Rus

Sprøyterommet: Hjelp hinsides juss og moral

Sprøyterommet: Hjelp hinsides juss og moral

" - Her håndterer vi liv og død. Det er mange dilemmaer. Men gu`kor arti vi har det!," sier vernepleier Elisabeth Olsen ved Sprøyterommet til tidsskriftet Fontene. De redder liv og gjør livet lettere for folk. Men de hjelper brukerne med noe som er ulovlig. 2.800 brukere besøker hvert år sprøyterommet i Oslo.

"- Sprøyterommet har vært en slags store stygge ulven. Det har nok blitt mer forståelse for skadereduksjon og det meningsløse i å jage folk rundt i gatene. Men hjelp! Det er jammen langt igjen," sukker Elisabeth. Anbefalt lesning.

Kommentarer   

+15 #1 Raymond Marino Jonassen 02-09-2014 05:04
Hadde det ikke vært for sprøyterommet og englene som jobber der så hadde ikke jeg levd idag, så enkelt og så vanskelig er det. Hadde heller ikke vært sykdomsfri. Dette er ikke en mening, det er et faktum. Det er heller ikke sånn at jeg ikke hadde begynt med heroin eller ikke hadde hatt overdoser hvis sprøyterommet ikke eksisterte. Hvis sprøyterommet ikke hadde eksistert så hadde jeg satt den overdosen alene hjemme eller i en gate.. Jeg hadde hatt fler overdoser for de har ofte spurt meg om jeg ikke skal dele dosen min i to.. De har gitt meg gode samtaler også som har hjulpet meg mye i tunge stunder... Hadde det ikke vært for sprøyterommet og de gode hjelperne og englene som jobber der så hadde jeg ikke kunnet sittet her nå og skrive dette. Jeg har idag vært 7 måneder rusfri! Jeg kan ikke få takket sprøyterommet og englene der nok..
-6 #2 Øyvind Hansen 02-09-2014 06:54
Veldig mye av ressursene som brukes på skadereduserend e tiltak bidrar til å opprettholde og forlenge avhengigheten og misbruket. Dette er et paradoks når innsatsen på rusfri behandling i samme tidsperiode er betydelig redusert. Når vi tar for oss Lar, er antallet personer som mottar denne formen for behandling nå nærmere 7000. Med de nye retningslinjene har Pricewaterhouse Coopers beregnet kostnaden til mellom 288000 og 533000 pr. person. Snitt, ca 1000 kr. døgnet. Lar-legene anbefaler i de fleste tilfeller livslang behandling. Denne formen for behandling har kommet på bekostning av behandling med rusfrihet som mål. Dette er forsterket ved at de aller fleste institusjoner som tidligere hadde rusfritt behandlingsmilj ø, i dag er pålagt å dele ut Lar-medikamente r til pasienter som oppholder seg i institusjonen. Enorme beløp brukes altså i dag til å opprettholde avhengigheten. Sprøyterommet er et slikt tiltak, og man kunne like gjerne gitt brukerne farmasøytisk heroin som å tillate gate-heroin i offentlige bemannede lokaler. Dessverre er dødeligheten ikke nevneverdig redusert på tross av at det var målet med den enorme satsingen på skadereduksjon og paradokset er at halvparten av dødsfallene skyldes Lar-medikamente r.
+5 #3 Kenneth Guldteig 02-09-2014 11:35
Jeg hadde vært død hadde det ikke vært for Metadon, men jeg har mye bivirkninger av Metadon og kunne tenkt meg å bytte til ett morfinpreparat som jeg vet jeg fungerer på. Men pga moralismen skal det vist ikke være mulig for meg og øke livskvaliteten. Å slutte med metadon eller bytte til subuxone er ikke aktuelt, siden jeg fortsatt sliter en del med heroinsug og div psykiske problemer.
Jeg er enig med deg i at det er for lite satsing på medikamentfri behandling (vær så snill å ikke referere LAR til en ikke-rusfri behandling, det er stigmatiserende og tegner på kunnskapsmangel . Man er klinisk rusfri etter 3-6mnd hvis LAR gjøres riktig). Og det er minst like lite satsing på å øke livskvaliteten og redusere risikoen til de som ikke klarer å bryte med avhengigheten, som f.eks farmasøytisk heroin, flere sprøyterom og innføring av Subsitol (Morfin-tablett er med flere depotskall, virker i ett døgn) i LAR. Jeg savner forøvrig mer debatt om morfintabletter , fordi jeg tror att mange av dagens heroinister (og LAR-pasienter) heller kunne tenke seg å spise morfintabletter enn å injisere statlig ordinert heroin. Det må gå an å ha ikke bare 2, men 3 og 4 baller i lufta samtidig og la avhengige og psykisk syke (sikter her til benzodiazepiner ) i større grad tilrettelegge livet/livskvali teten etter individuell frihet istedet for det norske styresmakter utdaterte moral. PS: "Narkomane vet ikke sitt eget beste" er ett av de mest kunnskapsløse og stigmatiserende motargumente jeg vet om.
-1 #4 Eva Hesjedal 03-09-2014 05:24
Det finnes et middel som kunne reddet folk til og med fra Metadon og Subutex avhengighet, som etter det jeg har forstått, er MYE vanskeligere å slutte med enn heroin.
Stoffet heter IBOGAIN (
Veldig mange lenker ligger på ibogaine.se (Ikke oppdatert på en stund, men lenkene ligger der!)
Ellers mye opplysninger på YouTube.com (Søk på IBOGAINE, så kommer det opp masse filmer med opplysninger/br ukererfaring. Ibogain
PSYKOLOGISK TIDSSKRIFT • NR.1 • 2009 : svt.ntnu.no/.../...
+1 #5 Per Einar Svendsen 12-10-2014 13:31
Skjønner ikke poenget til Øyvind Hansen. Mener du det er snakk om enten legemidelassist ert behandling eller medikamentfri behandling? Folk, skadeomfang og avhengighetsgra d er faktisk individuelt og trenger individuelle løsninger. Finner du en universell behandlingsform i form av et legemiddel eller behandlingsform stiller du nok sterkt til neste års Nobelpris i medisin. Vi som ikke kan lene oss tilbake å vente på det får fortsette å jobbe for flere behandlingssted er og godkjennelse av flere typer legemidler innen rusbehandlingen .
#6 Øyvind Hansen 13-10-2014 17:48
Per Einar Svendsen. Jeg påpeker bare at den ensidige satsinga på skadereduksjon det seneste 10 -året dessverre har gått på bekostning av rusfri behandling. Mens antallet pasienter i Lar har økt voldsomt, har antallet rusfrie behandlingsplas ser i samme tidsrom gått tilbake. Nå har heldigvis et par gode tilbud blitt restartet. Finnmarkskollek tivet og Phoenix Haga. Det er også et paradoks at man legger til rette for sprøytekulturen men egentlig ønsker at folk skal røyke heroin for å redusere dødeligheten. Jeg har for øvrig ingen tro på et legemiddel mot avhengighet. Det måtte i så fall være noe som fjerner en hver form for lyst. Tvilsom løsning!
#7 Vidar Hårvik 22-11-2014 16:35
Hmmm. Dette var da en interessant mening Øyvind. Så du tenker altså at dersom vi hadde brukt mer penger på skadebegrensnin g, så ville det automatisk blitt brukt mer på medikamentfri behandling? Jeg tror du tar helt feil. mest fordi skadebegrensnin g er noe kommunene jobber med, og betaler for (i all hovedsak) mens behandling ligger under spesialisthelse tjenesten. De største problemene er skapt av nettopp spesialisthelse tjenesten, som legger ned bra tiltak, ikke tar inn anbud fra andre tiltak, og ikke minst, som har fått lov til, helt på egen hånd, å redefinere hva langtidsbehandl ing er. De kutter lengden på behandlingen over en lav sko, offisiell for å få plass til flere i behandling, men rent faktisk, for å spare penger. Liten vits i 6 uker behandling, når du trenger 6 mnd... Men jeg er helt enig med deg i at vi må styrke døgnbehandling, både den helt medikamentfrie behandlingen, og døgnbehandling som tillegg til LAR

You have no rights to post comments