Rus

Trengs en ekstra innsats slik at færre unge blir værende i alvorlig rusavhengighet

Trengs en ekstra innsats slik at færre unge blir værende i alvorlig rusavhengighet

"Å etablere seg som ung voksen gjennom de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum, er kanskje en av de verst tenkelige måtene å starte voksenlivet på. En ny kartlegging viser utfordringene hjelpeapparatet står overfor i møtet med denne utsatte gruppen unge som allerede har utviklet store og sammensatte problem. Det er behov for en ekstra innsats slik at færre unge blir værende i alvorlig rusavhengighet.

Kartleggingen viser at de eksisterende tilbudene ikke er rettet inn mot de unge voksne i stor nok grad. Mange har behov for hjelp med både rusproblemer, psykisk helse og bosituasjon. Etter vårt syn er svaret på disse utfordringene mer koordinering av hjelpeinnsatsen og samarbeid på tvers av tjenester, egne og skjermede tiltak for de yngste, tilrettelagte boligtiltak og større oppmerksomhet på psykisk helse blant unge med rusproblemer. Forekomst av psykiske helseplager minsker dersom de sosiale ferdighetene øker. Derfor må ruskonkurrende nettverk og aktiviteter støttes og utvikles. En særlig innsats overfor unge voksne er en god investering for å hindre nyrekruttering til de åpne rusmiljøene i årene fremover," skriver Bymisjonens Kirsten Frigstad og Uteseksjonens Børge Erdal blant annet i denne kronikken.

 

Det er behov for en ekstra innsats slik at færre unge blir værende i alvorlig rusavhengighet.

Av Børge Erdal, leder av Uteseksjonen i Velferdsetaten i Oslo Kommune, og Kirsten Frigstad, leder 24SJU, stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

Å etablere seg som ung voksen gjennom de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum, er kanskje en av de verst tenkelige måtene å starte voksenlivet på. En ny kartlegging viser utfordringene hjelpeapparatet står overfor i møtet med denne utsatte gruppen unge som allerede har utviklet store og sammensatte problem. Det er behov for en ekstra innsats slik at færre unge blir værende i alvorlig rusavhengighet.

Kartleggingen viser at de eksisterende tilbudene ikke er rettet inn mot de unge voksne i stor nok grad. Mange har behov for hjelp med både rusproblemer, psykisk helse og bosituasjon. Etter vårt syn er svaret på disse utfordringene mer koordinering av hjelpeinnsatsen og samarbeid på tvers av tjenester, egne og skjermede tiltak for de yngste, tilrettelagte boligtiltak og større oppmerksomhet på psykisk helse blant unge med rusproblemer. Forekomst av psykiske helseplager minsker dersom de sosiale ferdighetene øker. Derfor må ruskonkurrende nettverk og aktiviteter støttes og utvikles. En særlig innsats overfor unge voksne er en god investering for å hindre nyrekruttering til de åpne rusmiljøene i årene fremover.

De unge voksne mellom 18 og 25 år er lite synlige i det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum. Uteseksjonen anslår at de utgjør 3-400 personer på årsbasis. En del er bostedsregistrert utenfor Oslo og etablerer seg i Oslo gjennom de åpne rusmiljøene. Mange av de yngste rusmisbrukerne søker i det lengste å ikke bli oppfattet som en del av de tyngste miljøene. Mange avviser også kontakt med hjelpeapparatet. Gjennom lang erfaring og kontakt med unge voksne i det åpne rusmiljøet, kjenner Uteseksjonen gruppen godt. For fire år siden åpnet lavterskeltiltaket 24SJU. Bekymringen for at unge voksne skulle etablere seg i de tyngste miljøene gjennom et lavterskeltiltak ble raskt åpenbar. 24SJU og Uteseksjonen har samarbeidet mye og særlig rundt unge voksne. For hver unge voksen vi lykkes med å hjelpe ut av de tunge rusmiljøene, reduserer vi fremtidige lidelser for den enkelte og de rundt. Mange av disse unge vil snuble noen ganger i forsøket på å reise seg og få orden på livene sine. Det må vi godta og ta høyde for i arbeidet.

De unge voksne i det åpne rusmiljøet har omfattende hjelpebehov. Kartleggingen viser at mange har med seg en belastet kombinasjon av tidlig rusdebut, vanskelige familieforhold i oppveksten og problemer med psykisk helse. I tillegg til avbrutt skolegang og svak tilknytning til arbeidsmarkedet, sier det seg selv at behovet for hjelp er stort blant mange i denne gruppen. Om lag 80 prosent av de unge voksne har mottatt barnevernstiltak, mens kartleggingen viser at de forsvinner fra offentlige hjelpetiltak i det de når myndighetsalder. Kun 10 prosent mottok oppfølging etter fylte 18 år. Fortellinger om en oppvekst med ustabile boforhold går igjen. Det samme gjelder psykiske helseproblemer og lang rushistorie, til tross for ung alder. Det er mye som må på plass for at de skal lykkes i å bryte den bekymringsfulle utviklingen. Vi i hjelpeapparatet som møter dem og storsamfunnet, må trå til for å stoppe reisen inn i permanent og alvorlig rusavhengighet, eller enda verre, en tidlig død.

Møtene med de unge voksne i de åpne rusmiljøene er møter med medmennesker som sakte, men sikkert har mistet opplevelsen av mestring på hverdagslige områder. Broene til de som kan hjelpe dem ut av rusmiljøene er ofte brent. Vår oppgave og utfordring er å møte denne gruppen på måte som gjør at vi kan hjelpe dem til å starte snuoperasjonen i deres liv. Det er en formidabel oppgave som krever innsats, men det er mulig.

Det positive fra kartleggingen er at de unge voksne i de åpne rusmiljøene ønsker hjelp og de har vilje til og drømmer om å få orden på livene sine. De har også tanker om hvordan de kan lykkes med dette. Vi må utvikle kunnskapen fagfolk som jobber tett på de unge voksne sitter på. Slik kan vi forbedre innsatsen som allerede gjøres, og vi åpner døren for å skape nye verktøy og tiltak. Mange av de unge voksne i de åpne rusmiljøene har ressurspersoner rundt seg, og de må inkluderes i arbeidet.

Visse momenter peker seg ut når vi skal identifisere god praksis som kan hjelpe de unge voksne: En oppsøkende tilnærming fra hjelpeapparatet, tett og langvarig oppfølging, samarbeid med familie og venner og bruk av egne og skjermede tiltak.

Gjennom kartleggingen har både brukere og fagfolk påpekt noen utfordringer. Det er avdekket gode eksempler på tiltak og rutiner som gir svar. I bydel Sagene får NAV velfortjent skryt for sitt samarbeid med barneverntjenesten i sin oppfølging av utsatte ungdommer som fyller 18 år. De fleste brukerne har fått tiltak fra barneverntjenesten, men bare et fåtall tar imot frivillig ettervern frem til fylte 23 år. Med den kjennskapen vi har til de unge bør styrking av barneverntjenesten, samt økt samarbeid og samhandling mellom NAV og barneverntjenesten være viktige satsningsområder.

Tilgjengelighet, tett og helhetlig oppfølging med fleksibel tilrettelegging står sentralt i å lykkes i arbeidet. Her har prosjektet «Helhetlig oppfølging» ved NAV Gamle Oslo gode erfaringer å vise til. Erfaringer fra «Tillitspersonforsøket» viser at såkalte koordinerende tillitspersoner som følger opp brukerne på tvers av ulike hjelpeinstanser, gir gode resultater.

De unge voksne etterspør selv skjerming i lavterskelsapparatet, og tilgang til sosial kontakt og ruskonkurrende aktiviteter utenfor rusmiljøene. Det er slike tiltak som styrker, motiverer og bygger opp igjen broene ut av rusavhengighet.

Lite bør stå uprøvd for å hindre unge voksne i å etablere seg i de åpne rusmiljøene i Oslo. Det fordrer et bevisst fokus på de yngste og øremerkede ressurser til tiltak vi vet fungerer. Når det kommer til stykket har vi strengt tatt ikke råd til å la være.

(også publisert i Dagsavisen)


Kommentarer   

0 #1 Lilliann Roppen 24-09-2013 20:12
Det kan være vanskelig å "nå inn" til denne gruppen - de er i en alder der de vet best selv.
Uansett så er det den rusavhengige selv som må ville ha hjelp - om ikke så får en ikke noe hjelp. Derfor er forebygging svært viktig.

Men, er en kommet så langt at den rusavhengige VIL ha hjelp, så kan en ha rett på tjenester som er individuelt tilrettelagt og sammenhengende - individuell plan (IP). Dette er et redskap hvor alle instanser som forholder seg til rusmisbrukeren er pliktig til å bidra inn i.
Har en en IP, kan en etterspørre målsettinger, delmål, progresjon, delta i ansvarsgruppe osv

helsedirektoratet.no/.../...

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode