Sosialpolitikk

Statlig bostøtte: Storbyene holder ikke tritt

Statlig bostøtte: Storbyene holder ikke tritt

Boligprisene i Oslo er de høyeste i landet og har de siste årene økt mer enn i landet for øvrig, både for de som leier og de som eier. Dette gjør det vanskeligere for de med lavest inntekt å etablere og opprettholde gode boforhold i Oslo. Hus­bankens bostøtteordning er ment å justere for dette, men holder den tritt med boligutgiftene i et pressområde som Oslo? Dette viser nye tall fra Oslo-statistikken.

Antall månedlige mottakere av bostøtte fra Husbanken falt fra 18 366 i 2011 til 16 329 i 2018. Realutbetalingene av bostøtte fra Husbanken falt med 90 millioner fra 2011 til 2018, i samme periode steg bolig prisene kraftig.Årsaken til fallet i både mottakere og ut betalinger til husstander i Oslo skyldes i stor grad manglende justeringer i satsene til ordningen. Spesielt øvre boutgiftgrense har ikke hengt sammen med prisutviklingen, dette gjelder generelt for hele landet men spesielt for Oslo som har hatt den høyeste pris-veksten. Dette er også tilfellet etter 2017 hvor øvre boutgift ble kpi-justert. ­

Det blir færre og færre på varige ytelser, som alders- eller uførepensjon, som mottar bostøtte fra Husbanken i Oslo. Mottakerne av bostøtte i Oslo er i økende grad personer som ikke har noen tilknytning til folketrygden, men som enten har lav arbeidsinntekt og/eller er avhengig av sosialhjelp fra Oslo kommune.

Les artikkelen fra Oslo-statistikken på linken nedenfor.

NAV krever at kvinner skal operere bort livmoren

NAV krever at kvinner skal operere bort livmoren

"Det ble mye oppmerksomhet om kvinnehelse sist uke da NRK meldte at kvinner med såkalt endometriose blir møtt med krav fra NAV om å operere bort livmoren som vilkår for å få AAP eller uføretrygd.

Endometriose er en smertefull lidelse hvor vev er på avveie i kvinnens underliv. Noen av disse kvinnene får problemer med å få barn, og noen får så store helseplager at de blir varig uføre.

Det er da de stanger hodet i NAV-veggen.

Vi kan fastslå som et faktum, uansett hva statsråden og ytelsesdirektøren i NAV sier: Kvinner med endometriose blir møtt med krav om å operere bort livmor, eggstokker og eggledere av NAV. Det skjer ikke bare ovenfor eldre kvinner, men også ovenfor kvinner i tidlig fertil alder, helt ned i 20-årene. Dermed legges drømmen om et familieliv med egne barn i grus. Mange kan nemlig, til tross for sine helseplager, få barn med IVF-teknologi.

Kvinnene blir møtt med dette kravet på alle nivåer i NAV-systemet. De kan få muntlig eller skriftlig beskjed om det i den løpende kontakten med sin saksbehandler på det lokale NAV-kontoret eller det kan skrives inn i kvinnens aktivitetsplan. Og truslene er utilslørte: Hvis du ikke gjør som vi sier kan du miste pengene dine. Det blir også reist formelt som et vilkår for å få AAP eller uføretrygd. Det viser vedtak AAP-aksjonen har gjennomgått," skriver Rolf Erik Johansen blant annet.

Les artikkelen nedenfor.

Jobbspesialister ved alle NAV-kontor i Oslo i løpet av 2019

Jobbspesialister ved alle NAV-kontor i løpet av 2019

NAV Oslo skriver:

"I løpet av 2019 vil utvidet oppfølging (UO) bli et tilbud ved alle NAV-kontorene i Oslo. Dette vil skje når de siste seks NAV-kontorene i bydelene Bjerke, Frogner, Nordre Aker, Nordstrand og St. Hanshaugen har ansatt jobbspesialister. Disse kontorene er klare for inntak av deltakere rett over sommeren.

Med tilbudet etablert i ni kontor allerede, er det godt over 600 personer som til enhver tid får tett oppfølging av jobbspesialist. Tjenesten har svært gode resultater: Tallene fra april måned viste at 67 prosent av de som avsluttet tjenesten gikk over i ordinært lønnet arbeid. Alle uten bruk av lønnstilskudd! Utvidet oppfølging er et tilbud til personer som ikke uten videre greier å få stillinger på det åpne arbeidsmarkedet selv. Personene har behov for hjelp til å finne en egnet jobb og kan trenge tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. Ogsåpersoner som mottar uføretrygd omfattes av tilbudet.

NAV Oslo har også som mål at IPS (Individuell jobbstøtte) skal være en mulighet ved alle NAV-kontorene i løpet av 2019. Det innebærer ansettelse av jobbspesialister i NAV, som skal styrke teamene hos våre samarbeidspartnere i helse der IPS allerede er etablert. IPS er et tilbud som kombinerer arbeidsrettet oppfølging fra NAV med samtidig behandling, slik det for eksempel blir gjort ved en av byens femdistriktspsykiatriske sentre. I Oslo kommer omtrent 40 prosent av de som mottar IPS-tilbudet ut i varig jobb. I regjeringens inkluderingsdugnad har NAV fått i oppgave å videreutvikle og styrke nettopp samarbeidet med helsesektoren.

Jobbspesialistene jobber etter Supported Employment-metodikken, der det viktigste målet og virkemiddelet er ordinært arbeid ut fra arbeidssøkerens egne ønsker og preferanser."

Hva er brukere, ansatte og andre fagfolks erfaringer?

Velferdsetaten: Bostøtteordning har "innlåsningseffekt"

Velferdsetaten: Bostøtteordning har "innlåsningseffekt," dvs: er en fattigdomsfelle

Kommunal bostøtte, statlig bostøtte og gjengs leie har vært i mye fokus i det siste. På oppdrag fra Byrådet har Velferdsetaten levert en omfattende analyse og innretning av statlig og kommunal bostøtte.

Analysen er tydelig på en av flere grunner til at kombinasjonen gjengs leie og bostøtte har svært uheldige konsekvenser:

«Samtidig som BKB (den kommunal bostøtte til leietakere i kommunale boliger fungerer slik at de som bor i kommunal bolig med en lav inntekt er sikret en minimumsinntekt har de klare utfordringer knyttet til mulige innlåsningseffekter. Dette kan illustreres ved å se på ulike disponible beløp etter husleie for ulike inntekter.

Tabellen viser at for en enslig beboer i en kommunal bolig med en husleie på 13.000 kroner, så sitter han/hun igjen med tilnærmet det samme i disponibel inntekt om de tjener 144.000 kroner i året eller 240.000 tusen kroner i året. Dette gir ikke mottaker noe økonomisk intensiv til å øke sin inntekt. Uavhengig av hva som gjøres med gjengs leie i de kommunale boligene bør BKB justeres slik at disse effektene blir mindre.»

Det Velferdsetaten omtaler som «innlåsningseffekt» og at beboerne ikke har noe «økonomisk intensiv til å øke sin inntekt», er det mange av oss kaller en fattigdomsfelle. Og sånn kan vi selvsagt ikke ha det.

Velferdsetaten leverer en god dokumentasjon at her har vi strukturelle problemer som det må ryddes i.

SV-forslag på Stortinget: Rettferdig boligmarked

SV-forslag på Stortinget: Rettferdig boligmarked

SVs stortingsrepresentanter Kari Elisabeth Kaski, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen la i går fram et såkalt representantforslag i Stortinget om et viktig tema: Boligpolitikk og et rettferdig boligmarked, og også denne uka: Slik vil byrådet i Oslo gjøre veien inn på boligmarkedet enklere.

En lengere begrunnelse munner ut i at de foreslår at Stortinget skal vedta at:

1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal boligplan for boligutbygging i hele landet på lang sikt, som inkluderer en plan for Husbankens rolle i å sørge for mer rettferdig boligmarked.

2. Stortinget ber regjeringen gjennomføre et skatteskifte med økt beskatning av eiendom og redusert inntektsskatt.

3. Stortinget ber regjeringen utrede modeller for kommunal eiendomsskatt basert på eiendommens ligningsverdi, med obligatoriske bunnfradrag, og/eller eventuelle skjermingsordninger som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte.

4. Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for å skille mellom skattlegging av primærbolig og sekundærbolig, der det innføres en høyere eiendomsskatt på sekundærbolig enn på primærbolig.

5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre plan- og bygningsloven slik at planmyndigheten kan stille krav om at det skal være en andel rimelige og sosiale boliger i alle nye prosjekter som skal bygges.

6. Stortinget ber regjeringen fjerne forskrift om forbud mot sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler, og utvide utbyggingsavtaler slik at planmyndigheten kan stille krav til finansiering og kostnader for de ferdige boligene.

7. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en lov om ikke-kommersielle boligorganisasjoner – felleskapsboliger – etter modell av den danske lov om almene boliger.

Les hele forslaget nedenfor under "les mer."

Bilpleie til fingerspissene

Bilpleie til fingerspissene

For de av oss som benytter Google, skal det godt gjøres å unngå ord som «kriminelt nettverk», «heleri» og «useriøse» ved oppslag på «bilvask» eller «vaskehall». I følge politiet har man ennå til gode å gjøre arbeidslivskontroller uten å finne en eller annen form for snusk blant aktørene som konkurrerer på pris i Oslo-regionen.

Dette er blant årsakene til at Konsernservice i Oslo kommune har ønsket å inngå kontrakt på vegne av alle kommunens virksomheter for bilvask og bilpleie, men ikke den eneste.

Oslo kommune har nemlig mange arbeidstreningsbedrifter. Disse tilbyr tilrettelagt arbeid for personer som trenger drahjelp for å komme seg inn i det ordinære arbeidslivet, eller som av andre årsaker har vanskeligheter med å mestre en jobb. Og: Dette er et tiltak jeg heier på!

Les mer nedenfor, under "les mer".

Den tredje boligsektor – en mulig løsning

Den tredje boligsektor – en mulig løsning

Leieboerforeningens Lars Aasen mener det er mulig og fornuftig å få bygget opp en skjermet boligsektor som baserer seg dels på subsidier,  men også boligutviklere må være med og dra lasset.

"Igjen ringer klokkene og vardene tennes. Boligprisene er blitt så høye at selv sykepleiere i full jobb må ta til takke med å leie dyrt, dårlig og usikkert. Noe må gjøres om ikke den norske, demokratiske boligmodellen skal forvitre. Og igjen diskuterer vi den «tredje boligsektor» som en mulig løsning.

Oslo kommune skal snart til å legge frem politisk sak om et alternativt boligmarked. Men er ideen om reetablering av ny, ikke-kommersiell boligsektor noe annet enn å tro på julenissen? Hva må til om ideen om den tredje boligsektor skal bli noe mer enn bare en våt drøm?

Det er mulig å gjøre noe med det norske boligmarkedet, men det vil koste mye og det er nødvendig med både pisk og gulrot. Stat, kommune og private boligutviklere må alle være med og dra lasset om man skal lykkes. At Oslo kommune sier de er klare for å gjøre en innsats er veldig bra, men ikke nok. Hvorvidt dagens regjering er interessert i å støtte Oslo kommune sine anstrengelser for å gjøre boligmarkedet bedre for alle, gjenstår å se," skriver Leieboerforeningens Lars Aasen blant annet.

Les mer nedenfor.

Nav Gamle Oslo svarer på kritikk: Innbyggere som kommer til publikumsmottaket blir møtt av en vert – ikke en postkasse

Nav Gamle Oslo svarer på kritikk: Innbyggere som kommer til publikumsmottaket blir møtt av en vert – ikke en postkasse

Tuva Tjernstad er nestleder i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd Oslo og hovedtillitsvalgt i NAV Gamle Oslo. – Før møtte brukerne noen de kunne snakke med, mens de hentet skjema som de fylte ut og leverte de. Nå er skjemaene tatt vekk. Brukerne må printe de ut selv og møter en postkasse de skal leveres i. Nå er det en tendens til at det brukes noe som kalles kanalstrategi og andre metoder, som har effekten at folk stenges mest mulig ute. Vi har sett eksempler på reduserte åpningstider andre steder. Brukerne kan bare henvende seg mellom klokka 12 og 14. Dørene stenges fysisk, sa Tjernstad til Fri Fagbevegelse.

Nå svarer bydelens ledelse: "Våre innbyggere som kommer til publikumsmottaket (åpent 09.00-15.00) blir møtt av en vert – ikke en postkasse. Vertene jobber etter etablerte felles prinsipper. De henvender seg til alle som kommer inn i lokalet og spør om de har avtale. Innbyggere som har en avtale blir henvist til venteområdet. Hvis de ikke har en avtale, vil vertene henvise dem til digitale løsninger som kontaktsenter eller chat og be dem sende søknad via elektronisk eller vanlig post. Sosialhjelpsøknader eller annen type dokumentasjon merkes med personnummer, legges i plastmappe og inn i postkassen."

Les hele svaret fra bydelsdirektør Tore Olsen Pran og NAV-leder Nina Larsen.

Hva er brukernes erfaringer?

Vår alles Ion med saksofonen

Vår alles Ion med saksofonen

"Hvis du har tatt t-banen fra Nationaltheatret de siste årene, kan du ikke ha unngått å høre og se Ion med sin saksofon. Ion er en dyktig musiker som har gledet mang en passasjer som har stoppet opp et øyeblikk i hverdagsstresset og lyttet.

Jeg tok kontakt med ham da han var her i 2010. Ved flere anledninger var han med som musiker på fester i Hjelms gate hvor Gateavisa holder til. Da kom han med flere musikere og det var «live» sigøynermusikk og gode vibber langt inn i de tidlige timer, det var alltid vellykket. Siden har vi hilst på hverandre og jeg har gitt litt penger for kunsten hans.

I 2015 besøkte jeg ham i Romania. Han bor med sin storfamilie i Bacau, en by langt øst i Romania, i en fattig del av landet. Jeg ble ønsket velkommen og møtte familien og tilbrakte en natt sammen med dem. Da vi skulle sove for natten, redde han opp sin seng for meg. Selv sov han med sine kone i et annet rom. Det var den beste sengen jeg hadde sovet i på den turen, selv om jeg også hadde benyttet hoteller," skriver Harald Medbøe i tidsskriftet Folk er Folk.

Les mer under "les mer."

Byrådet om statlig bostøtte: 83 prosent har høyere boutgifter enn Husbanken tar hensyn til

Byrådet om statlig bostøtte: 83 prosent har høyere boutgifter enn Husbanken tar hensyn til

Jeg utfordret Byrådet på spørsmål om husleie, bostøtte og levekår for enkelte beboere i kommunale utleieboliger:

«Jeg har over tid mottatt mange henvendelser fra beboere i kommunale utleieboliger som ved en konsekvens av dramatiske husleieøkninger, omlegging til skattlegging av trygdeytelser – og dermed høyere bruttoinntekt og endring av bostøtteregelverk særlig på statlig side har fått svært stor endring av levekårene. Mange forteller om at de har gått fra ca. en tredjedel av sine inntekter i bokostnader til en ny situasjon med to tredjedel i bokostnader. Utviklingshemmede og 100 pst uføretrygdede er i en varig situasjon hvor de ikke har muligheter for å kompensere dette med inntektsgivende arbeid. Dermed blir disse skjøvet over til å bli varig avhengig av økonomisk sosialhjelp.

Jeg ber byråden klargjøre

1. hvilke endringer på statlig og kommunalt nivå som har skapt denne situasjonen?

2. hvor mange er berørt av disse endringene?

3. hvilke initiativ bør tas for raskt å korrigere for de særs uheldige utslag?»

I sitt svar til bystyret skriver Byrådet blant annet:

"I dag har 83 prosent av mottakerne i Oslo høyere boutgifter enn Husbanken tar hensyn til når de betaler ut statlig bostøtte. I 2010 var denne andelen på 52 prosent, og det viser at ordningen ikke har utviklet seg i takt med økende husleie og innbyggernes behov. At bostøtten ikke justeres i tråd med prisutviklingen, kommer i tillegg til endringene i regelverket for å få bostøtte: Inntektsgrensen for statlig bostøtte ble endret og beregnes nå ut fra søkernes inntekt siste måned, ikke ligningsinntekten for året før. Det er det mange som taper på. I tillegg ble inntektsgrensen er satt på et nivå som gjør at 100 prosent uføre og unge uføre får for mye trygd fra NAV til å få bostøtte.

Fra 2013 har antallet husstander som mottar statlig bostøtte vært fallende i Oslo og i landet for øvrig. Dette skyldes i stor grad manglende justering av satsene, noe som blant annet går frem av Prop. 1 2015-2016. Dette har spesielt medført at mottakere med varige trygdeytelser har falt ut av ordningen. For å kompensere har regjeringen f.o.m. juli 2017 innført årlig KPI-justering av satsene i bostøtten. Det er positivt, men det hjelper ikke på etterslepet av manglende justeringene de senere årene. Det er også et problem at ikke bostøttetakene justeres etter utviklingen i boligmarkedet innenfor kommunegruppene, her er det store forskjeller i utviklingene og pressområder som Oslo kommer dårligere ut."

Les hele notatet på linken nedenfor.

NAV-tillitsvalgt i Oslo: – Vi kjenner til folk som bor ute, fordi de ikke orker å ha med NAV å gjøre

NAV-tillitsvalgt i Oslo: – Vi kjenner til folk som bor ute, fordi de ikke orker å ha med NAV å gjøre

Tuva Tjernstad er nestleder i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd Oslo og hovedtillitsvalgt i NAV Gamle Oslo.

– Før møtte brukerne noen de kunne snakke med, mens de hentet skjema som de fylte ut og leverte de. Nå er skjemaene tatt vekk. Brukerne må printe de ut selv og møter en postkasse de skal leveres i. Nå er det en tendens til at det brukes noe som kalles kanalstrategi og andre metoder, som har effekten at folk stenges mest mulig ute. Vi har sett eksempler på reduserte åpningstider andre steder. Brukerne kan bare henvende seg mellom klokka 12 og 14. Dørene stenges fysisk, sier Tjernstad.

Her er noe av det Tuva Tjernstad mener er med på å gjøre Nav mindre tilgjengelig for brukerne:

• Åpningstider redusert til mellom 12:00 til 14:00.

• Fjerner skjemaer fra Nav for at folk skal skrive ut hjemme

• Brukerne møter postkasse der før møtte folk

• Reduserer antallet PC`er på kontoret og tar bort sitteplasser

• Ulikhetene øker og de rike drar fra

– Dette gir en veldig smal dør inn i Nav-systemet og at de som faktisk trenger aller mest hjelp, ikke får det i hele tatt. Det kan tyde på at brukerne velger andre løsninger, fordi de ikke orker mer av Nav. Vi kjenner til folk som bor ute, fordi de ikke orker å ha med Nav å gjøre. De tigger," sier Tuva Tjernstad blant annet.

Les artikkel i Fagbladet.