Rus
Den radikale rusreformen
Velferdsetatens direktør Guri Bergo er klar:
"Straff fungerer ikke, straff stigmatiserer og kan bidra til å ødelegge fremtiden for unge folk og drive dem videre inn i kriminalitet.
På sikt vil reformen gi mer verdige liv og bedre livskvalitet, slik Oslos russtrategi har mål om, og som vi jobber etter med Program for rusfeltet i Oslo. Det handler om at bydelene skal ta større ansvar for innbyggerne med rusproblemer, at de skal bo i nærmiljøet og få hjelp der de bor.
Reformen handler om at vi som samfunn aksepterer at en del trenger rusmidler som sin medisin og at de skal få helsehjelp på linje med alle andre sykdommer. Denne reformen håper jeg vil føre til mindre stigmatisering og mindre «not in my backyard»-tenkning."
Les hele hennes tekst nedenfor.
Den radikale rusreformen
Av Guri Bergo, direktør i Velferdsetaten i Oslo kommune
Jeg har lenge hatt lyst til å skrive om rusreformen. Når jeg har ventet så lenge henger dette sammen med to faktorer. For det første skal ikke jeg i min rolle ta politiske standpunkt. Og for det andre så har jeg vært usikker på visse sider ved reformen, og dette kan også ha spilt inn.
Det er aldri et mål å være skråsikker. Jeg tror flere debatter og flere debattanter kunne hatt godt av å tilnærme seg spørsmål uten en fastlåst mening. Rusreformutvalget tok i alle fall oppgaven og mandatet på største alvor, og leverte det best mulige underlaget for vår tids viktigste sosiale reform. Regjeringens forslag ivaretok intensjonene fra utvalgets arbeid og beholdt i stor grad forslagene deres. Men fra der av, så ble deler av debatten preget av forutsigbar skremselspropaganda. Avholdsfolk og politi benyttet bevisst begrepet legalisering, og ikke avkriminalisering. Fremtidsbilder av alle de uskyldige unge som kom til å ramle inn i rus og kriminalitet ble malt med bred pensel.
Samtidig har mange tatt til orde for en reform kun for de få. Vi skal skille mellom rusavhengige og resten, sier de. Litt progressivt, men uten å risikere at store deler av befolkningen blir rusavhengige.
Ved første øyekast så tror jeg mange tenker på dette kompromisset som fristende. Jeg har selv kjent på en tvil omkring avkriminalisering. Kommer det til å føre til økt bruk blant folk som ellers ville unngått det? Hva vil konsekvensene av det være?
Jeg antar, men vet ikke, at en del av dere også har vært innom de tankene. Men så er vi litt usikre på om vi skal tørre å si det høyt, for vi vil ikke at noen skal oppfatte oss som motstandere av reformen. Jeg tenker tvert imot at vi skal og bør diskutere alle sider ved en så stor og viktig reform. Store endringer vil merkes - på godt og vondt, og da vil vi som samfunn stå oss bedre ved å ha diskutert konsekvensene og løsningene på forhånd.
Min egen oppfatning har underveis blitt påvirket av dyktige folk fra våre egne rekker.
Stine Marit Sundsbø Hollerud i Uteseksjonen var tydelig på at reformen vil gjøre det lettere å hjelpe, når en annen i hjelpeapparatet uttrykte bekymring for at flere unge skal utvikle rusproblemer.
Hun skrev dessuten kronikk sammen med kollegaene Muhammed Jonas Elfström og Abdi Ali Mohamed. Her dro de opp forskjellene i hvordan vi betrakter og omtaler rusmiljøene i Brugata og på Vaterland.
Korus Oslos Anne-Sabina Soggiu har stått på barrikadene for reformen, sammen med blant andre utvalgsmedlem og RiO-leder Kenneth Arctander Johansen. Men i VG delte hun det sterkeste og mest overbevisende jeg har lest om behovet for rusreformen.
Det jeg uansett har falt ned på er at en så viktig reform på vårt hovedområde, ikke kan gås forbi i stillhet. Som de fleste andre så har jeg min mening om reformen. Og jeg er ikke lenger i tvil om at jeg støtter alle deler av den.
Straff fungerer ikke, straff stigmatiserer og kan bidra til å ødelegge fremtiden for unge folk og drive dem videre inn i kriminalitet.
På sikt vil reformen gi mer verdige liv og bedre livskvalitet, slik Oslos russtrategi har mål om, og som vi jobber etter med Program for rusfeltet i Oslo. Det handler om at bydelene skal ta større ansvar for innbyggerne med rusproblemer, at de skal bo i nærmiljøet og få hjelp der de bor. Reformen handler om at vi som samfunn aksepterer at en del trenger rusmidler som sin medisin og at de skal få helsehjelp på linje med alle andre sykdommer. Denne reformen håper jeg vil føre til mindre stigmatisering og mindre «not in my backyard»-tenkning.
Det aller mest tungtveiende bør uansett være det de som har skoa på, sier. Også det skriver Anne-Sabina om, sammen med tidligere leder i Pro Sentret, Liv Jessen.
Den brukerstemmen som har gått opp stien og gått fremst i kampen for denne reformen, er uten tvil Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk. Reformen er nå til behandling i Stortinget, og diskusjonen som herjer har med all mulig tydelighet vist at det fortsatt vil være viktig å satse - også ressursmessig - på forebygging i kommunene og bydelene. Det vil bare gjøre denne viktige helse- og sosialreformen enda bedre. Den fremstår kanskje radikal for en del, men den bør først og fremst fremstå som selvsagt. Så takk til Arild og alle dere andre som står på for reformen og for dem som trenger oss i dag.
God påske!