"Vi forstår det slik at tilbudene til dem som trenger særskilt hjelp på de fleste av livets områder, skal fortsette som tidligere. Dessuten at de som har andre behov enn denne tyngste gruppen, vil stå mer eller mindre uten noe hjelp – akkurat som før," skriver daglig leder Rita Nilsen i Retretten som en kommentar til Byrådets rusmelding.
"Vi savner at Oslo kommune har konkrete tiltak for dem som har andre problemer i forbindelse med sin rusavhengighet enn de står på ”Plata”. Det må komme tiltak for alle dem som ønsker å komme seg helt ut av rusmisbruket og bli rus- og medikamentfrie. Dette må være tiltak både i form av institusjoner for behandling, rehabilitering, bolig, utdanning og relevante jobber ut fra de kunnskaper og ressurser som disse personene har," skriver Retretten blant annet.
Rusmiddelmisbruk omfatter både legale og illegale rusmidler, og mennesker i alle aldre og i alle livssituasjoner. Det som hjelper den ene er ikke til nytte for den andre. Nettopp derfor er det rom for mange og mangfoldige aktører i rusfeltet. Det har også stor verdi at privatpersoner kan gi noe til sine medmennesker gjennom frivillig innsats. Dette må vi ta vare på. Det bør likevel være slik at all innsats samordnes, for eksempel gjennom at det knyttes betingelser til offentlig støtte, skriver Anlaug Lia, informasjonssjef i Rusmiddeletaten.
"Både stat og kommune gir direktebevilgninger til ulike organisasjoner, uten at det kan stilles krav til hva tjenestene skal inneholde eller krav til kvalitet", understreker Rusmiddeletatens informasjonssjef, og viser spesielt til de bevilgninger som er bevilget direkte av bystyret under budsjettprosessen i bystyret.
"Byrådet gitt Rusmiddeletaten i oppdrag å koordinere gatenære tiltak. Vi er likevel ikke gitt noen myndighet, og vil være avhengig av graden av velvilje i den enkelte organisasjon.”
Begge - vil jeg anta - er kloke synspunkter. Jeg har derfor utfordret Byrådet: Deler byrådet disse synspunkter, og hvis så, hva mener byrådet bør gjøres?
Arild Knutsen, selv tidligere rusavhengig med svært god kontakt med rusmiljøet i Oslo, tilbringer mye tid i Oslo sentrum for å bistå og støtte de rusavhengige.
Her er hans rapport for tilstanden slik den er akkurat nå. Det er en rå og brutal virkelighet han beskriver, og den viser først og fremst at det offentllige apparatet svikter, både på kommunalt og statlig hold.
Selv oppsummerer Arild slik: "Den offentlige ruspolitikken, med den helhjertede jagingen og straffingen - og den halvhjertede rusomsorgen. Den er så rystende at det knapt finnes ord. Den er rett og slett inhuman." Les selv.
Rusmiddeletaten har nå 200 behandlingsplasser ute på anbud, og til forskjell fra tidligere har etaten stilt krav om at samtlige plasser skal være tilgjengelige for legemiddelassistert rehabilitering, LAR. Jeg mener det er særs viktig med en differensiert omsorg, og hvor det også skal være en rett til å kunne bli behandlet i et LAR-fritt miljø. Av den grunn har jeg stilt spørsmål om dette overfor Byrådet.
I sitt svar skriver byråden bl.a.: "For byrådet er det viktig at Oslo kommune kan tilby institusjonsplasser i et LAR-fritt miljø for dem som ønsker og trenger det. Jeg har derfor forsikret meg om at Oslo har tilstrekkelige plasser innen denne kategorien, også etter at dette anbudet er gjennomført."
Jeg er skeptisk til etatens og Byrådets håndtering av dette fordi dette utelukker institusjoner som på faglig grunnlag vil ha en rus/LAR-fri behandlingsprofil utelukkes fra å levere tjenester til Oslos rusavhengige. Konsekvensen blir en mindre differensiert omsorg.
Det er grunn til å berømme helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen når hun gir 323 millioner til norske kommuner for å styrke rusarbeidet. Hun vil satse på å gjøre det tiltaksapparatet som finnes bedre og sterkere. Oslo kommune, som er en god samarbeidspartner for Senter for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus, får 50 millioner, skriver Guri Spilhaug, medisinskfaglig rådgiver ved Senter for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo Universitetssykehus.
- Altfor mange med rus og psykiatriproblemer får ikke dekket sitt behov.
- Heroinutdeling forverrer situasjonen for misbrukerne.
- Det må etableres nok behandlings- og rehabiliteringsplasser
Dette er hovedpunktene i en kronikk av den nye sosialbyråden i Oslo, Anniken Hauglie (H). Jeg er ikke nødvendigvis enig i alt hun står for, men merker meg at hun går tungt inn i saksfeltene og har konstruktiv tilnærming til løsninger.
En statliggjøring av rusomsorgen vil åpne for at kommunene kan fraskrive seg ansvaret for rusavhengige, de som trenger det offentlige mest. Dette er en farlig utvikling, skriver Christine Meyer, (H) byråd for helse og inkludering i Bergen kommune.
Byrådet har kartlagt bosituasjonen for Oslos tyngste rusmisbrukere og personer med tunge psykiske lidelser. Kartleggingen omhandler 331 personer. 1/3 av alle kartlagte er bostedløse, i den forstand at de går ut og inn av lavterskeltilbud, og har hatt en slik livssituasjon i svært mange år.
Det er et godt signal fra den nye Høyre-byråd Anniken Hauglie når hun griper fatt i dette. Mange av oss har i bystyret gjentatte ganger understreket at livssituasjonen og helsesituasjonen for denne gruppen er helt uakseptabel - og fremmet konkrete forslag til bedringer, mens Fr.P.-byråd Listhaug i hovedsak har fornektet virkeligheten. Den nye sosialbyråden understreker at "det ser ut til å være et utstrakt behov for bedre samordning av tjenester for å oppnå raskere fremdrift i arbeidet med enkeltpersoner."
Det er jeg enig i, men la ikke dette alene bli et rop på Staten - selv om de også må stille opp. I alle hovedsak er det sånt som tradisjonelt defineres til kommunale tjenester som her svikter; primærhelsetjenester, sosialfaglig oppfølging, væresteder og bolig. Særlig det siste. Og Byrådet der ikke gitt et godt bidrag når de bare de siste 4 årene har solgt unna mer enn 700 kommunale boliger.
Jon Storaas i RIO - Rusmisbrukernes interesseorganisasjon - har denne kommentaren til Byrådets rusmelding:
"Det står mye fint i rusmeldingen som det gjør i de fleste handlingsplaner. Den mangler som alle andre planer noe om hvordan man skal gjøre det man sier at man skal gjøre. At dere ikke har mer fokus på oppfølging etter behandling og hva denne oppfølgingen skal bestå av, og hvordan dere skal få dette til er denne planens svake side. At alt som gjøres i Oslo kommune må henge sammen med det som gjøres i NAV og i spesialisthelsetjenesten bør gjennomsyre dette dokumentet. At dere skriver at alle i Oslo skal ha Individuell plan innen 2011 betyr ingen ting i praksis. Dere må være mer konkrete og fortelle hvordan.
Rusmeldingen sier lite om organiseringen av tjenestene. Det er her de største utfordringene ligger. Å myndiggjøre tjenesteutøverne som jobber nærmest brukerne er det aller viktigste man kan gjøre for å løse opp i et lite brukervennlig system. Individuell plan handler om å ansvarliggjøre og myndiggjøre brukeren. Så lenge fagfolkene rundt er umyndiggjorte opprettholder man dagens situasjon gjennom å fortsette å umyndiggjøre brukeren. Med andre ord: Når beslutningsprosessen går ut av IP-gruppa umyndiggjøres alle og Individuell plan blir en vits.
Ellers mye bra tåredryppende meldinger som kan realiseres hvis man er villig til å gjøre noe med dagens klossete organisering."
Byrådet la sist uke fram en egen bystyremelding om rusomsorgen i Oslo. Det er viktig at bystyret nå inviteres til en helhetlig drøfting av tilbudet til Oslos ruavhengige. Selv om jeg nok synes meldingen preges av mye ord, og mindre av konkrete tiltak, gir det muligheter for en overordnet drøfting.
Saken skal nå forberedes av bystyrets helse- og sosialkomite, og så sluttbehandles av bystyret i plenum i løpet av høsten. Nå er det viktig at fagfolk, enten de er ansatte, pårørende eller brukere, er tydelige med egne synspunkter, gjerne under.
"Vi forstår det slik at tilbudene til dem som trenger særskilt hjelp på de fleste av livets områder, skal fortsette som tidligere. Dessuten at de som har andre behov enn denne tyngste gruppen, vil stå mer eller mindre uten noe hjelp – akkurat som før," skriver daglig leder Rita Nilsen i Retretten som en kommentar til Byrådets rusmelding.
Rusmiddelmisbruk omfatter både legale og illegale rusmidler, og mennesker i alle aldre og i alle livssituasjoner. Det som hjelper den ene er ikke til nytte for den andre. Nettopp derfor er det rom for mange og mangfoldige aktører i rusfeltet. Det har også stor verdi at privatpersoner kan gi noe til sine medmennesker gjennom frivillig innsats. Dette må vi ta vare på. Det bør likevel være slik at all innsats samordnes, for eksempel gjennom at det knyttes betingelser til offentlig støtte, skriver Anlaug Lia, informasjonssjef i Rusmiddeletaten.
"Både stat og kommune gir direktebevilgninger til ulike organisasjoner, uten at det kan stilles krav til hva tjenestene skal inneholde eller krav til kvalitet", understreker Rusmiddeletatens informasjonssjef, og viser spesielt til de bevilgninger som er bevilget direkte av bystyret under budsjettprosessen i bystyret.
rusavhengige. 
Det er grunn til å berømme helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen når hun gir 323 millioner til norske kommuner for å styrke rusarbeidet. Hun vil satse på å gjøre det tiltaksapparatet som finnes bedre og sterkere. Oslo kommune, som er en god samarbeidspartner for Senter for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus, får 50 millioner, skriver Guri Spilhaug, medisinskfaglig rådgiver ved Senter for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo Universitetssykehus.
- Altfor mange med rus og psykiatriproblemer får ikke dekket sitt behov.
En statliggjøring av rusomsorgen vil åpne for at kommunene kan fraskrive seg ansvaret for rusavhengige, de som trenger det offentlige mest. Dette er en farlig utvikling, skriver Christine Meyer, (H) byråd for helse og inkludering i Bergen kommune. 
Jon Storaas i RIO - Rusmisbrukernes interesseorganisasjon - har denne kommentaren til Byrådets rusmelding:
Byrådet la sist uke fram en egen bystyremelding om rusomsorgen i Oslo. Det er viktig at bystyret nå inviteres til en helhetlig drøfting av tilbudet til Oslos ruavhengige. Selv om jeg nok synes meldingen preges av mye ord, og mindre av konkrete tiltak, gir det muligheter for en overordnet drøfting.