Rus

Propaganda for å forsvare straff mot arbeiderklassens barn

Propaganda for å forsvare straff mot arbeiderklassens barn

Kenneth Arctander Johansen i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon mener tidligere tolldirektør Bjørn Røse driver med propaganda for å forsvare straff mot arbeiderklassens barn.

"Bjørn Røse villedet nylig Dagsavisens lesere om rusreformutvalgets forslag. Utvalget har nært foreslått legalisering, og den som blir tatt med illegale rusmidler vil kun få tilbud om et frivillig informasjonsmøte, skrev han.

Saken er den at utvalget skulle utrede og foreslå en modell for å flytte samfunnets reaksjoner for rusmiddelbruk fra justis- til helsesektoren – fra straff til hjelp. Forbudet ligger fast i likhet med andre sivilrettslig regulerte forbud. Politiet vil fortsatt ha den avdekkende funksjonen, beslaglegge illegale rusmidler som de destruerer og gi et pliktig oppmøte hos en rådgivende enhet i kommunen for fraråding av illegal rusbruk, informasjon om lovverk og konsekvenser av bruk. Deretter, vil personen få et tilbud om hjelp. I tråd med allment anerkjente prinsipper for norsk helsehjelp, skal helsehjelp samtykkes til med mindre det er grunnlag for tvang. I så fall må det fattes et tvangsvedtak i tråd med de hjemler vi har for dette.

Avkriminalisering av illegal rusmiddelbruk er støttet av Riksadvokaten,  anbefalt av samtlige FN-byråer og Verdens Helseorganisasjon. FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter kritiserte nylig Norge for at vi fortsatt straffer rusbrukere og oppfordret oss til å gjennomføre rusreformen.

Politikerne bør lytte til dem og gjennomføre vår tids viktigste sosialpolitiske reform.," skriver Kenneth Arctander Johansen blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

 

Propaganda for å forsvare straff mot arbeiderklassens barn

Av Kenneth Arctander Johansen, RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon)

Bjørn Røse villedet nylig Dagsavisens lesere om rusreformutvalgets forslag. Utvalget har nært foreslått legalisering, og den som blir tatt med illegale rusmidler vil kun få tilbud om et frivillig informasjonsmøte, skrev han.

Saken er den at utvalget skulle utrede og foreslå en modell for å flytte samfunnets reaksjoner for rusmiddelbruk fra justis- til helsesektoren – fra straff til hjelp. Forbudet ligger fast i likhet med andre sivilrettslig regulerte forbud. Politiet vil fortsatt ha den avdekkende funksjonen, beslaglegge illegale rusmidler som de destruerer og gi et pliktig oppmøte hos en rådgivende enhet i kommunen for fraråding av illegal rusbruk, informasjon om lovverk og konsekvenser av bruk. Deretter, vil personen få et tilbud om hjelp. I tråd med allment anerkjente prinsipper for norsk helsehjelp, skal helsehjelp samtykkes til med mindre det er grunnlag for tvang. I så fall må det fattes et tvangsvedtak i tråd med de hjemler vi har for dette.

Den rådgivende enheten skal ha høy kompetanse for å kunne gjøre individuelle vurderinger. Om Røse egentlig etterspør et sivilrettslig gebyr for ikke å ha møtt til samtale, så har utvalget utredet dette i kapittel 7.

For å vurdere forsvarligheten ved avkriminaliseringen hensyntok vi kriminal- og ruspolitiske standpunkt. Straff er et tiltenkt onde som er ment belastende og må solid begrunnes. Samtidig la vi til grunn en sammenheng mellom bruk og skader og et ønske om å holde konsumet lavt. Følgelig, for å rettferdiggjøre straff, må det dokumenteres at straff fører til redusert bruk.

Ifølge Røses avskrekkingsteori fører oppmykning av lovverket til økt bruk. Skjerping må føre til mindre bruk. Forskere har forsøkt å bekrefte denne «teorien». De har studert utvikling i cannabisbruk hos unge voksne i ti europeiske land som hadde gjennomført lovendringer (Hughes, Matias & Griffiths, 2018), sett på ungdomsbruk og cannabislover i 27 land (Kotlaja & Karson, 2019), og skoleundersøkelser i 38 land og liberalisering av lovverket (Stevens, 2019), uten å finne noen slik sammenheng. En gjennomgang av 41 forskningsartikler på effekt på bruk blant personer under 25 år som følge av lovendringer, konkluderte også med at avkriminalisering ikke førte til økt bruk (Melchior m.fl. 2019). Oppsummert tyder forskning på endringer i bruksprevalens og sanksjoner på at korttids-effektene er beskjedne, om de finnes overhodet (Babor m.fl. 2018). Når forskningen ikke passer inn i det forutbestemte bildet til Røse ser han bort fra den.

Forståelig, for hvordan skal man ellers forsvare en politikk som systematisk støter ut vanskeligstilte?

Ungdom fra Oslo øst straffes nemlig tre ganger så mye som ungdom fra Oslo Vest, til tross for at sistnevnte bruker dobbelt så mye cannabis. Ungdom der foreldrene har lavere utdanning løper syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom hvis foreldre har høyere utdanning. Det uvirksomme virkemiddelet for å redusere rusbruk er altså rulleblad som begrenser mulighetene for arbeiderklassens barn til arbeid og utdanning. En ny tvillingstudie viser at ungdom som kommer i kontakt med justissektoren risikerer en fremtidig kriminell løpebane (Motz m.fl. 2019). Det er forebyggende å unngå kriminalisering av ungdom.

Strafferammene på inntil seks måneder eller to års fengsel (hhv. legemiddelloven og straffeloven) gir politiet adgang til straffeprosessuelle tvangsmidler. Arrestasjon, kroppslige undersøkelser som anale og vaginale undersøkelser (teknisk sett voldtekt med hjemmel), urin- og blodprøver, ransaking av hus, mobiltelefon og data for sensitive opplysninger om den mistenkte og andre hen har vært i kontakt med.

La oss ikke glemme at politiet nylig anmeldte ei femten år gammel jente etter å ha funnet bevis for hasjrøyking på mobiltelefonen hennes fordi hun hadde  anmeldt en voldtekt som de henla. Treffende ettersom personer som er utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten har 73 prosent høyere sannsynlighet for å bli rusavhengige (Halpern m.fl. 2018).

Avkriminalisering av illegal rusmiddelbruk er støttet av Riksadvokaten,  anbefalt av samtlige FN-byråer og Verdens Helseorganisasjon. FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter kritiserte nylig Norge for at vi fortsatt straffer rusbrukere og oppfordret oss til å gjennomføre rusreformen.

Politikerne bør lytte til dem og gjennomføre vår tids viktigste sosialpolitiske reform.