Sosialpolitikk

Innestengt i en kommunal utleiebolig

Innestengt i en kommunal utleiebolig

Fra en av mine mange mailer i innboksen:

"Jeg var i selskap hos datteren min lørdag 31. august og opplevde at en av gjestene, som er en sterkt funksjonshemmet rullestolbruker, ikke kom fordi han satt innesperret i leiligheten sin i 8. etasje ettersom heisen var i ustand. Han er leietaker i Sofienberggata 7 som eies av Boligbygg KF. Det som kanskje opprørte oss mest var at heisservice, som skal kontaktes ved heisstopp, ikke kunne gi noen antydning om når reparatør kunne påregnes! Beboerne kontaktet også Boligbygg uten at det førte fram. I mellomtiden ble rullestolbrukere henvist til å sitte nede og vente eller være innestengt i leiligheten sin på ubestemt tid.

Forrige gang vet jeg at det tok minst fem timer. Ganske ugreit siden det begynte å regne, og to i rullestol satt utafor og venta. Når man ringer heisfirmaet veit de ikke når de kan komme.

Dette er jo ikke tilfredsstillende i et bygg hvor leietakere er helt avhengig av heis for vanlige gjøremål. Heisen i dette bygget har vært i ustand minst fem ganger det siste året.

Er det «greit» at et kommunalt foretak ikke sørger for nødvendig vedlikehold og utskifting av en heis som har vist seg så sårbar?"

Og sånn er det vel ofte: Brukere av kommunens tjenester skvises mellom forskjellige deler av forvaltningen, som her: mellom bydel og det kommunale foretaket. Bydelen er ansvarlig for at beboere får en bolig som passer den enkelte, mens foretaket er ansvarlig for drift og vedlikehold av boligen.

Hva er andres erfaringer? 

Oslo kommune omstrukturerer arbeidsmarkedsbedriftene

Oslo kommune omstrukturerer arbeidsmarkedsbedrifteneOslo kommune omstrukturerer arbeidsmarkedsbedriftene

Oslo kommune har eierskap i til sammen ni arbeidsmarkedsbedrifter hvor hovedmålsettingen er å drive attføring gjennom arbeidstrening og kvalifisering av yrkeshemmede til ordinært arbeid eller utdanning. Byrådet anbefaler omstruktureringer i et forslag de har sendt fram til bystyret.  De skriver blant annet:

"Arbeids- og inkluderingsbransjen gjennomgår store strukturendringer der trenden er færre og større aktører. Dette er et resultat av både økt konkurranse og systemkrav i form av omfattende regelverk og økte dokumentasjonskrav fra det offentlige (bydeler og NAV).

Det er en felles erkjennelse blant bedriftene at større enheter vil være bedre rustet til å møte disse utfordringene og at en omstrukturering gir muligheter. Fem av bedriftene arbeider med konkrete planer om omstrukturering av eierskapet i to grupperinger (Oslo kommunes eierandel i parantes). 

- Balder Tekstil AS (100 %), Gamle Oslo Tre og Tekstil AS (100 %) og Oslo Produksjon & Tjenester AS (100 %) fusjoneres med sistnevne som overtagende selskap.

- Bydelenes Produksjonstjenester AS (100 %) og Oslo Kollega AS (40,3 %) fusjoneres med sistnevnte som overtagende selskap med en eierandel for Oslo kommune på 43,5 % i det fusjonerte selskapet.

Prosessene er ønsket og drives av bedriftene ut fra felles mål om å øke mulighetene for medarbeiderne (både ordinært ansatte og deltagere i tiltak), forsterke fagmiljøene og få en sterkere stemme i dialogen med offentlige samarbeidspartnere (NAV og bydeler) og øke konkurransekraften i anbudsprosesser. Byrådet vurderer omstruktureringen som ønskelig og mener også at en konsentrasjon av bedriftene vil åpne muligheter for mer konsentrert eieroppfølging og anbefaler derfor at det legges til rette for at selskapene kan slås sammen. Det må åpnes for ytterligere omstrukturering av arbeidsmarkedsbedrifter der Oslo kommune har en eierandel og byrådet ber derfor om fullmakt til salg, eller andre strukturelle grep, i selskaper hvor Oslo kommune ikke har reell innflytelse."

Forslaget skal nå behandles i bystyrets finanskomite og deretter i bystyret. Jeg er svært interessert i hva ansatte, brukermiljøer og samarbeidspartnerne mener. Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Møller Medvind ansetter unge med hull i CV-en

Møller Medvind ansetter unge med hull i CV-en

Justine Omberg var flere år uten jobb etter at hun var ferdig på videregående skole. Å få jobb som ufaglært var ikke enkel.

"- Jeg var uten ordentlig jobb siden jeg gikk ut av videregående da jeg var 18 år, og av og på i arbeidstrening gjennom 4 år. I starten når jeg søkte jobb var det ingen som hadde bruk for ufaglærte og uerfarne folk, og etter det ga jeg litt opp, forteller Justine. Løsningen ble hjelp fra Justines lokale NAV-kontor på Østensjø, som samarbeider tett med en inkluderingsvillig arbeidsgiver, Møller Medvind. Virksomheten har som mål å ansette unge som står et stykke unna arbeidslivet og tilby jobb innen bilpleie. I forkant av ansettelse gis det opplæring og ofte en kortere periode med arbeidstrening eller lønnstilskudd. Siden våren 2018 har Møller Medvind samarbeidet med NAV i Oslo om mange unge og flere har fått jobb.

En av dem er Justine. - Det beste med jobben min er å ha friheten til å planlegge dagene mine selv til en viss grad, og ha ansvar for at ting skal gå rundt. Og nå klarer jeg meg på egne bein uten NAV, forteller Justine, som har ansvar for å fotografere og klargjøre biler," sier Justine på NAV Oslos nettsider.

Møller Medvind presenterer seg selv slik:

"I en god og trygg jobb finner mange av oss gleden ved å kunne bidra med noe som er verdifullt og nyttig, også for andre. Men alt for mange unge opplever at døra til det ordinære arbeidslivet er stengt. En trøblete skolegang, problemer med helsa eller egen ungdomstid, fordommer eller rett og slett uflaks har blitt et uoverstigelig hinder på veien til en fast jobb. Det er fortvilende for den enkelte. Og et kostbart tap av talent, produktivitet og inntekter for samfunnet.

I Møller Medvind inviterer vi ungdom inn i arbeidslivet som likeverdige medmennesker og fullverdige medarbeidere. Vi stiller krav og gir samtidig ansvar. For det er meningsfullt og viktig arbeid som skal utføres. Møller Medvind tar jobben med kosmetisk klargjøring og lakkforsegling. Dessuten skal vi utkonkurrere de mange useriøse aktørene i denne bransjen. Den jobben gjør vi ikke bare for oss selv, men til glede for hele samfunnet. For i Medvind er det ryddige forhold og et godt arbeidsmiljø. I bunnen ligger fagopplæringen. Den krever både evner og pågangsmot, men for de som gjennomfører venter både kompetansebevis og tilbudet om en fast jobb sammen med de beste i bilbransjen."

Et flott prosjekt, som jeg heier på.

Mari Løken: Byøkologisk bolig- og byutvikling

Mai Løken: Byøkologisk bolig- og byutvikling

Våre bysamfunn trenger ikke bare «grønne tak», men nye røtter som tilpasser sin vekst i samsvar med naturens egenverdi og begrensede evne til å reprodusere seg selv, skriver Mari Løken.

"Boligen og byen, og ikke minst mennesket, er ikke fristilt fra naturen. I byer med et kapitalistisk system tar naturen i hovedsak form av å være en vare. Denne kommersialiserte relasjonen ikke bare tilslører sosiale maktrelasjoner inngravert i dem, men tillater også en forestilling om en flyt av varer frakoblet fra naturen. Menneskets kontroll av miljøet og naturen har skapt egne mekanismer for økt overskudd per innbygger. Problemet er at dette ikke er bærekraftig.

Det er mulig å tenke seg at byøkologiske prinsipper forsøksvis kan få legge føringer på utforming og vedlikehold av ikke-kommersielle boliger i urbane områder slik at man i ett strøk søker både sosiale og miljømessige forbedringer av boligmarkedet. En byøkologisk boligutvikling kan dermed med fordel kobles opp mot Oslo Kommunes planer om en ikke-kommersiell tredje boligsektor i Oslo.

I Oslo har vi allerede flere byøkologiske pilotprosjekter; Vestbredden i Hauskvartalet, E37 på Vålerenga og Ormsundveien Økogrend på Bekkelaget. Et problem er imidlertid at det mangler tillitsbaserte kontaktflater mellom boligprosjektene og bredere politiske og offentlige beslutninger og handlinger. Dette vanskeliggjør prosjektenes formål for Oslo kommune: at de kan benyttes som læringsarena for byøkologi.

Disse prosjektene representerer årevis med ubetalt arbeid og erfaringer knyttet til selvorganiserte byøkologiske boligprosjekter med stor grad av brukermedvirkning, på godt og vondt. Her ligger et enormt kunnskap og erfaringsgrunnlag som uten en tillitsbasert forbindelse opp mot kommunen, risikerer å gå tapt for Oslo kommune," skriver Mari Løken blant annet på Oslo Mets byblogg.

Les hele hennes artikkel under "les mer", samt hennes masteroppgave i samfunnsgeografi på linken.

Statlig bostøtte: Storbyene holder ikke tritt

Statlig bostøtte: Storbyene holder ikke tritt

Boligprisene i Oslo er de høyeste i landet og har de siste årene økt mer enn i landet for øvrig, både for de som leier og de som eier. Dette gjør det vanskeligere for de med lavest inntekt å etablere og opprettholde gode boforhold i Oslo. Hus­bankens bostøtteordning er ment å justere for dette, men holder den tritt med boligutgiftene i et pressområde som Oslo? Dette viser nye tall fra Oslo-statistikken.

Antall månedlige mottakere av bostøtte fra Husbanken falt fra 18 366 i 2011 til 16 329 i 2018. Realutbetalingene av bostøtte fra Husbanken falt med 90 millioner fra 2011 til 2018, i samme periode steg bolig prisene kraftig.Årsaken til fallet i både mottakere og ut betalinger til husstander i Oslo skyldes i stor grad manglende justeringer i satsene til ordningen. Spesielt øvre boutgiftgrense har ikke hengt sammen med prisutviklingen, dette gjelder generelt for hele landet men spesielt for Oslo som har hatt den høyeste pris-veksten. Dette er også tilfellet etter 2017 hvor øvre boutgift ble kpi-justert. ­

Det blir færre og færre på varige ytelser, som alders- eller uførepensjon, som mottar bostøtte fra Husbanken i Oslo. Mottakerne av bostøtte i Oslo er i økende grad personer som ikke har noen tilknytning til folketrygden, men som enten har lav arbeidsinntekt og/eller er avhengig av sosialhjelp fra Oslo kommune.

Les artikkelen fra Oslo-statistikken på linken nedenfor.

NAV krever at kvinner skal operere bort livmoren

NAV krever at kvinner skal operere bort livmoren

"Det ble mye oppmerksomhet om kvinnehelse sist uke da NRK meldte at kvinner med såkalt endometriose blir møtt med krav fra NAV om å operere bort livmoren som vilkår for å få AAP eller uføretrygd.

Endometriose er en smertefull lidelse hvor vev er på avveie i kvinnens underliv. Noen av disse kvinnene får problemer med å få barn, og noen får så store helseplager at de blir varig uføre.

Det er da de stanger hodet i NAV-veggen.

Vi kan fastslå som et faktum, uansett hva statsråden og ytelsesdirektøren i NAV sier: Kvinner med endometriose blir møtt med krav om å operere bort livmor, eggstokker og eggledere av NAV. Det skjer ikke bare ovenfor eldre kvinner, men også ovenfor kvinner i tidlig fertil alder, helt ned i 20-årene. Dermed legges drømmen om et familieliv med egne barn i grus. Mange kan nemlig, til tross for sine helseplager, få barn med IVF-teknologi.

Kvinnene blir møtt med dette kravet på alle nivåer i NAV-systemet. De kan få muntlig eller skriftlig beskjed om det i den løpende kontakten med sin saksbehandler på det lokale NAV-kontoret eller det kan skrives inn i kvinnens aktivitetsplan. Og truslene er utilslørte: Hvis du ikke gjør som vi sier kan du miste pengene dine. Det blir også reist formelt som et vilkår for å få AAP eller uføretrygd. Det viser vedtak AAP-aksjonen har gjennomgått," skriver Rolf Erik Johansen blant annet.

Les artikkelen nedenfor.

Jobbspesialister ved alle NAV-kontor i Oslo i løpet av 2019

Jobbspesialister ved alle NAV-kontor i løpet av 2019

NAV Oslo skriver:

"I løpet av 2019 vil utvidet oppfølging (UO) bli et tilbud ved alle NAV-kontorene i Oslo. Dette vil skje når de siste seks NAV-kontorene i bydelene Bjerke, Frogner, Nordre Aker, Nordstrand og St. Hanshaugen har ansatt jobbspesialister. Disse kontorene er klare for inntak av deltakere rett over sommeren.

Med tilbudet etablert i ni kontor allerede, er det godt over 600 personer som til enhver tid får tett oppfølging av jobbspesialist. Tjenesten har svært gode resultater: Tallene fra april måned viste at 67 prosent av de som avsluttet tjenesten gikk over i ordinært lønnet arbeid. Alle uten bruk av lønnstilskudd! Utvidet oppfølging er et tilbud til personer som ikke uten videre greier å få stillinger på det åpne arbeidsmarkedet selv. Personene har behov for hjelp til å finne en egnet jobb og kan trenge tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. Ogsåpersoner som mottar uføretrygd omfattes av tilbudet.

NAV Oslo har også som mål at IPS (Individuell jobbstøtte) skal være en mulighet ved alle NAV-kontorene i løpet av 2019. Det innebærer ansettelse av jobbspesialister i NAV, som skal styrke teamene hos våre samarbeidspartnere i helse der IPS allerede er etablert. IPS er et tilbud som kombinerer arbeidsrettet oppfølging fra NAV med samtidig behandling, slik det for eksempel blir gjort ved en av byens femdistriktspsykiatriske sentre. I Oslo kommer omtrent 40 prosent av de som mottar IPS-tilbudet ut i varig jobb. I regjeringens inkluderingsdugnad har NAV fått i oppgave å videreutvikle og styrke nettopp samarbeidet med helsesektoren.

Jobbspesialistene jobber etter Supported Employment-metodikken, der det viktigste målet og virkemiddelet er ordinært arbeid ut fra arbeidssøkerens egne ønsker og preferanser."

Hva er brukere, ansatte og andre fagfolks erfaringer?

Velferdsetaten: Bostøtteordning har "innlåsningseffekt"

Velferdsetaten: Bostøtteordning har "innlåsningseffekt," dvs: er en fattigdomsfelle

Kommunal bostøtte, statlig bostøtte og gjengs leie har vært i mye fokus i det siste. På oppdrag fra Byrådet har Velferdsetaten levert en omfattende analyse og innretning av statlig og kommunal bostøtte.

Analysen er tydelig på en av flere grunner til at kombinasjonen gjengs leie og bostøtte har svært uheldige konsekvenser:

«Samtidig som BKB (den kommunal bostøtte til leietakere i kommunale boliger fungerer slik at de som bor i kommunal bolig med en lav inntekt er sikret en minimumsinntekt har de klare utfordringer knyttet til mulige innlåsningseffekter. Dette kan illustreres ved å se på ulike disponible beløp etter husleie for ulike inntekter.

Tabellen viser at for en enslig beboer i en kommunal bolig med en husleie på 13.000 kroner, så sitter han/hun igjen med tilnærmet det samme i disponibel inntekt om de tjener 144.000 kroner i året eller 240.000 tusen kroner i året. Dette gir ikke mottaker noe økonomisk intensiv til å øke sin inntekt. Uavhengig av hva som gjøres med gjengs leie i de kommunale boligene bør BKB justeres slik at disse effektene blir mindre.»

Det Velferdsetaten omtaler som «innlåsningseffekt» og at beboerne ikke har noe «økonomisk intensiv til å øke sin inntekt», er det mange av oss kaller en fattigdomsfelle. Og sånn kan vi selvsagt ikke ha det.

Velferdsetaten leverer en god dokumentasjon at her har vi strukturelle problemer som det må ryddes i.

SV-forslag på Stortinget: Rettferdig boligmarked

SV-forslag på Stortinget: Rettferdig boligmarked

SVs stortingsrepresentanter Kari Elisabeth Kaski, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen la i går fram et såkalt representantforslag i Stortinget om et viktig tema: Boligpolitikk og et rettferdig boligmarked, og også denne uka: Slik vil byrådet i Oslo gjøre veien inn på boligmarkedet enklere.

En lengere begrunnelse munner ut i at de foreslår at Stortinget skal vedta at:

1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal boligplan for boligutbygging i hele landet på lang sikt, som inkluderer en plan for Husbankens rolle i å sørge for mer rettferdig boligmarked.

2. Stortinget ber regjeringen gjennomføre et skatteskifte med økt beskatning av eiendom og redusert inntektsskatt.

3. Stortinget ber regjeringen utrede modeller for kommunal eiendomsskatt basert på eiendommens ligningsverdi, med obligatoriske bunnfradrag, og/eller eventuelle skjermingsordninger som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte.

4. Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for å skille mellom skattlegging av primærbolig og sekundærbolig, der det innføres en høyere eiendomsskatt på sekundærbolig enn på primærbolig.

5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre plan- og bygningsloven slik at planmyndigheten kan stille krav om at det skal være en andel rimelige og sosiale boliger i alle nye prosjekter som skal bygges.

6. Stortinget ber regjeringen fjerne forskrift om forbud mot sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler, og utvide utbyggingsavtaler slik at planmyndigheten kan stille krav til finansiering og kostnader for de ferdige boligene.

7. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en lov om ikke-kommersielle boligorganisasjoner – felleskapsboliger – etter modell av den danske lov om almene boliger.

Les hele forslaget nedenfor under "les mer."

Bilpleie til fingerspissene

Bilpleie til fingerspissene

For de av oss som benytter Google, skal det godt gjøres å unngå ord som «kriminelt nettverk», «heleri» og «useriøse» ved oppslag på «bilvask» eller «vaskehall». I følge politiet har man ennå til gode å gjøre arbeidslivskontroller uten å finne en eller annen form for snusk blant aktørene som konkurrerer på pris i Oslo-regionen.

Dette er blant årsakene til at Konsernservice i Oslo kommune har ønsket å inngå kontrakt på vegne av alle kommunens virksomheter for bilvask og bilpleie, men ikke den eneste.

Oslo kommune har nemlig mange arbeidstreningsbedrifter. Disse tilbyr tilrettelagt arbeid for personer som trenger drahjelp for å komme seg inn i det ordinære arbeidslivet, eller som av andre årsaker har vanskeligheter med å mestre en jobb. Og: Dette er et tiltak jeg heier på!

Les mer nedenfor, under "les mer".

Den tredje boligsektor – en mulig løsning

Den tredje boligsektor – en mulig løsning

Leieboerforeningens Lars Aasen mener det er mulig og fornuftig å få bygget opp en skjermet boligsektor som baserer seg dels på subsidier,  men også boligutviklere må være med og dra lasset.

"Igjen ringer klokkene og vardene tennes. Boligprisene er blitt så høye at selv sykepleiere i full jobb må ta til takke med å leie dyrt, dårlig og usikkert. Noe må gjøres om ikke den norske, demokratiske boligmodellen skal forvitre. Og igjen diskuterer vi den «tredje boligsektor» som en mulig løsning.

Oslo kommune skal snart til å legge frem politisk sak om et alternativt boligmarked. Men er ideen om reetablering av ny, ikke-kommersiell boligsektor noe annet enn å tro på julenissen? Hva må til om ideen om den tredje boligsektor skal bli noe mer enn bare en våt drøm?

Det er mulig å gjøre noe med det norske boligmarkedet, men det vil koste mye og det er nødvendig med både pisk og gulrot. Stat, kommune og private boligutviklere må alle være med og dra lasset om man skal lykkes. At Oslo kommune sier de er klare for å gjøre en innsats er veldig bra, men ikke nok. Hvorvidt dagens regjering er interessert i å støtte Oslo kommune sine anstrengelser for å gjøre boligmarkedet bedre for alle, gjenstår å se," skriver Leieboerforeningens Lars Aasen blant annet.

Les mer nedenfor.