Rus

Sheriffene i utelivsjungelen

Sheriffene i utelivsjungelen

Gjennom media kan man få inntrykk av at utesteder i Oslo ofte mister skjenkebevillingen på grunn av bagateller. I denne artikkelen fra OsloSpeilet av Skule Wigenstad ved Kompetansesenter Rus og Folkehelseinstituttet gjennomgås Oslo kommunes bevilling- og kontrollpraksis ovenfor Oslos utesteder i perioden 2013 til 2019. Det ses på utviklingen av antall skjenkesteder, hvilke brudd som avdekkes og hvilke følger dette får for skjenkestedene.

Artikkelen oppsummeres sik:

- Det har i perioden 2013 til 2019 vært en økning i både salgs- og skjenkebevillinger i Oslo. Antall salgsbevillinger har økt med 18 prosent, mens antallet skjenkebevillinger har økt med 25 prosent. Økningen er betydelig større enn befolkningsveksten i perioden.

- Fra 2015 til 2016 var det en markant nedgang i antall inndratte skjenkebevillinger. Dette skyldes primært en nasjonal lovendring som skulle sikre likebehandling for brudd på alkoholloven mellom ulike kommuner.

- Selv om det har vært en nedgang i antall inndragninger av skjenkebevillinger, har det vært en økning i antall avdekte brudd. I perioden 2016–2018 ble det avdekket flere brudd ved Oslos utesteder enn i perioden 2013–2015.

- Kommunens egne kontroller avdekker i liten grad salg eller skjenking til mindreårige. Dette kan ha sammenheng med at det er vanskelig å kontrollere effektivt, men kan også skyldes at det er mindre utbredt enn man kan få inntrykk av gjennom media.

- Sammenlignet med resten av Norge er det særlig tre brudd på alkoholloven som avdekkes oftere i Oslo enn antall skjenkebevillinger skulle tilsi. Dette er skjenking til åpenbart påvirket gjest, skjenking utover tillatt skjenketid og brudd på regler om styrer og stedfortreder. Blant bruddene som sjeldent avdekkes sammenlignet med resten av Norge er brudd på reklamebestemmelse og mangler ved internkontroll.

Les hele artikkelen på link under. Har du synspunkter på dette?

Progressiv ruspolitikk: Vi må se levekårsforskjellene

En progressiv ruspolitikk trenger at vi ser levekårsforskjeller

Kenneth Arctander Johansen i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, sier som gjesteblogger blant annet:

"Jeg vil påstå at institusjonsapparatet vi i dag kaller for «rusrefeltet» historisk er tett forbundet med kontrollpolitikken rettet mot gatemiljøene. I vårt ideologiske sentrum står det forvridde og syke mennesket hvis tilstand har blitt uløselig knyttet til «narkotika» fremfor samfunnet med sine utstøtingsmekanismer. Utstøtingsmekanismer vi kan streve med å se selv når de stirrer tilbake til oss fra avgrunnen i form av en hvit strek. Malt opp av politiet for å skille de uverdige fra de verdige. 

Kontrollpolitikken rammer voksne og barn som kommer fra bydeler med høy minoritetsandel og lavinntekt. Ifølge en ikke enda publisert artikkel av professor Willy Pedersen og professor Tilmann von Soes løper ungdommer med foreldre som har mindre enn fire års høyere utdanning, syv ganger høyere risiko for å bli straffeforfulgt enn ungdom hvis foreldre har høyere utdanning. Er du ungdom og bor i Bydel Stovner eller Alna blir du arrestert tre ganger så mye som ungdom fra Ullern og Frogner. Dette til tross for at ungdommene fra vestkanten bruker dobbelt så mye cannabis.

Veien videre må bli at vi også husker historien og arbeider oss gjennom ved å stille oss selv til ansvar. Ansvar for at ett av ti barn vokser opp i fattigdom. At Oslo er en delt by. At minoritetsungdommer med rette opplever at de blir siktet ut for kontroll. At ungdommer fra lavinntektsbydeler blir systematisk mer straffet enn ungdom fra bydeler med høyere inntekt. 

Denne urettferdigheten har blitt rettferdiggjort ved at vi opprettholder en flere hundre års gammel kontrollpolitikk. En politikk som har handlet om at publikum ikke skal sjeneres av symptomer på et samfunn er basert på en urettferdighet som skaper nettopp disse symptomene. Det er nok symptombehandling nå," sier han blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor.

Rusavhengige og bolig: Hva er det gode liv?

Rusavhengige og bolig: Hva er det gode liv?

Det er viktig at hjelpeapparatet aksepterer at noen velger et liv som er veldig annerledes enn det hjelperne selv har valg, poengterer Katja Johannessen og Eldbjørg B. Solvoll i rapporten "Urbane nomader - om veien fra bostedsløshet" fra Velferdsetaten.

"Det er ikke gitt at en som har levd med rus og traumer hele sitt voksne liv får det godt i et rusfritt A4-liv. Når kommunen nå skal finne varige boliger til personer som lenge har levd uten bolig, er det derfor viktig å huske på at det ikke finnes et fasitsvar på hva et godt liv er. Noen mennesker lever et liv som er så kaotisk og vanskelig at det for en utenforstående kan være lett å tenke at disse menneskene får det bedre om de bare slutter å ruse seg, lærer seg å ta vare på boligen, slutter å låne penger og så videre. Slik er det ikke alltid.

For noen mennesker er dette livet de kjenner og mestrer, og det er viktig at også hjelpeapparatet aksepterer at noen velger et liv som er veldig annerledes enn det hjelperne selv har valgt. Det er ikke dermed sagt at hjelpeapparatet ikke skal stå klar hvis vedkommende ønsker endring, og heller ikke at de ikke skal motivere til det. Poenget her er at for dem som lever disse livene vil alle mislykkede forsøk på endring være nederlag og en påminnelse om at livet de lever er annerledes.

En ansatt i en frivillig organisasjon kalte de stadige forsøkene på å måle om folk har det bedre, om de ruser seg mindre og rydder mer, for «sniknormalisering». Hennes poeng var at for noen mennesker er ikke turer i skogen og jobb som barista, det de selv ønsker. I følge denne personen lever noen mennesker med så store traumer og psykiske lidelser at et rusfritt liv ikke nødvendigvis er bedre. Poenget hennes var at det hvert fall ikke er opp til hjelpeapparatet å vurdere dette på vegne av den enkelte.

Hvis man skal ta dette på alvor så betyr det at vi i arbeidet med å endre rusomsorgen fra institusjonsbasert til hjemmebasert,også bør utarbeide boligtilbud som tar hensyn til at noen lever liv som ikke nødvendigvis passer inn i en boligblokk med streite naboer," skriver de blant annet.

Tyrilis Ulf Jansen: – Våre pasienter fortjener gullkort

Tyrilis Ulf Jansen: – Våre pasienter fortjener gullkort

Gjengangere i rusbehandling bør ønskes velkommen, ikke fordømmes, sier den tidligere Tyrili-lederen Ulf Jansen.

"- Begrepene gjenganger og svingdørspasient – smak på det ordet, gjenganger, hvilken klang har det?

Jeg er selv en gjenganger – i nærbutikken, på hotellet jeg pleier å bruke. «Hyggelig å se deg!», sier de der, og jeg blir premiert med nabokort og gullkort. Hva med pasientene våre, får de gullkort når de kommer tilbake til behandling? De som slåss for å overleve. Er det noen som bør møtes med «så bra at du tar opp igjen behandlingen!», er det de. Er det noen som fortjener gullkort, er det de.

Frafall eller drop-out; uteblivelse; gjengangere og ikke fullførte behandlingsforløp. Vi snakker om dette, alltid med en negativ undertone – ensidig negativt! Men er det slik vi vil snakke om det? Er det riktig å kreve av de mest ustabile, at de skal være 100 % stabile? At de skal møte til fastsatte tider, og gjennomføre alle målsettinger? Og er det dette behandling skal måles og veies i forhold til?

Er det ikke nettopp slik at det å leve med en rusavhengighet skaper ustabilitet, kaos og lite struktur i hverdagen? Dersom vi tar inn over oss definisjonen av en biopsykososial forståelse – at rusmiddelavhengighet er en sammensatt sykdom – og for mange en kronisk sykdom, kronisk på den måten at den varer over tid, og for noen noe de må forholde seg til resten av livet; er da ikke det å få tilbakefall en del av sykdomsbildet for veldig mange? Vi som er kronikere vet jo at det er slik!" skriver tidligere Tyrili-leder Ulf Jansen blant annet.

Les mer nedenfor.

Kari Lossius: Rus-moralistene

Kari Lossius: Rus-moralistene

Kari Lossius støtter innstillingen fra rusreformutvalget:

"Jeg har jobbet innen rusfeltet i over 30 år med fokus både på behandling og forebygging. Jeg har ennå til gode å ha møtt på ungdom som mente at det var sanksjoner eller skremsel som endret deres atferd. Jeg har heller aldri sett forskning som kan dokumentere at straff har en forebyggende effekt.

Bruken av illegale rusmidler økte i takt med straffene utover 90- tallet. En fersk tvillingstudie viser at kontakt med politiet og det øvrige justisvesen, fører – ikke overraskende – til mer kriminalitet og belastninger.

Noen argumenterer med at vår restriktive politikk er vellykket fordi Norge ennå har relativt få unge som utvikler et rusproblem ved bruk av illegale rusmidler. Men vi har ikke forskningsmessig belegg for en slik påstand.

Det er ikke straff og sanksjoner som redder de unge fra «narkohelvetet». God rusforebygging handler om noe helt annet, om å skape gode oppvekstvilkår for den neste generasjonen," skriver Kari Lossius blant annet.

Les mer nedenfor.

Omstillingen på rusfeltet settes på pause

Omstillingen på rusfeltet settes på pause
Ja, det er Velferdsetatens beskjed til sine ansatte.   Som de skriver til sine ansatte:   "Det er politisk bestemt å avvente de planlagte endringene i institusjonstilbudet i Oslo. Byråd Omar Samy Gamal ønsker en konkret omstillingsplan for Oslo før tilbudene endres.

Den planlagte avviklingen av Syningom og omgjøringen av Vestli og Gjennomgangsboligene (GMB) kommer derfor ikke til å bli iverksatt etter den tidsplanen som var vedtatt.

Dette betyr også at Velferdsetaten må utsette den planlagte utviklingen av tilbud for innbyggere med langvarige og særlig sammensatte problemer.

I januar starter den nyansatte prosjektlederen, som skal jobbe med det operative utviklingsarbeidet i forlengelsen av strategisk plan for rusfeltet. En av oppgavene er å utvikle og koordinere planer på dette feltet."

Jeg har i det siste flere ganger her på bloggen skrevet at alternative botilbud må være på plass før Velferdsetatens institusjonstilbud kan reduseres. Nå går man for fort fram, uten at de gode alternativer er på plass både på bydel og byomfattende tilbud i Velferdsetaten. Oppbygging av alternativene må forseres, men det er klokt å stoppe opp i endringer som innebærer nedleggelser.

Ved mange gode krefters innsats er denne saken på plass.

Fagforbundet er bekymret for rusomsorgen

Fagforbundet er bekymret for rusomsorgen

Fagforbundet advarer mot nedleggelse av Syningom:

"Fagforbundet har forståelse for at institusjonsapparatet i Velferdsetaten skal reduseres, men vi er bekymret for den raske nedbyggingen som vi mener ikke er hverken sosialfaglig eller helsemessig forsvarlig på nåværende tidspunkt. Dette begrunner vi med at vi ikke ser opprusting ute i bydelene i samme tempo, noe som er meget uheldig for vår brukergruppe. Dette gjelder både et tilrettelagt botilbud og opprettelse av oppfølgingsteam med fokus på fysisk og psykisk helse, rus og generell booppfølging.

Som kjent er vår brukergruppe en sammensatt gruppe som spenner fra unge rusbrukere i tenårene til LAR-brukere og alkoholikere i aldersgruppen 70+. Dette tilsier at Oslo kommune må kunne tilby et differensiert botilbud med stor variasjon, der det legges til rette for både de som har behov for habilitering og de som er i et rehabiliteringsløp. Det må også være plass til de som trenger omfattende oppfølging grunnet tiltagende rus i egen bolig, høy alder og sviktende fysisk og psykisk helse."

Etter et omfattende gjennomgang konkluderer Fagforbundet slik:

"Fagforbundet er (..) sterkt i mot foreslåtte nedlegging. Dersom vi som fagetat skal ivareta målgruppene definert i tildelingsbrevet, er etatens forslag om avvikling av Syningom på dette tidspunkt et feilgrep"

Les hele uttalelsen på link nedenfor.

Ondskap, eller kampen for å overleve?

Ondskap, eller kampen for å overleve?

Psykolog Halvor Wennesland Gravdal i  Uteseksjonen stiller et viktig spørsmål: Hvordan skal vi reagere overfor narkoselgere?  

"Vil en hard hånd eller fengsling bidra til rehabilitering og inkludering i samfunnet eller vil det fremmedgjøre gruppen og sementere tilhørigheten til det kriminelle miljøet ytterligere? Her kan det være fristende å tenke at folk som selger narkotika i gatene må fjernes og at vi ikke kan gå ustraffet forbi. Loven skal jo tross alt følges og allmennheten må skjermes for slike ting. Men her er det viktig å forstå hvordan vi som samfunn handler overfor dem påvirker hvordan de ser på sin egen fremtid, hvilke muligheter de har og hvilke valg de tar. Hvor ofte blir disse gutta sett for andre ting enn det de gjør som er problematisk og skadelig?  

Skal vi se på disse som offer eller utøvere av kriminalitet? Sannheten er jo at begge deler stemmer. Og det er veldig menneskelig å ikke klare å holde fokuset og forståelsen av at noen er et offer og en utøver på samme tid. Selv om dette er vanskelig er det viktig å holde begge disse perspektivene oppe samtidig i arbeid med disse unge mennene. Mitt spørsmål er om dette er utfordringer vi som samfunn er villige til å se nærmere på og forsøke å løse? Eller om vi skal tenke at dette er et problem som ikke angår oss? " skriver Halvor Wennesland Gravdal blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Russtrategi: Går omstruktureringen for raskt?

Russtrategi: Går omstruktureringen for raskt?

Et enstemmig bystyre har ved behandlingen av russtrategien vedtatt at kommunen skal vri innsatsen fra midlertidige botilbud i Velferdsetaten over til trygge, permanente boliger – med oppfølging i bydelene. De ansatte i Oslos rusomsorg er enig i denne strategien.

Jeg er enig med direktør Guro Berge i Velferdsetaten når hun sier at brukerne kan tas godt vare på i egen bolig, av bydelene. – Når du er på institusjon har det et midlertidig preg. Det er en kortvarig og litt kunstig tilværelse, sier hun. Men, vil jeg selv legge til: Mange har redusert boevne og krever betydelig støtteapparat omkring seg. Det er fort gjort å undervurdere dette, og sette på for lite ressurser. Arveset gård i Alna bydel ga oss god erfaring på det.

Bystyrets helse- og sosialutvalg får regelmessig en detaljert oversikt over belegg på bo- og omsorgstilbudene, og den viser at summa summarum er plassene belagt, og legger man til ventelistene så er det proppfullt.

Jeg vil anta at relativt få av de 660 som i dag bor på de bo- og omsorgstilbud Velferdsetaten disponerer har boevne til at de kan bo i en ordinær kommunal utleiebolig. De trenger støtteapparat omkring seg. Det er under etablering spennende prosjekter med vernet botilbud til folk med trøbbel på rus og psykisk helse. Men nedbygging/utflytting fra institusjon til egen bolig må ikke gå raskere enn at en har rukket å få på plass et faglig godt alternativt botilbud.

Ila hybelhus ble nedlagt. Østråt. Sjøstrand. Og flere. Ingen ble nok satt på gata, men kapasiteten ble redusert, og dermed ble trolig også terskelen for å få plass hevet.

Jeg merker meg at fagfolkene, de ansattes tillitsvalgte i Velferdsetaten, advarer mot – på nåværende tidspunkt – å nedlegge Syningom. Det kan være klokt å lytte til dem.

Ja til værested i sentrum for rusavhengige

Ja til værested i sentrum for rusavhengige

Det føltes godt i mitt aller siste bystyremøte i går å snakke om de tunge rusavhengiges situasjon, og spørsmålet om værested i Oslo sentrum.

De mest utslåtte narkomane har blitt jaget rundt i denne byen i mange tiår. Fra Slottsparken, Egertorget, Skippergata og Plata. Jagingen fra Plata ble initiert av daværende byrådsleder Erling Lae. Mot politiets ønske instruerte Justisdepartementet Oslo-politiet. Nå er det Brugata de jages fra. Og de jages stadig lenger innover i boområdene i Brugata og Urtegata.

Uansett hva kommunen gjør i bydelene vil det være narkomane i Oslo sentrum. Alle storbyer har et slikt miljø. De kan ikke avoppfinnes.  Det nåværende værestedet for rusavhengige er Vaterland og Urtegata, uten tak over hode, uten tilgang til sanitæranlegg, og uten en trygg ramme omkring dem.  Bakområdet i Prindsen mottakssenter kan være et godt alternativ.

Vi som snakker om et bilfritt byliv, som skal være mer tilgjengelig og ha tilbud for alle. Vi lager grønne lunger, parker og friområder, men noen får bøter når de bruker byområdene. Vi må ha en by som også er tilgjengelig for dem som ikke er helt A4 og strever litt: som rusavhengige, tiggere eller de som har psykiske lidelser. De er, og skal være, en del av bybildet. Vi har godt av å bli minnet på at det her er noen som trenger hjelp.

Les hele mitt bystyreinnlegg nedenfor.

Helhetlig russtatistikk for Oslo kommune

Helhetlig russtatistikk for Oslo kommune

Et forsiktig anslag er at 7 000 til 8 000 personer i Oslo mottar tjenester i kommunen, spesialisthelsetjenesten og/eller av frivillige/ideelle aktører på grunn av rusproblemer. Det er store forskjeller mellom bydelene i antall personer som mottar slike tjenester. Dette betyr at bydelene må tilpasse sitt tjenesteapparat ut fra befolkningssammensetning, behov og rammebetingelser.

For fjerde år på rad har Velferdsetaten publisert «Helhetlig russtatistikk» for Oslo kommune. Rapporten sammenstiller relevante datakilder for å få oversikt over situasjonen i Oslo. Målsettingen er at Oslo kommune som helhet, bydelene, etatene, spesialisthelsetjenesten, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillig og ideell sektor skal ha nødvendig oversikt og styringsdata slik at vi samlet sett kan gi tilbud i tråd med brukeres behov. Ved å benytte relevante styringsdata, kan tjenestene også sikre bedre samordning og samarbeid.

Noen personer mottar hjelp i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten uten å være i kontakt med andre instanser, mens andre mottar tjenester fra flere instanser. Det er ikke mulig å sammenstille de ulike datakildene, og ut fra foreliggende data og rapporteringer kan det ikke gis fullstendig oversikt over hvor mange personer som har rusproblemer og som bor i Oslo kommune. Sammenfattet viser kildene i denne rapporten at:

- 3 968 personer med rusproblemer i Oslo kommune er kartlagt gjennom BrukerPlan. Dette er om lag like mange personer som ble kartlagt i 2017.

- Boligsosial kartlegging viser at 612 husstander med rus eller rus og psykiske helseproblemer er i ferd med eller er uten egnet bolig i Oslo, av disse er 512 helt uten bolig. Gjennom BrukerPlan fremkommer at 455 av de kartlagte er bostedsløse.

- Det er 4 513 pasienter som har hatt konsultasjoner hos fastlege med bakgrunn i rusproblemer. De har til sammen hatt 22 270 konsultasjoner.

- Det er 1 422 personer som en eller flere ganger har bodd ved Velferdsetatens rusinstitusjoner. De har til sammen hatt 4 225 inntak. 85 personer har hatt ti inntak eller mer i løpet av 2018.

- 5 728 personer har vært til poliklinisk- dag og/eller døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 1 594 personer har vært i døgnbehandling i TSB, og de har samlet oppholdt seg ved institusjon i 100 000 liggedøgn. Syv av ti liggedøgn har vært ved private døgninstitusjoner. 1 460 personer har fått behandling i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

- 907 personer har mottatt lavterskel helsehjelp ved Feltpleien i Velferdsetaten, mens 562 personer har mottatt lavterskel helsehjelp ved Urtegata

- 852 personer har oppsøkt Sprøyterommet, av disse var det 54 nye brukere

- Det har i 2018 vært 1 714 innsettelser i fengsler. Årsverksrapportering viser at det er 28 årsverk for voksne med rus og/eller psykiske helseproblemer pr 10.000 innbyggere i Oslo. Dette er noe lavere enn gjennomsnittstallet for Norge i 2018.

På bakgrunn av at ikke alle som er i Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemerbehandling (TSB) mottar kommunale tjenester og/eller oppsøker frivillige/ideelle aktører samt omvendt, er et forsiktig anslag at minst 7 000 til 8 000 personer i Oslo mottar tjenester i kommunen, spesialisthelsetjenesten og/eller av frivillige/ideelle aktører på bakgrunn av rusproblemer. Dette inkluderer ikke personer som mottar tidlig intervensjonstiltak med bakgrunn av begynnende rusproblemer eller personer uten Oslo-tilhørighet.

(takk til Velferdsetaten for tjuvlån til deling for fellesskapet.)