Rus

Rus og psykisk helse. Tanker for et møte....

Rus og psykisk helse. Tanker for et møte....

Jeg var sist uke på et møte i regi av Fagforbundet om hjelpetilbudet innenfor rus og psykisk helse. Et av forholdene jeg hadde fokus på var anbud og privatisering.

Innenfor feltene rus, psykisk helse og barnevern har vi masser av private profitører, hvorav vel flere vel har eiere som er registrert i skatteparadiser. Mange av disse kommersielle virksomhetene er rådyre, og hvor kostnader ikke nødvendigvis står i forhold til de behandlingsresultater de oppnår.

Bydelene tvinges til å bruke disse tilbudene er som en konsekvens av at de sentrale etatene har nedlagt flere viktige spesialtilbud. En kommune på Oslos størrelse har selvsagt gode forutsetninger for å bygge opp særs gode behandlingstilbud innenfor de nisjer de kommersielle private i dag dekker.

Og uansett: et nytt flertall skal avvikle anbuds- og konkurranseutsetting av helse- og omsorgstjenester, men selvsagt skal ideell sektor ha sin naturlige plass i det offentlige tilbudet.

Les mine notater og tanker for møtet nedenfor. Tar gjerne i mot innspill og synspunkter. Tenker jeg rett?

 

 

Notater til Fagforbundets møte om rus og psykisk helse 27. august 2015

 

Forebygging

Dette møtet kommer sikkert nesten uten unntak å handle om alt som kan og skal skje etter at skaden er skjedd: at folk har fått en psykisk lidelse eller helseskadelig rusavhengighet. Vi kommer i mindre grad til å snakke om hvordan vi skal forhindre rekruttering, forebygge skade osv. Det ville f.eks. handlet om generelt forebyggingsarbeid, kunne handlet om skjenkepolitikk, betydningen av rusfrie ungdomstiltak m.v.

Men jeg vil i min innledning snakke om den som har kommet dit at det er behov for hjelp.

Jaging

Det jeg er mest kritisk til i Oslos rusomsorg er jaginga.

I sommer sendte både sosialbyråden og Oslo Høyre ut denne Twitter-meldingen: "Det er viktig med et godt hjelpeapparat for rusmisbrukere. På 4 år er Oslos rusmiljø halvert.»

Det er naturligvis ikke sant. Nærmere sannheten er sosialbyråden når han i Rus & Samfunn skrev: «Derfor er jeg glad for at vi kan snakke om en halvering av det åpne rusmiljøet i sentrum. Det er ett av flere gode resultater som sentrumssamarbeidet har gitt. Her samarbeider kommunen med brukerorganisasjoner, spesialisthelsetjenesten, politiet og frivillige aktører for å redusere rekrutteringen til rusmiljøet, bedre rusavhengiges livssituasjon og motivere til behandling.»

Men dette er også å tildekke virkeligheten:

Det hjelper for fasaden, det første bildet som møter turister og tilreisende, men det blir ikke færre rusavhengige av at man i stedet jager dem over til boligområdene i bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka. Det gir økt belastning og tilgjengelighet i disse boområdene, og ikke minst: dette skaper en betydelig merbelastning og lidelser for de rusavhengige.

Dette er en uverdig renovasjonspolitikk. Rusavhengige bør følges opp av sosialarbeidere, og ikke jages av politiet.

Anbud/konkurranse/privatisering

Innenfor feltene rus, psykisk helse og barnevern har vi masser av private profitører, hvorav vel flere vel har eiere som er registrert i skatteparadiser.

Mange av disse kommersielle virksomhetene er rådyre, og hvor kostnader ikke nødvendigvis står i forhold til de behandlingsresultater de opp når.

Bydelene tvinges til å bruke disse tilbudene er som en konsekvens av at de sentrale etatene har nedlagt flere viktige spesialtilbud. En kommune på Oslos størrelse har selvsagt gode forutsetninger for å bygge opp særs gode behandlingstilbud innenfor de nisjer de kommersielle private i dag dekker.

Og uansett: et nytt flertall skal avvikle anbuds- og konkurranseutsetting av helse- og omsorgstjenester, men selvsagt skal ideell sektor ha sin naturlige plass i det offentlige tilbudet.

Sprøyterom

SV sloss for sprøyterommet og arbeider samtidig for å åpne røykerommet i tilknytning til sprøyterommet. Vi ønsker også at Oslo kommune åpner en helsestasjon for rusmiddelavhengige med lege, tannlege og egne brukerrom.

SVs holdning til sprøyterom og heroinassistert behandling er pragmatisk. Det viktigste er bolig, forebygging, behandling, lavterskel tiltak, god og tett oppfølging over tid m.v. Vi må ha både tidlig intervensjon overfor utsatte unge, behandling og rehabilitering og skadereduksjon. Det er ikke enten eller.

Sprøyterommet når mange ulike brukere som injiserer, de gir en arena for trygg injeksjon og en arena for godt skadereduserende arbeid gjennom råd, injeksjonsveiledning og tilgang til denne utsatte gruppen - blant annet ift å få brukere til å injisere tryggere eller å få andre inntaksmåter. 

Rask psykisk helsehjelp

Det skjer mye spennende i bydelene, og som jeg heier på. Et slikt er lavterskeltilbudet «Rask psykisk helsehjelp», i bydelene Frogner, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo og Stovner. Et tilbud til voksne og beregnet på personer med angstlidelser og depresjoner av lett til moderat grad, evt. med søvnproblemer i tillegg. Behandlingsmetoden er i hovedsak kognitiv terapi.

Fordelen er at man raskt kan komme inn, og terskelen er lav.

FACT

Jeg heier også på FACT-prosjektet, et tilbud i flere bydeler for personer med psykiske lidelser. Istedenfor sykehus, kan pasientene bo hjemme og er bare en telefonsamtale unna et helt kobbel av fagfolk som står klare til å hjelpe. Bare i bydel Gamle Oslo får 106 pasienter med alvorlig psykisk sykdom hjelp av teamet som består av blant andre en psykiater, en sosionom, psykologer og sykepleiere.  Sånt heier jeg på.

Lavterskeltilbudene

Lavterskel rusinstitusjoner er på ingen måte staffet godt nok, med svært lav bemanning. Bo- og rehabiliteringsinstitusjoner som huser mennesker med alvorlige problem med rus og psykisk helse trenger kvalifisert helsepersonell (som sykepleiere) i fast turnus.

Vi trenger feltpleie i sentrum og sentrumsnære områder, samt at brukerne i større grad må få helsetjenester gjennom ambulant hjemmesykepleie.

Hver eneste høst må gode rettshjelpsstiltak som Juss-Buss, Gatejuristen og Juridisk rådgivning for kvinner sloss mot helt urimelig budsjettkutt. Bymisjonens Natthjemmet og Robust og ikke minst: Fransiskushjelpens lavterskeltilbud Pleietjenesten og Sykepleie på hjul. Bare for å nevne noen. Tiltak som på en kostnadseffektiv og imponerende måte yter en god førstelinjehjelp til sårbare og sterkt hjelpetrengende.

Det er helt urimelig at de hele tida skal leve med usikkerheten: slår kommunen handa av oss neste år? Må vi da stenge? Vi kan ikke ha det sånn!

Like ille er det at byrådet og høyresida-partiene bruker finansiering og bevilgninger til straffereaksjoner overfor hjelpetiltak som kanskje ser noe annerledes på ruspolitiske strategier. Som Sykepleie på hjul, som ble truet av nedleggelse fordi de faglig hadde motforestillinger mot linja om å jage rusavhengige bort fra Oslo sentrum. Og ikke minst: de satte brukernes behov i sentrum, og ga nødvendig helsehjelp der de rusavhengige faktisk oppholdt seg.

Jeg ønsker meg en frivillig sektor som nettopp er unik og forskjellig. Noe annerledes enn kommunen. Vi skal støtte tiltakene nettopp fordi de er og gjør det de gjør. Vi skal ikke gjøre dem til kommunens forlengede arm. Som utfører oppdrag, og gjør det Rådhuset ber dem om.

Boliger, samlokaliserte osv

Egen bolig er et være eller ikke være i og få en stabil hverdag. Men botilbudet må selvsagt ha et tilstrekkelig støtteapparat i forhold til den enkeltes boevne, og det blir galt å samle mange som ikke har kontroll på sitt forhold til rus på samme sted.

Vi må bygge ned store lavterskelinstitusjoner, opprette nye mindre botilbud i bydelene med riktig bemanning og fagkompetanse tilpasset brukernes behov. Vi vil satse på kvalitet fremfor kvantitet. Bydelene må ruste opp tilbudet mennesker med rusproblemer og gi gode tilbud lokalt. Velferdsetaten må i større grad tilby fleksibelt spesialisert innsats der folk bor fremfor i store boinstitusjoner i sentrum.

Og det var selvsagt riktig å stenge Ila hybelhus.

Men det er særs ille at man nedlegger, uten å bygge opp alternativer.

Og alternativet må være små botilbud, med god sosialfaglig oppfølging. Tilstrekkelig bemanning på de tidspunkter folk er tilstede. Botilbudet som er etablert på Alfaset fikk en del utfordringer, når man ikke er realistisk på hvor svak boevne den enkelte har.

Men jeg tror nok Husbankdirektøren har rett når han understreker: Spredt bosetting av rusavhengige er bedre enn samlokaliserte boliger, både for den enkelte beboer og for nærmiljøet.

Jeg tror nok botilbud som det på Alfaset burde drives som byomfattende tiltak i Velferdsetatens regi.

Tillitsreform

Fagforbundets medlemsblad, Fagbladet, kjenner dere. I nummeret som kommer om noen dager er jeg gjesteskribent. Ut fra perspektivet at et maktskifte er i innen rekkevidde her i Oslo understreker jeg at dette først og fremst vil merkes ved at vi går fra å styre etter bedriftsøkonomiske prinsipper tilbake til politisk styring basert på faglighet, tillit og samarbeid med kommunens ansatte.

Det innebærer at dere som fagfolk skal lyttes til, dere skal aktivt være med på å utforme politikken, og ikke minst: Vi må delegere ansvar og myndighet nedover i organisasjonen. Politikere skal selvsagt styre i stort, på målnivå, men hvordan oppgavene løses bør i stor grad bestemmes i den enkelte virksomhet, i den enkelte avdeling og av de ansatte selv. Vi må de facto spille på den kompetanse dere faktisk sitter på.

Vi trenger en tillitsreform også innenfor rus og psykisk helse-sektoren.


Kommentarer   

0 #1 Per Bronson 03-09-2015 09:37
Spekulantene må lukes ut. Private aktører er bra, men hvert enkelt konsept/prosjek t må vi gå nærmere etter i sømmene. De må følges opp og ekskluderes dersom det dreier seg om profitt. Flere private aktører har opplevd problemet på kropp og sjel, som pårørende og rusmisbrukere. Privat drift viser som oftest lønnsom drift, men det finnes unntak som lener seg tilbake grunnet skyhøye døgnpriser!
0 #2 Liv Hartmark 03-09-2015 09:39
Noe jeg har reagert på,- er at hjelpen til pårørende som regel omfatter barn som har foreldre med rus. Vi som har barn i fengsel med rusproblemer,- blir som regel glemt.
+1 #3 Åse Karin Karlsen 03-09-2015 09:41
Veien til helvete er brolagt av dei beste intensjoner er det ett utrykk som heter, men i forhold til rus, så virker ikke engang det..jeg er en av altfor mange som har sett en altfor ung ,nær og veldig kjær ligge der i kisten. veien dit var ett helvete i seg selv. holdninger man møter på veien er i hjelpeapparatet , er en reel dødsårsak i seg selv. det er som å vinne i lotto HVEM man møter..å da forteller ikke tittelen deres noe som helst annet, enn hvilke makt dei har.til å hjelpe....eller til å drepe..i min lille verden er dei som veit aller aller best hva som fungerer og hva som ikke gjør det..er brukerene selv, og pårørende.Innen for disse gruppene er det også forskjellige erfaringer, og meninger, ang bruker rom f.eks..men behøver det være ett hinder..missbru kere har mange ting felles, likevel er dei like forskjellige som alle oss andre..derfor burde også hjelpen tilrettelegges deretter..men i bunnen har vi da samfunnsholdnin gene ..da jeg tror at politiet f.eks..uropatru lje i realiteten er ansiktet utad, for denne ambivalensen i det norska folk..I min lille verden er det omsorgspatrulje som trenges og uropatruljen burda settes på museum der den hører hjemme..og før eller senere blir det også ett mørkt kapittel i vår historie ---Jeg er IKKE er i tvil om at det er hjelpetrengende mennesker dette er snakk om , i ytterste nød.der dei aller aller fleste har dobbeltdiagnose r,,psykiatri..r us..i min lille verden kunne ingen oppegående forsvart uropatruljen om dei hadde samme holdninger der..MEN siden narkomane er dei eneste som fremdeles har stempelet kriminelle i tillegg..får denne ambivalensen lov å herje fritt fremdeles i hele hjelpeapparatet ..noen leger, psykologer,sosi onomer, politi osv..osv..klare r likevel å se den hjelpetrengende ..og heve seg over det kriminelle stempelet..men mange klarer det ikke..skal man kunne hjelpe denne gruppen, må lottosirkuset slutte helt..sammarbei d, eller mangel på sådan, tar også...liv..opp egående politikere vEIT at fremtidens omsorg på dette området krever tette dialoger mellom brukere, pårørende og politikere selv..bare tanken..hva om det var mitt barn..kunne ha hjelpe ufattelig mange hjelpearbeidere , og dei som bestemmer..om setningen virkelig ble tatt inn...og forstått..for dette rammer, og kan ramme...ALLE
0 #4 Arild Gjertsen 04-09-2015 13:55
Jeg er helt enig i det du skriver om forebygging, privatisering og lavterskeltilbu d. Men på to punkter er jeg veldig uenig. Det gjelder det du skriver om "jaging" og om sprøyterom. Oslo er en av de få storbyene i europa som har hatt en stor, åpen rus-scene. Grunnen til at de fleste større byer har prøvd å unngå dette, er at dette åpenbart gjør rekruttering av nye, yngre brukere lettere, og slike scener må absolutt forhindres, selv om det har sin pris. Så er det selvsagt viktig at de som "jages" får tilbud. Det er også veldig viktig at de som trenger tvang for å komme seg ut av misbruket får tilbud (og tvang kan ikke private tilbud bruke!). Både pårørende og tidligere brukere har ofte påpekt dette, og jeg synes det er feigt at politikere ikke tør ta i tvangsproblemat ikken. I stedet skal det altså satses på symboltiltak som sprøyterom som når svært få og som det er umulig å dokumentere har effekt. Jeg synes det er trist at et parti som kaller seg sosialistisk slutter seg til hylekoret fra Aftenposten, Cevita og andre liberalister, i stedet for å vise til tiltak som fungerer, som kollektivene.
0 #5 Ivar J 04-09-2015 14:03
Arild: Til dette med åpen rus-scene. Den åpne rus-scene er jo der fortsatt, bare at den er flyttet noen hundre meter til Storgata/Brugat a og boområdene i Grünerløkka og Gamle Oslo. I stedet for å ha EN åpen rus-scene er det nå flere, og muligheter for rekruttering er større enn den var. Ikke særlig klokt.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode