Rus

Utmelding av ECAD: Et - lite - bidrag til effektivisering av Oslo kommune

Utmelding av ECAD: Et - lite - bidrag til effektivsering av Oslo kommune

Oslo bystyre vedtok i går å melde Oslo kommune ut av ECAD – European action network for drugfree societes.

Den nordiske velferdsmodellens bærekraft er truet, sier mange. Et av momentene i den sammenheng er byråkratiseringen.

- En betydelig del av offentlig forvaltnings ressurser brukes til å rapportere til hverandre, og særlig til å rapportere oppover i systemet.

- Og sikkert like store ressurser bruker forvaltningen på kontroll og klagebehandling.

- Så har vi seminariene og kongressene, i inn og utland.

Dette er rådyrt og gir oss ikke nødvendigvis bedre tjenester. Og jeg mener det undergraver velferdsmodellens bærekraft.

Derfor er jeg den første som applauderer når noen foreslår å avvikle en rapporteringsrutine, effektivisere en beslutningsprosess eller, som her: avvikle medlemskap i en organisasjon begrunnet i at (som det heter i byrådets notat til helse- og sosialkomiteen) «det er faglig enighet om at medlemskapet i ECAD nå er av liten nytte for Oslo kommune.»

Organisasjoner endrer seg over tid, og dermed kan bli mindre faglig relevant for Oslo, og ikke minst: Oslo kommunes behov for faglige nettverk er også stadig under endring. Denne utmeldelsen er derfor helt udramatisk.

Les hele mitt innlegg i gårsdagens bystyre under "les mer."

 

Oslo bystyre 20. des. 2017

Ivar Johansen, SV

Sak Avslutning av Oslo kommunes medlemskap i ECAD – European action network for drugfree societes

Ordfører

Den nordiske velferdsmodellens bærekraft er truet, sier mange. Et av momentene i den sammenheng er byråkratiseringen.

- En betydelig del av offentlig forvaltnings ressurser brukes til å rapportere til hverandre, og særlig til å rapportere oppover i systemet. Det skjer helt ukritisk, og mange av rapportene handler opplagt bare i en skuff. I liten grad brukes «need to know»-prinsippet. Og ethvert mediaoppslag om en uheldig hendelse kan ende i en ny rapporteringsrutine, for sikkerhets skyld.

- Og sikkert like store ressurser bruker forvaltningen på kontroll og klagebehandling. Beslutninger kan klages på, og ankes, i mange ledd. Det er ikke den beslutning som ikke kan forpurres i mange år på å bli gjennomført. Dette binder opp store ressurser, og ikke minst: forhindrer gjennomføring av vedtak.

- Så har vi seminariene og kongressene, i inn og utland. De kreative, de lærerike, men også de dørgende kjedelige. Det er jo prestisje i være deltaker, se og bli sett, og ikke minst: festmiddagene og drinkbongene under asjetten. Men vel så ressurskrevende er nok de mange små og store møter, i og utenfor egen arbeidsplass. Hvor stor andel av de ansatte på en arbeidsplass sitter til enhver tid i møter?

Mitt budskap er: Dette er rådyrt og gir oss ikke nødvendigvis bedre tjenester. Og jeg mener det undergraver velferdsmodellens bærekraft.

Derfor, ordfører, er jeg den første som applauderer når noen foreslår å avvikle en rapporteringsrutine, effektivisere en beslutningsprosess eller, som her: avvikle medlemskap i en organisasjon begrunnet i at (som det heter i byrådets notat til helse- og sosialkomiteen) «det er faglig enighet om at medlemskapet i ECAD nå er av liten nytte for Oslo kommune.»

Organisasjoner endrer seg over tid, og dermed kan bli mindre faglig relevant for Oslo, og ikke minst: Oslo kommunes behov for faglige nettverk er også stadig under endring. Denne utmeldelsen er derfor helt udramatisk.

Skulle byrådet finne behov for å rydde i andre av Oslos medlemskap og samarbeidstrukturer vil SV ønske slike forslag til bystyret særs velkomne. Særlig tror jeg det er behov for å rydde i samarbeidsorganisasjoner for regionsutvikling i Oslo-området og Østlandet, og organisasjoner for næringsutvikling.