Rus

Rusavhengige bør ikke bosettes i samlokaliserte boliger

Rusavhengige bør ikke bosettes i samlokaliserte boliger

Spredt bosetting av rusavhengige er bedre enn samlokaliserte boliger, både for den enkelte beboer og for nærmiljøet.

"Målet er at personer som er rusavhengige som alle andre skal bo trygt og godt i en egnet bolig. Boligen er en viktig ramme for et sosialt liv. Den gir tilhørighet og er en viktig forutsetning for å kunne ta vare på egen helse, danne familie, delta i arbeidslivet eller ta utdanning. Spørsmålet er hva som fungerer best for den enkelte som bosettes og miljøet rundt.

Rusavhengige personer som bosettes i ordinære boliger og miljøer, og som får tjenester i hjemmet, oppnår mer stabilitet og bedre helse enn de som blir samlokaliserte. Om personer med rusutfordringer bosettes i ordinære bomiljø vil det bli mindre samlet aktivitet i rusmiljøet, og mindre belastning for naboer. NIMBY-problematikken (not in my backyard) oppstår når det bygges samlokaliserte løsninger, sjelden når en person bosettes i et ordinært bomiljø», skriver Husbanken-direktør Bård Øistensen blant annet.

Klokt sagt!

Sosialbyråden: Halvering av det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum

Sosialbyråden: Halvering av det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum

Jeg må si jeg ikke skjønner dette skrytet.

"– Heldigvis går det i riktig retning. Ser vi på det store bildet, så er omfanget av det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum i ferd med å bli betydelig redusert. Uteseksjonen, som er den tjenesten som er mest til stede ute på gaten, foretar årlige tellinger. Tallene fra 2011 til 2014 viser en halvering av det åpne rusmiljøet i sentrum, sier byråd Øystein Eriksen Søreide (H) til TV2.

Samtidig forstår han at folk opplever det som ubehagelig både å se åpenlys bruk av narkotika og å finne sprøytespisser og annet avfall ved turstier.

– Vi er langt fra i mål. Men politiet er aktive i Brugata, det er kameraer på plass, og fra kommunens side sørger vi for desentraliserte lavterskeltilbud til denne gruppen. En av utfordringene er at de trekker til sentrum, sier byråden."

At man har halvert "det åpne rusmiljøet i sentrum" forteller jo kun en ting: Politiet har fått jaget bort flere rusavhengige fra sentrumsgatene, men har de samme rusavhengige fått en bedre hverdag? Er det flere av dem som har fått behandling? Er det flere av dem som har fått et egnet botilbud? Er det flere som får sosialfaglig og medisinsk oppfølging?

Vet byråden hvor han har jaget dem? Kan det være at de egentlig ikke er jaget lenger enn til bomiljøer i de sentrumsnære bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka, og at deres hverdag er nøyaktig like traurig som før? Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Ola Kvisgaard, sier de rusavhengige i Oslo sentrum er blitt "mindre synlig." Men det hjelper ikke de rusavhengige at det er en målsetting at de skal bli mindre synlige. Da blir det fort ute av syne, ute av sinn.

Forbundet mot rusgift utfordrer bystyrekandidater

Forbundet mot rusgift utfordrer bystyrekandidater

De utfordrer blant annet vedrørende sprøyterommet.

1. Vil du i ditt politiske arbeid gå inn for å styrke tilbudene til hjemløse og/eller slitne stoffbrukere, gjennom å styrke innsatsen i Feltpleien og i bo- og rehabiliteringsinstitusjonene?

Mitt og SVs hovedsvar er: Ja, SV vil styrke innsatsen gjennom å bygge ned store lavterskel institusjoner og opprette nye, mindre botilbud i bydelene med riktig bemanning og fagkompetanse. Vi vil i større grad tilpasse tilbudet til de ulike brukernes behov og satse på kvalitet fremfor kvantitet. Bydelene må ruste opp tilbudet mennesker med rusproblemer og gi gode tilbud lokalt. Velferdsetaten må i større grad tilby fleksibel, spesialisert innsats der folk bor framfor store boinstitusjoner i sentrum.

2. Vil du i budsjettarbeidet for 2016 gå inn for å nedlegge sprøyterommet i Oslo?

Mitt og SVs hovedsvar er: Nei, SV vil i budsjettarbeidet for 2016 ikke gå inn for å legge ned sprøyterommet. Det når mange ulike brukere som injiserer, de gir en arena for trygg injeksjon og en arena for godt skadereduserende arbeid gjennom råd, injeksjonsveiledning og tilgang til denne utsatte gruppen. Vi arbeider for å åpne røykerommet i tilknytning til sprøyterommet. Vi ønsker dessuten at Oslo kommune åpner en helsestasjon for rusmiddelavhengige med lege, tannlege og egne brukerrom.

Les de mer utdypende svarene under "les mer."

Stenger helvetes forgård

Stenger helvetes forgård

Når Ila hybelhus stenges, skal beboerne omplasseres. Til det bedre ifølge Oslo kommune. Til netter på gata, ifølge rusmiljøet. Les avisa Natt & Dags reportasje.

"Ivar Johansen, politiker for SV i bystyret, har engasjert seg særlig mye i rusavhengiges situasjon i Oslo, blant annet gjennom sin blogg, hvor han følger nedlegginsprosessen. Han mener politikerne bevisst flytter de ubehagelige beslutningene nedover i systemet, slik at de må tas administrativt.

- På den måten kan politikerne vri seg unna og si at det ikke var de som fattet vedtakene.

Formelt er det Velferdsetaten og ikke bystyret som har bestemt at Ila skal stenges. Men det er like fullt en konsekvens av de økonomiske rammene som bystyret har tildelt, mener Johansen.

- Det ideelle ville vært å erstatte Ila med to til tre mindre botilbud, med god fagbemanning, Men etaten har ikke budsjett til det. De skal spare penger, og har fått budsjettkutt gjennom mange år."

"- Har du følt at Ila har vært et hjem? spør Aftenposten en rusavhengig. Han åpner døren og rister på hodet.- Nei, aldri et hjem. Men Ila har vært her i nødens stund. Som da jeg fikk dobbeltsidig lungebetennelse og bodde på gata mens jeg gikk på heroin."

Les artikkelen i Natt & Dag nedenfor.

Velferdsetaten med institusjonsplan for rusomsorgen i et 5-års-perspektiv

Velferdsetaten med institusjonsplan for rusomsorgen i et 5-års-perspektiv

Velferdsetatens rusomsorgs-institusjonsplan. Treffer den i forhold til de utfordringer vi står overfor?

Bystyret i Oslo har bedt om at byrådet legger fram sak for bystyret om behovene for bo-og omsorgsplasser, herunder korttidsplasser innen rusomsorgen, i en 5 års periode, etter modell fra skole, bolig og sykehjemsbehovsplanen. Nå foreligger Velferdsetatens innspill til "Institusjonsplan for rusomsorgen i et 5 års perspektiv."

Velferdsetaten ønsker at rusomsorgen i Oslo i 2020 skal kjennetegnes av at:

- brukere som kan bo i egen bolig har tilbud om egnet bolig i samsvar med deres behov

- personer med samtidige ruslidelser, psykisk helseproblemer og atferdsutfordringer har kvalitativt gode tilbud i Velferdsetatens institusjoner og spesialisthelsetjenesten

- det er tilstrekkelig tilbud om akutt-og korttidsplasser for brukere som venter på permanente tilbud og som avlastning for bydelene i perioder

- Velferdsetaten kjennetegnes av å ha spisskompetanse og god faglig metodikk for å ta hånd om brukere med sammensatte behov

- bydelene anerkjenner Velferdsetaten som en positiv medspiller i rusomsorgen

- institusjonene i Velferdsetaten har en bygningsmasse som gir rom for fleksibilitet og god klientbehandling.

Velferdsetaten ønsker at det i planperioden legges følgende hovedstrategier til grunn for å oppnå disse målsetningene:

- Oslo kommune skal iverksette en vridning i rusomsorgen for at flere skal få oppfølging i egen bolig

- Oslo kommune vil arbeide for en gradvis utskiftning av uhensiktsmessig bygningsmasse innenfor Velferdsetatens rusinstitusjoner.

- Oslo kommune skal utvikle et institusjonsapparat som bidrar til styrket helhet og sammenheng i kommunes rusomsorg. Antallet plasser innenfor institusjon skal reduseres og rettes inn mot brukere som ikke kan bo i selvstendig bolig.

Hva tenker fagmiljøene om dette dokumentet? Treffer den i forhold til de utfordringer vi står overfor?

Ambulant rus-team reddet

Amulant rus-team reddet

Kamp nytter: Ambulant rus-team blir allikevel ikke nedlagt.

Internt i Velferdsetaten kom i går denne meldingen:

"Endring i plan for ny organisering

Av: John Ingar Danielsen, avdelingsdirektør

Som dere kanskje er kjent med, har organiseringen av Prindsen fått oppmerksomhet både i opinion og blant politikere. I forrige uke var våre ambulante tjenester gjenstand for spørsmål under bystyrets spørretime. Likeledes ble dette tema under gårdagens møte i Helse- og sosialkomiteen.

Bystyrets flertall har valgt å ta Fagforbundets synspunkt til etterretning når det gjelder Velferdsetatens forslag om ikke å videreføre Prindsens ambulante tjenester.

I praksis betyr det at vi nå vil foreslå en organisering som inkluderer disse tjenestene.

Innen førstkommende fredag vil referat fra drøftingsmøte av 30. april bli lagt ut sammen med en revidert tidsplan."

Kanskje først og fremst viser dette at kombinasjonen av parlamentarisk og utenomparlamentarisk arbeid, samt offentlighet, kan gi gode resultater. Fagfolkene har jobbet på sine arenaer, og vi andre har - tverrpolitisk - satt saken på dagsorden i bystyret.

Oslo kommune: Hjelpetilbud til rusavhengige planlegges nedlagt, igjen

Oslo kommune: Hjelpetilbud til rusavhengige planlegges nedlagt, igjen

Hvert år hjelper Ambulant Team i Velferdsetaten over 3.500 rusavhengige. Nå er det i ferd med å bli nedlagt.

Det jeg synes er et hovedproblem med planen om å nedlegge Ambulant Team – eller Oppsøkende tjeneste, som jo var et bedre navn - er tendensen til å putte alle tjenester inn i en strømlinjeformet A4-tenkning. Og hvor det veldig blir snakk om ditt og mitt. Og typisk nok nå også: man slår hverandre i hodet med statistikk.

Få felt er så sammensatt som rusfeltet. Få brukergrupper er så lite A4. Få felt er det så viktig at hjelpetrengende ikke blir kasteballer mellom hjelpetiltak, og at man har lavterskel hjelpetilbud som kan hjelpe med de dagligdagse – ofte akutte – hjelpebehov rusavhengige har. Ambulant team er nettopp det. De stiller opp på den hjelpetrengendes premisser der avstanden til spesialistene er stor. Det gamle LEON-prinsippet.

De samarbeidspartnerne man nå mener kan overta oppgavene, (AMK, Sosialt Ambulant Vakttjeneste, Politiet og Legevakta) er jo selv avhengig av Ambulant Team. Det underbygges jo av at de ba om bistand fra Ambulant Team i over 700 saker i fjor.

Hvorfor må vi igjen og igjen oppleve at bystyreflertallet slår handa av, og kutter, i hjelpetilbudet til byens mest hjelpetrengende? Flere av oss tok saken i bystyrets spørretime i dag. Byråden toer sine hender og "har tillit til" hvordan Velferdsetaten takler budsjettkuttene.

Oslo: Ny uro om tannhelsetilbudet til rusavhengige

Ny uro om tannhelsetilbudet til rusavhengige

Byrådens garanti hadde kun gyldighet i 3 måneder.

Rusavhengige som i desember ringte lavterskel-tannhelsetilbudet for rusavhengige ble møtt med følgende telefonsvarer: "Det er usikkert om lavterskel tannhelse skal fortsette. Vi tar ikke inn nye pasienter på nåværende tidspunkt. Det bes om at nye pasienter tar kontakt på nyåret." Jeg tok forholdet opp med byrådet.

Ved notat til bystyret av 9. januar svarer byråden: "Denne telefonbeskjeden ble lagt inn ved en feiltakelse. Samme dag spørsmålet fra Ivar Johansen (SV) gjorde meg oppmerksom på telefonbeskjeden, ble denne endret. Jeg er takknemlig for at representanten Ivar Johansen med sitt spørsmål bidro til å minimalisere den eventuelle uroen som oppsto som følge av denne misforståelsen."  Og han understreket: "Tjenesten skal fortsette som før."

Men byrådens forsikring om at "tjenesten skal fortsette som før" hadde ikke lang gyldighetsdato. I referat fra siste Sentrumsmøtet (politi, firvillige og kommunale aktører som jobber med utsatte grupper i Oslo sentrum) leser jeg at Velferdsetatens representanter opplyste: "Tannhelsetilbudet vil framover bare være åpent på fredager, grunnet budsjett."

Og da må jeg IGJEN ta spørsmålet opp med byråden.

Prindsen mottakssenter: Fungerer det optimalt for Oslos rusavhengige?

Prindsen mottakssenter: Fungerer det optimalt for Oslos rusavhengige?

Nå foreligger en internevaluering, men hva mener rusavhengige selv og hjelpeapparatet forøvrig?

Prindsen mottakssenter ble åpnet i april 2012. Hensikten var å samorganisere og samlokalisere lavterskel- og akutte tjenester for rusmiddelmisbrukere som oppholder seg i Oslo sentrum. I Oslo kommunes handlingsplan for sentrumsarbeidet utgjør Prindsen mottakssenteret hovedinnsatsområde: «Mottakssenteret skal være bærebjelken i koordineringen av det arbeidet som kommunen skal gjøre».

Koordinering og samarbeid mellom ansvarlige tjenesteutøvere i sentrum, ble trukket frem som en viktig komponent for å bidra til forbedringer i livssituasjonen til personer som oppholder seg i rusmiljøene i Oslo sentrum.

Ved opprettelsen ble det besluttet at det skulle gjennomføres en gjennomgang av Prindsen mottakssenter en tid etter opprettelsen.Nå foreligger denne, som en internevaluering. Men jeg er særlig opptatt av hva de rusavhengige selv og samarbeidspartnerne mener. Innspill er velkomne, i kommentarfeltet nedenfor eller direkte til meg.

Flytte Oslos narko- og prostitusjonsmiljø ut til bydelene?

Flytte Oslos narko- og prostitusjonsmiljø ut til bydelene?

Å tro at narko- og prostitusjonsmiljø kommer til å forsvinne fra sentrum fordi politikerne ikke ønsker dem der, er lite sannsynlig, skriver Maritastiftelsens Leiv O. Holstad.

"De siste par årene har en del politikere og byråkrater begynt å snakke om å flytte rus- og prostitusjonsmiljøene ut fra Oslo Sentrum til bydelene. Hovedargumentet til at Velferdsetaten rådet Høyre (i Oslo Byråd) til å nulle ut støtten til Maritakafeen i 2013 og 2014, var de mente at vi bidrar til å trekke prostituerte og rusavhengige til sentrum. FrP, KrF og Venstre sørget heldigvis for at dette ikke ble en virkelighet.

Oslo har til sammen 15 bydeler. Hva synes de som bor der om ideen? Er det virkelig en god idé å flytte disse miljøene til bydelene og er det gjennomførbart?

Da vi etablerte Maritakafeen i Dronningens gate i 1996, var flere av naboene skeptiske fordi de trodde at dette ville øke antallet narkomane i gata. De oppdaget ganske snart at det motsatte var tilfelle. I stedet for å henge ute på gata, trakk mange av de rusavhengige inn på kafeen. De siste årene har vi fått et større beløp i julegave fra eieren av bygården der kafeen holder til. De har sine kontorer i samme bygning og mener at vi er med å bidra positivt til miljøet. En kafé like i nærheten gir oss det som blir til overs av mat når de stenger for dagen av samme årsak. Vi er med på å bidra til at disse miljøene blir mindre synlige – det motsatte av hva enkelte politikere har trodd. Vi forebygger også vold og overdoser, og så har vi faktisk bidratt til at miljøet har krympet, fordi en del av de som tidligere vanket der, fikk hjelp til å komme seg ut av sin rusavhengighet gjennom Maritakafeen.

Vi er ikke uvillige til å flytte på oss, men å tro at disse miljøene kommer til å forsvinne fra sentrum fordi politikerne ikke ønsker dem der, er lite sannsynlig," sier Maritastiftelsens Leiv O. Holstad.

Kutt i hjelpetiltak for rusavhengige: "Å opprettholde" betyr kutt

Kutt i hjelpetiltak for rusavhengige: "Å opprettholde" betyr kutt

I nytale-ordbrukens verden er det slik at når byrådet sier at akutt-tilbudet for rusavhengige blir opprettholdt mener de egentlig at plasser skal nedlegges. Det er realitetsinnholdet i det svar byrådet har sendt fram til bystyret på spørsmål fra meg.

Byrådet mener at "et har over lang tid vært ledige akuttplasser for rusmiddelmisbrukere i Velferdsetaten" slik at det er behov for færre akuttplasser og samtidig sier byrådet at "det har det siste året vært et betydelig antall ledige plasser også i andre deler av Velferdsetatens institusjonsapparat."

Om jeg hadde vært byråd for rusfeltet ville jeg vært alvorlig bekymret dersom hjelpeapparatet ikke lenger etterspør bo- og omsorgstilbudet, i en situasjon hvor blant annet enkelte byområder i sentrum preges av hjelpetrengende rusavhengige. Jeg er enig i at "bydelene gjør en meget god jobb når det gjelder å bosette rusmisbrukere som kan bo i ordinære boliger med ulik grad av oppfølging, og også bygger opp samlokaliserte boliger for denne gruppen." Men jeg ser at her tøyes strikken for langt, og hvor man i samlokaliserte løsninger plasserer rusavhengige som har et vesentlig høyere bistandsbehov enn det som stilles opp ned.

Behovet for lavterskel-akuttilbud er slett ikke blitt mindre. Men budsjett-kutt både i bydelene og Velferdsetaten genererer krav til aktivitetsreduksjon. Bystyreflertallet har tildelt Velferdsetaten et budsjett somn forutsetter at det i 2015 skal være 60 færre institusjonsplasser. Det er de mest hjelpetrengende som skal betale regninga.