Rus
Politiaggresjon mot syke mennesker
"Politiets aksjon mot narkomane er en hån mot befolkningen og demokratiet. Og voldsomt destruktivt for fremtidig rusomsorg. Politimakt mot narkomane har blitt brukt så altfor mange ganger før, og de fleste som jobber på feltet vet hva det fører til: mistillit, opposisjon, frykt og misnøye. Etter at politiet skjerpet seg gjennom 90- og 2000-tallet trodde vi at det forrige århundrets brutale tenkning var tilbakelagt. Overhodet ikke. Så vil man spørre, hva annet kan man gjøre? Vel, Man starter med å lære av fortiden. Man gjentar ikke de mest opplagte feilene fra forrige århundre, altså kjeppjaging og forfølgelse. Dernest legger man en plan for å gjennomføre det absolutt alle vet at nytter: Behandling, ettervern og bolig. Enkelt, men dyrt. Og nettopp økonomien er årsaken til at Oslo opplever slike nedturer som nå. Myndighetene ønsker ikke hjelpe, og da kommer obskure etater med egne «ideer». Både byrådet og politiet har forlengst innsett at aksjonen har null mening. Derfor kommer vi til å se at den forsvinner av seg selv med tiden. Men prestisjen og stoltheten er for stor til innrømmelser. I mellomtiden brutalt på bekostning av syke mennesker.
Jeg vet at både Stølen og Hauglie mener godt, i utgangspunktet. Men her har metodikken til de grader gått galt. Og kun prestisje igjen som hindrer dem i å innrømme det," skriver Arnlov P. Mathiesen, ansvarlig redaktør =Oslo.
Les hele artikkelen under.
Sterke ord. Jeg ville nok formulert meg annerledes, men på saksinnhold er jeg jo i hovedsak enig.
Politiaggresjon mot syke mennesker
Av Arnlov P. Mathiesen, ansvarlig redaktør =Oslo
Politiets aksjon mot narkomane er en hån mot befolkningen og demokratiet. Og voldsomt destruktivt for fremtidig rusomsorg.
Politimakt mot narkomane har blitt brukt så altfor mange ganger før, og de fleste som jobber på feltet vet hva det fører til: mistillit, opposisjon, frykt og misnøye. Etter at politiet skjerpet seg gjennom 90- og 2000-tallet trodde vi at det forrige århundrets brutale tenkning var tilbakelagt. Overhodet ikke.
Sommeren 2011 startet Grønland politistasjon det som er blitt politiets mest langvarige og aggressive aksjon mot de narkomane så lenge noen kan huske. Konstant mistenkeliggjøring, overvåking og ransaking på magefølelse er daglig. Stikk i strid med lovens bokstav.
Rå maktbruk mot syke hjelpetrengende mennesker er selvsagt meningsløst og uverdig.
Jeg ønsker ikke å henge ut Oslopolitiet som sådan, der jobber det mange særdeles dyktige mennesker. Men en god del av de ferske og uerfarne betjentene som sendes ut mot narkomane i Skippergata burde aldri fått jobb i politiet. Å se voksne folk og forbipasserende behandles som dømte krigsforbrytere er direkte kvalmende.
Polititeknisk lavmål.
Betjentene som benyttes i gata er unge, inkompetente, uerfarne og (på grunn av åpenbar usikkerhet) svært arrogante. Virkemidlene er forbausende gammeldagse og simple. Narkomane er en av landets svakest stilte grupper. At politiet kaster bort ressurser på å jage gruppen i stedet for å jobbe preventivt og mot bakmenn, vitner om forferdelig dårlig vurderingsevne.
Kort sagt ser vi en polititeknisk useriøs aksjon som koster svært mye penger.
Konsekvensene av aksjonen er opplagte: Uoversiktlighet (rekruttering, salg, vold, psykoser), utrygghet (syke mennesker som jages) og ren skjær uverdighet. At rusmiljøet samler seg utenfor politiets radar på Tøyen og helt andre steder sentrum er atter en virkning. Vi ser de samme effektene som da man fjernet Plata. Som kjent en stor tabbe.
Politiet selv later som de er strålende fornøyde. Ved stasjonssjef Kåre Stølen og visepolitimester Roger Andresen forsøker man lure omverden til å tro at aksjonen er en suksess. Disse gjentar et planlagt PR-budskap om at publikum og de narkomane selv opplever økt trygghet. Dette er ren løgn. Spør heller de som jobber i Skippergata, eller de tilfeldige forbipasserende som ransakes fordi en ung jypling av en betjent syns jakka du har på deg ser litt for ny og fin ut.
Propagandaen er også underskrevet av byrådet. Representert ved sosialbyråd Anniken Hauglie. Hun påstår selv at «Byrådet ønsker å løse opp de åpne russcenene av tre hovedgrunner; å hjelpe flere i miljøet, redusere rekruttering til miljøet og gjøre byen tryggere for alle.» (VG 02.01.12) Da er det paradoksalt at hun støtter en aksjon som er i strid med byrådets ønsker.
At politiet skryter av aksjonen tror jeg ikke vi skal ta helt alvorlig. Prestisjen som ligger i prosjektet er stor, særlig ved Grønland politistasjon. Og når distanserte uniformsjefer mener aksjonen er bra for de narkomane selv, er det litt som når voldsmannen mener offeret har godt av litt pryl.
Lavkaste
For all del, skylden ligger ikke kun hos politiet. Uniformsjefene forventet en kraftig innsats fra byrådet da de startet aksjonen sommeren 2011. Det kom aldri. Men man skal med all respekt være voldsomt naiv for å ha trodd på kommunens forsikringer om at rusomsorgen skulle løftes. Også politiet visste at det ikke kom til å skje noe. Men det er alltid greit å ha noen å skylde på når man vet man har bommet grovt.
Narkomane er som kjent ingens yndlingsgruppe, det er ingen på verken venstre eller høyreside som skriker opp når de behandles inhumant. Hadde en tilsvarende politiaggresjon foregått mot Handicappede eller asylsøkere hadde vi sett et mediesirkus uten like. Nå er det derimot dørgende stille.
Både justisminister Grete Faremo og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen burde forlengst gått ut med en tydelig fordømmelse av aksjonen. Men staten blander seg ikke inn, underlig nok. Håpet var ikke helt borte mens Knut Storberget ennå satt ved makt, og Faremo har fortsatt tid. Strøm-Erichsen virker overhodet ikke interessert i rus.
Dette viser nok en gang behovet for å få en egen Rusminister, som kan være tett på kontroversielle debatter og hendelser. En statsråd som kan ta seg tid til å tale avhengiges sak. Idag er det ingen statsråd som prioriterer verken alkoholikere eller narkomane. Vi snakker da om en gruppe som ifølge forskere teller opp mot 3-5 prosent av befolkningen. I tillegg kommer de pårørende. Å ikke ta en så svak og stor gruppe på alvor er maktforsømmelse.
Menneskeverd
Så vil man spørre, hva annet kan man gjøre? Vel, Man starter med å lære av fortiden. Man gjentar ikke de mest opplagte feilene fra forrige århundre, altså kjeppjaging og forfølgelse. Dernest legger man en plan for å gjennomføre det absolutt alle vet at nytter: Behandling, ettervern og bolig. Enkelt, men dyrt. Og nettopp økonomien er årsaken til at Oslo opplever slike nedturer som nå. Myndighetene ønsker ikke hjelpe, og da kommer obskure etater med egne «ideer».
Både byrådet og politiet har forlengst innsett at aksjonen har null mening. Derfor kommer vi til å se at den forsvinner av seg selv med tiden. Men prestisjen og stoltheten er for stor til innrømmelser. I mellomtiden brutalt på bekostning av syke mennesker.
Jeg vet at både Stølen og Hauglie mener godt, i utgangspunktet. Men her har metodikken til de grader gått galt. Og kun prestisje igjen som hindrer dem i å innrømme det.
(også trykket i VG 29. mars 2012)
Følg Ivar Johansen på Twitter
Få tilsendt nyhetsbrev