Tilgjengeligheten til sosiale tjenester i NAV

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 16. september 2021 03:19

Kontrollutvalget skal påse at det utføres forvaltningsrevisjon av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, og av selskaper kommunen eller fylkeskommunen har eierinteresser i. Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, regeletterlevelse, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak. Rapportene sendes fram til behandling i bystyret.

Kommunerevisjonen undersøkte i 2018 om tilgjengeligheten til de sosiale tjenestene i NAV var tilstrekkelig. Det ble gjennomført en dybdeundersøkelse ved NAV Ullern og NAV Østensjø, og en breddeundersøkelse ved samtlige NAV-kontor. Undersøkelsen avdekket at det ikke alltid var mulig å oppnå telefonkontakt med NAV-kontorene. Det syntes videre å være en for høy terskel for å omsette vage og muntlige henvendelser om behov for sosiale tjenester til søknader. En betydelig andel av søknadene om økonomisk sosialhjelp i Oslo ble ikke behandlet raskt og uten ugrunnet opphold. Undersøkelsen avdekket at tjenestene ikke var tilstrekkelig tilgjengelige.

Kontrollutvalget behandlet rapporten 29. januar 2019 (sak 9) og innstilte til bystyret å fatte følgende vedtak

"(…) Bystyret merker seg at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har sikret at brukerne kommer i kontakt med sitt NAV-kontor og sin saksbehandler per telefon eller ved oppmøte. Bystyret ser også at det kunne være vanskelig for brukere uten digitale ferdigheter eller gode norskkunnskaper å få informasjon om de sosiale tjenestene. Rapporten viser også at det syntes å være en for høy terskel for å omsette vage og muntlige henvendelser om behov for sosiale tjenester til søknader og at en betydelig andel av de mottatte søknadene om økonomisk sosialhjelp i Oslo ikke ble behandlet innenfor den fristen bystyret har satt.

Bystyret understreker viktigheten av at de sosiale tjenestene er tilgjengelige for alle som trenger dem, at søknader om sosiale tjenester behandles uten ugrunnet opphold og at brukere møtes med oppmerksomhet og respekt. Bystyret forventer at byråden for eldre, helse og arbeid følger opp at varslede tiltak blir iverksatt og at rapporten benyttes i det videre forbedringsarbeidet ved alle NAV-kontor i Oslo."

Helse- og sosialkomiteen behandlet rapporten 10. april 2019 (sak 21), og gjorde kontrollutvalgets innstilling til sin egen. Bystyret behandlet rapporten 15. mai 2019 (79), og vedtok enstemmig komiteens innstilling.

I Kontrollutvalget har vi nå vedtatt at det skal foretas en oppfølgingsundersøkelse. Problemstillingen er: Har byråden for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Bydel Ullern og Bydel Østensjø iverksatt varslede tiltak og fulgt opp føringer fra behandlingen av rapport 2/2019 i bystyrets organer?

Jeg tar gjerne imot innspill og synspunkter.

Svak økning i økonomisk sosialhjelp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 29. juni 2021 03:16

"Til tross for at koronapandemien i 2020 førte til økonomisk nedstengning og periodevis høy arbeidsledighet, på det meste oppe i 14 prosent av arbeidsstyrken i Oslo, ble det ingen markant økning i verken samlet utbetalt sosialhjelp eller antallet sosialhjelpsmottakere i Oslo. Til sammen økte antallet sosialhjelpsmottakere i løpet av kalenderåret 2020 med kun 2,5 prosent for Oslo sett under ett, mens det gjennomsnittlige antallet mottakere per måned økte med 2 prosent. Økningen i antall mottakere var større blant unge under 30 år enn blant de som er eldre. Netto utbetalt økonomisk sosialhjelp økte på sin side med 1,7 prosent sammenlignet med 2019."

Sitatet er fra Velferdsetatens presentasjon av sin årsrapport for 2020.

Jeg er bekymret for tallene, for det kan jo bety at sosialtjenesten ikke når fram til de nyfattige. Hvordan ser fagfolk på dette? Hva opplever brukerne?

Årsrapporten inneholder nyttig informasjon om utviklingen i økonomisk sosialhjelp, bostøtteordninger, introduksjonsprogrammet og kvalifiseringsprogrammet.

Færre bostedsløse i Norge

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 15. juni 2021 03:05

Gode nyheter fra Oslo Met: Siden 2016 har antall bostedsløse blitt redusert med 15 prosent. Svært få uten egen bolig sover ute. Dette viser ny NIBR-rapport. 

Høsten 2020 ble den syvende landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Resultatene er nå publisert, og den positive trenden fra forrige periode fortsetter.

– Da vi presenterte de forrige tallene i 2017 så vi en kraftig reduksjon på 36 prosent over fire år. Antallet går fortsatt ned, selv om reduksjonen på 15 prosent over de siste fire årene er klart mindre enn sist. Det sier forsker Evelyn Dyb ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet. Hun har forsket på temaet i en årrekke, og ga i fjor ut boka «Bostedsløs. Politikk og praksis» på Gyldendal.

– Nedgangen i Norge de siste årene skyldes en langvarig innsats. Kommunene, og særlig de store og mellomstore kommunene, har jobbet systematisk over lang tid med å redusere bostedsløshet, forteller Dyb. Hun leder den nasjonale kartleggingen av bostedsløse, som siden 2008 har blitt gjennomført en gitt uke av året hvert fjerde år. Dette danner et øyeblikksbilde over personer i Norge som ikke disponerer egen eid eller leid bolig.

De som blir regnet som bostedsløse i Norge utgjør 3 325 personer. Dette tilsvarer 0,62 per 1 000 innbyggere for landet som helhet. Ved forrige kartlegging i 2016 var antallet 3 909, tilsvarende 0,75 per 1 000 innbyggere. Nedgangen de siste fire årene er dermed på 15 prosent.

Selve kartleggingen ble gjennomført før jul i fjor, og publiseres nå i 2021 etter en grundig kvalitetssikringsprosess. Prosjektet gjennomføres på vegne av Husbanken.

Teksten over er publisert av Oslo Met.

Samsvarer tallene med den hverdagen brukere og fagfolk opplever? Synspunkter er svært velkomne.

Det er ikke rart at folk bekymrer seg for pensjonen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 26. mai 2021 03:16

"En pensjon å leve av – skal det bare være for de friskeste, med en jobb de kan stå i til de er 75 år? Har dette noe å gjøre med stortingsvalget til høsten? Vi trenger omkamp om pensjonsreformen. Da kan fellesskapet på nytt ta ansvar for dem som må gå av tidlig fra fysisk krevende yrker," skriver Ebba Wergeland, lege, forsker og spesialist i arbeidsmedisin.

"Pensjonsreformen brøt fullstendig med verdivalgene som var nedfelt i folketrygden over generasjoner. Målet for reformen var ikke å sikre eldres økonomi, men å redusere statens utgifter. Dessuten skulle den «øke eldres arbeidstilbud» ved å tvinge dem til å jobbe lenger for å få brukbar pensjon. Reformen kan delvis lykkes med begge målene, men det vil skje på bekostning av folketrygdens formål om utjevning og trygghet.

Her er noen spørsmål til politikerne før stortingsvalget:

– Er det rettferdig at de som må slutte tidlig i arbeidslivet, får mindre alderspensjon enn de som har helse og arbeidsforhold til å stå lenger? Tror politikerne virkelig at flertallet velger avgangsalder fritt?

– Hvorfor skal vi betale pensjonspenger til bankene og la dem tjene stort på å håndtere dem, når vi heller kunne betale litt mer skatt og la fellesskapet beholde ansvaret som før?" skriver Ebba Wergeland blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor, under "les mer."

Barnefamilier skvises i sosialtjenesten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 03. mai 2021 03:39

Jeg leser i Pasient og brukerombudet for Oslos siste årsberetning:  

"Personer som søker økonomisk stønad, er i en vanskelig økonomisk situasjon. Har søkeren forsørgeransvar for barn, er situasjonen ekstra utfordrende – ikke minst for barna. Forskning har gitt kunnskap om barns sårbarhet i økonomisk vanskeligstilte familier, og har ført til økt faglig og politisk bevissthet rundt barnas behov. Lov om sosiale tjenester i Nav skal sikre at alle som har behov for hjelp skal ha mulighet for en trygg og god livssituasjon, jf. lov om sosiale tjenester i Nav § 1 første og andre ledd og §§ 18 og 19. Loven har også som formål å sikre at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og gode boforhold. De skal ikke oppleve at familiens økonomi er så dårlig at det er usikkert om de har penger til å betale husleien eller ikke har penger nok til å ha det godt og varmt der de bor. Det skal heller ikke være usikkert om barna får nok mat og har varme klær og sko. De skal kunne delta i de skole- og fritidsaktivitetene som er vanlige blant jevnaldrende der barnet vokser opp, selv om familien har vanskelig økonomi. Det stiller krav til møte mellom familien og ansatte i Nav der det gis rom til å fortelle om det som er vanskelig, der det gis råd og veiledning og der det gis konkrete begrunnelser for den økonomiske stønaden familien innvilges for å nå formålet med hjelpen. I flere saker erfarer vi at barnas situasjon ikke er tilstrekkelig kartlagt og heller ikke vurdert."  

Ombudet gir også konkrete eksempler: "En familie med 7 barn fikk sosialhjelp etter norm for livsopphold for familie med fire barn. Ombudet påklaget vedtaket og argumenterte for at barnas situasjon ikke var kartlagt og vurdert. Klagen ble tatt delvis til følge ved at Nav sosialtjenesten innvilget et ekstra barnetillegg, Nav sosialtjenesten foretok fortsatt ingen konkret og individuell vurdering, men skrev at de vurderte at familien hadde stordriftsfordeler og at innvilget beløp var tilstrekkelig for familiens livsopphold. Fylkesmannen omgjorde vedtaket. "Dersom Nav-kontoret reduserer livsoppholdet fordi det er tale om stordrift av familie må det foreligge en konkret og reell vurdering. I denne saken foreligger det ingen vurdering av reduserte livsoppholdssatser. Fylkesmannen vurderer at det ikke foreligger en forsvarlig begrunnelse for utmåling av stønad og har kommet frem til at reduksjon av livsoppholdet er uforsvarlig". "  

Sånn kan vi ikke ha det. Jeg har tatt saka opp i Oslo kommunes kontrollutvalg, og det vurderes om det skal foretas en forvaltningsrevisjon på saksområdet.

Offentlige byrom for alle

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 22. mars 2021 04:28

Bydel Gamle Oslo planlegger et spennende prosjekt, «Offentlige byrom for alle.»

Bydelen skriver: «De offentlige byrommene er en viktig del av bomiljøet for de som bor på Grønland og Tøyen. Mange byrom oppleves som utrygge på grunn av tilstedeværelsen av åpent rusmiljø og narkotikaomsetning, og barn og unge tør ikke benytte større deler av sitt nærområde. Urtehagen, Elgsletta, Vaterland, Breigata, deler av Motzfeldtsgate, Grønland (gate) og Teaterplassen trekkes fram som steder dette skjer.  

 I dette prosjektet ønsker bydelen å undersøke hvordan den, sammen med andre velferdsaktører, kan finne en egnet tilnærmingsmåte til å løse interessekonflikten om bruk av de offentlige byrommene i sentrale bo- og oppvekstmiljøer på Grønland og Tøyen. Interessekonflikten knyttet til ulike innbyggergruppers bruk av offentlige byrom er sammensatt, og temaet berører mange ulike grupper.

Det er flere ideelle og kommunale byomfattende velferdstilbud for personer med rusproblemer, som er lokalisert på Grønland og Tøyen, og i umiddelbar nærhet i Storgata. Blant viktige velferdsorganisasjoner, som har kunnskap om og myndighet til å gjøre endringer på feltet, er Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon og Røde Kors. «

Bra initiativ!

Sosialhjelp og barnefamilier: Skal være individuell utmåling

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 18. februar 2021 04:48

Bystyret vedtok for mange år siden: «Byrådet bes umiddelbart presisere overfor bydelene at barnefamilier med tre barn skal behandles individuelt ved utmåling av barnetillegg, og at eventuell praksis med automatikk i bortfall av ytterligere barnetillegg opphører. Denne presiseringen gjentas årlig i forbindelse med budsjettvedtak mht. sosialstønad».

Helse- og sosialombudet sjekket ved en undersøkelse status i fjor høst: Flere bydeler rapporterte at de i liten grad foretar individuelle vurderinger ved utmåling av stønad til barnefamilier. Ombudet skriver også til at de har flere saker ved sitt kontor der det kun er gitt barnetillegg for 3 barn uten at det er gjort en konkret og individuell vurdering, samt at det også mangler kartlegging av barnas behov og situasjon.

Sånn kan vi jo ikke ha det. Det er derfor svært viktig når Byrådsavdelingen i rundskriv til bydelene minner om at det i bydelenes tildelingsbrev er presisert at «Bydelene skal sikre at barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt gis mulighet til sosial integrering og deltagelse på lik linje med andre barn. Tildeling av økonomisk stønad til familier skal vurderes for hvert enkelt familiemedlem, i tillegg til familien som helhet». 

Og som det også heter. "I kommunens Kvalitetshåndbok for sosiale tjenester er det også presisert at familie- og barneperspektivet skal løftes frem i det sosiale arbeidet i NAV. «I kontakt med familier som trenger økonomisk stønad, skal NAV vektlegge barn og unges behov. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst, og barn som lever i lavinntektsfamilier skal kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter (..)  Dette innebærer at NAV ved vurdering av stønad og hjelpebehov, må sikre at barnas situasjon og behov blir sett, hørt og kartlagt. Søknader om økonomisk støtte skal vurderes individuelt, og det skal framkomme av vedtaket at barnas behov er vurdert og ivaretatt».

Viktige presiseringer!

Prosjekt: Kommunal versus privat bolig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 09. februar 2021 04:42

Viktig prosjekt om kommunale boliger fra Velferdsetaten: "Kommunal versus privat bolig; - Erfaringer og suksessfaktorer ved overgangen fra kommunale til private boforhold." Prosjektet presenteres slik:

"Den strenge behovsprøvingen i Oslos kommunale boligsektor gir opphav til flere dilemmaer. Det gjelder blant annet hensynet til gjennomstrømming versus bostabilitet for barnefamilier og andre sårbare grupper – for å vise til et aktuelt eksempel (Elvegård & Svendsen 2017). Presset på kommunale boliger gjør gjennomstrømning i kommunale boliger til en nødvendighet. Å få personer ut av kommunal bolig og videre inn i leid eller eid privat bolig, er et mål i Oslo kommunes boligpolitikk. Kommunal bolig skal være et midlertidig tilbud til de som ikke klarer å skaffe seg bolig på andre måter.

Den sterke behovsprøvingen medfører at når en husstand regnes som så ressurssterk at den ikke lenger oppfyller kriteriene for kommunal bolig, vil husstanden som regel ikke få fornyet leiekontrakt med kommunen med mindre særskilte forhold tilsier at husstanden bør bli boende i kommunal bolig. Det at en husstand ikke lenger oppfyller kriteriene for kommunal bolig betyr imidlertid ikke at husstanden slutter å være vanskeligstilt på boligmarkedet, og vi vet lite om hvordan det faktisk går med de som flytter ut av kommunale boliger.

Kommunale boliger er et viktig virkemiddel for kommunen og for de som er mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er likevel ønskelig at de fleste som får kommunal bolig etter hvert flytter fra den kommunale boligen og over i det private leie- eller eiemarkedet. Her finner vi et kunnskapshull og det finnes lite eller ingen systematisk kunnskap om hva slags boforhold husstander som flytter ut av kommunal bolig ender med. Fra bydelene vet vi at en del flytter til det private leiemarkedet, men hva som møter dem der har man lite kunnskap om. En del kommunale leietakere får startlån og kjøper bolig, men heller ikke disse har man noe særlig informasjon om. De som mister sin kommunale bolig enten gjennom utkastelse eller tvungen flytting, vet man også for lite om."

Et bra prosjekt, som kan gi viktig kunnskap.

18.000 Oslobarn i familier med lav inntekt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 20. januar 2021 04:17

"Over 18 000 barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt i Oslo. Over 17 prosent av alle barn i Oslo lever i familier med vedvarende lavinntekt. Nærmere 8 av 10 barn i lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn.

Dette er ofte store, barnerike familier der forsørgerne har svak tilknytning til arbeidslivet. Barnefamilier har de lengste stønadsperiodene på sosialhjelp og mottar de høyeste beløpene.

Bydeler med sammensatte levekårsutfordringer har en høyere registrert ungdomskriminalitet enn øvrige bydeler. Sårbare unge i disse områdene er særlig utsatt for å bli fanget opp av miljøer som kan ha negativ innflytelse."

Vi kjenner det fra før, men det kan være nyttig å bli minnet på det. Og ikke minst: Hva kommunen gjør for å motvirke dette.

Les et, av flere, innspill fra Oslo kommune til det statlige By- og levekårsutvalget.

Gjør Oslo kommune Erik bostedsløs?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 11. januar 2021 04:12

Erik Knudsen bor i  kommunal leilighet i Jens Bjelkes gate 73 d i bydel Gamle Oslo. 

Oslo kommune krever inn en årlig husleie fra ham på kr. 148.000. En drøy husleie.

Erik har kunnet betale leia fordi Oslo kommune krever inn penger med den ene handa, og tar igjen med den andre. Oslo kommune gir bostøtte for at fattigfolk i denne byen skal kunne betale inn husleie til den samme kommunen. En månedsleie på kr. 12.382 er greit, når kommunen samtidig gir Erik en månedlig bostøtte på kr. 9.398. Netto husleie blir dermed på kr. 2984 pr. måned.

Men både kommune og stat har lagt om bostøtteordningene. Erik er rammet av Oslo kommunes egen ordning - BKB. Før jul fikk Erik et brev under overskriften "Opphør av bostøtte for leietakere i kommunale boliger." Og som det heter: "Forholdet mellom husstandens inntekter og boutgifter gir ikke grunnlag for støtte."

Kommunen har lagt til grunn at husstanden/Erik har en brutto inntekt, korrigert for noe uføretrygdberegninger, på kr. 276.399 pr. år. Dette er brutto inntekt, og på dette skal han betale skatt og alt det nødvendige til et nøkternt personlig forbruk. Netto utbetalt fra NAV pr måned er kr. 18.303, og av dette tar Oslo kommune kr. 12.382 til husleie. Da sitter han igjen med 5.921 i måneden.

SIFOs referansebudsjett sier at alminnelige forbruksutgifter for en husstand som Erik sin er en 10.000 pr. måned. Rett nok får han en reduksjon i gjengs leie på 11 prosent, men økonomien hans går allikevel ikke i hop. Hans valg blir å bli kastet ut og dermed bli bostedsløs/hospitsbeboer, eller bli varig avhengig av kommunal sosialhjelp.

Jeg synes ikke det er noen god ordning at kommunen gjennom sin husleiepolitikk gjør folk avhengig av sosialhjelp. Det må være et viktig mål med velferdspolitikken å gjøre folk sjølhjulpne. Dagsavisen har oppslag om saken, med bakgrunn i dette bloggoppslaget.