Rus

Strategisk plan for rusfeltet i Oslo: Må jobbe videre med sentrumsutfordringene

Strategisk plan for rusfeltet i Oslo: Må jobbe videre med sentrumsutfordringene

I bystyret sist uke behandlet vi strategisk plan for rusfeltet i Oslo.

Jeg synes det særlig er bekymringsfullt at det tyngste rusmiljøet trekker lenger og lenger østover, inn i bo-områder i bydelene Grünerløkka og Gamle Oslo, og områdene langs Akerselva. Det gir større press på unge til å kjøpe stoff og det gir helt uakseptable bomiljøer.

Uteseksjonen foretar regelmessig tellinger av det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum. Den viser at hvert eneste år siden 2012 har miljøet vokst. Det er mer enn fordoblet i løpet av de siste 6 år: Fra under 60, til nå 129.  Uteseksjonen er særlig bekymret for økningen av de unge i de åpne rusmiljøene. Det gir grunn til ettertanke, for det forteller at Sentrumssamarbeidet og jaging-strategien ikke har gitt de resultater som var forventet.

Det er vedtatt en god rusplan. Men det kan nok være at det må jobbes ytterligere med tiltak som kan treffe de tyngste som frekventerer sentrum og de sentrumsnære områder. Mange av dem er UFB-ere uten reell tilknytning til noen bydel, selv om de på papiret er fordelt ut fra fødselsdato. Rusplanen gir noen svar, men ikke alle.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

 

Oslo bystyre 14. nov. 2018

Ivar Johansen, SV

Sak Byrådets strategiske plan for rusfeltet i Oslo

Ordfører,

Sånn som dette skal en plan-prosess være. Rett nok er det ikke brukt virkemiddelet med sms til alle byens innbyggere, som finansbyråden brukte ved Kommuneplanen. Men ellers har involveringen vært svært god. Fagfeltet har vært tett på for å få en riktig faktabeskrivelse samt problemforståelse. Og det har vært brede høringer som har involvert de fleste, enten de har fagkunnskap gjennom mangeårig rusavhengighet eller som en del av hjelpeapparatet.

Så kan det være slik at ulike miljøer kan se forskjellig på veien videre, og det er en legitim debatt å ta. For er det noe som er sikkert at på dette feltet er det få vedtatte sannheter, hogd inn i stein.

Aller først: Det rusmiddel som flest i denne byen sliter mest med, og som rammer sterkt i de berørte familier, er alkoholen. Den skaper familievold, den gir barn helt uakseptable oppvekstvilkår og den gjør at mange familier går til grunne. Mange barn gruer seg til sommerferie eller den julehøytiden vi snart står foran. Dette burde hatt betydelig større fokus.

Men, så jeg skal jeg også avvike fra det, og snakke om narkotikaen.

Den viktigste endringene her - over tid - har nok vært at vi har tatt inn over oss at alle ikke er behandlingsmotiverte. Men de trenger omfattende helsehjelp, for årelangt rus setter sine merker på kropp og sjel.  Vi har det vi kaller skadereduserende tiltak. Derfor har vi sprøyterom, og derfor får vi om ikke så lenge mulighet for at de rusavhengige kan røyke sin heroin i dette rommet, under trygt tilsyn. Paradoksalt nok legger det offentlige hjelpeapparatet til rette for å innta stoff det vanligvis er straffbart å være i besittelse av. Det har vært en klok utvikling.

Dernest har vi den siste fått den endring at rusproblemer skal møtes med helsehjelp, ikke straff og fordømmelse. Oslopolitiet har framhevet dette, og sagt at utslåtte rusavhengige på gateplan burde bli møtt av helsearbeidere og ikke politifolk. En storby som Oslo vil alltid ha en gruppe av rusavhengige som samles i sentrum. Vi husker Slottsparken, Egertorget, Skippergata, Plata. Og nå: Brugata, og ikke minst: Urtegata. De jages fra sted til sted. Men kan ikke avoppfinnes.

Jeg synes det særlig er bekymringsfullt at det tyngste rusmiljøet trekker lenger og lenger østover, inn i bo-områder i bydelene Grünerløkka og Gamle Oslo, og områdene langs Akerselva. Det gir større press på unge til å kjøpe stoff og det gir helt uakseptable bomiljøer.

Uteseksjonen foretar regelmessig tellinger av det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum. Den viser at hvert eneste år siden 2012 har miljøet vokst. Det er mer enn fordoblet i løpet av de siste 6 år: Fra under 60, til nå 129.  Uteseksjonen er særlig bekymret for økningen av de unge i de åpne rusmiljøene. Det gir grunn til ettertanke, for det forteller at Sentrumssamarbeidet og jaging-strategien ikke har gitt de resultater som var forventet.

Det er en god rusplan vi i dag vedtar. Men det kan nok være at det må jobbes ytterligere med tiltak som kan treffe de tyngste som frekventerer sentrum og de sentrumsnære områder. Mange av dem er UFB-ere uten reell tilknytning til noen bydel, selv om de på papiret er fordelt ut fra fødselsdato. Rusplanen gir noen svar, men ikke alle.

(den ligger også på Radikal Portal)


Kommentarer   

0 #1 Halvor Raknes 24-11-2018 19:28
Jeg har null interesse av å engasjere meg i rusmisbrukernes ve og vel så lenge de selv ikke er interessert i å bli kvitt avhengigheten. Det finnes særdeles effektiv behandling mot opiatavhengighe t, men jeg har ALDRI dett norske rusmisbrukere eller deres støttespillere vise den aller minste interesse for slik behandling.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode