Rus

Rusomsorgen i Oslo: Tilstrekkelig med plasser?

Rusomsorgen i Oslo: Tilstrekkelig med plasser?

Avspeiler statistikken virkeligheten i byen?

Bystyret vedtok ved behandling av budsjett for 2017 at «bystyret ber byrådet om å rapportere månedlig på disponering av plasser i Oslos rusinstitusjoner.»

Klokt av bystyret å ha fokus på dette, og særlig om en ser dette over noe tid. For presset på f.eks. bo- og omsorgsinstitusjonene vil kunne være helt annerledes en kald januardag, og en varm aprildag. Og antallet plasser i rusomsorgen må også sees i sammenheng med målsetting om å bygge flest mulig differensierte botilbud i bydelene, med gode oppfølgings- og støttetjenester.  ACT- og FACT-teamene har jo f.eks. vist seg svært vellykkede, og gjør at flere mestrer å bo i eget hjem.

Byråden har nå sendt fram sin første statistikk til bystyret som viser såkalte ikke-belagte døgnplasser i Velferdsetatens rusinstitusjoner (kommunale og private). Denne statistikken viser 91 ledige plasser. Men så må denne statistikken sees opp imot at Velferdsetaten pr. i går hadde 36 personer som har fått tildelt plass, og står på venteliste, og i tillegg at de har 52 søknader som ennå ikke er ferdigbehandlet. Så dette går noenlunde i hop. Men: Det hjelper naturligvis ikke den enkelte om det f.eks. er ledig plass for menn, hvis du selv er kvinne. Eller om du ønsker et rusfritt miljø, mens det bare er ledige plasser på steder hvor aktiv rus tolereres. Tilbudene er og skal være differensierte.

Men jeg ser alltid på slik statistikk med en klype salt. For slike lister kan tøyes alle veier: Ventelister kan krympes ved å avslå flere søkere, og ventelister kan økes ved å redusere terskelen for å få innvilget plass. Og: blir ventetiden for lang på den institusjonen man ønsker kan folk miste motivasjonen for behandling, og trekker seg fra ventelista.

Hva er folks erfaring, om en går bak tallene? Stemmer de med den virkeligheten folk opplever?