Et godt råd det der, Ivar. Be vedkommende også å søke råd hos de som i mange år har sluppet rusmisbrukere inn i arbeidslivet - de vil kunne si noe om fallgruver, betingelser for suksess osv. Jeg tror at mye av skepsisen bunner i en usikkerhet på hva som skal til for at dette skal gå bra, og hvordan man håndterer det om det ikke går bra. Strategier for å lykkes er viktige både for den som ska jobbe og for bedriften :-)

Grete Solberg Mol via Ivar Johansen
jeg tror firmaer som ansetter ex-brukere viser en sosial profil og det vil tvert i mot gi dem et positivt og godt omdømme utad. Det er et must for eliten å sykle birkebeineren og bestige Mount Everest...... å ansette mennesker for rehabelitering ligger i samme gate og signaliserer at de er moderne, samfunnsoriente rte og tør gå egne veier......... Burde være et must i alle bedrifter:-)

jeg kjenner i alle fall at jeg får tillit til mennesker som gjør noe for andre - jeg ville valgt et slikt firma før et annet hver gang.......... arbeid og bolig er så utrolig viktig for en vellykket rehabelitering og dette kan ikke det offentlige ta hele ansvaret for - her er det du og jeg som kan gjøre en forskjell:-))

Blir litt matt over menneskers dobbeltmoral. Jeg vil anta at det er de samme menneskene som gnåler om at de må få seg en jobb, som ikke er villig til å gi de en mulighet. Skulle ønske det kom mange slike tiltak på bordet, med mulighet for å få litt erfaring på CVn og ikke minst selvfølelsen. Det er noe med å se ressursene i hvert enkelt menneske...

Slutter meg til alt positivt i innlegget og kommentarene! Viktig og riktig at tabuer som disse brytes ned, både for den enkelte og for samfunnet!

Dersom flere arbeidsgivere og medmennesker åpner dørene for mennesker i ulike livssituasjoner som ønsker å bidra med sine ulike ressurser, ville vi fått et viktig gjennombrudd for solidaritetsfor ståelsen i samfunnet vårt. Det å være utestengt fra arbeidslivet - fra samfunnsdeltake lse - er noe av det vanskeligste blant annet rusavhengige opplever! Takk også for flotte kommentarer.

Hei Ivar,

Hadde tenkt å foreslå Stormberg, men ser nå at det har du jo allerede gjort:-)

De har en svært god ansettelsespoli tikk, og i et intervju jeg gjorde med Steinar J. Olsen for noen år siden, og han sa blant annet dette: "Stormberg har et 25 %-mål i sin rekrutteringspo licy hvor vi skal ansette personer med utradisjonell bakgrunn, folk med psykiske problemer, funksjonshemmin ger, narkotikaproble mer, straffedømte, unge mennesker som faller av utdanningsløpet."

"Vi har en policy at vi skal ansette de som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet , de som stiller bakerst i køen. Det er svært interessant, nyttig og lærerikt for oss å ansette så bredt. Vi har en åpen og liberal holdning."

Ha en fin dag videre!

Jeg vet at det finnes flere tidligere brukere derute som nå har lykkes med å skape gode bedrifter. På et tidspunkt var jeg selv en av dem, men jeg ble dessverre innhentet av min fortid da jeg havnet i en unormalt belastende situasjon. Min erfaring er at dersom man klarer å finne en litt mer intim tone enn det som er vanlig i et ansettelsesforh old, så er sjansene store for at nettopp denne personen vil bli en resurs sammenlignet med "vanlige" ansatte. Dette er min sum av erfaring i denne sammenhengen. Og jeg bruker faktisk å skjule min fortid selv dersom jeg søker jobb, fordi jeg vet at disse holdningene blomstrer fritt derute...såleng e det ikke kan oppfattes som meriterende så belger jeg og holde kjeft om min problematikk.

jeg tror det er nødvendig å se saken fra flere sider.

Jeg selv vært inne i disse utfordringene, og drøftet det med andre fra arbeidsgiversid en, som har opplevd at det har gått begge veier.

I de tilfellene det gikk bra, var det veldig tett og god oppfølging fra arbeidsplassen. Det kreves altså en innsats og dedikasjon/fora nkring fra ledelsen og i organisasjonen. Vedkommende må oppleve at han/hun er ønsket inn, og få støtte ved eventuelt behov, helst med en fast kontaktperson. Han/hun trenger å oppleve mestring og sosial aksept. (Som alle oss andre..)

Det kreves altså at man setter inn ressurser - men på en annen side - hvorfor skulle vi ikke gjøre det?

Vi lever i et land som bader i melk og honning, og har bedre muligheter enn andre til å bidra med litt sosial innsats og ta ansvar, ikke bare gå videre og late som det ikke angår oss. 

Vi som har et greit forhold til rusmidler glemmer lett at dette kan ramme nesten hvem som helst
- kanskje også oss, gitt at vår livssituasjon og mestringsevne endrer seg. Er det ikke da greit vite at det er noen som gidder å anstrenge seg for å hjelpe i en krise?

Hei!
Jeg går selv på metadon, og sliter med å komme skikkelig inn i arbeidslivet igjen. De siste 6åra har jeg vært rusfri, og har jobbet både på Blå Kors Kontaktsenter og med Stiftelsen Rusfritt Miljø- den siste tiden tilsvarende mye mer enn 100&#xst;illing . Men dette har hele tiden vært gjennom NAV, siden ingen av stedene har noen stilling å tilby meg. Jeg synes absolutt at denne mannen fortjener å få prøve seg i arbeidslivet og sjansen er stor for at bedriften får seg en stor positiv overraskelse ♥

Det er helt greit å jobbe sammen med folk som går på L A R , har jobbet i skauen sammen med dem og hatt dem med når jeg kjørte vogntog , de fungere helt topp og har ofte bedre arbeidsmoral en nyktre folk. Behøver ikke avruse dem for at de skal komme i jobb , de virker nyktre på meg selv om de går på Subutex , men vi er vel tilbake til folks fordommer igjen . Vil heller jobbe sammen med en som går på Subutex en folk som drikker hele helgen og er helt på tryne flere dager etter på , men det er jo lovlig og akseptert å drikke så man er dust .