Rus

Ja til værested i sentrum for rusavhengige

Ja til værested i sentrum for rusavhengige

Det føltes godt i mitt aller siste bystyremøte i går å snakke om de tunge rusavhengiges situasjon, og spørsmålet om værested i Oslo sentrum.

De mest utslåtte narkomane har blitt jaget rundt i denne byen i mange tiår. Fra Slottsparken, Egertorget, Skippergata og Plata. Jagingen fra Plata ble initiert av daværende byrådsleder Erling Lae. Mot politiets ønske instruerte Justisdepartementet Oslo-politiet. Nå er det Brugata de jages fra. Og de jages stadig lenger innover i boområdene i Brugata og Urtegata.

Uansett hva kommunen gjør i bydelene vil det være narkomane i Oslo sentrum. Alle storbyer har et slikt miljø. De kan ikke avoppfinnes.  Det nåværende værestedet for rusavhengige er Vaterland og Urtegata, uten tak over hode, uten tilgang til sanitæranlegg, og uten en trygg ramme omkring dem.  Bakområdet i Prindsen mottakssenter kan være et godt alternativ.

Vi som snakker om et bilfritt byliv, som skal være mer tilgjengelig og ha tilbud for alle. Vi lager grønne lunger, parker og friområder, men noen får bøter når de bruker byområdene. Vi må ha en by som også er tilgjengelig for dem som ikke er helt A4 og strever litt: som rusavhengige, tiggere eller de som har psykiske lidelser. De er, og skal være, en del av bybildet. Vi har godt av å bli minnet på at det her er noen som trenger hjelp.

Les hele mitt bystyreinnlegg nedenfor.

 

Her er mitt innlegg i bystyret:

Dette private forslaget handler om denne byens aller mest utslåtte og hjelpetrengende. Fattige, sjuke, rusavhengige. Mange bostedsløse.

I SVs gruppe er det, som sikkert i andre partier, forskjellige holdninger til realiteten i dette private forslaget. På veien til å finne ut mer er kompromisset formulert i helse- og sosialkomiteen bra, og noe SVs gruppe selvsagt støtter. SV ønsker mer kunnskap

Men, ordfører, dette er vel mitt bystyremøte nr. 300 sånn sa. Dette er mitt siste innlegg i dag, på mitt siste bystyremøte. Da tillater jeg meg å gå ut av SV-rollen, og si hva jeg personlig mener.

Forslaget fra Venstre og FrP er aldeles utmerket.

De mest utslåtte narkomane har blitt jaget rundt i denne byen i mange tiår. Fra Slottsparken, Egertorget, Skippergata og Plata. Nå er det Brugata de jages fra. Og de jages stadig lenger innover i boområdene i Urtegata og Gamle Oslo.

Deler av næringslivet mener de narkomane er til sjenanse for turistene, og vil ha dem ute av syne. Politiet jager dem rundt gjennom bøtelegging. Bøter de selvsagt ikke har midler til å betale.

Det er utmerket å etablere tilbud i bydelene som kan redusere behovet for tunge narkomane å reise til sentrum. Men svært mange i denne gruppa har ikke annet forhold til bydel enn å være plassert der ut fra fødselsdato: De er såkalte UFB-ere, uten fast bopel, og de lever i stor utstrekning i sentrum eller indre by øst. Oppholder du deg i et hybelhus på Grünerløkka reiser du ikke til et aktivitetstilbud på Røa fordi fødselsdatoen gir deg tilhørighet der. De kan ha tatt T-banen til det tildelte sosialkontor, men det er også ofte eneste bydelstilhørighet.

Jeg undres over hvorfor det snakkes om et værested med kjøp og salg av narkotika. Ingen har bedt om det. Norsk lov vil gjelde her, som i Brugata og byen ellers. Det vil være mer oversiktlig på et værested enn det betydelig kjøp- og salgmarkedet på kommunens hybelhus. Men selvsagt: Du kan ikke bli nektet adgang til et værested for rusavhengige fordi du er rusa.

Uansett hva kommunen gjør i bydelene vil det være narkomane i Oslo sentrum. Alle storbyer har et slikt miljø. De kan ikke avoppfinnes.  Det nåværende værestedet for rusavhengige er Vaterland og Urtegata, uten tak over hode, uten tilgang til sanitæranlegg, og uten en trygg ramme omkring dem.  Bakområdet i Prindsen mottakssenter kan være et godt alternativ.

Vi snakker om et bilfritt byliv, og et sentrum som skal være mer tilgjengelig og ha tilbud for alle. Vi lager grønne lunger, parker og friområder, men noen får bøter når de bruker byområdene. Vi må ha en by som også er tilgjengelig for dem som ikke er helt A4 og strever litt: som rusavhengige, tiggere eller de som har psykiske lidelser. De er, og skal være, en del av bybildet. Vi har godt av å bli minnet på at det her er noen som trenger hjelp.

Kommentarer   

+1 #1 Rolf Solvang 26-09-2019 11:31
Takk,Ivar!
#2 Jonatan Hansen 30-09-2019 07:29
Er ikke Frelsesarmeens tilbud "Fyrlyset" i Urtegata et slikt værested i praksis?
#3 Liv Langberg 08-03-2020 09:18
De som "er" i Brugata er dopselgerne. Kjøperne er der bare i noen minutter, de er opptatt av å få det de trenger, og så få satt sprøyta. Det man i praksis ønsker seg er altså å legalisere dopsalg på Elgsletta, bare sånn for å avklare.

Da blir neste spørsmål: Er det lurt? Hva vet vi om effektene av dette?
Svaret på det er at vi vet ganske mye, for dette er problemstilling er det jobbes med i hele verden. Og da vet vi at såkalte "åpne russcener" (les: Sentralisert dopsalg på gata) senker tersekelen for rekruttering til bruk av illegale rusmidler. Som alle vet, er forebygging å foretrekke fremfor rehabilitering, spesielt for hver enkelt det gjelder. Å slutte å være avhengig av opioider, kokain eller metamfetamin er like enkelt som å putte tannpasta tilbake i tuben igjen.

Derfor har storbyene i Europa nå i ca 20 år brukt store ressurser på å hindre at slike skal oppstå og bestå - Også Oslo. Dette forslaget er altså at vi skal gjøre det motsatte, altså bygge en åpen russcene.

Hvilken evidensbase finnes for at dette er en god ide, og hvordan har man tenkt seg at dette vil gi et best mulig liv for de fleste? Og hva er galt eller "ikke bra nok" med alle værestedene so allerede eksisterer?
#4 Lars Sandås 07-09-2020 17:44
Takk for fint innspill i Rådhuset Ivar! Enig.

You have no rights to post comments