Rus
Brugata
Brugata er Olav Thons gate. Alt som skjer av kommersiell aktivitet der er kontrollert av eiendomsgiganten Olav Thon: alle næringsdrivende leier eller er en del av hans virksomhet.
Men omsetningen svikter. Som sikkerhetssjef i Thon-konsernet skrev for noen dager siden:
"I går hadde vi møte med de som har overtatt Røde Mølle (nå Brugata Landhandleri) Dette er svært erfarne drivere som trodde på Brugata og har bygget opp mange spennende utesteder forskjellige steder i byen. Vi har kjent dem i flere år og har et godt samarbeid. Erik Pathur som er hovedmotor for dette ble nylig kjørt på sykehuset med smerter i brystet da han ikke klarte mer på jobben. Dette skjedde etter svært mange episoder der han og gjester blir truet og herjet med. De er vant til ganske tøffe miljøer, men sier nå at dette går på helsa og ber om å komme ut av kontrakten de har.
Vi har tilbudt dem svært redusert leie, men de sier at de ikke er interessert og at de ser på dette som et solid million tap som de heller tar nå en å tape mer og bli syke av dette. Også naboen Abelone litt lenger opp i gaten vurderer å stenge ned av samme grunn. Begge disse stedene var litt klipper i gaten i forhold til å løfte den og få på plass gode leietakere som skulle trekke gode gjester."
En kommersiell aktivitet Thon-gruppen ikke har innflytelse på ødelegger: narkoomsetingen. Thon-gruppen ber Oslo kommune og politiet om å "flytte" de rusavhengige.
Nå lanserer eiendomsgiganten Olav Thon et annet alternativ: De vil leie hele Brugata av Oslo kommune og sette inn vektere mot narkomiljøet. Jeg merker meg Alexander Gjersøe sin karakteristikk på Vårt Oslos Facebook-profil: "Norges rikeste mann ønsker å overta en gate for å kunne bruke privatleid, uniformert makt til å kaste bort samfunnets svakeste, for å øke verdien av egne lokaler og tjene enda mer penger."
Min utfordring til Olav Thon-gruppen som en stor samfunnsaktør har vært: Gå inn i samarbeid med Bymisjonen, Røde Kors eller andre med tilbud om å finansiere etablering og drift av et innendørs velferdssenter. Et slikt velferdssenter i Oslo hadde bidratt til økt opplevelse av verdighet for en svært marginalisert gruppe, samtidig som gruppen ikke er til hinder eller sjenanse for andre. Et velferdssenter for rusmiljøet ville signalisert at Oslo er for alle.
Kommentarer
Nå sier kalenderen 2019 og Brugata er en no-go sone. Jeg beveger meg ikke inn i den møkkete lille kaos gata. Hvis jeg må, så går jeg ikke dit uten å være bevæpnet med noe jeg kan beskytte meg med. Alt har blitt hardere, når jeg jagde bort folk fra Brugata før, så forsvant de faktisk. Ihvertfall for den dagen. Hvis du prøver å jage bort noen nå, så er det stor sjanse for at du får en kniv i øyet.
Folk som sier at Oslo er en flott og trygg by, har aldri hatt en vanlig jobb i Oslo hvor de måtte håndtere Oslos innbyggere. Jeg har bodd mange år i Oslo, jeg har jobbet mange år i Oslo og nå holder jeg meg langt unna Oslo. Fordi jeg har sett på nært hold med mine egne øyne hva Oslo er. Det er rottereir fullt av dop og møkk. Hvis man ikke bor i Holmekollen eller de andre rikmannsstrøken e, da ser man sjelden problemer. Men resten av byen er tapt.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.