Rus

Åpne russcener: Et fritids- eller sosialt eksklusjonsproblem?

"Oslos rusbrukere som befolker den åpne russcenen får i disse dager formidlet daglige tilbud om feriefornøyelser som badeturer, grillpartyer, kÅpne russcener: Et fritids- eller sosial eksklusjonsproblem? inoturer, billig lunsjtilbud, samvær og kos på ett av byens mange private og offentlige tiltak for nettopp denne gruppen. Aktivitetene er ikke et ledd i å gjøre sommeren hyggeligere for mennesker som ikke har eller ser seg råd til å ta båten til Gressholmen for å bade, gå på kino eller samles med gode venner til grillmat. Det er et utslag av at kommune og frivillige organisasjoner har gått sammen om å løse det sesongbetonte problemet: Den åpne russcenen.

Strandturer og grillpartyer kan ikke bare ses på som en håndstrekning til sosialt utstøtte, det er en kreativ strategi for å opprette sosial orden, og - det skal man heller ikke underslå – hjelpeindustriens posisjonering og vekst i feltet. Hvorfor skulle Frelsesarmeen, Blå kors og Rusmiddeletaten ellers forholde seg i total taushet til det mest åpenbare problemet med byens åpne russcener: Kriminalisering av rusbruk og køen av mennesker i rusbehandling? " skriver Astrid Renland, redaktør av tidsskriftet Rus & Samfunn, som dagens gjesteblogger.


Åpne russcener: Et fritids- eller sosialt eksklusjonsproblem? 

Astrid Renland, Redaktør i Rus & Samfunn 

Oslos rusbrukere som befolker den åpne russcenen får i disse dager formidlet daglige tilbud om feriefornøyelser som badeturer, grillpartyer, kinoturer, billig lunsjtilbud, samvær og kos på ett av byens mange private og offentlige tiltak for nettopp denne gruppen. Aktivitetene er ikke et ledd i å gjøre sommeren hyggeligere for mennesker som ikke har eller ser seg råd til å ta båten til Gressholmen for å bade, gå på kino eller samles med gode venner til grillmat. Det er et utslag av at kommune og frivillige organisasjoner har gått sammen om å løse det sesongbetonte problemet: Den åpne russcenen.

Den åpne russcenen utspinner seg på et lite område mellom trappen til Oslo S og mot Traffikanten som ligger på hjørnet av plassen foran Oslo S, og ikke Olav Ryes eller Karl Johan, som man kunne tro antall uteserveringer tatt i betraktning. Det er ikke inntak av rusmidler generelt som oppleves som forstyrrende, irriterende eller uverdig uansett hvor mange som samler seg til kalde pils eller hvor ustødig, høyrøstet og full den enkelte måtte bli, men at mennesker som inntar illegale rusmidler samles for kjøp og salg, utveksling av siste nytt på rusfronten eller annen small talk om dette og hint.  Den åpne russcenen er derfor et problem knyttet brukere av kriminaliserte rusmidler og et spesielt segment av denne brukergruppen: De marginaliserte og sosialt utstøtte. 

Oslo er ikke den eneste byen som finner det problematisk å måtte forholde seg til denne typen samlinger. I Bergen sliter bypolitikerne med Nygårdsparken, i noen byer har salg av gatemagasiner ført til at den delen av befolkningen som ellers holdt seg unna sentrumsgatene blir synlig, til glede for noen og forargelse for andre. Det anses også som et problem i andre europeiske storbyer i som blant annet Danmark, Sveits, Østerrike, Nederland, Tyskland, England og Finland der ulike prosjekter og tiltak som strekker seg fra toleransesoner, væresteder, forbudssoner til gjenreisning av løsgjengerlovgivning og andre lover som forbyr anti-sosial atferd, har blitt iverksatt for å få spredt eller slå ned den åpenbare og ekstremt synlige bruken av illegale rusmidler. 

I Oslo åpenbarer problemet seg nærmest som et årlig vårslepp der buskapet skal på sommerbeite. Først var det Slottsparken så Egertorget, og de siste årene har gjengen blitt jaget fra Tottobua, Plata, Skippergata, og andre områder rundt Oslo S og tilbake igjen. Det er ikke så merkelig. På vinterhalvåret glimrer turistene med sitt fravær og de færreste av Oslos borgere løfter blikket fra isbelagte og farefulle gater høyt nok til å forarge seg over eller synes at miserene som utspiller blant marginaliserte mennesker med et rusproblem, går på verdigheten løs. 

Å tilby de marginaliserte et hyggelig avbrekk fra hverdagen kan være en god idé. I alle fall når alternativet er bøter hinsides akseptert rettspraksis som til syvende og sist skal sones i fengsel. Mest sannsynlig får de som klarer og karre seg ned i tide til Vippetangen i pose og sekk, en bot på veien dit og må man formode, en hyggelig strandtur som overskygger sure blikk fra andre badegjester som synes de burde holde seg rundt Oslo S og ikke ødelegge øy-idyllen. 

Problemet med den sesongbetonte tiltakspakken er at den åpenbarer et underkommunisert problem: Den totale uklarheten i hva som er problemet. Direktøren for Rusmiddeletaten Lilleba Fauske, uttalte tidligere i år på et fagmøte på Sirus at problemet er at det de driver med er kriminelt. Hun har rett. Bruk, besittelse til eget bruk, kjøp og salg er forbudt så det som åpenbarer seg er ren kriminell virksomhet. Andre bekymrer seg for rekruttering som politiet i sine beste stunder kan avvise gjennom å vise til at verken rekruttering eller salg er det største problemet i de åpne russcenene, tvert i mot så skjer det i de semiåpne russcenene i byens uteliv. Atter andre synes at det er uverdig å se slitne rusbrukere blamere seg selv for gud og hvermann med både knekk i og buksene ned på knærne, for sette seg et skudd i lysken. Det er et spørsmål om verdier, hva vi skal tillate i byrommet og hva vi må være vitne til. Pussig nok er det de færreste som peker på næringslivets sterke posisjon både når det gjelder gentrifiseringen av sentrumsområdet og mulighet til å determinere sosiale problemer for å dyrke egne økonomiske behov.    

Men noen synes at den åpne russcenen åpenbarer en feilslått og uverdig ruspolitikk som på et høyst uklart grunnlag er funnet verneverdig. For vi vet alle at også rusinntaket av illegale substanser er atskillig mer utbredt enn den synlige bruken blant byens utstøtte. Det er derfor grunn til å stille spørsmålstegn ved sommerens konsensusorienterte samarbeid og generering av ideen om at den åpne russcenen er et utslag av manglende fritidsaktiviteter blant byens marginaliserte. Det skjer parallelt med at avrusning og behandling er spørsmål om budsjettkutt og sparing, og justisdepartementet formidler at oppmykning av den strafferettslige linjen i alle fall ikke skal omfatte marginaliserte brukere.

Strandturer og grillpartyer kan derfor ikke bare ses på som en håndstrekning til sosialt utstøtte, det er en kreativ strategi for å opprette sosial orden, og - det skal man heller ikke underslå – hjelpeindustriens posisjonering og vekst i feltet. Hvorfor skulle Frelsesarmeen, Blå kors og Rusmiddeletaten ellers forholde seg i total taushet til det mest åpenbare problemet med byens åpne russcener: Kriminalisering av rusbruk som først og fremst rammer ressurssvake sosiale grupper og køen av mennesker i rusbehandling?

Følg Ivar Johansen på Facebook eller Twitter.

Kommentarer   

0 #41 tore bareksten 19-07-2011 10:59
Å fjerne rusmisbrukere fra Østbanen hjelper neppe rusmisbrukere. Særlig ikke når helseforetaket tvinger Ullevål sykehus til å kutte 40 millioner i år, 40 millioner neste år etter fjorårets kutt og sykehusets kritikkverdige misbruk av penger bevilget til behandling for å pusse opp fronten på kvinneklinikken . For de på Plata som kunne blitt rusfrie, er det mer tragisk at Oslo kommune nekter Lar å sanksjonere mot folk som får metadon og subutex, men likevel bruker stoff ved siden av. Særlig siden overdosene etter metadon stiger år for år og folk som før sto på Østbanen stadig oftere ropte, Har noen metadon???

Men selv om ryddingen av Østbanen ikke hjelper misbrukere, hjelper den mange andre. JEg vet mange eldre fra Groruddalen som ikke våget gå av t-banen ved sentralbanestas jonen, fordi de da måtte tvinge seg gjennom tette mengder med ulovlig selgende mer eller mindre rusa persjoner. DEt samme gjaldt mødre med barnevogn som ofte ikke kom fram på grunn av blandingen av kriminelt stoffmarked og folk som venta på buss. Siden heisen på Stortinget ofte stinker urin og det er vanskelig for eldre og barnevogner å bruke de lange rulletrappene på Stortinget, brukte disse svake gruppene derfor Nationalteatere t stasjon i stedet.
SElv om jeg har jobbet med misbrukere i Oslo og Bærum i over 20 år og ikke føler meg like fysisk truet som mange vanlige folk, likte jeg heller ikke å måtte presse meg fram med småunger mellom folk som spurte om jeg ville kjøpe hasj. Å forkalre barna sine hvorfor den mannen der på gata har en sprøyte i rompa er heller ikke lett.

La oss være ærlige. Ryddeaksjonen var ikke for å hjelpe rusfolk, men vanlige folk. Den har gjørt det hyggeligere å ferdes i sentrum og sikkert skaffet byrådet flere stemmer blant de som mener at rusmibrukere ikke har noen automatisk rett til å gjøre hverdagen ubehagelig for andre mennesker. Mener man at rusmibrukere er små barn som man aldri skal stille krav til eller at mennesker aldri skal ta hensyn til hverandre eller få lov til å gjøre hva de vil hvor de vil, er det selvsagt greitt at man har sex i domkirken eller setter sprøyter på Karl Johan.

Siden jeg jobber med rusmisbrukere vil jeg også i framtiden oppfatte som voksne, ikke barn. Derfor mener jeg man både må tilby dem behandling og gradvis stille større krav til dem om oppfølging overfor de tilbydene de bør få. Derfor vil jeg fortsette å protestere mot kuttene i behandlingstilb udene og spesielt de som leder fram til rusfrihet. La LAR få tilbake retten til å stille krav til de som får metadon og subutex.
0 #42 Rita Nilsen 20-07-2011 10:22
Håper dette kan være et ledd til noe som kan føre til varig endring for de som ønsker seg ut at det livet alkohol og rusmisbruk fører til. Ønsker alle som bidrar til noe i rusfeltet lykke til videre og riktig god sommer
0 #43 Rolf Solvang 21-07-2011 23:53
Den åpne russcenen er derfor et problem knyttet brukere av kriminaliserte rusmidler og et spesielt segment av denne brukergruppen: De marginaliserte og sosialt utstøtte. - en kreativ strategi for å opprette sosial orden, og (-) hjelpeindustrie ns posisjonering og vekst i feltet. Hvorfor skulle Frelsesarmeen, Blå kors og Rusmiddeletaten ellers forholde seg i total taushet til det mest åpenbare problemet med byens åpne russcener?

Legg til kommentar