Oslo Politidistrikt kom med drepende kritikk av Byrådets skjenkepolitikk ved en konferanse forleden:
• Det uttalte prinsipp om at en serverings-/skjenkebevilling skal være ”lett å få og lett å miste”har ikke gjennomslagskreft etter politiets erfaringer.
• Næringsinteressene synes å gå foran. Hva da med konkurransevridningen fra de seriøse til de useriøse aktører ?
Eller kampen mot svart økonomi:
• Næringsetaten er kjent med at bruk av bakmenn/stråmenn er utbredt. Hevder at de har problemer med å ”bevise” bakmanns- og stråmannsvirksomhet og dermed nekte å innvilge søknadene.
• Noen advokater sender inn søknadene etter fullmakt! På forespørsel vil de ikke vil opplyse hvem de representerer pga taushetsplikt/klientinformasjon. Bør ikke Næringsetaten stille krav til at søkerne selv signerer søknadene?
Jeg har bedt Byrådet skriftlig begrunne sin politikk overfor bystyret.
- Utelivet i Oslo kommune trenger ikke ta hensyn til lovverket. De kan bryte loven så mye de vil, uten at det får konsekvenser, sier Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan. Actis legger i dag fram en oversikt over Oslo kommunes arbeid for å forhindre fyll på utestedene. Fra 2008 og fram til i dag har skjenkekontrollen i Oslo skrevet 141 rapporter om utesteder som overskjenker. I tillegg har de i 56 tilfeller rapportert om utesteder med gjester som er fulle. På tross av dette har kun 7 utesteder mistet bevillingen som følge av overskjenking.
Jeg ber Byrådet forklare seg overfor bystyret ved å besvare 6 skriftlige spørsmål (se under) jeg har oversendt Byrådet.
NRK-programmet Brennpunkt satte tidligere denne uka søkelyset på helgefylla i Oslos sentrumsgater. Overskjenking og slåsskamper er en del av gatebildet. Den kommunale legevakten kan fortelle at nesten alle skadetilfeller i løpet av sene kveldstimer i helgene kan settes i sammenheng med alkoholbruk.
I Oslo er det et problem at nesten ingen blir straffet for overskjenking. Det må byrådet snarest gjøre noe med. Oslo bør også innføre krav om konseptbeskrivelse ved søknad om bevilling, slik at useriøse søkere kan lukes ut før de får lov til å starte opp.
Hvis det i tillegg innføres krav om ikke-manipulerbare kassa-apparater i utelivsbransjen, slik at den svarte omsetningen reduseres, kan vi få en mer seriøs bransje som er interessert i å redusere helgefylla, skriver Per Østvold blant annet.
Byrådet har foreslått overfor bystyret at Akuttilbudet Prindsen nedlegges, og dermed mister byens rusmisbrukere og bostedsløse 14 akuttplasser.
De ansatte reagerer, og spør:
Vil bystyret tillate Rusmiddeletaten å nedlegge et velfungerende akuttiltak med historikk for å ta seg av de svakeste? Ingen statistikk fra de foregående årene forsvarer et kutt i akuttilbudet i byen. Behovet består selv om tilbudet fjernes.
Byrådets rusmelding "kunne med fordel inneholdt klarere forslag til retning for kommunens tiltak på rusfeltet i årene som kommer. Meldingen bærer preg av at kommunen skal fortsette som før på de fleste områder. Den mangler som eksempel en nødvendig debatt om vi skal fortsette å satse tungt på området skadereduksjon, og mindre på behandlende og rehabiliterende tiltak for misbrukere som vil bli rusfri. Oslo kommune må tørre å ta nye grep på grunnlag av tøffe prioriteringer i årene som kommer. Planen gir ikke inntrykk av at Byrådet har gjort det nødvendige arbeidet med å tenke nytt", skriver Bå Kors bl.a. i sitt høringssvar til rusmeldingen.
"Meldingen er lite nyskapende og ikke så ”modig” som en kunne håpe på. Blå Kors ønsker at meldingen skal varsle sterkere satsning på boligtiltak, samhandling, tidlig intervensjon og pårørendetiltak. Og vi ønsker en debatt om omprioritering av ressurser til fordel for tiltak for misbrukere som ønsker å bli og forbli rusfrie", skriver Blå Kors, og det er jo en viktig debatt.
I Byrådets rusmelding heter det bl.a: ”Bystyremeldingen vil i mindre grad omhandle de rusmiddelmisbrukerne som ikke har behov for eller ønske om å motta hjelp fra det kommunale tiltaksapparatet, verken for å komme ut av sitt rusmiddelmisbruk eller for å leve et rimelig bra liv. Dette vil ofte gjelde alkoholmisbrukere og/eller mennesker som misbruker legalt forskrevne legemidler.”
I sin høringsuttalelse er Kirkens Bymisjon særs kritisk til en slik avgrensining: "Slik vi ser det er ikke dette er en fruktbar avgrensning for å angi hvem som bør omfattes av rusomsorgen i Oslo. Vår erfaring er at det nettopp i denne gruppen er mange som benytter uformelle hjelpetiltak, og som vil ha stor glede av det formaliserte hjelpetilbudet hvis de kommer i posisjon til å benytte seg av det. De vil også ha god prognose mht. endring og stabilisering av livssituasjonen, og å nå denne gruppen vil hindre at mange utvikler mer omfattende problemer som bostedsløshet," skriver Kirkens Bymisjon bl.a.
Byrådet tar alvorlig vårt innspill om å styrke opplæringstilbudet til rusmiddelmisbrukere og personer med LAR.
I et notat til bystyret heter det bl.a: "Selv om det eksisterende tilbudet gjennomgående oppleves som godt, mener RME det er et behov for grunnskole- og videregående utdanning som i enda større grad er tilrettelagt for rusmisbrukere og LAR-pasienter. Våre brukere er dessuten voksne, dvs. stort sett fra 25 år og oppover. Vi vurderer det som viktig at disse får et opplæringstilbud uten å måtte gå i klasse med 16 -17 åringer.”
"Utdanningsetaten har avholdt møte med de videregående spesialskolene Eikelund, Kirkeveien og Kongsskogen angående mulig utvidelse av tilbudet. En utvidelse kan være aktuelt ved Eikelund videregående skole innen utdanningsprogrammet helse- og sosialfag på Vg2-nivå, men det er begrensede muligheter for økning av elevtallet grunnet dagens bygningsmasse."
Byens sosialtjeneste og NAV har dårlig tilgjengelighet og oppfølging av byens rusmisbrukere, understreker Frelsesarmeen i sitt høringsvar til Byrådets rusmelding:
"Vår kontakt med NAV sosialtjenesten er i hovedsak preget av dårlig tilgjengelighet i form av at telefon- eller eposthenvendelser ikke blir besvart, og at avtalte møter blir avlyst/ prioritert bort. Vi opplever blant annet at saksbehandler ikke gis anledning til å følge klienten sin til forvernsamtaler som er en forutsetning for inntak til avdeling Heimen, Den Åpne Dør og H25.
Vi registrerer at det er stor turnover innen sosialtjenesten, i tillegg til at det ikke settes inn stedfortreder ved sykefravær. Vi kan eksempelvis nevne at flere beboere ved våre tiltak har fått tildelt inntil tre forskjellige saksbehandlere på ett år.
Gjennom våre lavterskeltiltak (Jobben, Fyrlyset, Mobil varmestue og Fagerborg) opplever vi generelt at brukerne ikke kjenner navnet på verken saksbehandler eller ruskonsulent. Dette er svært tidkrevende for oss i de tilfeller hvor bruker ber om vår hjelp til å få kontakt med sosialtjenesten. Dette resulterer i mange telefonoppringninger og epostmeldinger før vi lykkes å få kontakt med riktig saksbehandler. I enkelte tilfeller kan det ta flere uker før vi oppnår kontakt," skriver Frelsesarmeen blant annet.
Kan kraftige sanksjoner lære avhengige pasienter at det ikke lønner seg å innta rusmidler? Jeg vil hevde at denne tankegangen har likhetstrekk med troen på at fotoboksen i Vålerengatunnelen lærer Oslofolk å sette ned farten. Som kjent er det svært vanlig å sette opp farten igjen like etter at fotoboksen er passert, skriver Lars Jørgen Berglund, avdelingsleder og psykologispesialist ved Senter for rus og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus HF.
Det snakkes så mye om ettervern for den som skal ut av sin rusavhengighet. Og ikke minst snakkes det om behovet for utdanning/opplæringstilbud. Men på tross av dette: det finnes i praksis intet spesialtilpasset skoletilbud for denne gruppen. Jeg hører noen politikere si: de kan da vel gå på en vanlig videregående skole. Men det er vel tvilsomt at en 40 årig metadonbruker automatisk vil føle seg hjemme i en klasse 18 åringer på Persbråten eller Ullern Videregående, og LAR-brukere strever med konsentrasjon og trenger særskilt oppfølging.
Jeg tar, sammen med Marianne Borgen, saken opp med Byrådet.
Oslo Politidistrikt kom med drepende kritikk av Byrådets skjenkepolitikk ved en konferanse forleden:
- Utelivet i Oslo kommune trenger ikke ta hensyn til lovverket. De kan bryte loven så mye de vil, uten at det får konsekvenser, sier Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan. Actis legger i dag fram en oversikt over Oslo kommunes arbeid for å forhindre fyll på utestedene. Fra 2008 og fram til i dag har skjenkekontrollen i Oslo skrevet 141 rapporter om utesteder som overskjenker. I tillegg har de i 56 tilfeller rapportert om utesteder med gjester som er fulle. På tross av dette har kun 7 utesteder mistet bevillingen som følge av overskjenking. 
NRK-programmet Brennpunkt satte tidligere denne uka søkelyset på helgefylla i Oslos sentrumsgater. Overskjenking og slåsskamper er en del av gatebildet. Den kommunale legevakten kan fortelle at nesten alle skadetilfeller i løpet av sene kveldstimer i helgene kan settes i sammenheng med alkoholbruk.
Byrådet har foreslått overfor bystyret at Akuttilbudet Prindsen nedlegges, og dermed mister byens rusmisbrukere og bostedsløse 14 akuttplasser.
Byrådets rusmelding "kunne med fordel inneholdt klarere forslag til retning for kommunens tiltak på rusfeltet i årene som kommer. Meldingen bærer preg av at kommunen skal fortsette som før på de fleste områder. Den mangler som eksempel en nødvendig debatt om vi skal fortsette å satse tungt på området skadereduksjon, og mindre på behandlende og rehabiliterende tiltak for misbrukere som vil bli rusfri. Oslo kommune må tørre å ta nye grep på grunnlag av tøffe prioriteringer i årene som kommer. Planen gir ikke inntrykk av at Byrådet har gjort det nødvendige arbeidet med å tenke nytt", skriver Bå Kors bl.a. i sitt høringssvar til rusmeldingen.
motta hjelp fra det kommunale tiltaksapparatet, verken for å komme ut av sitt rusmiddelmisbruk eller for å leve et rimelig bra liv. Dette vil ofte gjelde alkoholmisbrukere og/eller mennesker som misbruker legalt forskrevne legemidler.”
Byrådet tar alvorlig vårt innspill om å styrke opplæringstilbudet til rusmiddelmisbrukere og personer med LAR. 
Byens sosialtjeneste og NAV har dårlig tilgjengelighet og oppfølging av byens rusmisbrukere, understreker Frelsesarmeen i sitt høringsvar til Byrådets rusmelding:
Kan kraftige sanksjoner lære avhengige pasienter at det ikke lønner seg å innta rusmidler? Jeg vil hevde at denne tankegangen har likhetstrekk med troen på at fotoboksen i Vålerengatunnelen lærer Oslofolk å sette ned farten. Som kjent er det svært vanlig å sette opp farten igjen like etter at fotoboksen er passert, skriver Lars Jørgen Berglund, avdelingsleder og psykologispesialist ved Senter for rus og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus HF.
Det snakkes så mye om ettervern for den som skal ut av sin rusavhengighet. Og ikke minst snakkes det om behovet for utdanning/opplæringstilbud. Men på tross av dette: det finnes i praksis intet spesialtilpasset skoletilbud for denne gruppen. Jeg hører noen politikere si: de kan da vel gå på en vanlig videregående skole. Men det er vel tvilsomt at en 40 årig metadonbruker automatisk vil føle seg hjemme i en klasse 18 åringer på Persbråten eller Ullern Videregående, og LAR-brukere strever med konsentrasjon og trenger særskilt oppfølging.