Rus

Når nettene blir lange, og kulda setter inn –

Når nettene blir lange, og kulda setter inn –

Når nettene blir lange, og kulda setter inn – da fjerner Velferdsetaten nattevakten sin.

«I budsjettet for 2016 i Velferdsetaten er det igjen kutt. Som året før.

Neste år står Haugenstua treningsleiligheter for tur. Det økonomiske kuttet skal hentes ut ved at alle nattevaktene mister jobben. I tillegg til flere ansatte. Det skal ikke være personal tilstede på natta. I stedet skal en vekter ta turen innom for å sjekke at det er ro på huset. I forholdet mellom vektere og rusmisbrukere kan det lett trøble seg til. Vektere har ofte som oppgave å jage og bortvise rusmisbrukere fra ulike steder. Dette er et slag mot det sosialfaglige arbeidet. En falitterklæring. Vakthold vil aldri kunne erstatte sosialfaglig arbeid.

Budsjettbehandling er så mye mer enn økonomi. Det er mennesker det handler om. I dette tilfelle, mennesker med rusavhengighet. Med et særlig behov for forutsigbarhet og trygghet. Behov for trygghet for å kunne finne troen på at endring er mulig. Behov for trygghet i møte med andre mennesker. Behov for trygghet for å kunne sove godt om natta. Vissheten om at noen er tilstede, om du skulle trenge det, skaper trygghet,» skriver Stine Westrum, hovedtillitsvalgt for ansatte i Velferdsetaten. Les hele hennes tekst nedenfor.

Vi klarte ikke i løpet av noen uker å snu alle budsjettkutt fra B-gjengen, og dette er av de kutt jeg gjerne skulle unngått. Jeg vil fortsatt framover her på bloggen gi ordet til talspersoner for byens hjelpetrengende, som en konstant påminnelse om at vi har en jobb å gjøre. Fakta tåler selvsagt dagens lys. Det er nettopp i dialogen og samarbeide med byens innbyggere vi får til gode resultater. Vi trenger de utålmodige stemmer som påpeker felter der tilbudet er utilstrekkelig. Jeg skal gjøre mitt for å skape forbedringene vi sårt trenger.

 

Når nettene blir lange, og kulda setter inn –

da fjerner Velferdsetaten nattevakten sin.

Av Stine Westrum, hovedtillitsvalgt for ansatte i Velferdsetaten

I Oslo kommunes budsjett kuttes det. Det kuttes i velferdstjenester. Det kuttes i tjenester til de sårbare og utstøtte. Det kuttes i bemanningen i rusinstitusjonene.

I budsjettet for 2016 i Velferdsetaten er det igjen kutt. Som året før. Og året før der igjen. Og så videre. Kutt i flere år, betyr at bemanningen må reduseres. At tilbudet må reduseres. At flere brukere skal få hjelp av færre ansatte.

Neste år står Haugenstua treningsleiligheter for tur. Det økonomiske kuttet skal hentes ut ved at alle nattevaktene mister jobben. I tillegg til flere ansatte. Det skal ikke være personal tilstede på natta. I stedet skal en vekter ta turen innom for å sjekke at det er ro på huset. I forholdet mellom vektere og rusmisbrukere kan det lett trøble seg til. Vektere har ofte som oppgave å jage og bortvise rusmisbrukere fra ulike steder. Dette er et slag mot det sosialfaglige arbeidet. En falitterklæring. Vakthold vil aldri kunne erstatte sosialfaglig arbeid.

Hvordan skal mennesker med rusavhengighet finne ro på en institusjon, der ingen er tilstede på natta? Hvordan skal man jobbe med endringsprosesser, uten å få nødvendig bistand av kompetent personale?

Budsjettbehandling er så mye mer enn økonomi. Det er mennesker det handler om. I dette tilfelle, mennesker med rusavhengighet. Med et særlig behov for forutsigbarhet og trygghet. Behov for trygghet for å kunne finne troen på at endring er mulig. Behov for trygghet i møte med andre mennesker. Behov for trygghet for å kunne sove godt om natta. Vissheten om at noen er tilstede, om du skulle trenge det, skaper trygghet. 

Jeg tror ikke folk jobber bedre av at kollegaer mister jobben. Jeg tror ikke brukere får bedre hjelp, ved at det er færre på jobb. Tvert om, tror jeg ansatte blir slitne av å løpe raskere. Jeg tror tilbudet blir dårligere.

La dette være det siste året det kuttes i budsjettene som rammer de som har behov for mer. La dette være slutten på kutt i velferdstjenestene i Oslo kommune. Vi vil se at opptrapping på rus og psykiatri, som politikerne ofte snakker om, viser seg i konkrete løft.

Jeg tror på offentlige tjenester med god kvalitet, som har økonomisk handlingsrom. Og som omstiller seg av faglige hensyn, snarere enn økonomiske.