Rus
Russtrategi: Går omstruktureringen for raskt?
Et enstemmig bystyre har ved behandlingen av russtrategien vedtatt at kommunen skal vri innsatsen fra midlertidige botilbud i Velferdsetaten over til trygge, permanente boliger – med oppfølging i bydelene. De ansatte i Oslos rusomsorg er enig i denne strategien.
Jeg er enig med direktør Guro Berge i Velferdsetaten når hun sier at brukerne kan tas godt vare på i egen bolig, av bydelene. – Når du er på institusjon har det et midlertidig preg. Det er en kortvarig og litt kunstig tilværelse, sier hun. Men, vil jeg selv legge til: Mange har redusert boevne og krever betydelig støtteapparat omkring seg. Det er fort gjort å undervurdere dette, og sette på for lite ressurser. Arveset gård i Alna bydel ga oss god erfaring på det.
Bystyrets helse- og sosialutvalg får regelmessig en detaljert oversikt over belegg på bo- og omsorgstilbudene, og den viser at summa summarum er plassene belagt, og legger man til ventelistene så er det proppfullt.
Jeg vil anta at relativt få av de 660 som i dag bor på de bo- og omsorgstilbud Velferdsetaten disponerer har boevne til at de kan bo i en ordinær kommunal utleiebolig. De trenger støtteapparat omkring seg. Det er under etablering spennende prosjekter med vernet botilbud til folk med trøbbel på rus og psykisk helse. Men nedbygging/utflytting fra institusjon til egen bolig må ikke gå raskere enn at en har rukket å få på plass et faglig godt alternativt botilbud.
Ila hybelhus ble nedlagt. Østråt. Sjøstrand. Og flere. Ingen ble nok satt på gata, men kapasiteten ble redusert, og dermed ble trolig også terskelen for å få plass hevet.
Jeg merker meg at fagfolkene, de ansattes tillitsvalgte i Velferdsetaten, advarer mot – på nåværende tidspunkt – å nedlegge Syningom. Det kan være klokt å lytte til dem.
Kommentarer
Det påstås at disse grepene ikke tas for å spare penger. Jeg tror ikke noen lar seg lure.
Logikken som legges til grunn virker i hvert fall ikke faglig begrunnet. Man bor jo for eksempel ikke nødvendigvis på Syningom _i stedet for_ egen bolig, men gjerne som ettervern (i etterkant av behandling for fysiske eller psykiske plager), eller for å få "spist seg opp" etter en dårlig periode der rus og/eller annen problematikk har vokst en over hodet.
Det å gå over til bare ha bemanning på dagtid et sted der det bor mange rusavhengige (Vestli) er jo som å sitte å legge til rette for det totale sammenbrudd. Muligheten for at dette skal fungere bra er mikroskopisk - Vi har observert om og om igjen hvordan lav bemanning og dårlig oversikt gir kriminelle individer og grupper muligheten til å utnytte svakere kamerater økonomisk, seksuelt og kriminelt, og hvordan kjøp og salg av narkotika med tilhørende konflikter og vold bidrar til å ødelegge livene til dem det gjelder, og etter hvert også gjør livet så surt også for omgivelsene at slike steder legges ned.
Hvis man mener alvor med at det ikke skal være dårlige hospitser i Oslo, må det lille som er igjen av institusjonstil bud i byen tilføres bedre kompentanse og bemanning, og muligheten for "pause" ute av byen opprettholdes.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.