Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 03. september 2015 03:35

Jeg var sist uke på et møte i regi av Fagforbundet om hjelpetilbudet innenfor rus og psykisk helse. Et av forholdene jeg hadde fokus på var anbud og privatisering.

Innenfor feltene rus, psykisk helse og barnevern har vi masser av private profitører, hvorav vel flere vel har eiere som er registrert i skatteparadiser. Mange av disse kommersielle virksomhetene er rådyre, og hvor kostnader ikke nødvendigvis står i forhold til de behandlingsresultater de oppnår.

Bydelene tvinges til å bruke disse tilbudene er som en konsekvens av at de sentrale etatene har nedlagt flere viktige spesialtilbud. En kommune på Oslos størrelse har selvsagt gode forutsetninger for å bygge opp særs gode behandlingstilbud innenfor de nisjer de kommersielle private i dag dekker.

Og uansett: et nytt flertall skal avvikle anbuds- og konkurranseutsetting av helse- og omsorgstjenester, men selvsagt skal ideell sektor ha sin naturlige plass i det offentlige tilbudet.

Les mine notater og tanker for møtet nedenfor. Tar gjerne i mot innspill og synspunkter. Tenker jeg rett?

Notater til Fagforbundets møte om rus og psykisk helse 27. august 2015

Forebygging

Dette møtet kommer sikkert nesten uten unntak å handle om alt som kan og skal skje etter at skaden er skjedd: at folk har fått en psykisk lidelse eller helseskadelig rusavhengighet. Vi kommer i mindre grad til å snakke om hvordan vi skal forhindre rekruttering, forebygge skade osv. Det ville f.eks. handlet om generelt forebyggingsarbeid, kunne handlet om skjenkepolitikk, betydningen av rusfrie ungdomstiltak m.v.

Men jeg vil i min innledning snakke om den som har kommet dit at det er behov for hjelp.

Jaging

Det jeg er mest kritisk til i Oslos rusomsorg er jaginga.

I sommer sendte både sosialbyråden og Oslo Høyre ut denne Twitter-meldingen: "Det er viktig med et godt hjelpeapparat for rusmisbrukere. På 4 år er Oslos rusmiljø halvert.»

Det er naturligvis ikke sant. Nærmere sannheten er sosialbyråden når han i Rus & Samfunn skrev: «Derfor er jeg glad for at vi kan snakke om en halvering av det åpne rusmiljøet i sentrum. Det er ett av flere gode resultater som sentrumssamarbeidet har gitt. Her samarbeider kommunen med brukerorganisasjoner, spesialisthelsetjenesten, politiet og frivillige aktører for å redusere rekrutteringen til rusmiljøet, bedre rusavhengiges livssituasjon og motivere til behandling.»

Men dette er også å tildekke virkeligheten:

Det hjelper for fasaden, det første bildet som møter turister og tilreisende, men det blir ikke færre rusavhengige av at man i stedet jager dem over til boligområdene i bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka. Det gir økt belastning og tilgjengelighet i disse boområdene, og ikke minst: dette skaper en betydelig merbelastning og lidelser for de rusavhengige.

Dette er en uverdig renovasjonspolitikk. Rusavhengige bør følges opp av sosialarbeidere, og ikke jages av politiet.

Anbud/konkurranse/privatisering

Innenfor feltene rus, psykisk helse og barnevern har vi masser av private profitører, hvorav vel flere vel har eiere som er registrert i skatteparadiser.

Mange av disse kommersielle virksomhetene er rådyre, og hvor kostnader ikke nødvendigvis står i forhold til de behandlingsresultater de opp når.

Bydelene tvinges til å bruke disse tilbudene er som en konsekvens av at de sentrale etatene har nedlagt flere viktige spesialtilbud. En kommune på Oslos størrelse har selvsagt gode forutsetninger for å bygge opp særs gode behandlingstilbud innenfor de nisjer de kommersielle private i dag dekker.

Og uansett: et nytt flertall skal avvikle anbuds- og konkurranseutsetting av helse- og omsorgstjenester, men selvsagt skal ideell sektor ha sin naturlige plass i det offentlige tilbudet.

Sprøyterom

SV sloss for sprøyterommet og arbeider samtidig for å åpne røykerommet i tilknytning til sprøyterommet. Vi ønsker også at Oslo kommune åpner en helsestasjon for rusmiddelavhengige med lege, tannlege og egne brukerrom.

SVs holdning til sprøyterom og heroinassistert behandling er pragmatisk. Det viktigste er bolig, forebygging, behandling, lavterskel tiltak, god og tett oppfølging over tid m.v. Vi må ha både tidlig intervensjon overfor utsatte unge, behandling og rehabilitering og skadereduksjon. Det er ikke enten eller.

Sprøyterommet når mange ulike brukere som injiserer, de gir en arena for trygg injeksjon og en arena for godt skadereduserende arbeid gjennom råd, injeksjonsveiledning og tilgang til denne utsatte gruppen - blant annet ift å få brukere til å injisere tryggere eller å få andre inntaksmåter. 

Rask psykisk helsehjelp

Det skjer mye spennende i bydelene, og som jeg heier på. Et slikt er lavterskeltilbudet «Rask psykisk helsehjelp», i bydelene Frogner, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo og Stovner. Et tilbud til voksne og beregnet på personer med angstlidelser og depresjoner av lett til moderat grad, evt. med søvnproblemer i tillegg. Behandlingsmetoden er i hovedsak kognitiv terapi.

Fordelen er at man raskt kan komme inn, og terskelen er lav.

FACT

Jeg heier også på FACT-prosjektet, et tilbud i flere bydeler for personer med psykiske lidelser. Istedenfor sykehus, kan pasientene bo hjemme og er bare en telefonsamtale unna et helt kobbel av fagfolk som står klare til å hjelpe. Bare i bydel Gamle Oslo får 106 pasienter med alvorlig psykisk sykdom hjelp av teamet som består av blant andre en psykiater, en sosionom, psykologer og sykepleiere.  Sånt heier jeg på.

Lavterskeltilbudene

Lavterskel rusinstitusjoner er på ingen måte staffet godt nok, med svært lav bemanning. Bo- og rehabiliteringsinstitusjoner som huser mennesker med alvorlige problem med rus og psykisk helse trenger kvalifisert helsepersonell (som sykepleiere) i fast turnus.

Vi trenger feltpleie i sentrum og sentrumsnære områder, samt at brukerne i større grad må få helsetjenester gjennom ambulant hjemmesykepleie.

Hver eneste høst må gode rettshjelpsstiltak som Juss-Buss, Gatejuristen og Juridisk rådgivning for kvinner sloss mot helt urimelig budsjettkutt. Bymisjonens Natthjemmet og Robust og ikke minst: Fransiskushjelpens lavterskeltilbud Pleietjenesten og Sykepleie på hjul. Bare for å nevne noen. Tiltak som på en kostnadseffektiv og imponerende måte yter en god førstelinjehjelp til sårbare og sterkt hjelpetrengende.

Det er helt urimelig at de hele tida skal leve med usikkerheten: slår kommunen handa av oss neste år? Må vi da stenge? Vi kan ikke ha det sånn!

Like ille er det at byrådet og høyresida-partiene bruker finansiering og bevilgninger til straffereaksjoner overfor hjelpetiltak som kanskje ser noe annerledes på ruspolitiske strategier. Som Sykepleie på hjul, som ble truet av nedleggelse fordi de faglig hadde motforestillinger mot linja om å jage rusavhengige bort fra Oslo sentrum. Og ikke minst: de satte brukernes behov i sentrum, og ga nødvendig helsehjelp der de rusavhengige faktisk oppholdt seg.

Jeg ønsker meg en frivillig sektor som nettopp er unik og forskjellig. Noe annerledes enn kommunen. Vi skal støtte tiltakene nettopp fordi de er og gjør det de gjør. Vi skal ikke gjøre dem til kommunens forlengede arm. Som utfører oppdrag, og gjør det Rådhuset ber dem om.

Boliger, samlokaliserte osv

Egen bolig er et være eller ikke være i og få en stabil hverdag. Men botilbudet må selvsagt ha et tilstrekkelig støtteapparat i forhold til den enkeltes boevne, og det blir galt å samle mange som ikke har kontroll på sitt forhold til rus på samme sted.

Vi må bygge ned store lavterskelinstitusjoner, opprette nye mindre botilbud i bydelene med riktig bemanning og fagkompetanse tilpasset brukernes behov. Vi vil satse på kvalitet fremfor kvantitet. Bydelene må ruste opp tilbudet mennesker med rusproblemer og gi gode tilbud lokalt. Velferdsetaten må i større grad tilby fleksibelt spesialisert innsats der folk bor fremfor i store boinstitusjoner i sentrum.

Og det var selvsagt riktig å stenge Ila hybelhus.

Men det er særs ille at man nedlegger, uten å bygge opp alternativer.

Og alternativet må være små botilbud, med god sosialfaglig oppfølging. Tilstrekkelig bemanning på de tidspunkter folk er tilstede. Botilbudet som er etablert på Alfaset fikk en del utfordringer, når man ikke er realistisk på hvor svak boevne den enkelte har.

Men jeg tror nok Husbankdirektøren har rett når han understreker: Spredt bosetting av rusavhengige er bedre enn samlokaliserte boliger, både for den enkelte beboer og for nærmiljøet.

Jeg tror nok botilbud som det på Alfaset burde drives som byomfattende tiltak i Velferdsetatens regi.

Tillitsreform

Fagforbundets medlemsblad, Fagbladet, kjenner dere. I nummeret som kommer om noen dager er jeg gjesteskribent. Ut fra perspektivet at et maktskifte er i innen rekkevidde her i Oslo understreker jeg at dette først og fremst vil merkes ved at vi går fra å styre etter bedriftsøkonomiske prinsipper tilbake til politisk styring basert på faglighet, tillit og samarbeid med kommunens ansatte.

Det innebærer at dere som fagfolk skal lyttes til, dere skal aktivt være med på å utforme politikken, og ikke minst: Vi må delegere ansvar og myndighet nedover i organisasjonen. Politikere skal selvsagt styre i stort, på målnivå, men hvordan oppgavene løses bør i stor grad bestemmes i den enkelte virksomhet, i den enkelte avdeling og av de ansatte selv. Vi må de facto spille på den kompetanse dere faktisk sitter på.

Vi trenger en tillitsreform også innenfor rus og psykisk helse-sektoren.