Rus
Hjelp til fortsatt rusmisbruk
Solliakollektivets Øyvind Hansen reagerer sterkt på ytringen fra Bymisjonens virksomhetsledere Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg, som skriver at "vi tror ikke på et narkotikafritt samfunn, men ønsker heller ikke fri flyt. Vi tror avkriminalisering av bruk samt statlig salg av heroin ville føre til bedre helse, redusert dødelighet og mindre stigmatisering."
"For meg blir innholdet i ytringen støtte til å fortsette misbruket, ikke støtte til å bli rusfri. Noen mener at den mest humane behandlingen av rusavhengige er å tilrettelegge for fortsatt bruk med færrest mulig uheldige konsekvenser for bruker og samfunn. Jeg mener at det mest humane er å gi hjelp til å bli rusfri. Da må vi tørre å sette grenser og stille krav som en del av hjelpen. Rusfeltet er på god vei inn i et blindspor. Lundberg’s og Hjertnes’ ønske om at staten skal selge et så dødelig narkotika som heroin er oppsiktsvekkende," skriver Øyvind Hansen.
Hvordan ser du på dette? Benytt gjerne kommentarfeltet.
Hjelp til fortsatt misbruk
av Øyvind Hansen,stifter og medlever på Solliakollektivet
Under overskriften « Tid for offentlig beklagelse: 5.000 døde av overdoser» tar Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg, begge virksomhetsledere i Kirkens Bymisjon, opp overdoseproblematikken og tiltak for å redusere antall overdoser som de mener henger sammen med injeksjonskulturen i Norge og med sammenblandingen av helse og jus.
Når det gjelder overdosestatistikken er det viktig å være korrekte i framstillingen. Det er en utbredt oppfatning at alle overdosene skyldes nettopp injisering av feil dosert heroin. Overdosestatistikken publisert av SIRUS gir et mer differensiert bilde av virkeligheten.
Den viser at heroin har vært årsak i 30% av tilfellene, legeforskrevne naturlige opiater 25%, metadon 18%, syntetiske opioider 7%, psykostimulanter 8% og flere stoffer/uspesifike 12%. Til sammen er legeforskrevne stoffer årsak til flertallet av overdosedødsfallene. Det er altså ikke den illegale heroinen som tar flest liv. Dette tyder på at det heller ikke er sammenheng mellom straffbarhet og dødelighet. Det er heller ikke noe som tyder på at det er avgjørende om stoffet er solgt av staten eller av langeren på gata. Lundberg og Hjertnes har derfor ikke grunnlag for å hevde at statlig salg av heroin vil redusere dødeligheten selv om de tror på denne løsningen i kampen mot overdosene.
For meg blir innholdet i ytringen støtte til å fortsette misbruket, ikke støtte til å bli rusfri. Noen mener at den mest humane behandlingen av rusavhengige er å tilrettelegge for fortsatt bruk med færrest mulig uheldige konsekvenser for bruker og samfunn. Jeg mener at det mest humane er å gi hjelp til å bli rusfri. Da må vi tørre å sette grenser og stille krav som en del av hjelpen. Rusfeltet er på god vei inn i et blindspor. Lundberg’s og Hjertnes’ ønske om at staten skal selge et så dødelig narkotika som heroin er oppsiktsvekkende.
Kommentarer
Vi må også ta med når vi snakker om overdoser, at mange overdoser er selvmord og selvmordsforsøk - Stian Biong Rapport 2/2011
Senter for rus- og avhengighetsfor skning (SERAF)
Det er det ingen som nevner i debatten.
I noen av disse landene, f eks Nederland og Storbritannia, skyldes lavere overdosetall at det har vært lagt ned et godt og grundig arbeid med å lære/overtale heroinbrukere til å gå over til å røyke heroin, heller enn å injisere det.
NB! Heroinrøyking er på ingen måte ufarlig, men faren for akutte overdoser reduseres kraftig.
Dekriminaliseri ng av heroin har ført til sterk økning i antall heroinavhengige der det har vært prøvd (Spania, Italia, Portugal). Selv om livet på den måten muligens kan bli mindre ubehagelig for den enkelte misbrukeren, er det lett å se at summen av elendighet kan bli større enn i dag, dersom heroin skulle legaliseres.
Krav om såkalt rusfrihet er en del av problemet, siden de alltid tar følge med krav om at hverdagen ikke skal bedres for de rusavhengige mens de fortsatt er avhengige.
Avkriminalisering og regulering er eneste veien og gå om man ser på bevisene.
De fleste forstår at det er lettere å oppnå skadereduksjon og mindre dødelighet når den man ønsker å hjelpe ikke er kriminalisert og blir straffeforfulgt .
Ingen studier eller rapporter kan dessuten vise til noen direkte årsakssammenhen g mellom graden av kriminalisering og nivåer av narkotikabruk. Hva stigmatisering og utstøtelse medfører av problemer vet vi derimot en del om.
“Vi håper på en bred helse- og sosialpolitisk plattform som vedgår at krigen mot narkotika har hatt store menneskelige kostnader, og at vi snart får en offentlig beklagelse til narkotikabruker ne og deres pårørende for lidelsene de er påført” skriver Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg.
Øyvind Hansen svarer “For meg blir innholdet i ytringen støtte til å fortsette misbruket, ikke støtte til å bli rusfri.”
Og der er vi ved kjernen i hele heroindebatten. Det koker ned til om man støtter “måloppnåelse om rusfrihet for noen, mens mange dør på grunn av forbudsskapte problemer” eller Global Commission on Drug Policy som sier:
“Mål narkotikapoliti kkens suksess med indikatorer som har reell betydning i samfunnet, for eksempel reduserte satser for overføring av HIV og andre smittsomme sykdommer, færre overdosedødsfal l, redusert vold i narkotikamarked et, færre individer fengslet og senket forekomst av problematisk stoffbruk.”
Internasjonale Røde Kors har også sagt at “kriminaliserin g, diskriminering og stigmatisering ikke er løsningen på hiv/hepatitt c problematikken, og at forbud og straffeforfølge lse ikke stopper folk fra å bruke narkotika.”
anitanyholt.no/.../...
All ære til de som klarer å bli rusfrie og all lykkeønskninger for at det fortsetter, men når skal vi innse at vi er alle individer og ikke alle vil/kan/makter å holde seg rusfri?
Utdeling av diacetylmorfin er ikke et tilbud som vil bli gitt til gud og hvermann, men vil være et tilbud til de brukerne/misbru kerne av rusgifter (rusmidler høres mindre stigmatiserende ut, men rusgifter har kanskje som formål å være stigmatiserende ?) som faller utenfor to stoler, eller som ikke har lykkes (etter samfunnets kriterier, vel og merke) i behandlingsoppl egg. Jeg ber på mine knær, ikke bruk dette temaet som skremselspropag anda.
Det finnes faktisk mennesker som er ute av stand til å være ærlige med seg selv, det er ikke deres feil, de er bare født sånn, og da burde vi ta vårt ansvar og ikke pine dem mer en det som er nødvendig syntes jeg.
At enhver rusavehig kan slutte og finne en ny måte å leve på, er ganske naivt sagt, for hadde det vært sant så hadde vi aldri trengt noe behandlingsvese n. Hvis du ikke tror meg, så kan du går til dem i markens og spurt dem dette spørsmålet.... "Hvis det finnes en knapp, og om du hadde trykka på dem, så ville du ha blitt satt fri fra avhenigheten og fått en ny måte å leve på"... Ville du ha trykt på denne knappen??? Alle ville hva svart med et klaret "JA" på dette spørsmålet.
For dem som har klart å slutte, så får de være takknemelige for denne muligheten og ta var på den, for det er ikke slik at alle får denne muligheten for da hadde vi ikke harr slike i gate vår som vi har i dag.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.