Rus
Firmaet Medarbeiderne ansetter kun folk med rusbakgrunn
"Jeg er en ung mann på 27 år, som har hatt rusproblemer. Et valg jeg tok selv etter at jeg kom ut av fengselet, har vært rusfri siden juli 2017. Jeg har et ordinært liv med kjæreste og bor greit hjemme hos mor. Nå er det bare arbeidsplassen som mangler." En ganske typisk søknad om jobb i Medarbeiderne.
Aaron hadde vært nykter i omtrent i et år da han fant Medarbeiderne på jobbsøkerkurs hos NAV. Han sier han tenkte at «her er det mulighet til å få jobb for meg også».
Firmaet Medarbeidernes visjon er å vise verden hvordan tidligere rusavhengige kan bli ressurssterke arbeidstakere hvis de får fellesskap, ansvar og rammer. Det er ingen motsetninng mellom det å bry seg og det å stille krav, sier de.
Og som de skriver: "Vi er i ferd med å bevise at en kan få lojale og flinke arbeidsfolk dersom en bare rekrutterer folk med rusbakgrunn. Vi rekrutterer folk rett fra rusbehandling, betaler ordinær lønn fra første dag og har mål om å drive bedriften i null uten å belaste NAV. Våre 20 fast ansatte medarbeidere med rusbakgrunn setter stor pris på hver eneste kunde. Metoden er enkelt og greit å gi mye tillit og stort ansvar til mennesker som få tror på. Det er ingen motsetninng mellom det å bry seg og det å stille krav."
De betjener 1960 husstander med fast henting av pant, glass- og metallemballasje, småelektronikk, tekstiler, lyspærer, lysrør, batterier og nespressokapsler. I tillegg har de bygget opp et flyttebyrå som i 2018 omsatte for over en million kroner.
Dette er et flott prosjekt, og sosialt entreprenørskap på sitt beste. Dette heier jeg på. Medarbeidernes gründer Chris Klemmetvold starta som butikktyv og småkriminell men driver nå et selskap som bare ansetter folk som har slutta med rus. "Hvorfor det? Fordi det går an og fordi ingen andre gjør det," skriver han. Jeg har bedt ham fortelle om bakgrunn, visjon, status og framtidsvyer.
Les hans gjesteblogginnlegg nedenfor, under "les mer."
Les Chris Klemmetvolds gjesteblogginnlegg
Bakgrunnen
Det hele starta da jeg våren 2011 begynte på et studie i sosialt entreprenørskap på Universitetet i Oslo. Jeg ble bedt om å finne et sosialt problem og lage en økonomisk bærekraftig løsning på det. Jeg fant ut at kjøkkenskapet som var fullt av glass- og metallemballasje kunne tømmes av noen som trengte jobb.
Det var først litt tilfeldig at det ble folk med rusbakgrunn. Jeg hadde ingen egne erfaringer med rusproblematikk, men tenkte vel noe sånt som at de som kan selge gatemagasiner sikkert også kan gjøre mer.
Etter en kort periode med planlegging, skriving av forretningsplan, møter med folk jeg trodde var viktige å snakke med og annen sløsing av tid begynte det faktiske og egentlige arbeidet. Silje stod på torget i Trondheim og solgte gatemagasinet Sorgenfri da jeg gikk bort til henne og spurte om hun ville høre om en idé.
Vi gikk på kafé for en kopp kaffe og Silje rakk å fortelle meg livshistorien sin før vi var ferdige der. Jeg forstod at Siljes historie på mange måter var helt lik min og det var første av mange ganger jeg skulle bli konfrontert med mine egne fordommer.
Den eneste forskjellen mellom meg og Silje var at jeg ble rekruttert til AUF og hun til et rusmiljø. Det kunne vært jeg som satt på andre sida av bordet.
Jeg og Silje lånte ei industritralle på Studentersamfundet og traska oss avgårde gjennom rekkehusene ved Teglverket på Nedre Singsaker. «Hei! Har du noe glass- og metallemballasje du vil kvitte deg med?»
Vi fikk 38 abonnenter første kvelden.
Silje og kjæresten hennes Martin, ble de første «Panterne» og beviste at personer med aktivt rusmisbruk ikke bare kan gjøre et avtalt stykke arbeid til avtalte tider, men at de også kan være glimrende på salg og kundeservice.
Sammen reiste vi tre rundt hele Sør-Norge på en PR-turné hvor vi samla inn nok pant til å starte aksjeselskap.
Filosofien snudde brått da vi i januar 2012 skulle starte aksjeselskap. Silje sa til meg at selskapet måtte være for de som har slutta med rus. Hun fortalte meg at hun hadde blitt nykter flere ganger, men aldri fått muligheten til å ha en ordentlig jobb. NAV og apparatet rundt kunne bare tilby kurs, tiltak og nye kurs. Det gjorde det vanskelig å holde seg nykter etter behandling på de tøffeste dagene.
I mai 2012 starta vi «på nytt», med to pantere som hadde slutta med rus. Arne og John.
Modellen vi bygget i Trondheim var ikke robust nok. Allerede høsten 2012 innså jeg at jeg var utslitt og måtte legge ned selskapet etter at den ene panteren hadde gått på en sprekk samtidig som den andre fikk heltidsjobb via en av bedriftends styremedlemmer. Selv om jeg hadde flinke folk i styret følte jeg at jeg stod alene om alt. Jeg måtte selge abonnementer, gå ruter og hente avfall, skaffe penger til neste år, skaffe nye pantere.
Samtidig var jeg helt økonomisk skrapa. Jeg gikk på den berømte veggen og gikk gråtende til styreleder og sa at vi måtte legge ned.
Hvordan det går
Etter at jeg hadde flytta til Oslo lurte Jørgen Veiby meg til å starte selskapet på nytt med en mer robust modell. Han ordna en avtale med Franzefoss om å levere avfall, han skaffa en ambulanse og han skaffa en intensjonsavtale med Tyrili Arena om å skaffe oss medarbeidere. Mange frivillige bidro i oppbyggingen av det som i dag er Medarbeiderne AS.Vi har i dag 21 medarbeidere fast ansatt i omlag 7,8 årsverk. Vi betjener 1960 husstander med fast henting av pant, glass- og metallemballasje, småelektronikk, tekstiler, lyspærer, lysrør, batterier og nespressokapsler.
I tillegg har vi bygget opp et flyttebyrå som i 2018 omsatte for over en million kroner. Vi har kjøpt en liten lastebil og ansatt tre personer 100 % for å jobbe med å doble omsetningen på flytting & sjauing til 2 millioner kroner i 2019.
Ambisjonen er å bli kjent som Oslos beste flyttebyrå. Gisle Dahl ble rekruttert over fra Baker Brun til Medarbeiderne i august for å lede dette arbeidet.
Totalt er ambisjonen i 2019 å nå 2500 privatabonnenter, omsette for over 7 millioner kroner og betale ut over 4 millioner kroner i lønn til folk som har slutta med rus.
Vi er ganske stolte av at ingen av de pengene kommer fra NAV.De kommer fra hardt, rusfritt arbeid.
Filosofien
Nettopp det er kjernen i filosofien vår. Petter Stordalen sier det fint; «Få er redde for å miste et tiltak, men alle er redde for å miste jobben».
Det er et stort privilegie å møte folk som har vært rusfrie i kort eller lang tid som har et brennende ønske om å få en hvilken som helst helt vanlig jobb. Noen ganger er motivasjonen mer penger, andre ganger er det å kunne forklare fremmede hva man jobber med, men veldig ofte handler det om å bety noe for noen. Å være viktig.
Og våre medarbeidere er viktige. De får beskjed fra første dag om at de kommer til å klare det og at de kommer til å gjøre feil, men at det er greit. Alle gjør feil på jobb, og det er greit så lenge vi innrømmer det og lærer av det. Vilkårene for å få og beholde en jobb i Medarbeiderne er som i en hvilken som helst annen bedrift. Du må komme på jobb rusfri og i tide og forsvare lønna di gjennom arbeidet du gjør.
Det er kult å kunne si «Takk for jobben» til medarbeiderne våre, for det betyr så mange ting. Takk for at du gjør en jobb og takk for at du sørger for at jeg har en jobb. Våre medarbeidere skaper så stor verdi i møte med våre kunder at kundene er villige til å betale, ikke bare lønna til den enkelte medarbeideren, men også lønna mi, lønna til regnskapsføreren, designeren, de som reparerer bilene våre og husleia vår.
Å lede medarbeiderne handler mye om å være tydelig og å avklare forventninger begge veier. I samtalen vi kaller «Velkommen som medarbeider» får man medarbeiderhandboka si hvor man finner fraværsreglement og beskrivelse av hvordan timer skal føres. I samme samtale snakker vi om rusreglementet. I løpet av første måned på jobb må du ha satt deg inn i HMS-reglemne og tatt HMS-eksamen.
Akkurat som i en hvilken som helst annen bedrift.
Også går det selvfølgelig ikke bra med alle. Noen har angst, noen har problemer på hjemmebane, mens andre igjen rett og slett ikke er klare for jobb, enten pga. rus eller at de sliter med psykisk helse. Vi kan ikke være så mye mer enn en arbeidsplass, og de som ikke fikser å jobbe hos oss må kanskje ta et steg tilbake, for eksempel til behandling.
Av 64 medarbeidere med rusbakgrunn som har fått arbeidskontrakt fra oss har 21 fortsatt arbeid hos oss i dag, sju personer har gått videre til studier eller annen jobb, 17 har slutta av andre alminnelige grunner. Av de negative tilfellene er 13 som har mista jobben pga. rus og 6 har blitt oppsagt eller avskjediget av andre grunner.
Vi regner de tre første gruppene, altså 70 % som gode tall, men skulle selvfølgelig sett at færre mista jobben pga. rus.
Rusreglementet vårt er tydelig på at vi skal prøve å hjelpe de som sprekker hvis de kommer til oss og forteller det, slik at de kan beholde jobben.
Rus viser seg som regel gjennom fravær, forsentkomminger eller annen oppførsel som i seg selv ville kunne medført konsekvenser fra en arbeidsgiver, og når det gjentar seg selv etter advarsler blir ikke veien til drøftelsesmøte og samtale om mulig oppsigelse lang.
Vi konfronterer aldri rusa mennesker med at de er rusa når de er det, men sender hjem folk som ikke er i form til å jobbe på grunn av sykdom, søvnmangel eller rus fordi de ikke er i form til å gjøre jobben sin på en trygg måte.
Eventuell konfrontasjon om rus kommer kun hvis vi er helt sikre på at det er rus, og alltid i et møte som finner sted på et senere tidspunkt. Disse vurderingene er er lettere med et tydelig rusreglement, men gråsonene er mange og det må tas noen tøffe valg for at bedriften skal være rusfri.
Suksesshistorier
Aaron hadde vært nykter i omtrent i et år da han fant Medarbeiderne på jobbsøkerkurs hos NAV. Han sier han tenkte at «her er det mulighet til å få jobb for meg også».
"Jeg er en ung mann på 27 år, som har hatt rusproblemer. Et valg jeg tok selv etter at jeg kom ut av fengselet, har vært rusfri siden juli 2017. Jeg har et ordinært liv med kjæreste og bor greit hjemme hos mor. Nå er det bare arbeidsplassen som mangler." Utdrag fra Aarons søknad – en ganske typisk søknad om jobb i Medarbeiderne.
For nøyaktig et år siden, den 13. februar 2018 fikk Aaron en 16 % stilling med fire faste ruter og mulighet for mer arbeid. Han stod på og viste seg fra sin beste side og viste seg som en pålitelig medarbeider. I juni 2018 tok vi sjansen på å gi ham 20 % garantilønn på flytting og sjauing. Nå jobber Aaron fast i 100 % stilling med 12 ruter og to dager avsatt til oppdrag med flytting & sjauing.
"Det viktigste er å komme seg i arbeid og fylle dagene."– Aaron
Aaron sier det var godt å komme et sted hvor det var andre som vet hvordan det er og man føler seg ikke utafor.
Medarbeiderne har nå tre, straks fire medarbeidere med rusbakgrunn i full stilling. Totalt har vi 7,8 årsverk med rusbakgrunn fast ansatt.
"Det jeg liker best er at dagene varierer og at det er så positive kunder som skryter av oss og engasjerer seg i det de ofte kaller et «bra tiltak» men som er bra nettopp fordi det ikke er et «tiltak» men en arbeidsplass. Det er kult at folk tar sjansen på å la oss vise at vi kan jobbe."– Aaron
Hva vi tenker om fremtida
Det er vanskelig å si sikkert nå hvor vi skal og hvor store vi skal bli. En ambisjon som har dukka opp i hodet mitt er å ha 100 årsverk med rusbakgrunn i fast jobb innen 2025, men det kan hende at vi ikke skal gape over for stort. Medarbeiderne er en bedrift som er krevende å drive og lede, og det kan hende at effekten er like stor om vi bygger en liten solid bedrift som sprer budskapet om at det er lønnsomt å gi folk en sjanse til andre bedrifter heller enn å skulle vokse opp i skyene selv.
På den annen side er det marginer i volum. Kontor, byråkrati og ledelse koster penger og gjør oss topptunge. Flere biler med flere medarbeidere ute på veien er det som generer større marginer som kan reinvesteres i nye arbeidsplasser. Vi må balansere mellom en effektiv og liten ledelse som får flest mulig ut i arbeid uten at organisasjonen blir for stor og uhåndterlig for oss.
En ting er uansett sikkert. Når overkskuddet kommer skal det reinvesteres i visjonen vår: Å vise hele verden at folk som har slutta med rus kan jobbe.