Sosialpolitikk

Hurra for Boligbygg

Hurra for Boligbygg

Hurra for Boligbygg Oslo kommunes selskap for utleieboliger. Ikke bare fordi de som landets største boligutleier har opprettet et beboerråd, men også at beboerrådet selv har valgt Boligopprøret sin talskvinne Cathrine Skårn til leder. Som Leieboerforeningen sier: "et viktig steg på veien mot en mer sosial boligpolitikk i Oslo."

Boligbyggs beboerråd skal bidra til å styrke Boligbyggs tilbud til leietakere i de kommunale boligene i Oslo, ved å sikre at beboernes stemme blir hørt. Som det heter i mandatet:

- Beboerrådet skal være et rådgivende organ for Boligbyggs direktør i saker som gjelder tilbudet til beboerne, og være et bindeledd mellom beboere og Boligbygg.

- Beboerrådet skal arbeide for at kommunens boliger er trygge og gode hjem, og for en likeverdig behandling av beboere -uavhengig av alder, kjønn, bosted, etnisk opprinnelse, sosial status, sykdom/diagnose eller funksjonshemming.

- Beboerrådet skal bidra til god medvirkning fra beboere og deres pårørende.

- Beboerrådet skal gjenspeile og ivareta alle Boligbyggs grupper av beboere.

Dette er bra, og noe det er grunn til å ha store forventninger til.

Se intervju med lederen for beboerrådet, Cathrine Skårn. Du kan ta kontakt med Beboerrådet på e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Karin Andersen: Folk beskriver møtet med Nav som verre enn sykdommen de sliter med. Alle må forstå at da må det endres

Karin Andersen: Folk beskriver møtet med Nav som verre enn sykdommen de sliter med. Alle må forstå at da må det endres

Stortingsrepresentant Karin Andersen er tydelig:

"Nå må alle som er rammet av uretten finnes, feil må rettes og vi må plassere ansvar. Det trengs det rundvask i hele systemet.

Nav-skandalen er trolig den mest alvorlige trygdeskandalen i Norge noensinne. Representanter fra alle politiske partier var sjokkert, men tør de se sannheten – den manglende rettssikkerheten for folk som er vanskeligstilte?

Og denne uretten neppe kunne rammet noen andre grupper i samfunnet enn de uten makt og penger. Folk som er sjuke, arbeidsløse og vanskeligstilte

De er uglesett og mistrodd, og de har mindre rettssikkerhet enn andre. Vi vet det og det er ingen rettsstat eller et demokrati verdig.

Nå må det tas et oppgjør og en skikkelig rundvask med kulturen og politikken som rammer usosialt og brutalt.

Alarmen hadde ult lenge før regjeringen tok tak. Både politisk og administrativ styring sviktet. Det rammer vanskeligstilte og det er ikke bare i Nav dette skjer. For eksempel sa UDI-sjefen at de hadde «feiltolket» barnekonvensjonen i en skandaløs sak om utvisning av en tannlege, der Norge ville skille mor og barn for en bagatellmessig feil," skriver Karin Andersen blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Nye Deichman i Bjørvika: Folkebibliotek også for bostedsløse?

Nye Deichman i Bjørvika: Folkebibliotek også for bostedsløse?

28. mars kl. 13 går startskuddet for en to dagers folkefest når Deichmans nye hovedbibliotek i Bjørvika åpner dørene. Og som det heter i markedsføringen: "Det nye biblioteket blir nyskapende, synlig og tilgjengelig - en sosial møteplass med innhold som formes av menneskene som bruker det." Dette vil bli som en magnet. Det forventes minst to millioner besøkende i året. Kontrollspørsmålet jeg vil stille er: Vil dette være en sosial møteplass for alle, også de bostedsløse, folk med rus eller psykiske lidelser og andre som strever i hverdagen? Som ikke er helt A4. Eller vil det være en Securitas-vakt som sorterer verdige og ikke-verdige besøkende?

Tidsskriftet Bok og bibliotek minner oss om denne problemstillingen:

"I San Francisco er femten prosent av dei besøkande på hovudbiblioteket heimlause. I ti år har biblioteket hatt sin eigen sosialarbeidar tilsett. Der ser dei sosialt arbeid som ein del av hovudansvaret til biblioteket.

Med effektive skritt og eit stort smil går Ida Ibolins bort til skrivepulten ved vindauge på biblioteket i San Francisco og spør med typisk amerikansk sjølvsagtheit «How are you doing?» til den unge mannen som sit bøygd over ein bunke papir. Med utsikt til det overdådige rådhuset (med ein høgare kuppel enn kongressbygget i Washington DC) og staden der FN-pakta vart signert i 1945, sit Shawn og fyller ut skjema for å søke om sosial stønad. Rundt han står stort sett alt han eig i sekkar og bagar. 

Det er mange av dei besøkande på San Francisco offentlege bibliotek som har med seg mykje. Store ryggsekkar, store bagar og store plastsekkar med klede og personlege ting. Når ein ikkje har ein stad å bu, har ein mykje å bære på."

Utfordringen går til sjefen sjøl, biblioteksjef Knut Skansen: Hvordan legger dere til rette for at dette blir et inkluderende folkebibliotek?

Nettavisa Vårt Oslo fulgte opp dette bloggoppslaget og biblioteksjefen sier her blant annet "at han ikke ønsker at det nye biblioteket skal være en varmestue."

Når systemet kollapser

Når systemet kollapser

NAV-skandalen: Det må være et absolutt minstekrav at staten selv forstår loven, skriver Eivind Helland Marienborg ved det Juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

"Vår lovgivende statsmakt bør bidra til å gjenoppbygge tilliten ved å sørge for at folketrygdloven i større grad gjenspeiler EØS-reglene og andre internasjonale trygdeavtaler, og ved å sørge for at loven holdes oppdatert - også i fremtiden.

Samfunnet må nå betale regningen for at man tidligere ikke har tatt seg tid til å utarbeide en oversiktlig og klar lovtekst. Hvis samfunnet ikke nå sørger for å få vedtatt og satt i verk en enklere folketrygdlov, og holder regelkomplekset oppdatert og forståelig, blir omkostningene store også i fremtiden.

Ikke bare for enkeltmennesker som vil tape sin rett i møte med staten, eller bruke unødvendig mye krefter, tid og penger i kampen for å vinne frem. Men også for staten, som må bruke ekstra ressurser på å praktisere uklare og unødvendig kompliserte regelsett – både i forvaltningen, klageorganene og i domstolene," skriver han blant annet.

Les hele nedenfor.

NAV-skandalen - "Det største ansvaret har snikkarn som gjorde stegan av råtne bord"

NAV-skandalen - "Det største ansvaret har snikkarn som gjorde stegan av råtne bord"

Juristenes ydmykhet overfor New Public Management og uuttalte men tydelige politiske signaler har nå passert en kritisk grense. Juss-professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen er klar:

"Det er mye som er uforståelig og mye som må oppklares i denne saken. Og i mellomtiden leter alle etter sin yndlingssyndebukk; statsråden, byråkratiet, EU, NAVere eller suspekte utlendinger. Ingen av disse øvelsene er egnet til å gi oss noen troverdig forklaring på hvorfor alle statsmakter - lovgiver, regjering, påtalemyndighet og domstoler - kan ha sviktet så totalt og gitt oss et Kafkask brutalt forvaltningsapparat, et blindt samlebåndslignende påtaleapparat og et servilt domstolsapparat.

Hva er fellesnevneren her? En juristprofesjon som ikke tar sitt samfunnsansvar som forvaltere av rettssikkerhet for de mest sårbare blant oss alvorlig, eller som aksepterer at dette ansvaret i skyves til side for å oppnå politiske mål om effektivitet og handlekraft, for å realisere «arbeidslinja» eller «innvandringspolitiske formål». Vern av enkeltmenneskers frihet og velferd får vike for overordnede «systemhensyn».

Våre beste jurister i departementer, Justisdepartementets lovavdeling, påtalemyndigheter og domstoler fungerte som effektive håndhevere av et regelverk ingen hadde tatt bryet med å foreta en skikkelig faglig sjekk av. De små tilløpene til protest eller kritikk ble raskt oversett.

Dette er ikke bare et spørsmål om dårlig juridisk håndverk, det handler om en grunnleggende fagetisk svikt. Juristenes ydmykhet overfor New Public Management og uuttalte men tydelige politiske signaler har nå passert en kritisk grense. Vi må ta en ny debatt om vår samfunnsmessige rolle og etiske forpliktelser overfor rettsstatsidealet."

NAV som en sentral- og toppstyrt organisasjon: Villet og ønsket utvikling

NAV som en sentral- og toppstyrt organisasjon: Villet og ønsket utvikling

NAV som en sentral- og toppstyrt organisasjon: Villet og ønsket utvikling for noen politikere, skriver Morten Mjelve, tidligere sosialtjenestesjef og faglig rådgiver for skiftende byråd i 20 år:

"Det som er dyrket fram i NAV er ikke nødvendigvis å hjelpe folk, det kan virke som det går mer i retning av å lete etter grunner til å avvise og avslå.

Det har vært en villet og ønsket utvikling for noen politikere å lage NAV til en sentralstyrt og toppstyrt organisasjon. Og det er det blitt! Manglende fleksibilitet og mye kontroll (mistenkeliggjøring?/stå opp om morran) ser ut til å være utgangspunktet når folk med problemer tar kontakt. Kanskje bra for oss sosialarbeidere at ordet sosial nærmest er fjernet fra vokabularet i lovverket!

Sjokkerende at folk fengsles for å reise utenfor Norges grenser med en offentlig ytelse, straffen står ikke i forhold til «forbrytelsen»! Mange har sikkert visst at utenlandsopphold var mot reglene, men de hadde neppe forutsett fengsling, tilbakebetaling og tap av videre ytelse. Maktmisbruk også å anmelde og straffe de som ikke søkte om lov, når søknaden ville blitt innvilget hvis de hadde søkt!

Og så viste det seg at NAVs regeltolkning var feil i tillegg, som igjen har ført til den største skandalen i offentlig virksomhet ever....!

Den statlige sentraliseringen av velferden er feil politikk. NAV burde hatt sin base i kommunene, ikke staten som blir stadig mer sentralistisk. Kanskje bør vi børste støvet av de gamle ideene og idealene i Lov om sosial omsorg fra 1960-tallet, ikke i firkanta regler med skarpe grenser der fokuset blir om man er innafor eller utafor reglene. Kommunene har mindre og mindre rolle i NAV, den viktigste oppgaven for kommunene er etterhvert å finansiere et stadig økende sosialhjelpsbudsjett blant annet på grunn av statlige kutt i velferdsordninger (og uten kompensasjon). Rart at kommunepolitikerne godtar dette!

Folk som ber om hjelp bør få kjenne at de har storsamfunnet med seg og vil dem vel. Dette betyr ikke at det ikke skal stilles krav til folk om egeninnsats for å komme videre. Men dette må først og fremst være i tråd med de gamle prinsippene om hjelp til selvhjelp og hjelp til å overvinne en vanskelig livssituasjon."

Skal ikke sosialarbeidere i NAV være der for å hjelpe folk?

Skal ikke sosialarbeidere i NAV være der for å hjelpe folk?

Liv Jessen spør så klokt:

«Er det bare meg som nå begynner å bli drittlei alle de som «tar saken på største alvor»??? Tre ting jeg lurer på.

Skal ikke sosialarbeidere i NAV være der for å hjelpe folk? Det var derfor jeg gikk inn i yrket.

Og kan den voldsomme sentraliseringa ved å danne NAV ha bidratt til at kontroll er viktigere enn å hjelpe folk?

Og ikke minst har kanskje politikeres utsagn om å «stå opp om morran, og at det må lønne seg å jobbe osv», bidratt til å mistenkeliggjøre folk som trenger offentlig bistand?»

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen, gir denne kommentar til spørsmålene: "Dessverre er nok ikke NAV preget av sosialarbeidere og skjønnsutøvelse. FOs medlemmer er fortvilet over det som nå avdekkes. Saken handler først og fremst om hvordan politikere og ledere har bestemt hvordan regler skal tolkes og hvordan praksis skal være, og hvor lite rom det skal være for skjønn."

Lise Christoffersen, stortingsrepresentant for Ap, kommenterer slik: " Da Stortinget behandlet Nav-reformen, bestemte vi at det skulle brukes skjønn mer enn regler, at sosialfaglig arbeid skulle legges til grunn, at førstelinja skulle bestemme i saker om midlertidige stønader. Ikke noe av dette er fulgt. Da Stortinget behandlet Nav-meldinga i forrige periode, fremmet vi forslag om å rette opp i dette, samt å kartlegge hvilke interne mekanismer som gjør at Stortingets vedtak ikke følges, men ble nedstemt av dagens flertall."

Morten Mjelve, tidligere sosialtjenestesjef og faglig rådgiver for skiftende byråd i 20 år, gir sin kommentar til spørsmålene i morgen.

Støttekontakt kan selvsagt være familiemedlemmer

Støttekontakt kan selvsagt være familiemedlemmer

Selvsagt kan familiemedlemmer være støttekontakter.

En ansatt i helsesektoren skriver til meg: "En av våre pasienter fikk vedtak om støttekontakt for noen år siden. Tjenesten ble iverksatt. Foreldrene formidler at det skjedde en alvorlig hendelse som gjorde at de ikke lenger hadde tillit til støttekontakten og oppdraget ble avsluttet. De tok kontakt med bydelen for å få en ny støttekontakt og ønsket at en eldre bror – som bor på samme adresse – skulle være støttekontakt. Dette ble avvist. Jeg snakket med den personen i bydelen som rekrutterer støttekontakter. Vedkommende formidler at bydelen hadde besluttet at familiemedlemmer ikke kan være støttekontakt. Uvisst hva årsaken var. Har i en annen sammenheng fått opplyst fra en annen ansatt på søknadskontoret at bydel ikke ønsker å  benytte familiemedlemmer som avlastere fordi det er eksempel på at det ikke er reell avlastning.

Foreldrene ønsker nå å søke støttekontakt på nytt og ønsker primært at broren – som fortsatt bor på samme adresse – skal være støttekontakt.  Har bedt dem tenke på om det er en person utenfor familien de har tillit til som kan være støttekontakt – jeg ser for meg at det kan bli vanskelig å få bydelen til å godta broren som støttekontakt.

Dette kan kanskje ha flere sider, men jeg synes det er urimelig  å si at familiemedlem aldri kan være støttekontakt.  I noen tilfeller tenker jeg det kan være den beste løsningen at en utenfor familien er støttekontakt . I andre tilfeller bør det være mulig at et familiemedlem er støttekontakt – selv om de bor på samme adresse.  Vet du om Oslo kommune har noen synspunkter på dette?"

Og svaret er nok omtrent som følger:

Støttekontakt kan også være til personer med rusproblematikk og innen psykisk helse i tillegg til for mennesker med unksjonsnedsettelser/utviklingshemming.

Støttekontakt er lovpålagt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, punkt 6b, under de tjenester kommunen skal tilby. Støttekontakt står listet i samme punkt som personlig assistanse, praktisk bistand og opplæring. Formålet med støttekontakt er å bidra til at bruker kan være sosial og tilrettelegge for aktivitet. 

Byrådsavdelingen kjenner ikke til at det finnes regelverk eller tidligere saker som sier at søsken ikke kan være støttekontakt. Det vil være en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak om det er hensiktsmessig og ivaretar den enkelte brukers beste, om søsken skal være støttekontakt, enten de bor på samme adresse eller en annen adresse.  En vurdering kan være at støttekontakten skal ha en avlastende funksjon for familien, og derved at det vurderes som uhensiktsmessig at familiemedlem som bor sammen med bruker, skal være støttekontakt.

Har andre erfaringer her?

Satsing på nærværsarbeid i Oslo kommune

Satsing på nærværsarbeid i Oslo kommune

I tråd med den nye IA-avtalen skal alt forebyggings- og sykefraværsarbeid foregå på arbeidsplassen. Dette skal skje i tett samarbeid mellom partene, det vil si ledere, tillitsvalgte og vernetjeneste. Målene i ny IA-avtalen er at frafall skal reduseres og sykefraværet nasjonalt skal reduseres med 10 prosent. Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid (EHA) i Oslo kommune ønsker en særskilt satsing på reduksjon av sykefravær og nærværsarbeid i NAV-sektoren. Enhetsleder Truls-Ivar Ruud ved NAV Arbeidslivssenter Oslo ble derfor invitert til NAVs sektordirektørmøtet 24. mai 2019. Her ble alle bydels- og etatsdirektører oppfordret til å inngå et toppforankret samarbeid med arbeidslivssenteret. Noen av bydels- og etatsdirektørene har allerede takket ja til tilbudet om prosessuell støtte i gjennomføring av eget nærværsarbeid.

Dette er smakebiter på samarbeidet så langt:

- I Bydel Alna er det startet et samarbeid om opplæring i rolleforståelse for tillitsvalgte og vernetjeneste.

- Et tilsvarende opplegg starter også snart opp i Bydel Østensjø.

- I Bydel Vestre Aker er det startet et samarbeid hvor arbeidslivssenteret blant annet har bistått og tatt delansvar for en heldagssamling for ledere.

I IA-avtalen er partene også enige om en prioritert bransjesatsning, blant annet inn mot barnehage og sykehjem.

– Vi tenker at Oslo kommune kan komme nærmere målene i den nye IA-avtalen for prioriterte bransjer og generelt med bistand fra NAV, sier Truls-Ivar Ruud, enhetsleder for NAV Arbeidslivssenter i Oslo. – Det blir spennende å se hva Oslo kommune og NAV sammen klarer å få til i felles sykefraværssatsning for å redusere sykefraværstallene. Jeg oppfordrer flere bydeler til å ta kontakt med arbeidslivssenteret for et samarbeid. Hvilke tjenester og leveranser som vi kan bistå med blir vi enige om etter en analysegjennomgang, avslutter han i en uttalelse til NAV Oslo sitt nyhetsbrev til bydelene.

Spennende innovativt boligprosjekt

Sykehjem: Øvingsarena for politiets beredskapstropp?

Bystyret behandlet onsdag det spennende innovative boligprosjektet som planlegges på Tøyen torg, hvor jeg håper vi får en mix med eldre, barnefamilier, studenter og innvandrere.

Men samtidig tok jeg opp:

Hvorfor tar prosjekter som dette så usigelig lang tid? Og det aller viktigste: Når vi ser at det trekker ut i tid; hvorfor kan vi ikke klare å improvisere midlertidige løsninger? Som begrenser forfall, og som kan generere aktivitet. Og om ikke aktivitet er mulig: Som lagerlokale for loppemarked, skolekorpset eller næringsaktiviteten på Tøyen torg.

Jeg har fått en enstemmig finanskomite til å uttale seg om den problemstillingen, og det er et tema langt ut over denne saken. Flere sykehjem har jo stått, og står, tomme i åresvis. Med unntak da for skyteøvelsene til politiets beredskapstropp.

Les hele mitt innlegg nedenfor.

Innestengt i en kommunal utleiebolig

Innestengt i en kommunal utleiebolig

Fra en av mine mange mailer i innboksen:

"Jeg var i selskap hos datteren min lørdag 31. august og opplevde at en av gjestene, som er en sterkt funksjonshemmet rullestolbruker, ikke kom fordi han satt innesperret i leiligheten sin i 8. etasje ettersom heisen var i ustand. Han er leietaker i Sofienberggata 7 som eies av Boligbygg KF. Det som kanskje opprørte oss mest var at heisservice, som skal kontaktes ved heisstopp, ikke kunne gi noen antydning om når reparatør kunne påregnes! Beboerne kontaktet også Boligbygg uten at det førte fram. I mellomtiden ble rullestolbrukere henvist til å sitte nede og vente eller være innestengt i leiligheten sin på ubestemt tid.

Forrige gang vet jeg at det tok minst fem timer. Ganske ugreit siden det begynte å regne, og to i rullestol satt utafor og venta. Når man ringer heisfirmaet veit de ikke når de kan komme.

Dette er jo ikke tilfredsstillende i et bygg hvor leietakere er helt avhengig av heis for vanlige gjøremål. Heisen i dette bygget har vært i ustand minst fem ganger det siste året.

Er det «greit» at et kommunalt foretak ikke sørger for nødvendig vedlikehold og utskifting av en heis som har vist seg så sårbar?"

Og sånn er det vel ofte: Brukere av kommunens tjenester skvises mellom forskjellige deler av forvaltningen, som her: mellom bydel og det kommunale foretaket. Bydelen er ansvarlig for at beboere får en bolig som passer den enkelte, mens foretaket er ansvarlig for drift og vedlikehold av boligen.

Hva er andres erfaringer?