Rus
Jo Nesbø på Ila hybelhus: Problematisk skille mellom diktning og virkelighet
Jo Nesbø skildrer livet på det kommunale rustiltaket Ila hybelhus i sin siste bok «Sønnen». Sonny, hovedpersonen i romanen, sjekker inn på Ila hybelhus etter et fengselsopphold. I boken beskrives livet på Ila på en måte som gjør at man skjønner at Nesbø har vært der. Det skyldes at forfatteren valgte å bo et par netter på Ila mens han skrev.
De ansatte på Ila kjenner seg ikke igjen i romanens beskrivelse av hybelhuset.
Institusjonssjef på Ila, Bjørn Anmarkrud sier: - Det høres ut som det er lovløse tilstander på Ila og at vi ikke har kontroll på noe.
- Beskrivelsen av rusavhengige er også langt fra den erfaringen jeg har. Blant annet hevdes det at "dopavhengige" ikke følger med på noen ting fordi de ikke leser aviser eller følger med på hva som foregår. Slik opplever ikke vi som jobber her det. Rusmiddelmisbrukerne hos oss er oppdaterte og har så klare meninger om samfunnsspørsmål, mener Bjørn Anmarkrud.
- De ansatte som har lest boken reagerer negativt på hvordan tilbudet og sikkerheten her er beskrevet i boka. En medarbeider sa: "Tror Nesbø at 40 ansatte har gått tre år på høgskole for å ha en jobb hvor de ser brukere får gjøre hva de vil og vi ikke bryr oss?" Vi mener at skillet mellom diktning og virkelighet er problematisk fordi det virkelige navnet på institusjonen er brukt i boken. Spesielt ugreit blir det når noen bruker beskrivelsen av Ila i boken som argument for å legge ned hybelhuset, sier Anmarkrud.
Og det har han helt sikkert rett i. En annen sak er at hybelhuset er altfor stort, og at det er problematisk å samle så mange rusavhengige på et sted.