Rus

Bystyret sa nei til velferdssenter for rusavhengige

Bystyret sa nei til velferdssenter for rusavhengige

Et klart bystyreflertall stemte i går ned mitt forslag om at "Oslo kommune oppretter, i egen regi eller i samarbeid med en ideell organisasjon, et velferdssenter for rusavhengige." Kun SV og Miljøpartiet De Grønne stemte for forslaget.

"Det finnes et bredt spekter av ulike rustiltak i Oslo, med forskjellig grad av krav til rusfrihet. Men som vi som mennesker her i bystyret har forskjellige behov, er også de rusavhengige som gruppe svært forskjellige.  Dette forslaget er at vi framfor å jage sjuke rusavhengige rundt i gatene bør de tilbys et innendørssted. Der kan man få på plass arbeids- hjelpe- og rekreasjonstiltak som delvis også kan driftes av brukerne selv.

Et innendørs velferdssenter vil bidra til økt selvopplevelse av verdighet for en svært marginalisert gruppe, samtidig som gruppa ikke er til hinder eller sjenanse for andre. Et velferdssenter for rusmiljøet signaliserer at Oslo er for alle," sa jeg blant annet da bystyret behandlet forslaget.

 

Oslo bystyre 5. juni 2013
Ivar Johansen, SV

Sak Privat forslag fra Gulay Kutal, Kaveh Ataei og Ivar Johansen Velferdssenter for rusavhengige

Ordfører

Noen saksfelter er fulle av dilemmaer, hvor noen og enhver blir utfordret på utradisjonelle standpunkter:

-          Kr.Fs Erik Lunde vil dele ut gratis kondomer på byens utesteder, selv om det nok kan ha som konsekvens at det blir sex både før og utenfor ekteskap. Kanskje til og med ved utroskap.

-          Oslo kommune deler årlig ut 2,5 million rene sprøyter til narkomane, selv om sprøytene brukes til noe som etter loven er straffbart.

Ut fra mer overordnede, kloke, mål blir dette allikevel klokt. Men sånn er rusfeltet.

Jeg merker at flertallet i helse- og sosialkomiteen hemningsløst skryter at det som omtales som sentrumsarbeidet, som for brukerne framstår som at de blir bøtelagt og jaget fra sted til sted. De kan f.eks. oppleve at brukerutstyr kommunen eller frivillige hjelpeorganisasjoner deler ut kan bli beslaglagt av politiet lenger bort i gata. Eller å bli jaget og bøtelagt når de påviselig er på vei til et av rusomsorgens hjelpetiltak.

Ja, det blir av denne jagingen færre narkomane i et avgrenset sentrumsområde, men de narkomane blir ikke stoff-frie av den grunn.  Konsekvensen av jaginga i Oslo sentrum er at de trekker til de sentrumsnære boområdene. For eksempel Tøyen.  Resultatet er ikke færre rusomsetning-scener, men snarere flere, og da nærmere der vi har barn og ungdoms oppvekstmiljøer.

Det er byens kanskje aller mest utslåtte som rammes, og det er særlig disse vi har i tankene når vi ønsker et lavterskeltilbud. Et velferdssenter hvor de rusavhengige som ikke er i en behandlingsmotivert fase kan få treffes i en tryggere ramme enn gata, og hvor kyndige fagmiljøer er representert og kan bistå. Og ikke minst: hvor vi kan bygge videre på den egenressurstenkningen =Oslo representerer: rusavhengige har ressurser som kan spilles på for å komme over i en mer konstruktiv fase. De har f.eks. selgerkompetanse som bidrar til egne inntekter.

Det finnes et bredt spekter av ulike rustiltak i Oslo, med forskjell grad av krav til rusfrihet. Men som vi som mennesker her i bystyret har forskjellige behov, er også de rusavhengige som gruppe svært forskjellige.  Dette forslaget er at vi framfor å jage sjuke rusavhengige rundt i gatene bør de tilbys et innendørssted. Der kan man få på plass arbeids- hjelpe- og rekreasjonstiltak som delvis også kan driftes av brukerne selv.

Et innendørs velferdssenter vil bidra til økt selvopplevelse av verdighet for en svært marginalisert gruppe, samtidig som gruppa ikke er til hinder eller sjenanse for andre. Et velferdssenter for rusmiljøet signaliserer at Oslo er for alle.


Legg til kommentar