Rus
Heroinassistert behandling må ikke bli en hvilepute
RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon) advarer:
"Det er grunn til å være bekymret for at en halv milliard kroner til heroinassistert behandling (HAB) vil gå på bekostning av andre, viktige, tilbud til rusavhengige.
Rio har vært blant de organisasjonene på rusfeltet som har ment at det politiske kravet om dette tilbudet i noen grad har vært symbolpolitisk, dersom formålet var å redusere sykelighet og dødelighet blant opioidavhengige. Det er viktig for oss å være tydelig på at de 100 millionene ekstra i året til HAB må komme i tillegg til og ikke på bekostning av, andre viktige områder på rusfeltet.
Ettersom de regionale helseforetakene ikke får økte bevilgninger er det grunn til å tro at vi ligger an til en reell avkortning i døgntilbudet. Summen av dette blir en ensretting av tilbudet med færre døgntilbud, mer poliklinikk og et snevrere medisinsk fokus. Vi opprettholder advarselen mot at et forsøksprosjekt med heroin blir en symbolpolitisk sovepute, som politikerne kan gjemme manglende handlekraft bak, mens brukerne får et for dårlig psykososialt behandlingstilbud," skriver Kenneth Arctander Johansen på vegne av RIO.
Les hele artikkelen under "les mer."
Her tas debatten, og jeg har invitert Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk, til å presentere sitt syn i morgen. Det kan du lese her.
Heroinassistert behandling må ikke bli en hvilepute
Av Kenneth Arctander Johansen, informasjonsansvarlig i RIO
Heroin og andre opioider.
Regjeringen har fastslått at de skal inkludere flere legemidler og sørge for økt valgfrihet i LAR, og gjennomføre et forsøk med heroinassistert behandling (HAB). Derfor ga de Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan herointilbudet kan se ut i Norge. Professor Thomas Clausen ved Senter for Rus- og Avhengighetsforskning (Seraf) overleverte 20. Juni rapporten til Helseministeren. Her foreslås et femårig prøveprosjekt hvor HAB skal være en del av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det anbefales at det legges til rette for injisering av heroin, men også injisering av andre opioider som hydromorfon og morfin samt korttidsvirkende heroin i tablettform.
Kostbart tilbud.
Prosjektet er et høyterskeltilbud for inntil 300 pasienter. 200 av disse vil fordeles på to klinikker i Oslo, mens de resterende 100 skal være i Bergen. Målgruppen vil være personer med langvarig heroinavhengighet, og som ikke har nyttiggjort seg av LAR. Medisinene som brukes i HAB koster omtrent tre ganger så mye som de preparatene som i dag forskrives i LAR, og det forutsetter høyere bemanningsgrad. Det foreslås et styrket rehabiliteringstilbud til gruppen. Prislappen er satt til ca.500 millioner kroner over fem år, altså 100 millioner kroner i året - hvorav 50 millioner skal gå til evaluering og forskning.
Ikke den beste prioriteringen.
Rio har vært blant de organisasjonene på rusfeltet som har ment at det politiske kravet om dette tilbudet i noen grad har vært symbolpolitisk, dersom formålet var å redusere sykelighet og dødelighet blant opioidavhengige. Dette har vi ment fordi studier på heroinassistert behandling ikke har kunnet påvise redusert overdosedødelighet sammenlignet med annen substitusjonsbehandling for opioidavhengige. Samtidig vil tiltaket trolig ha effekt i et samfunnsmessig kost-nytte perspektiv, og det vil være galt å love et tilbud til brukerne for deretter å trekke det. Derfor har vi stilt oss spørrende til HAB, der effekten er kjent, skal gjøres som forsøksprosjekt.
En skummel ensretting av tilbudet.
Det er viktig for oss å være tydelig på at de 100 millionene ekstra i året til HAB må komme i tillegg til og ikke på bekostning av, andre viktige områder på rusfeltet. Retningslinjene for LAR revideres og medisintilbudet utvides. Langtidsvirkende buprenorfin har blitt godkjent, noe vi tror kan gi utsatte grupper bedre muligheter.
Økte kvalitets- og kompetansekrav (og dermed behov for høyere døgnpriser) i spesialisthelsetjenesten har ført til at flere av de ideelle institusjonene strever med avtalene de har med helseforetakene. Og ettersom de regionale helseforetakene ikke får økte bevilgninger er det grunn til å tro at vi ligger an til en reell avkortning i døgntilbudet. Summen av dette blir en ensretting av tilbudet med færre døgntilbud, mer poliklinikk og et snevrere medisinsk fokus.
Skrikende behov til tross, så bryter regjeringen med oppdrag fra Stortinget om å bygge ut integrerte ettervern. Dette er problemstillinger vi mener regjeringen må prioritere. Derfor opprettholder vi advarselen mot at et forsøksprosjekt med heroin blir en symbolpolitisk sovepute, som politikerne kan gjemme manglende handlekraft bak, mens brukerne får et for dårlig psykososialt behandlingstilbud.