Sosialpolitikk

Hvorfor tok Erna bostøtten fra uføre?

Hvorfor tok Erna bostøtten fra uføre?

Den statlige bostøtteordninga er blitt dårligere. Færre fikk bostøtte i 2017 enn i 2013, og de hadde lavere gjennomsnittsinntekt. Det har gått hardest utover uføre, og det er ikke et arbeidsuhell. Det er villet politikk, " skriver Bjørgulf Claussen, Jorun Gulbrandsen og Ebba Wergeland.

"Erlend Wiborg i regjeringspartiet Frp, er leder for Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Han vil ikke gi flere uføre statlig bostøtte: «Jeg mener vi i større grad må se på hva som skal til for at flere kan klare seg uten hjelp fra det offentlige. Det beste middelet mot fattigdom er å sørge for at flere folk kommer i jobb.» (Dagbladet 21. november 2017.)

Wiborg er trofast mot arbeidslinja som har herjet i norsk sosialpolitikk noen tiår nå. Den er like kynisk som den er urealistisk: «Ta pengene fra folk, så kommer de seg nok i arbeid.» Det er vel og bra om det blir lettere å ha lønnsarbeid ved siden av uføretrygden. Men hva med det flertallet som ikke kan ta jobb, eller ikke er «produktive» nok for dagens arbeidsmarked? De blir ikke mindre fattige av å miste bostøtten.

Staten skyver ansvaret og utgiftene over på kommunene. Uføre med lav inntekt er henvist til kommunale støtteordninger og sosialhjelp. Det betyr skjønnsbaserte, midlertidige stønader og mer individkontroll," skriver de blant annet.

Les mer nedenfor.

Dør i ensomhet, oppdages av likstanken

Dør i ensomhet, oppdages av likstanken

Sist uke kunne vi lese: Fylkesmannen i Oslo og Viken har opprettet tilsynssak mot bydel Frogner. To personer lå døde i kommunal bolig i 191 dager. Dette er det grunn til å reflektere over.

12. oktober 2017: Mor på 68 år og hennes to døtre på 35 og 28 år ble funnet døde i kommunal utleiebolig på Romsås. Det hadde lagt døde i en måned. De tre kvinnene som døde på Romsås i Oslo i høst, døde trolig av manglende inntak av føde over lang tid. Årsaken til at de ikke har fått i seg nok næring, er sannsynligvis at de valgte å sulte seg i hjel, mener politiet.

12. juli 2018: To personer funnet døde i en kommunal bolig på Bislett. Da hadde naboer i lengre tid merket vond lukt fra leiligheten, og de hadde ikke sett de to personene på lang tid. Naboer hadde varslet bydelen, uten at noe skjedde. Basert på etterforskningen og en obduksjon av de to avdøde anslår politiet at de døde syv måneder tidligere.

Det er tilfeldig at disse to eksemplene er fra kommunale utleieboliger, og ingen av dem hadde tjenester fra kommunen.

Det som ikke burde skje, skjer altfor ofte. Årlig er det mer enn 30 av de i Oslo som dør alene i sin bolig som blir liggende lenge før det blir oppdaget, ofte nettopp ved at naboer merker underlig lukt i oppgangen.

Dette har vært et tema i alle de år jeg har vært i bystyret, og under skiftende politiske regimer. Jeg håper vi nå er bedre på hindre dette. Men det er de facto slik at folk har en rett å isolere seg, og kommunen kan ikke tvinge seg på en person som ikke vil ha kontakt eller hjelp.

Men noen varselklokker bør allikevel være der: Slutter noen å betale husleien for den kommunale leiligheten er det ikke sikkert det først å fremst er Namsmannen som bør inn i bildet. Og blir en fast bruker av eldresenteret borte over uker, så kanskje noen bør ta en telefon til vedkommende. Blir man skyldig flere strømregninger er ikke sikkert stengning av strømmen er det riktige.

Jeg kunne sagt: Hvorfor bryr ikke familien seg mer, selv om de bor langt unna? Tatt en telefon av og til og hørt hvordan det står til? Men den ensomme i Oslo har selvsagt rett til å bryte kontakt med sine nærmeste, etter f.eks. langvarige overgrep eller mishandling. Det er også lov til å være en enstøing. 

Kommunen kan gjøre mye, men er også avhengig av at hver enkelt av oss stiller opp.  Vi må bry oss mer.

Rudolf Nilsen: Arbeidsløs jul igjen

Rudolf Nilsen: Arbeidsløs jul igjen

Arbeiderdikteren Rudolf Nilsen skrev diktet "Arbeidsløs jul" etter å ha blitt inspirert av jernarbeiderstreiken i 1923-24 som varte i sju måneder. Nøden var stor og Oslo kommune, ved formannskapet, bestemte å gi et julebidrag til de arbeidsløse: "enslige kr 10,-, inntil 2 å forsørge kr 20,-, flere enn 2 å forsørge kr 25,-" Det anslåtte totalbeløpet var kr 46 000 (17.12.1924 F sak 3381). Året etter skrev han "Arbeidsløs jul igjen" etter at bystyret ikke ville bevilge noen penger: "I år har vi bare det glade budskap å trøste oss med."

Arbeidsløs jul igjen

Ifjor fikk vi tyve kroner. 

O jule-idyll! 

Hvor gode var ikke de herrer ifjor 

for Frelserens skyld.

 

Ifjor fikk vi tyve kroner 

å feire hans komme med. 

Det skjærer dem ennu i hjertet 

å tenke på det:

 

"Det var å sy bløte puter 

til dranker og dovenpels.

I år må vi handle med Kristus: 

Gå ut og frels!

 

Ja, lader oss alle bede 

om iver og styrke fra Ham,

så ikke vi frister en eneste sjel 

til last og skam!>

 

I fjor fikk vi tyve kroner

til måltid og juletre.

I år har vi bare det glade budskap

å trøste oss med.

 

Men skulle de herrer forsøke

enn mer å frelse oss -:

å, måtte vi ligne den røver på korset

som døde i naken tross!

Rudolf Nilsen

Rudolf Nilsen: Arbeidsløs jul

Rudolf Nilsen: Arbeidsløs jul

En nyttig påminnelse fra arbeiderdikteren Rudolf Nilsen  (1901 - 1929) om at alle ikke har det like greit, og at de 20 kroner som arbeidsløse familier dengang fikk fra Oslo kommune i forbindelse med julehøytiden kom godt med.

Arbeidsløs jul

Vi som er dømt til livet

i gråbeingårdenes by

feirer i dag en solfest

for ham, som er født på ny.

 

Vi har fått tyve kroner

å feire hans komme med!

For dem har vi kjøpt en julegran

og en hel sekk med ved.

 

For dem har vi kjøpt en bayer

og et stykke hestekjøtt.

Det siste skal minne om stallen

hvor frelseren blev født.

 

De fattiges herre og mester!

Det var ikke godt for ham.

Han hengtes til slutt på korset

midt mellom synd og skam.

 

Godt det er bare en skrøne

at Kristus er kommet påny.

Så blir det en fattig mindre

å nagle på kors i vår by.

 

Vi i de mørke gater

feirer i dag en fest.

Til jul får vi tyve kroner,

til påske: Korsfest! Korsfest!

 

Rudolf Nilsen

Les også oppfølgeren året etter: Arbeidsløs jul igjen.

Fredensborg-lovbrudd ga merprofitt på opptil 500 millioner kroner

Fredensborg-lovbrudd ga merprofitt på opptil 500 millioner kroner

I bystyret i går behandlet vi Dagens Næringslivs avsløring om at Fredensborg Eiendom brøt loven ved å unnlate å informere leieboere og kommunen om salg og kjøp av leiegårder, og dermed prøvde å forskusle at forkjøpsretten ble benyttet. Jeg utvidet perspektivet noe, og sa blant annet:

"Det er borgerligheta som solgte unna fellesskapets eiendom for å slippe å innføre felleskapsfinansiering ved eiendomsskatt. Bl.a.solgte man kommunale utleieboliger, som Sanner Terrasse-komplekset. Det blir dyrt for felleskapet når Fredensborg for en billig penge kunne slå kloa i Oslo kommunes sykehusboliger, mens Helse Sør-Øst nå må kjøpe rådyrt tilbake fordi området trengs til utbygging av Aker Sykehus.

Leiegårdslovens mål er at når privateide leiegårder blir solgt skal beboerne få mulighet til å bli eiere av egen bolig, - ha forkjøpsrett. Det er viktig at beboerne har en slik anledning der boligspekulanter forsøker seg på å gjøre kjappe fortjenester på folks bolig.

En forkjøpsprosess er krevende, ikke minst når det gjelder å skaffe finansiering. Årlig er det i Oslo mellom 30 og 50 slike salg som kan utløse forkjøpsrett av leiegården, men praktisk talt ingen av disse sakene har de siste årene endt i positivt vedtak om forkjøpsrett.

Kommunen kunne ha korrigert for dette, hadde det ikke vært for at det borgerlige byrådet av ideologiske grunner satte seg imot. Der beboerne ikke fikk til forkjøp kunne kommunen gjort forkjøp gjeldende på egne vegne. Dermed kunne beboerne vært sikret fortsatt å bli boende så lenge de ønsket eller kjøpt sin egen leilighet. Og: etter hvert som leiligheter ble ledig kunne de blitt kommunale utleieleiligheter. Det hadde vært å ivareta beboernes langsiktige interesser. Det hadde gitt en bra sosial mix. Og ikke minst: det hadde vært god sosial boligpolitikk."

Les hele innlegget nedenfor.

Må gjøre mer for ungdom i fattige familier

Må gjøre mer for ungdom i fattige familier

Ungdom som vokser opp i lavinntektsfamilier er en oversett gruppe som bør følges opp bedre, ifølge ny rapport.

Det er en vekst i antall barn og unge som vokser opp i familier med lavinntekt eller vedvarende lavinntekt. 10,3 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, mot 10 prosent året før. Rapporten påpeker at ungdomstiden er en tid der stress i familien og mangel på økonomiske ressurser, kan få negative konsekvenser for de unges psykiske og fysiske helse.

Mye tidligere forskning og tiltak har fokusert på barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Vår gjennomgang viser at også ungdomstiden er en sårbar periode, sier seniorforsker Christer Hyggen ved NOVA på OsloMet.

Rapporten peker på en rekke faktorer som kan hjelpe barn og unge i lavinntektsfamilier:

- Forskning tyder på et behov for økt innsats for å støtte tenåringer som vokser opp i fattige familier. Det finnes allerede omfattende politiske tiltak for å forebygge negative konsekvenser for barn som vokser opp i fattige familier, men det er mindre oppmerksomhet og innsats rettet mot ungdom.

- Det holder ikke å bare fokusere på barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier. Oppmerksomheten må også rettes mot barn og unge som vokser opp i familier med ustabil inntekt. En ustabil inntekt kan føre til økt bekymring, stress i familien og manglende forutsigbarhet. Det kan også få negative konsekvenser for mental helse.

- Familien må stå sentralt i innsatsene for å redusere negative konsekvenser av oppvekst i lavinntekt. Dette krever helhetlig innsats.

- Ungdom bør også få hjelp til selv å håndtere stress og utfordringer de opplever når familien sliter økonomisk.

Bystyret vedtok evaluering av gjengs leie-prinsippet

Bystyret vedtok evaluering av gjengs leie-prinsippet

Et enstemmig bystyre har vedtatt at husleiefastsetting og gjengs-leie-prinsippet i kommunale utleieboliger skal evalueres, et tema jeg har tatt opp mange ganger her på bloggen. Sist i spørsmål til byrådet for en måned siden.

Bystyret vedtok onsdag:

"Gjengs leie har vært lagt til grunn som prinsipp for å fastsette husleie i kommunale boliger i Oslo siden tidlig 2000-tall. Prinsippet om gjengs leie alene sier ikke noe om hva kommunen gjør for å hjelpe folk i en vanskelig økonomisk i situasjon, men om hvilke virkemidler vi bruker.

Oslo kommune har valgt å bruke bostøtteordninger for å bistå de som trenger det. De som trenger kommunale boliger, er en svært uensartet gruppe. Noen har en langt vanskeligere økonomisk situasjon enn andre.Imidlertid har de statlige ordningene for bostøtte blitt redusert de siste årene. Også uførereformen har påvirket den økonomiske situasjonen til mange som bor i Oslos kommunale leiligheter.

Bystyret ber på denne bakgrunn byrådet om å legge frem en sak med en vurdering av dagens praksis for fastsetting av husleie for de kommunale boligene sett i lys av disse endringene. Gjengs leie som prinsipp for leiefastsettelse er del av det som evalueres i saken. Saken må inkludere vurdering av konsekvenser av endringer i statlig bostøtte og uføretrygdreformen og i hvor stor grad personrettede støtteordninger kompenserer for utviklingen av gjengs leie. Formålet med gjennomgangen er å kartlegge hvilke kommunale virkemidler som best fanger opp ulike beboergruppers behov.

En stor del av dagens leieinntekter går til å drifte, vedlikeholde og rehabilitere Oslos kommunale boliger. Reduseres disse inntektene, må det enten bevilges mer penger til Boligbygg over bykassen, eller så må ambisjonsnivået for vedlikehold og rehabilitering av de kommunale boligene reduseres. Saken må derfor også inkludere konsekvenser for drift, vedlikehold og rehabilitering av kommunale boliger ved eventuelle endringer i prinsippet om gjengs leie."

Initiativet fra Rødt munnet ut i et forslag fra Ap, MDG, SV og Rødt som ble vedtatt av et enstemmig bystyre.

Dette er et klokt vedtak.

Dag Seierstad: Når OECD tar til vettet

Dag Seierstad: Når OECD tar til vettet

Gammelt nytt: Fagorganisering og tariffavtaler må til for å bekjempe sosial ulikhet.

"Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har nylig lagt fram en rapport med to hovedbudskap:

• Økonomiske ulikheter sprer seg nå så raskt i de fleste land at de gruppene som blir hengende etter, fanges av en sosial nød som det kan bli vanskelig å bli kvitt.

• Det viktigste mottiltaket mot økende økonomisk ulikhet er at langt flere organiserer seg og dekkes av tariffavtaler.

Dette er oppsiktsvekkende nytt, i hvert fall fra OECD. ILO er en trepartsorganisasjon der regjeringer, arbeidsgiverorganisasjoner og fagbevegelser fra hele verden er medlemmer. OECD er en organisasjon for regjeringene i den rikere delen av verden og har bidratt effektivt med å spre høyrepolitikk både vidt og djupt.

ILO har ofte gått ut med kraftige advarsler mot den økonomiske politikken som føres – både av USA, EU og mange andre land. OECD har derimot i stor grad stått fram som talerør for de markedsliberale miljøene i den vestlige delen av verdensøkonomen," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Kommunale utleieboliger: Husleie til besvær

Kommunale utleieboliger: Husleie til besvær

Jeg har nå sendt fram følgende spørsmål byrådet skal besvare overfor bystyret:

"Jeg har over tid mottatt mange henvendelser fra beboere i kommunale utleieboliger som ved en konsekvens av dramatiske husleieøkninger, omlegging til skattlegging av trygdeytelser – og dermed høyere bruttoinntekt og endring av bostøtteregelverk særlig på statlig side har fått svært stor endring av levekårene.

Mange forteller om at de har gått fra ca. en tredjedel av sine inntekter i bokostnader til en ny situasjon med to tredjedel i bokostnader.

Utviklingshemmede og 100 pst uføretrygdede er i en varig situasjon hvor de ikke har muligheter for å kompensere dette med inntektsgivende arbeid. Dermed blir disse skjøvet over til å bli varig avhengig av økonomisk sosialhjelp.

Jeg ber byråden klargjøre

1. hvilke endringer på statlig og kommunalt nivå som har skapt denne situasjonen

2. hvor mange er berørt av disse endringene

3. hvilke initiativ bør tas for raskt å korrigere for de særs uheldige utslag"

Vedlagt spørsmålet har jeg sendt med - i anonymisert form - flere av de henvendelser jeg har mottatt i den siste tida. Byrådets svar legger jeg naturligvis her når den tid kommer.

Boligspekulant i Hagegata 31: Fått varsel om pålegg og tvangsmulkt

Boligspekulant i Hagegata 31: Fått varsel om pålegg og tvangsmulk

I en leilighet på Tøyen er seks somaliske kvinner stuet sammen på seks små rom. En leilighet på 85 kvadratmeter, med tre soverom, er gjort om til seks soverom ved at stua er tatt bort. Her tar utleier 8.000 kroner måneden i leie for hvert rom. Til sammen 48.000 kroner hver eneste måned. En boligspekulant som skor seg folks behov for et tak overhode.

Jeg utfordret Plan- og bygningsetaten til å engasjere seg i saken. De har foretatt inspeksjon og eier prøver å vri seg unna. Men nå setter etaten hardt mot hardt: I brev av i går skriver de blant annet:

"Da vi var på i seksjonen den 14. august 2018 registrerte vi at det var gjort ombygginger som medførte at leiligheten ikke var i tråd med byggteknisk forskrift. Vi sendte da ut et brev hvor vi oppsummerte befaringen og ba om tilbakemelding på om du ønsker å sette inn åpningsbart vindu på stua, eller om du ville tilbakeføre lettveggen slik at rom for varig opphold hadde vinduer som kunne åpnes. Vi ba om tilbakemelding innen 1. oktober 2018. Siden vi ikke har fått tilbakemelding på vårt brev, går vi videre med et varsel om at vi vurderer å pålegge deg å rette forholdet.

På befaringen oppdaget vi at stua er delt opp med lettvegger som gjør at det vinduet på den nye og mindre stua ikke kan åpnes. Det er i henhold til TEK 10/17 et krav om at alle rom for varig opphold skal ha åpningsbare vinduer. TEK10 § 13-4 og TEK17 § 13-4 har bestemmelser om termisk inneklima som sier at: «2) i rom for varig opphold skal minst ett vindu eller én dør kunne åpnes mot det fri og til uteluft.» Dette vinduet står i en fast karm, og er det eneste vinduet som er tilgjengelig fra felles oppholdsrom utover inngangsdøra. Det er også det eneste vinduet som er tilgjengelig fra kjøkken til f.eks. lufting ved matlaging og lignende. Dette er et varsel om at vi vurderer å pålegge deg å rette opp det ulovlige forholdet. Vi varsler samtidig om at du kan få tvangsmulkt som du må betale dersom forholdet ikke blir rettet opp," skriver Plan og bygningsetaten.

Styret i boligsameiet reagerte prompte i går, og skrev følgende til boligspekulanten: "Viser til Plan- og bygningsetaten sitt varsel om pålegg og tvangsmulkt til Simen Kolstad i dag den 12.11.18 (vedlagt). Sakens referanse er 201802757-10. Styret i Boligsameiet Hagegata 31 vil med dette presisere at det Plan- og bygningsetaten sitt alternativ om å sette inn et nytt vindu som er åpningsbart ikke er godkjent av styret. Det er dermed ikke et alternativ for seksjonseier.

Styret har mottatt søknad om dette tidligere og søknaden(e) har blitt avvist. Styret har begrunnet avvisningen godt tidligere og ved flere anledninger, både skriftlig og muntlig.Vi vil med dette vise til sameiets vedtekter og § 6. bygningsmessige arbeider, hvor det presiseres at utskifting av vinduer ikke kan foretas uten styrets godkjennelse (vedlagt). Dette er en viktig presisering for Hagegata 31, da Plan- og bygningsetaten sin melding ikke kan tolkes dithen at seksjonseier har noe godkjennelse til å bytte ut vindu."

Les hele brevet fra Plan- og bygningsetaten på link nedenfor. Dagsavisen skriver om saken i et større oppslag i dag.

Politiet om meldeplikt for tigging: Særdeles dårlig utnyttelse av politiet sine ressurser

Politiet om meldeplikt for tigging: Særdeles dårlig utnyttelse av politiet sine ressurser

Byrådet i Oslo lanserte i fjor 11 tiltak for å møte utfordringene med tilreisende bostedsløse i Oslo.

I et notat til bystyret presenteres status for tiltakene.

Et av punktene var at man skulle «vurdere innføring av krav til meldeplikt for tigging sammen med politiet» Jeg tenkte den gang at det var helt ufarlig å spørre politiet om en slik ide, for vi har jo i hovedsak et klokt politi.

Politiets uttalelse, som følger notatet, er krystallklar og skyter tydelig ned en slik ide:

«Tjenestepersoner som jobber ute på gata er ove

rbeviste om at omreisende bostedsløse tiggere i antall er langt lavere enn tidligere og vi kan derfor ikke se at det er noen god grunn til å lage en registreringsordning for denne gruppen. Det har også vært delte erfaringer fra de byene som har innført registrering. Vi er ganske overbeviste om at omreisende bostedsløse tiggere vil registrere seg, mens våre rusmisbrukere som tidvis tigger ikke vil gjøre dette. Det vil være en særdeles dårlig utnyttelse av politiet sine ressurser å kontrollere hvorvidt tiggere er registrerte eller ikke. Dette ville ikke løse problemet med og for omreisende bostedsløse tiggerne, men medføre at andre i samfunnet vil få mindre av en sårt tiltrengt politikraft.»

Les hele notatet fra byrådet på linken.