Sosialpolitikk

Svak økning i økonomisk sosialhjelp

Svak økning i økonomisk sosialhjelp

"Til tross for at koronapandemien i 2020 førte til økonomisk nedstengning og periodevis høy arbeidsledighet, på det meste oppe i 14 prosent av arbeidsstyrken i Oslo, ble det ingen markant økning i verken samlet utbetalt sosialhjelp eller antallet sosialhjelpsmottakere i Oslo. Til sammen økte antallet sosialhjelpsmottakere i løpet av kalenderåret 2020 med kun 2,5 prosent for Oslo sett under ett, mens det gjennomsnittlige antallet mottakere per måned økte med 2 prosent. Økningen i antall mottakere var større blant unge under 30 år enn blant de som er eldre. Netto utbetalt økonomisk sosialhjelp økte på sin side med 1,7 prosent sammenlignet med 2019."

Sitatet er fra Velferdsetatens presentasjon av sin årsrapport for 2020.

Jeg er bekymret for tallene, for det kan jo bety at sosialtjenesten ikke når fram til de nyfattige. Hvordan ser fagfolk på dette? Hva opplever brukerne?

Årsrapporten inneholder nyttig informasjon om utviklingen i økonomisk sosialhjelp, bostøtteordninger, introduksjonsprogrammet og kvalifiseringsprogrammet.

Færre bostedsløse i Norge

Færre bostedsløse i Norge

Gode nyheter fra Oslo Met: Siden 2016 har antall bostedsløse blitt redusert med 15 prosent. Svært få uten egen bolig sover ute. Dette viser ny NIBR-rapport. 

Høsten 2020 ble den syvende landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Resultatene er nå publisert, og den positive trenden fra forrige periode fortsetter.

– Da vi presenterte de forrige tallene i 2017 så vi en kraftig reduksjon på 36 prosent over fire år. Antallet går fortsatt ned, selv om reduksjonen på 15 prosent over de siste fire årene er klart mindre enn sist. Det sier forsker Evelyn Dyb ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet. Hun har forsket på temaet i en årrekke, og ga i fjor ut boka «Bostedsløs. Politikk og praksis» på Gyldendal.

– Nedgangen i Norge de siste årene skyldes en langvarig innsats. Kommunene, og særlig de store og mellomstore kommunene, har jobbet systematisk over lang tid med å redusere bostedsløshet, forteller Dyb. Hun leder den nasjonale kartleggingen av bostedsløse, som siden 2008 har blitt gjennomført en gitt uke av året hvert fjerde år. Dette danner et øyeblikksbilde over personer i Norge som ikke disponerer egen eid eller leid bolig.

De som blir regnet som bostedsløse i Norge utgjør 3 325 personer. Dette tilsvarer 0,62 per 1 000 innbyggere for landet som helhet. Ved forrige kartlegging i 2016 var antallet 3 909, tilsvarende 0,75 per 1 000 innbyggere. Nedgangen de siste fire årene er dermed på 15 prosent.

Selve kartleggingen ble gjennomført før jul i fjor, og publiseres nå i 2021 etter en grundig kvalitetssikringsprosess. Prosjektet gjennomføres på vegne av Husbanken.

Teksten over er publisert av Oslo Met.

Samsvarer tallene med den hverdagen brukere og fagfolk opplever? Synspunkter er svært velkomne.

Det er ikke rart at folk bekymrer seg for pensjonen

Det er ikke rart at folk bekymrer seg for pensjonen

"En pensjon å leve av – skal det bare være for de friskeste, med en jobb de kan stå i til de er 75 år? Har dette noe å gjøre med stortingsvalget til høsten? Vi trenger omkamp om pensjonsreformen. Da kan fellesskapet på nytt ta ansvar for dem som må gå av tidlig fra fysisk krevende yrker," skriver Ebba Wergeland, lege, forsker og spesialist i arbeidsmedisin.

"Pensjonsreformen brøt fullstendig med verdivalgene som var nedfelt i folketrygden over generasjoner. Målet for reformen var ikke å sikre eldres økonomi, men å redusere statens utgifter. Dessuten skulle den «øke eldres arbeidstilbud» ved å tvinge dem til å jobbe lenger for å få brukbar pensjon. Reformen kan delvis lykkes med begge målene, men det vil skje på bekostning av folketrygdens formål om utjevning og trygghet.

Her er noen spørsmål til politikerne før stortingsvalget:

– Er det rettferdig at de som må slutte tidlig i arbeidslivet, får mindre alderspensjon enn de som har helse og arbeidsforhold til å stå lenger? Tror politikerne virkelig at flertallet velger avgangsalder fritt?

– Hvorfor skal vi betale pensjonspenger til bankene og la dem tjene stort på å håndtere dem, når vi heller kunne betale litt mer skatt og la fellesskapet beholde ansvaret som før?" skriver Ebba Wergeland blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor, under "les mer."

Barnefamilier skvises i sosialtjenesten

Barnefamilier skvises i  sosialtjenesten

Jeg leser i Pasient og brukerombudet for Oslos siste årsberetning:  

"Personer som søker økonomisk stønad, er i en vanskelig økonomisk situasjon. Har søkeren forsørgeransvar for barn, er situasjonen ekstra utfordrende – ikke minst for barna. Forskning har gitt kunnskap om barns sårbarhet i økonomisk vanskeligstilte familier, og har ført til økt faglig og politisk bevissthet rundt barnas behov. Lov om sosiale tjenester i Nav skal sikre at alle som har behov for hjelp skal ha mulighet for en trygg og god livssituasjon, jf. lov om sosiale tjenester i Nav § 1 første og andre ledd og §§ 18 og 19. Loven har også som formål å sikre at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og gode boforhold. De skal ikke oppleve at familiens økonomi er så dårlig at det er usikkert om de har penger til å betale husleien eller ikke har penger nok til å ha det godt og varmt der de bor. Det skal heller ikke være usikkert om barna får nok mat og har varme klær og sko. De skal kunne delta i de skole- og fritidsaktivitetene som er vanlige blant jevnaldrende der barnet vokser opp, selv om familien har vanskelig økonomi. Det stiller krav til møte mellom familien og ansatte i Nav der det gis rom til å fortelle om det som er vanskelig, der det gis råd og veiledning og der det gis konkrete begrunnelser for den økonomiske stønaden familien innvilges for å nå formålet med hjelpen. I flere saker erfarer vi at barnas situasjon ikke er tilstrekkelig kartlagt og heller ikke vurdert."  

Ombudet gir også konkrete eksempler: "En familie med 7 barn fikk sosialhjelp etter norm for livsopphold for familie med fire barn. Ombudet påklaget vedtaket og argumenterte for at barnas situasjon ikke var kartlagt og vurdert. Klagen ble tatt delvis til følge ved at Nav sosialtjenesten innvilget et ekstra barnetillegg, Nav sosialtjenesten foretok fortsatt ingen konkret og individuell vurdering, men skrev at de vurderte at familien hadde stordriftsfordeler og at innvilget beløp var tilstrekkelig for familiens livsopphold. Fylkesmannen omgjorde vedtaket. "Dersom Nav-kontoret reduserer livsoppholdet fordi det er tale om stordrift av familie må det foreligge en konkret og reell vurdering. I denne saken foreligger det ingen vurdering av reduserte livsoppholdssatser. Fylkesmannen vurderer at det ikke foreligger en forsvarlig begrunnelse for utmåling av stønad og har kommet frem til at reduksjon av livsoppholdet er uforsvarlig". "  

Sånn kan vi ikke ha det. Jeg har tatt saka opp i Oslo kommunes kontrollutvalg, og det vurderes om det skal foretas en forvaltningsrevisjon på saksområdet.

Offentlige byrom for alle

Offentlige byrom for alle

Bydel Gamle Oslo planlegger et spennende prosjekt, «Offentlige byrom for alle.»

Bydelen skriver: «De offentlige byrommene er en viktig del av bomiljøet for de som bor på Grønland og Tøyen. Mange byrom oppleves som utrygge på grunn av tilstedeværelsen av åpent rusmiljø og narkotikaomsetning, og barn og unge tør ikke benytte større deler av sitt nærområde. Urtehagen, Elgsletta, Vaterland, Breigata, deler av Motzfeldtsgate, Grønland (gate) og Teaterplassen trekkes fram som steder dette skjer.  

 I dette prosjektet ønsker bydelen å undersøke hvordan den, sammen med andre velferdsaktører, kan finne en egnet tilnærmingsmåte til å løse interessekonflikten om bruk av de offentlige byrommene i sentrale bo- og oppvekstmiljøer på Grønland og Tøyen. Interessekonflikten knyttet til ulike innbyggergruppers bruk av offentlige byrom er sammensatt, og temaet berører mange ulike grupper.

Det er flere ideelle og kommunale byomfattende velferdstilbud for personer med rusproblemer, som er lokalisert på Grønland og Tøyen, og i umiddelbar nærhet i Storgata. Blant viktige velferdsorganisasjoner, som har kunnskap om og myndighet til å gjøre endringer på feltet, er Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon og Røde Kors. «

Bra initiativ!

Sosialhjelp og barnefamilier: Skal være individuell utmåling

Sosialhjelp og barnefamilier: Skal være individuell utmåling

Bystyret vedtok for mange år siden: «Byrådet bes umiddelbart presisere overfor bydelene at barnefamilier med tre barn skal behandles individuelt ved utmåling av barnetillegg, og at eventuell praksis med automatikk i bortfall av ytterligere barnetillegg opphører. Denne presiseringen gjentas årlig i forbindelse med budsjettvedtak mht. sosialstønad».

Helse- og sosialombudet sjekket ved en undersøkelse status i fjor høst: Flere bydeler rapporterte at de i liten grad foretar individuelle vurderinger ved utmåling av stønad til barnefamilier. Ombudet skriver også til at de har flere saker ved sitt kontor der det kun er gitt barnetillegg for 3 barn uten at det er gjort en konkret og individuell vurdering, samt at det også mangler kartlegging av barnas behov og situasjon.

Sånn kan vi jo ikke ha det. Det er derfor svært viktig når Byrådsavdelingen i rundskriv til bydelene minner om at det i bydelenes tildelingsbrev er presisert at «Bydelene skal sikre at barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt gis mulighet til sosial integrering og deltagelse på lik linje med andre barn. Tildeling av økonomisk stønad til familier skal vurderes for hvert enkelt familiemedlem, i tillegg til familien som helhet». 

Og som det også heter. "I kommunens Kvalitetshåndbok for sosiale tjenester er det også presisert at familie- og barneperspektivet skal løftes frem i det sosiale arbeidet i NAV. «I kontakt med familier som trenger økonomisk stønad, skal NAV vektlegge barn og unges behov. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst, og barn som lever i lavinntektsfamilier skal kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter (..)  Dette innebærer at NAV ved vurdering av stønad og hjelpebehov, må sikre at barnas situasjon og behov blir sett, hørt og kartlagt. Søknader om økonomisk støtte skal vurderes individuelt, og det skal framkomme av vedtaket at barnas behov er vurdert og ivaretatt».

Viktige presiseringer!

Prosjekt: Kommunal versus privat bolig

Prosjekt: Kommunal versus privat bolig

Viktig prosjekt om kommunale boliger fra Velferdsetaten: "Kommunal versus privat bolig; - Erfaringer og suksessfaktorer ved overgangen fra kommunale til private boforhold." Prosjektet presenteres slik:

"Den strenge behovsprøvingen i Oslos kommunale boligsektor gir opphav til flere dilemmaer. Det gjelder blant annet hensynet til gjennomstrømming versus bostabilitet for barnefamilier og andre sårbare grupper – for å vise til et aktuelt eksempel (Elvegård & Svendsen 2017). Presset på kommunale boliger gjør gjennomstrømning i kommunale boliger til en nødvendighet. Å få personer ut av kommunal bolig og videre inn i leid eller eid privat bolig, er et mål i Oslo kommunes boligpolitikk. Kommunal bolig skal være et midlertidig tilbud til de som ikke klarer å skaffe seg bolig på andre måter.

Den sterke behovsprøvingen medfører at når en husstand regnes som så ressurssterk at den ikke lenger oppfyller kriteriene for kommunal bolig, vil husstanden som regel ikke få fornyet leiekontrakt med kommunen med mindre særskilte forhold tilsier at husstanden bør bli boende i kommunal bolig. Det at en husstand ikke lenger oppfyller kriteriene for kommunal bolig betyr imidlertid ikke at husstanden slutter å være vanskeligstilt på boligmarkedet, og vi vet lite om hvordan det faktisk går med de som flytter ut av kommunale boliger.

Kommunale boliger er et viktig virkemiddel for kommunen og for de som er mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er likevel ønskelig at de fleste som får kommunal bolig etter hvert flytter fra den kommunale boligen og over i det private leie- eller eiemarkedet. Her finner vi et kunnskapshull og det finnes lite eller ingen systematisk kunnskap om hva slags boforhold husstander som flytter ut av kommunal bolig ender med. Fra bydelene vet vi at en del flytter til det private leiemarkedet, men hva som møter dem der har man lite kunnskap om. En del kommunale leietakere får startlån og kjøper bolig, men heller ikke disse har man noe særlig informasjon om. De som mister sin kommunale bolig enten gjennom utkastelse eller tvungen flytting, vet man også for lite om."

Et bra prosjekt, som kan gi viktig kunnskap.

18.000 Oslobarn i familier med lav inntekt

18.000 Oslobarn i familier med lav inntekt

"Over 18 000 barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt i Oslo. Over 17 prosent av alle barn i Oslo lever i familier med vedvarende lavinntekt. Nærmere 8 av 10 barn i lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn.

Dette er ofte store, barnerike familier der forsørgerne har svak tilknytning til arbeidslivet. Barnefamilier har de lengste stønadsperiodene på sosialhjelp og mottar de høyeste beløpene.

Bydeler med sammensatte levekårsutfordringer har en høyere registrert ungdomskriminalitet enn øvrige bydeler. Sårbare unge i disse områdene er særlig utsatt for å bli fanget opp av miljøer som kan ha negativ innflytelse."

Vi kjenner det fra før, men det kan være nyttig å bli minnet på det. Og ikke minst: Hva kommunen gjør for å motvirke dette.

Les et, av flere, innspill fra Oslo kommune til det statlige By- og levekårsutvalget.

Gjør Oslo kommune Erik bostedsløs?

Gjør Oslo kommune Erik bostedsløs?

Erik Knudsen bor i  kommunal leilighet i Jens Bjelkes gate 73 d i bydel Gamle Oslo. 

Oslo kommune krever inn en årlig husleie fra ham på kr. 148.000. En drøy husleie.

Erik har kunnet betale leia fordi Oslo kommune krever inn penger med den ene handa, og tar igjen med den andre. Oslo kommune gir bostøtte for at fattigfolk i denne byen skal kunne betale inn husleie til den samme kommunen. En månedsleie på kr. 12.382 er greit, når kommunen samtidig gir Erik en månedlig bostøtte på kr. 9.398. Netto husleie blir dermed på kr. 2984 pr. måned.

Men både kommune og stat har lagt om bostøtteordningene. Erik er rammet av Oslo kommunes egen ordning - BKB. Før jul fikk Erik et brev under overskriften "Opphør av bostøtte for leietakere i kommunale boliger." Og som det heter: "Forholdet mellom husstandens inntekter og boutgifter gir ikke grunnlag for støtte."

Kommunen har lagt til grunn at husstanden/Erik har en brutto inntekt, korrigert for noe uføretrygdberegninger, på kr. 276.399 pr. år. Dette er brutto inntekt, og på dette skal han betale skatt og alt det nødvendige til et nøkternt personlig forbruk. Netto utbetalt fra NAV pr måned er kr. 18.303, og av dette tar Oslo kommune kr. 12.382 til husleie. Da sitter han igjen med 5.921 i måneden.

SIFOs referansebudsjett sier at alminnelige forbruksutgifter for en husstand som Erik sin er en 10.000 pr. måned. Rett nok får han en reduksjon i gjengs leie på 11 prosent, men økonomien hans går allikevel ikke i hop. Hans valg blir å bli kastet ut og dermed bli bostedsløs/hospitsbeboer, eller bli varig avhengig av kommunal sosialhjelp.

Jeg synes ikke det er noen god ordning at kommunen gjennom sin husleiepolitikk gjør folk avhengig av sosialhjelp. Det må være et viktig mål med velferdspolitikken å gjøre folk sjølhjulpne. Dagsavisen har oppslag om saken, med bakgrunn i dette bloggoppslaget.

Startlån og tilskudd til egen bolig: Usaklig forskjellsbehandling

Startlån og tilskudd til egen bolig: Usaklig forskjellsbehandling

Kommunerevisjonen i Oslo har, på oppdrag fra Kontrollutvalget, gjennomført en forvaltningsrevisjon av bydelenes praksis knyttet til startlån og boligtilskudd. Revisjonen skriver i sin oppsummering bl.a. dette:

"Kommunerevisjonen i Oslo har undersøkt bydelenes praksis knyttet til startlån og boligtilskudd. Undersøkelsen, som har vært rettet mot alle bydelene, har inkludert en dybdeundersøkelse av Bydel St. Hanshaugen og Bydel Østensjø, og har i tillegg omfattet Velferdsetaten.

Undersøkelsen tyder på at det kunne forekomme usaklig forskjellsbehandling av dem som søker startlån og tilskudd til etablering av egen bolig. En analyse av vedtak i undersøkelsesperioden indikerer at kommunen ikke fullt ut hadde lyktes med å sikre at de mest vanskeligstilte ble prioritert uavhengig av når på året vedtakene ble fattet.

Bydel St. Hanshaugens og Bydel Østensjøs saksbehandling var tilfredsstillende på flere områder. Begge bydelene foretok behovsprøving, prioriterte utvalgte grupper og vurderte søkernes betjeningsevne. Begge bydelene vurderte tilskudd og tilpassede lånebetingelser i relevante saker. I Bydel St. Hanshaugen var det imidlertid mangler ved saksbehandlingen i en av de undersøkte sakene som hadde medført at søker ble gitt avslag på feil grunnlag. Bydelene St. Hanshaugen, Ullern og Vestre Aker hadde for lang saksbehandlingstid for søknader om startlån. Bydel St. Hanshaugens praksis med foreløpig svar var mangelfull. Bydelene Nordstrand og Østensjø hadde for lang saksbehandlingstid i klagesaker."

Vi skal behandle saken i Oslo kommunes kontrollutvalg 15. desember.Jeg tar gjerne imot innspill og reaksjoner av relevans for behandlingen i Kontrollutvalget.

Les hele rapporten, og forslaget til vedtak i Kontrollutvalget, på linken nedenfor.

Varme i et godt vaffelhjerte

Varme i et godt vaffelhjerte

Hver mandag, under normale omstendigheter, møtes en gjeng frivillige på en kafé midt i Oslo. Her steker de vafler som de tar med ut på gata for å gi til de som kan trenge litt ekstra hjertevarme. Noen av de frivillige har også tatt med ideen videre til Bergen og Trondheim.

De kaller seg Vaffelgutta, men består av en gjeng på nærmere 700 frivillige av begge kjønn. Siden 2014 har de ukentlig stekt vafler, som de tar med seg ut for å gi til rusavhengige, hjemløse eller andre med behov for litt varme og oppmerksomhet. Etter hvert har de også begynt å selge vaffel-røre, med tanke på å skape arbeidsplasser for folk som har falt utenfor.

Overstående tekst av Anette Haugen er fra Gatelangs, bladet til Natteravnene.

Og bakgrunnen kan vi lese om på nettsiden til Vaffelgutta:

"En kald februar kveld i 2014, med seks egg i hånda og vaffeloppskriften i hodet, startet eventyret til Vaffelgutta. Med en idé om å glede hjemløse og rusavhengige med vafler, ble kvelden fylt med sterke inntrykk og samtaler. Ønsket var å ta med de gode assosiasjonene og kjærligheten de selv har opplevd over en vaffel og gi det tilbake til de som trenger det mest.

De startet en Facebookside og opplevde enormt engasjement. Siden oppstarten har de hver uke delt ut vafler til hjemløse og rusavhengige. De arrangerer også nyttårsfester og andre sammenkomster. I sosiale medier har de mange tusen følgere og er over 650 frivillige fordelt på Norge og New York. Til tross for navnet, er over 80 prosent jenter. Det er de stolte av!

Når de er ute på gata, snakkes det mye om å komme tilbake til det «normale » livet og hvor betydningsfullt det ville vært å ha en jobb å gå til. De bestemte seg derfor at de ville skape arbeidsplasser for dem som av ulike årsaker har falt utenfor arbeidslivet. Dermed startet de Vaffelgutta AS."

Et flott prosjekt som jeg heier på!