Rus

Torild Lien Utvik: Om rusreform og sånt

Torild Lien Utvik: Om rusreform og sånt

Tidligere Ap-byråd og mangeårig bydelsdirektør, Torild Lien Utvik har tvilt seg til standpunkt til rusreformen:  

"Jeg har brukt tid på dette, tvilt meg gjennom ulike løsninger. Skal vi stille krav til helsevesenet, til sosialtjenesten, til statlig del av NAV før vi vedtar å slutte med straff for bruk og for besittelse av rusmidler til eget bruk? Hvor lang tid vil det i så fall ta, - og skal vi da tvinge folk til å motta hjelp?  

Hvordan vil de reagere på tvang til behandling alle de som ikke har bare gode erfaringer med hjelpeapparatet? Og så er det viktig å huske, begår rusmisbrukere kriminalitet, så skal det behandles som nå. Ingen endring her.  

Ser vi oss rundt, så er vel mye av rusreformen allerede gjennomført i praksis. Det foregår åpenlyst salg av narkotika mellom folk uten at politiet griper inn, de ser en annen vei. Som en venn med god kunnskap om dette sa; det er større sannsynlighet for å bli tatt for å kjøre i 85 km i timen på en riksvei enn å bli tatt for å kjøpe stoff til eget bruk. Systemet vi har i dag, blir oppfattet som dypt krenkende av de som treffes av det. Et system som fører til flere problemer, ikke færre for de det gjelder. Et system som treffer sosialt skjevt.

Tenking og grubling er over for min del," skriver Torild Lien Utvik blant annet.  

Les hele teksten nedenfor.

 

Om rusreform og sånt.  

Av Torild Lien Utvik  

Tre damer, Rina Mariann Hansen, Anna-Sabina Soggiu og Kamzy Gunaratnam, som jeg av ulike grunner gjerne lytter til, har sagt vi må støtte forslaget til rusreform. Dette fordi straffen i dag treffer sosialt skjevt, det er de mest utsatte, de som har minst, vi straffer.  

Det får meg til å tenke på Inger Louise Valle, vår justisminister i 6 år på 1970-tallet. Hun satte kriminalpolitikk på dagsordenen. St.mld.104-1978-79- Kriminalmeldingen, var en gjennomgang av hva straffer vi, hvem straffer vi, hvordan straffer vi, hvorfor straffer vi. Det var også en gjennomgang av allmenprevensjon og individualprevensjon. Ikke uventet viste gjennomgangen at tradisjonell kriminalitet straffes hardere enn såkalt hvitsnippkriminalitet. Og det er de svakeste, de med minst ressurser vi straffer mest.  

Hvis hensikten med straff er å få folk til å slutte med kriminalitet, så virker det ikke helt som tenkt. Fengsel er skadelig, sa hun. Hvis det er skadelig, hvorfor slutter vi ikke med det, spurte en journalist. Fordi vi må beskytte folk mot uønskede handlinger, - og vi må ta hensyn til den alminnelige rettsfølelse. Men vi må utvikle alternative straffeformer og vi må satse vesentlig mer på forebygging. Forslag til tiltak i Kriminalmeldingen ble vedtatt i Stortinget omtrent enstemmig. Men etter dette har diskusjonen de senere år mer hatt fokus på strenghet og mer straff. Mer av det som ikke virker. Stortingsmeldinger er tørt lesestoff. Men Bjørn Bjørnsen skrev en «populærutgave» av meldingen. Kriminalitet i Norge. Anbefales om noen har lyst å lese mer. Og så kunne det vært interessant å få en oppdatering av de fakta som meldingen bygget på.  

Men hva så med rus? På 1990-tallet var jeg byråd i Oslo med ansvar bl.a. for rusomsorgen. Vi meldte Oslo inn i European cities against drugs. Dette var ikke for å plage misbrukerne, men i et håp om å stoppe/ hindre den store tilgangen på narkotika. Det er lett å se i etterkant at vi ikke lyktes, at slik systemet er nå, gir det tilleggsbelastninger til de svakeste brukerne. Og det er litt spesielt at vi straffer noen for det de gjør mot seg selv.  

Hva så med regjeringens forslag til rusreform. Jeg har brukt tid på dette, tvilt meg gjennom ulike løsninger. Skal vi stille krav til helsevesenet, til sosialtjenesten, til statlig del av NAV før vi vedtar å slutte med straff for bruk og for besittelse av rusmidler til eget bruk? Hvor lang tid vil det i så fall ta, - og skal vi da tvinge folk til å motta hjelp?   Hvordan vil de reagere på tvang til behandling alle de som ikke har bare gode erfaringer med hjelpeapparatet? Og så er det viktig å huske, begår rusmisbrukere kriminalitet, så skal det behandles som nå. Ingen endring her.  

Ser vi oss rundt, så er vel mye av rusreformen allerede gjennomført i praksis. Det foregår åpenlyst salg av narkotika mellom folk uten at politiet griper inn, de ser en annen vei. Som en venn med god kunnskap om dette sa; det er større sannsynlighet for å bli tatt for å kjøre i 85 km i timen på en riksvei enn å bli tatt for å kjøpe stoff til eget bruk. Systemet vi har i dag, blir oppfattet som dypt krenkende av de som treffes av det. Et system som fører til flere problemer, ikke færre for de det gjelder. Et system som treffer sosialt skjevt.   

Tenking og grubling er over for min del.  

Rina Mariann, Anna Sabina og Kamzy, jeg er enig med dere. Jeg støtter forslaget til rusreform.


Kommentarer   

0 #1 Øystein Gudim 12-03-2021 11:39
Ofte bøtelegges ungdom som blir tatt med ulovlige rusmidlee. Bøter de ikke har penger til å betale og som kan friste til kriminalitet som f.eks. videresalg for å tjene penger.
NSeinere har den unge kommet på rett kjøl med utdanning eller jobb. Men i årevis sliter de med krav fra en iherdig Statens Innkrevingssent ral for å betale bøter. Dette setter dem i en økonomisk vanskelig situasjon slik at de f.eks. ikke klarer å spare til å etablere seg i bolig. Den onde sirkelen er vanskelig å bryte.

Legg til kommentar