Rus

Samme problem - ulike løsninger!

Samme problem - ulike løsninger!

"Alle enkeltindivider er unike. Hva de har med seg i ryggsekken kan kanskje være sammenlignbart, men hvor tung sekken er å bære for den enkelte, og hva de trenger av hjelp for at byrden skal kunne tåles, er høyst forskjellig og individuelt. Det er derfor forstemmende at rusfeltet til tider er så forbanna glad i «sannheten om hva som hjelper». Både brukerorganisasjoner, ansatte på ulike nivåer og forskere er til tider veldig glad i å fortelle hva som må gjøres for rusavhengige.

Den siste store diskursen handler nå om det er riktig å bruke medikamenter eller ei i rusbehandlingen. Opptrappingsplanen synes for meg å være sterkt preget av lobbyister som er imot medikamenter i behandlingen. For å si først, høyt og tydelig; jeg er også for at vi tilbyr medikamentfri behandling, men jeg er sterkt imot at de som velger behandling med medikamenter – fremstilles som litt «annenrangs». De aller, aller fleste i kontakt med rusfeltet vil støtte at det er et mangfold av tilbud vi trenger – og at den enkelte må ha mulighet til å påvirke sterkt hva han eller hun tror på som riktig hjelp.

På 24SJU bruker vi «medisin som metode». Vi bruker medikamenter – i samarbeid med fastleger og ofte også spesialisthelsetjenesten – for å få folk ut av kaos og dermed bli tilgjengelige for høyst tiltrengte somatiske undersøkelser og kognitive/psykiske utredninger. Vi oppdager ofte alvorlig somatiske sykdommer, noen har kommet så langt at behandling for den somatiske sykdommen ikke lenger er mulig. Vi avdekker ulike psykiske lidelser, alvorlig kognitiv svikt, begynnende alzheimer – for å nevne noe. Flere som kommer ut av dette kaoset begynner å søke bolig og aktivitet. LAR- søknad sendes og mange både oppnår og lykkes i denne behandlingen. Livet deres endres! Langt flere kunne lykkes dersom LAR hadde flere medikamenter å tilby. Mange sliter med alvorlig avhengighet av benzodiacepiner og amfetamin – de får ikke hjelp av LAR systemet slik det fungerer i dag.

Vi håper av retningslinjene endres når de nå skal revideres slik at flere kan lykkes via substitusjonsbehandling," skriver Kirsten Frigstad, virksomhetsleder i Bymisjonens 24SJU. Les hele hennes tekst nedenfor.

 

Samme problem - ulike løsninger!

Av Kirsten Frigstad, virksomhetsleder 24SJU (Kirkens Bymisjon)

Mitt daglige arbeid er som Virksomhetsleder ved Kirkens Bymisjons 24SJU i Oslo. Tiltaket 24SJU skal «bidra til bedre helse og økt sosial inkludering for de mest utsatte rusavhengige som oppholder seg i Oslo sentrum» som det het i oppdragsbrevet vi fikk fra Helse – og omsorgsdepartementet i 2009. De som ringer på vår dør i Tollbugata 3 er mennesker med en alvorlig rusavhengighet, som gjennom år har gitt dem alvorlige somatiske og psykiske plager og lidelser. Men det er også slik for mange at deres somatiske og psykiske plager begynte før rusavhengigheten – for dem er bruken av medikamenter det riktigste valget de kunne ta for å holde ut de sterke smertene, som mishandling og overgrep gjennom oppvekst og barndom, har påført dem.

Samtidig – og selvfølgelig – er alle enkeltindivider også unike. Hva de har med seg i ryggsekken kan kanskje være sammenlignbart, men hvor tung sekken er å bære for den enkelte, og hva de trenger av hjelp for at byrden skal kunne tåles, er høyst forskjellig og individuelt.

Det er derfor forstemmende at rusfeltet til tider er så forbanna glad i «sannheten om hva som hjelper». Både brukerorganisasjoner, ansatte på ulike nivåer og forskere er til tider veldig glad i å fortelle hva som må gjøres for rusavhengige. Den siste store diskursen handler nå om det er riktig å bruke medikamenter eller ei i rusbehandlingen. Opptrappingsplanen synes for meg å være sterkt preget av lobbyister som er imot medikamenter i behandlingen. For å si først, høyt og tydelig; jeg er også for at vi tilbyr medikamentfri behandling, men jeg er sterkt imot at de som velger behandling med medikamenter – fremstilles som litt «annenrangs». De aller, aller fleste i kontakt med rusfeltet vil støtte at det er et mangfold av tilbud vi trenger – og at den enkelte må ha mulighet til å påvirke sterkt hva han eller hun tror på som riktig hjelp.

På 24SJU bruker vi «medisin som metode». Vi møter mennesker som enten ikke har tenkt over muligheten for å søke LAR eller som har prøvd denne muligheten, men ikke lykkes. Årsaken er at LAR-medikamentene som tilbys ikke hjelper eller de har ikke klart å oppfylle kriteriene for å stå i LAR-behandling. For mange fortsetter derfor en ørkesløs og livstruende tilværelse på gata hvor de kjøper det de trenger eller det som er tilgjengelig på det illegale markedet. Ofte er det usikkert hva som egentlig er virkestoffet i det medikamentet de kjøper.

Ofte brukes begrepet «uforsvarlig» når enkelte nektes LAR-behandling fordi de i tillegg til subutex/metadon bruker ulike benzodiazepiner. Vi (24SJU) mener begrepet uforsvarlig heller burde brukes mot LAR-systemet når kartlegging av sykdomsbildet ikke er grundig nok og enkelte overlates til kjøp av illegale medikamenter på gata.

Vi bruker medikamenter – i samarbeid med fastleger og ofte også spesialisthelsetjenesten – for å få folk ut av kaos og dermed bli tilgjengelige for høyst tiltrengte somatiske undersøkelser og kognitive/psykiske utredninger. Vi oppdager ofte alvorlig somatiske sykdommer, noen har kommet så langt at behandling for den somatiske sykdommen ikke lenger er mulig. Vi avdekker ulike psykiske lidelser, alvorlig kognitiv svikt, begynnende alzheimer – for å nevne noe.

Flere som kommer ut av dette kaoset begynner å søke bolig og aktivitet. LAR- søknad sendes og mange både oppnår og lykkes i denne behandlingen. Livet deres endres! Langt flere kunne lykkes dersom LAR hadde flere medikamenter å tilby. Mange sliter med alvorlig avhengighet av benzodiacepiner og amfetamin – de får ikke hjelp av LAR systemet slik det fungerer i dag.

Vi håper av retningslinjene endres når de nå skal revideres slik at flere kan lykkes via substitusjonsbehandling.

Og vær så snill; La oss unngå å gå i grøfter og stille oss bak barrikader – når noen trenger en annen behandling enn den vi selv har lykkes med!

Kommentarer   

#1 Roar Ander 17-04-2016 06:23
Vi må ta vare på de tyngste narkomanene og hjelpe dem til et normalt liv for dersom de får passe med stoff fungerer de som oss andre.
+2 #2 Gabrielle Welle-Strand 17-04-2016 06:24
Klok du Kirsten!
#3 Liv Langberg 17-04-2016 06:27
På den annen side finnes det en stor kunnskapsbase som gjelder behandling av rusavhengighet- og -problematikk, som det hadde vært fint om man av og til benyttet seg av, da. Her i landet oppfører politikerne seg som om man bare har magefølelsen å gå ut fra.
+1 #4 Wenche Thommessen Engh 17-04-2016 06:28
Det er vel på dette feltet som på andre felt, at samme oppskrift ikke kan brukes på alle. Vi er fortsatt individer, hva vi enn sliter med, og da må vi behandles forskjellig. Ingen har hevd på den ene oppskriften som liksom skal hjelpe alle.
#5 Tore Martin Helgesen 17-04-2016 06:44
Jeg håper virkelig at mangfold er noe som vil være med på handlingsplanen for Fagrådet, Rusfeltets hovedorganisasj on. Det har blitt tatt bort flere år og årsmøtet har passet på å få det inn i planene. Jeg er videre overrasket hvis det er blitt mange som argumenterer for medikamentfri behandling. Jeg er 100 % enig i at de alle er forskjellige, har forskjellige ryggsekker med forskjellig innhold som de bærer på forskjellige måter.
#6 Øyvind Hansen 17-04-2016 06:45
Ideologi og metode har alltid stått sterkt i valg av faglig tilnærming til rusbehandling. Folk som vier sitt yrkesliv til behandling og rehabilitering av rusavhengige må nødvendigvis tro på det de holder på med, ellers blir resultatene deretter. Det vi har evidensbasert kunnskap om innafor rusbehandling er minimalt. Vi må derfor holde oss til erfaringer vi høster og brukernes egne behov. Ulike ideologiske retninger har dukket opp i tidenes løp og resultert i diskusjoner. Det har dreid seg om Frivillighet / tvang, rusfrihet / skadereduksjon, substitusjon / medikamentfri, sykdom / sosiale årsaker osv osv. Det viktigste er uansett at det har manglet treffsikkerhet i henvisnings-led det, oppstått sviktsoner i forløpet og manglet etteroppfølging med garanti om jobb/skole og bolig. Hadde disse viktige faktorer fungert ville behandlingsresu ltatene bedret seg over hele feltet uansett ideologi og faglig retning. Dette tror jeg alle er enige om i dag. Både kollektivene, klinikkene, førstelinja, lavterskel-tilt akene og TS-ene. Jeg opplever imidlertid økende sykeliggjøring, pessimisme og medisinske løsninger som den dominerende retningen i dag, og det er bra at denne utviklingen får motstand så den ikke blir enerådende. Det har faktisk vært nødvendig med ideologisk kamp for å bevare Lar-frie tilbud. (Det er kun få Lar-frie behandlingstilb ud i TSB igjen i landet).
+3 #7 Odd Halsnes 17-04-2016 06:47
Behandlingen må mye bedre tilpasses den enkelte. Her kan det gjørres mye. Vi er alle ulike.
#8 roar ander 17-04-2016 07:00
Problemet med lar medikamentene er at subuxsone ikke gir nødvendig demping av et slitent nervesystem og Methadone for mye slik at klientene blir sløve og tiltaksløse dersom de har gått på heroin /morfin og blir fristet til å ta det de vet funker for seg og risikerer med det å bli kasta utav systemet. Årsaken til at disse medikamentene blir valgt er at de har så lang halveringstid at de kan administreres 1 gang daglig ikke at de er de mest egnede som ville være heroin eller morfin som kan administreres 2 ganger daglig i depot tabletter. Folk som har gått på disse stoffene i kanskje 20 år har ikke sjanse til å bare stoppe. Dette impliserer at de må doseres 2 ganger daglig og er det nødvendig så er det det. Opplegget rundt den enkelte må utformes i sammen med den narkomane selv.
+2 #9 Jan-Erik Tørres 17-04-2016 09:45
Deg spiller ingen rolle om det er fagfolk eller pasienter som et "uenige ". Det er troen på den ene riktige løsningen enkelte har som er poenget. Og det på bekostning av alle de andre som har funnet den løsningen som passer for seg som er problemet.
#10 Jon Storaas 17-04-2016 09:47
Et mangfoldig tilbud er viktig. Vi har det i dag. Det kan bli enda mer mangfoldig. Mange veier å gå. Noen trenger medisiner, noen trenger det ikke. Det finnes mange behandlingsmeto der der alle er likeverdig. At fagfolk er uenig er vel ikke spesielt for rusfeltet, ikke spesielt at pasientene også kan være uenig om noe.
#11 Signe Wiik 17-04-2016 10:57
Kloke ord fra Kirsten Frigstad. At vi har fått 24SJU og deres metode har betydd at mange liv har blitt reddet.
Vi trenger varierte tilbud, og det er ikke noen som har fasit på hva som fungerer. "Sannheten " om hva som er riktig finnes ikke. Men med de fortsatt høye dødstallene bør ikke noe være uprøvd. Vi trenger flere forsøksprosjekt er, mere forskning og mot til å innrømme at mye kan og bør gjøres anner
#12 Terje Marøy 17-04-2016 13:48
Kanskje eit råd frå idretten kan illustrere dette. Hvis to trenar likt, trenar minst ein av dei feil, truleg begge to. Ille.
#13 Per Bronson 17-04-2016 14:05
Støtter mye av det som nevnes her. Individuell, men likevel kollektiv behandling vil jeg legge til. Også at vi og rusmisbrukeren i god dialog om egne ønsker må prøve hardere. Mange kroniske lidelser som har vært løst og overkommet uten at spesialister har kunnet bidra nok. Her forekommer også mangelfulle opplysninger til pasienten, spesialisters uvitenhet og uvilje til alternativ behandling, også uten medikamentell behandling, eller absolutt nødvendig nedtrapping.

Vi vil gjerne ha et ord med i laget, vi som har våre egne individuelle erfaringer og i tillegg også har observert gjennom noen tiår. Spesielt hva rusmisbrukeren selv ønsker. Det er meget individuelt og støttes fullt ut. Så var det dette med individuelle grenser da, det evindelige maset om nødvendig individuell tvang. Det diskuterer vi ikke, fordi det er ubehagelig for oss? Det er ikke like ubehagelig for oppegående pårørende, pårørende som anser dette absolutt påkrevet for at rusmisbrukeren og vi skal lykkes.
#14 Tore Bareksten 17-04-2016 20:01
Jeg oppfatter situasjonen som omvendt av hva Frigstad gjør. Det politisk korrekte i dag er å gi narkomane "lovlig dop" for å oppnå skadereduksjon , mens de som vil ha rusfrihet som mål, stemples som moralister. Etter at LAR ble nektet å permittere folk med sidemisbruk, har jeg inntrykk av at flertallet av de som for lovlig dop/medikamentb ehandling bruker andre rusmidler i tillegg. I fjor var det faktisk flere som døde av overdose på grunn av kombinasjonen metadon annet dop enn som døde av overdose grunnet heroin. Jeg er som Frigstad enig at rusmisbruk har komplekse årsaker, det vi i sosiologien kaller multivariable årsaksfaktorer, noen disponerende og noen utløsende. Derfor reagerer jeg på den hetsen som av og til finner sted mot de idealistene som vil gi rusmisbrukere et verdig rusfritt liv framfor å bare tilby skadereduksjon. Slike behandlingstede r blir det stadig færre av i Oslo. Noen ganger får jeg inntrykk av at de som preker skadereduksjon og lovlig dop for flest mulig, ikke forstår og respekterer hvilke ressurser enkelte misbrukere har
#15 Grete Halvorsen 18-04-2016 06:30
Flott Kirsten Frigstad at du tar opp dette. Ja, det er forstemmende at - ikke bare rusfeltet - men hele menneskearbeids feltet tenker "samme løsning for alle".
#16 Signe Wiik 18-04-2016 14:23
"Sannheten om hva som hjelper" er en størrelse som har ødelagt mer enn den har hjulpet.
#17 Hilgunn olsen 19-04-2016 16:32
Godt skrevet Kirsten, dette er i tråd med min oppfatning av situasjonen etter mange års erfaring i rusfeltet. Vi må slutte å tro at vi vet bedre enn den det gjelder. Det er i alle fall helt grunnleggende for å redusere dropout i behandling (som ligger på om lag 50 %).

You have no rights to post comments