Rus

Samme problem - ulike løsninger!

Samme problem - ulike løsninger!

"Alle enkeltindivider er unike. Hva de har med seg i ryggsekken kan kanskje være sammenlignbart, men hvor tung sekken er å bære for den enkelte, og hva de trenger av hjelp for at byrden skal kunne tåles, er høyst forskjellig og individuelt. Det er derfor forstemmende at rusfeltet til tider er så forbanna glad i «sannheten om hva som hjelper». Både brukerorganisasjoner, ansatte på ulike nivåer og forskere er til tider veldig glad i å fortelle hva som må gjøres for rusavhengige.

Den siste store diskursen handler nå om det er riktig å bruke medikamenter eller ei i rusbehandlingen. Opptrappingsplanen synes for meg å være sterkt preget av lobbyister som er imot medikamenter i behandlingen. For å si først, høyt og tydelig; jeg er også for at vi tilbyr medikamentfri behandling, men jeg er sterkt imot at de som velger behandling med medikamenter – fremstilles som litt «annenrangs». De aller, aller fleste i kontakt med rusfeltet vil støtte at det er et mangfold av tilbud vi trenger – og at den enkelte må ha mulighet til å påvirke sterkt hva han eller hun tror på som riktig hjelp.

På 24SJU bruker vi «medisin som metode». Vi bruker medikamenter – i samarbeid med fastleger og ofte også spesialisthelsetjenesten – for å få folk ut av kaos og dermed bli tilgjengelige for høyst tiltrengte somatiske undersøkelser og kognitive/psykiske utredninger. Vi oppdager ofte alvorlig somatiske sykdommer, noen har kommet så langt at behandling for den somatiske sykdommen ikke lenger er mulig. Vi avdekker ulike psykiske lidelser, alvorlig kognitiv svikt, begynnende alzheimer – for å nevne noe. Flere som kommer ut av dette kaoset begynner å søke bolig og aktivitet. LAR- søknad sendes og mange både oppnår og lykkes i denne behandlingen. Livet deres endres! Langt flere kunne lykkes dersom LAR hadde flere medikamenter å tilby. Mange sliter med alvorlig avhengighet av benzodiacepiner og amfetamin – de får ikke hjelp av LAR systemet slik det fungerer i dag.

Vi håper av retningslinjene endres når de nå skal revideres slik at flere kan lykkes via substitusjonsbehandling," skriver Kirsten Frigstad, virksomhetsleder i Bymisjonens 24SJU. Les hele hennes tekst nedenfor.

 

Samme problem - ulike løsninger!

Av Kirsten Frigstad, virksomhetsleder 24SJU (Kirkens Bymisjon)

Mitt daglige arbeid er som Virksomhetsleder ved Kirkens Bymisjons 24SJU i Oslo. Tiltaket 24SJU skal «bidra til bedre helse og økt sosial inkludering for de mest utsatte rusavhengige som oppholder seg i Oslo sentrum» som det het i oppdragsbrevet vi fikk fra Helse – og omsorgsdepartementet i 2009. De som ringer på vår dør i Tollbugata 3 er mennesker med en alvorlig rusavhengighet, som gjennom år har gitt dem alvorlige somatiske og psykiske plager og lidelser. Men det er også slik for mange at deres somatiske og psykiske plager begynte før rusavhengigheten – for dem er bruken av medikamenter det riktigste valget de kunne ta for å holde ut de sterke smertene, som mishandling og overgrep gjennom oppvekst og barndom, har påført dem.

Samtidig – og selvfølgelig – er alle enkeltindivider også unike. Hva de har med seg i ryggsekken kan kanskje være sammenlignbart, men hvor tung sekken er å bære for den enkelte, og hva de trenger av hjelp for at byrden skal kunne tåles, er høyst forskjellig og individuelt.

Det er derfor forstemmende at rusfeltet til tider er så forbanna glad i «sannheten om hva som hjelper». Både brukerorganisasjoner, ansatte på ulike nivåer og forskere er til tider veldig glad i å fortelle hva som må gjøres for rusavhengige. Den siste store diskursen handler nå om det er riktig å bruke medikamenter eller ei i rusbehandlingen. Opptrappingsplanen synes for meg å være sterkt preget av lobbyister som er imot medikamenter i behandlingen. For å si først, høyt og tydelig; jeg er også for at vi tilbyr medikamentfri behandling, men jeg er sterkt imot at de som velger behandling med medikamenter – fremstilles som litt «annenrangs». De aller, aller fleste i kontakt med rusfeltet vil støtte at det er et mangfold av tilbud vi trenger – og at den enkelte må ha mulighet til å påvirke sterkt hva han eller hun tror på som riktig hjelp.

På 24SJU bruker vi «medisin som metode». Vi møter mennesker som enten ikke har tenkt over muligheten for å søke LAR eller som har prøvd denne muligheten, men ikke lykkes. Årsaken er at LAR-medikamentene som tilbys ikke hjelper eller de har ikke klart å oppfylle kriteriene for å stå i LAR-behandling. For mange fortsetter derfor en ørkesløs og livstruende tilværelse på gata hvor de kjøper det de trenger eller det som er tilgjengelig på det illegale markedet. Ofte er det usikkert hva som egentlig er virkestoffet i det medikamentet de kjøper.

Ofte brukes begrepet «uforsvarlig» når enkelte nektes LAR-behandling fordi de i tillegg til subutex/metadon bruker ulike benzodiazepiner. Vi (24SJU) mener begrepet uforsvarlig heller burde brukes mot LAR-systemet når kartlegging av sykdomsbildet ikke er grundig nok og enkelte overlates til kjøp av illegale medikamenter på gata.

Vi bruker medikamenter – i samarbeid med fastleger og ofte også spesialisthelsetjenesten – for å få folk ut av kaos og dermed bli tilgjengelige for høyst tiltrengte somatiske undersøkelser og kognitive/psykiske utredninger. Vi oppdager ofte alvorlig somatiske sykdommer, noen har kommet så langt at behandling for den somatiske sykdommen ikke lenger er mulig. Vi avdekker ulike psykiske lidelser, alvorlig kognitiv svikt, begynnende alzheimer – for å nevne noe.

Flere som kommer ut av dette kaoset begynner å søke bolig og aktivitet. LAR- søknad sendes og mange både oppnår og lykkes i denne behandlingen. Livet deres endres! Langt flere kunne lykkes dersom LAR hadde flere medikamenter å tilby. Mange sliter med alvorlig avhengighet av benzodiacepiner og amfetamin – de får ikke hjelp av LAR systemet slik det fungerer i dag.

Vi håper av retningslinjene endres når de nå skal revideres slik at flere kan lykkes via substitusjonsbehandling.

Og vær så snill; La oss unngå å gå i grøfter og stille oss bak barrikader – når noen trenger en annen behandling enn den vi selv har lykkes med!


Kommentarer   

0 #11 Signe Wiik 17-04-2016 12:57
Kloke ord fra Kirsten Frigstad. At vi har fått 24SJU og deres metode har betydd at mange liv har blitt reddet.
Vi trenger varierte tilbud, og det er ikke noen som har fasit på hva som fungerer. "Sannheten " om hva som er riktig finnes ikke. Men med de fortsatt høye dødstallene bør ikke noe være uprøvd. Vi trenger flere forsøksprosjekt er, mere forskning og mot til å innrømme at mye kan og bør gjøres anner
0 #12 Terje Marøy 17-04-2016 15:48
Kanskje eit råd frå idretten kan illustrere dette. Hvis to trenar likt, trenar minst ein av dei feil, truleg begge to. Ille.
0 #13 Per Bronson 17-04-2016 16:05
Støtter mye av det som nevnes her. Individuell, men likevel kollektiv behandling vil jeg legge til. Også at vi og rusmisbrukeren i god dialog om egne ønsker må prøve hardere. Mange kroniske lidelser som har vært løst og overkommet uten at spesialister har kunnet bidra nok. Her forekommer også mangelfulle opplysninger til pasienten, spesialisters uvitenhet og uvilje til alternativ behandling, også uten medikamentell behandling, eller absolutt nødvendig nedtrapping.

Vi vil gjerne ha et ord med i laget, vi som har våre egne individuelle erfaringer og i tillegg også har observert gjennom noen tiår. Spesielt hva rusmisbrukeren selv ønsker. Det er meget individuelt og støttes fullt ut. Så var det dette med individuelle grenser da, det evindelige maset om nødvendig individuell tvang. Det diskuterer vi ikke, fordi det er ubehagelig for oss? Det er ikke like ubehagelig for oppegående pårørende, pårørende som anser dette absolutt påkrevet for at rusmisbrukeren og vi skal lykkes.
0 #14 Tore Bareksten 17-04-2016 22:01
Jeg oppfatter situasjonen som omvendt av hva Frigstad gjør. Det politisk korrekte i dag er å gi narkomane "lovlig dop" for å oppnå skadereduksjon , mens de som vil ha rusfrihet som mål, stemples som moralister. Etter at LAR ble nektet å permittere folk med sidemisbruk, har jeg inntrykk av at flertallet av de som for lovlig dop/medikamentb ehandling bruker andre rusmidler i tillegg. I fjor var det faktisk flere som døde av overdose på grunn av kombinasjonen metadon annet dop enn som døde av overdose grunnet heroin. Jeg er som Frigstad enig at rusmisbruk har komplekse årsaker, det vi i sosiologien kaller multivariable årsaksfaktorer, noen disponerende og noen utløsende. Derfor reagerer jeg på den hetsen som av og til finner sted mot de idealistene som vil gi rusmisbrukere et verdig rusfritt liv framfor å bare tilby skadereduksjon. Slike behandlingstede r blir det stadig færre av i Oslo. Noen ganger får jeg inntrykk av at de som preker skadereduksjon og lovlig dop for flest mulig, ikke forstår og respekterer hvilke ressurser enkelte misbrukere har
0 #15 Grete Halvorsen 18-04-2016 08:30
Flott Kirsten Frigstad at du tar opp dette. Ja, det er forstemmende at - ikke bare rusfeltet - men hele menneskearbeids feltet tenker "samme løsning for alle".
0 #16 Signe Wiik 18-04-2016 16:23
"Sannheten om hva som hjelper" er en størrelse som har ødelagt mer enn den har hjulpet.
0 #17 Hilgunn olsen 19-04-2016 18:32
Godt skrevet Kirsten, dette er i tråd med min oppfatning av situasjonen etter mange års erfaring i rusfeltet. Vi må slutte å tro at vi vet bedre enn den det gjelder. Det er i alle fall helt grunnleggende for å redusere dropout i behandling (som ligger på om lag 50 %).

Legg til kommentar