Sosialpolitikk

Aktivitetsplikt, en pisk?

Aktivitetsplikt, en pisk?

Høyre ønsker aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere. I dag er det kun mottakere under 30 år som har aktivitetsplikt. Erfaringer viser at aktivitetsplikt kan "skremme" mottakerne over i midlertidig og utrygt arbeid, sier Lars Inge Terum.

"Er det så grunn til å tro at aktivitetsplikt for Robert, og dem over 50 år, vil være noe annet enn for Robin og de unge?  

Robert og de andre mottakerne på rundt 50 år har oftere over lengre tid gått inn og ut av arbeid, enn de unge. De har oftere mer omfattende helseplager og sliter med flere utfordringer. I tillegg har de oftere ansvar for barn. Det vil derfor være mer krevende å finne relevante aktivitetskrav og skal de være hensiktsmessige må de tilpasses den enkelte. Faren er at det kan bli viktigere å stille krav om aktivitet, enn å sikre at kravet som ble stilt er meningsfullt og relevant.  

Det kan få som konsekvens at Robert og de over 30 år i større grad skal bli sendt fra tiltak til tiltak, uten at det er hensiktsmessig ut fra deres situasjon. I tillegg kan det bli mer krevende å vurdere om manglende innfrielse skal føre til trekk i ytelsen, når barn er involvert. I hvilken grad aktivitetsplikten blir en pisk mot dem som sliter, vil være avhengig av hvilke krav som stilles og hvilke prosedyrer som følges når mottakere over 30 år ikke innfrir kravene," skriver Terum blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer."

Boligsosiale utfordringer i Bydel Gamle Oslo

Boligsosiale utfordringer i Bydel Gamle Oslo

Spennende rapport fra bydel Gamle Oslo.

Bydelsdirektør i bydel Gamle Oslo inviterte i fjor høst Husbanken Øst, Velferdsetaten og Boligbygg Oslo KF til et samarbeid med bydelens Boligenhet og NAV om å gjennomgå det boligsosiale utfordringsbildet og bruken av de boligsosiale virkemidlene, vurdere aktuelle satsinger og tiltak i bydel Gamle Oslo (BGO) og drøfte bydelens behov for utvikling/endring av eksisterende byomfattende boligsosiale virkemidler og retningslinjer.

Et av punktene jeg merket meg i rapporten er dette:

"I Oslo er det krevende for flere grupper å komme inn på boligmarkedet. Dette gjelder ikke minst varig vanskeligstilte med svak økonomi. For noen husstander kan det imidlertid være aktuelt å erstatte leieutgifter med kostnader til renter og avdrag på boliglån i eid bolig. Husbanken Øst har utarbeidet regneeksempler som viser at boutgiftene knyttet til et eierskap ved hjelp av gunstig finansiering gjennom startlån kan være lavere enn utgiftene husstanden har som leietaker.

Startlån er ment for husstander som ikke kvalifiserer til å få lån i ordinær bank fordi de ikke har tilstrekkelig økonomisk betjeningsevne eller kan møte kravet om egenkapital. Boligkontoret i BGO mottok 357 søknader om startlån til kjøp av egen eid bolig i 2019. Av de 47 husstandene som fikk bistand fra bydelen til å kjøpe egen eid bolig i 2019 var 11 husstander beboere i kommunal bolig.

Startlånmottakerne i BGO har i liten grad anvendt lånet til boligkjøp i egen bydel. Av de 287 boligkjøpene som ble foretatt av startlånmottakere fra Gamle Oslo i perioden 2015-2019 flyttet 92 prosent til en annen bydel, de aller fleste til Groruddalen og Søndre Nordstrand der boligprisene er lavest.

Husbanken peker på at det finnes flere muligheter for å øke eierandelen blant vanskeligstilte husstander. En mulig vei inn i eiermarkedet er «Leie før eie» hvor husstanden leier en bolig hvor månedlig husleie (delvis) går med til en innbetaling av «avdrag» på boligen, og hvor husstanden etter en gitt periode kjøper boligen ette ren pris som er avtalt på forhånd. OBOS og Fredensborg Bolig har nylig lansert noen slike løsninger i sine borettslag-og sameierboliger. Modellene synes også å være godt egnet for BBYs boliger i borettslag og sameier, men er ennå ikke tatt i bruk. Slik bruk av BBY vil fordre utvidelse av BBYs mandat."

I mange år har et samlet politisk miljø bedt om leie-før-eie som en ordning for de kommunale utleieboliger. Men så sier Boligbygg at dette "vil fordre utvidelse av BBYs mandat."

Da bør vi vel raskt få til en slik endring av Boligbyggs mandat da, byråd Victoria Marie Evensen?

 

Sosialhjelp til barnefamilier: Fylkesmannen med tilsyn hos bydel Stovner

Sosialhjelp til barnefamilier: Fylkesmannen med tilsyn hos bydel Stovner

Fylkesmannen for Oslo og Viken har varslet at de ønsker å foreta et tilsyn med bydel Stovners behandling av søknader fra barnefamilier om sosialhjelp.

Fylkesmannen skriver i sitt varsel om tilsyn:

"Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter sosialtjenesteloven kapittel 4 og § 16 første ledd, jf. lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 9.Temaet for tilsynet er behandling av søknader om økonomisk stønad, behandling etter vilkårsbrudd og behandling av klager fra personer med forsørgeransvar for barn. Med behandling av søknader menes i denne sammenheng kartlegging og vurdering for å beslutte om det er grunnlag for å innvilge økonomisk stønad og for utmåling av stønaden. Med behandling etter vilkårsbrudd menes varsel om konsekvens, vurdering av konsekvens og eventuell iverksettelse av konsekvens. Med behandling av klager menes informasjon om klagerett, bistand til å fremme klage og behandling av klagen herunder oversendelse til Fylkesmannen og bruk av avgjørelser i videre arbeid ved kontoret.

Ved gjennomføring av tilsynet skal det undersøkes om kommunen sikrer forsvarlig saksbehandling av søknader og klage fra personer med forsørgeransvar for barn. Det skal undersøkes om kommunen sikrer at søkerens situasjon kartlegges i tilstrekkelig grad, at det gjøres individuelle vurderinger og bruker gis anledning til å medvirke.

Med personer med forsørgeransvar for barn menes personer som har forsørgeransvar etter lov om barn og foreldre, og som har barna boende hos seg fast eller som har samvær med dem."

Tilsynet skal gjennomføres 26. til 29. oktober 2020 og oppsummeringsmøte den 2. november.

Det er betryggende både for innbyggerne selv og forvaltningen når Statens tilsynsmyndighet foretar en slik uavhengig gjennomgang. Og så får vi tro at Stovner på dette saksområdet ikke er annerledes enn bydeler flest, slik at resultatet også har overføringsverdi for øvrige bydeler.

Rettshjelp: Må få likhet for loven

Rettshjelp: Må få likhet for loven

Cathrine Moksness, tidligere leder av Gatejuristen ønsker å styrke rettshjelptilbudet til utsatte grupper. Og jeg gir henne ordet her:   "Jeg er tidligere leder av Gatejuristen, og satt i retthjelpsutvalget som leverte en NOU nå 30 april 2020. I rettshjelpsutvalget tok jeg dissens og grunnen til det er at jeg mener at vi trenger et mer variert og effektivt leveringsapparat enn det flertallet foreslår. Jeg ønsker meg en blandingsmodell – med både offentlig organisert førstelinjetjeneste og kjøp av tjenester hos privatpraktiserende advokater.

Slik jeg ser det så blir det vanskelig for Stortinget å ta standpunkt til om fordelingen av ressursene til fri rettshjelp er fornuftig, dersom en ikke vurderer å videreutvikle de ukommersielle ordningene.

Jeg mener det bør utvikles andre offentlige rettshjelptilbud enn kjøp av enkelttjenester hos privatpraktiserende advokater, og mener NOUen i liten grad ser på de ukommersielle ordningene som kan hjelpe folk med å få løst juridiske problemer. 

I dissensen tar jeg til orde for å utarbeide en politikk for rettshjelp som inkluderer offentlige problemløsningstilbud og andre private, ikke kommersielle rettshjelptilbud som tilbyr gratis rettshjelp eller til en pris som er vesentlig lavere enn markedspris for klientene. Denne typen rettshjelp vil også inkludere frivillig innsats.

Likhet for loven er en menneskerett. De som ikke har råd til advokat har også rett til hjelp. Mange står i dag utenfor rettsstaten, spesielt barn og unge. Derfor må hjelpen være lett å få – uansett hvem du er og hvor du bor," skriver hun blant annet.

Les mer nedenfor under "les mer."

Det trengs en analogisering av NAV

Det trengs en analogisering av NAV

Det trengs en analogisering av NAV, sier Alna SVs Sunniva Myrene Bratsberg.

"Som ung, frisk, privilegert og utdanna til eit yrke der ein skrik etter fleire arbeidstakarar har eg lenge ikkje hatt noko med det store NAV-maskineriet å gjere. Heldigvis har eg kanskje tenkt. Det har verka som eit stort og skummelt system. Men jammen godt vi har det. NAV har mange funksjonar, og det får vel til det meste på ein god måte, til trass for at eg gjennom politikken også har blitt merksam på utfordringar i systemet.

Mitt første møte som brukar av NAV sine tenester kom no i vår då eg skulle søke om foreldrepenger for fyrste gong. Heildigital søknadsprosess - så kjekt, tenkte eg. Med kalkulatorfunksjon der du kan setje opp ulike alternativ på førehand og prøve deg fram til den løysinga som passar din familie. Og så - eit lite avvik frå normalen. Eg har biinntekt frå politikken. Tok tidleg kontakt via NAV sin chattefunksjon og fikk avklart korleis vi skulle løyse dette. So far - so good. Søknaden blir sendt inn i god tid. I slutten av juni, nokre dagar før min fødselspermisjon startar får eg svar på søknaden. Innvilga - men eg legg merke til at dei har misforstått det med biinntekta mi, og eg har fått vedtatt utbetalt meir enn eg skal ha. Eg prøver å sende ei henvending til NAV, men det går ikkje an å svare på vedtaket eg har fått. Ei ny henvending sendast til ein ny saksbehandlar. Ei god veke før henvendinga blir behandla, før eg får eit misforstått svar tilbake. Sak avslutta.

For kvar melding eg prøver å forklare situasjonen til NAV misforstår dei situasjonen, les ikkje seg opp på historikken eller sender meg direkte motstridande svar om kva eg skal gjere. Og meldingsfeltet til NAV er sjølvsagt begrensa - så ein gong deler eg opp meldinga som då går til to forskjellige saksbehandlarar.

Tre veker etter første feil og seks saksbehandlarar som har vore innom saka og ikkje snakka saman. I dag, dagen før termin, er det framleis ikkje avklart, og eg sendte ei melding der eg ber om eit møte. Denne henvendinga er det også 7 dagers behandlingstid på. Eg vurderer å ringe dei og vere streng i morgon, men er det det eg skal bruke termindagen min til? Eg som hadde tenkt å kanskje føde...?

NAV har digitalisert seg inn i eit upersonleg samlebandsystem som skal kvittere ut flest mulig vedtak. Det digitale har nok bidratt til effektivisering av mykje, men når det set opp hinder til brukarane må ein sjå seg over skuldra og tenke om det har gått for langt."

NAV: «De fleste oppdager det når det blir tomt på kontoen»

NAV: «De fleste oppdager det når det blir tomt på kontoen»

NAV må bli den ene døren inn det var ment å være, og ikke bare mange stengte dører, skriver Trine Eskeland blant annet:

"Jeg har stor medfølelse med alle som ikke har fått pengene sine, det er grusomt å behandle mennesker slik. Men til de som sier at NAV må få tid og ikke kunne vært forberedt på en slik situasjon - dette er noe som skjer hele tiden med mennesker som er syke eller arbeidsledige.

Jeg har vært på AAP noen år og opplevd flere ganger at NAV feilaktig har stanset utbetalinger, vært forsinket, ikke overholdt frister og lignende. En gang stanset NAV utbetalingen av AAP-pengene mine, og i fem måneder fikk jeg ikke en krone inn på konto. Da jeg oppdaget dette og ringte NAV for å høre hva som hadde skjedd, innrømte de at det var de som hadde gjort en feil men allikevel måtte jeg søke for å få startet utbetalingene igjen og det tok sin tid å behandle. Da jeg spurte om de ikke hadde tenkt å varsle meg om at de stanset utbetalingene fikk jeg svaret: «De fleste oppdager det når det blir tomt på kontoen». Jeg forteller dette eksempelet som et av mange.

De ansatte på NAV gjør sitt beste, de er offer for en ukultur som kommer fra både politisk og ansatt ledelse. Tillitsvalgte i både NTL og FO har varslet i media flere ganger at målstyringen i NAV går på bekostning av faglige vurderinger og at det hersker en ukultur i etaten.

Ingen har bare vært villige til å ta tak i det. Nå som så mange oppdager hverdagen som avhengig av NAV, er mitt håp at vi kan få et større fokus på problemene. At dette ikke bare fører til at folk får pengene de har krav på, men at vi ser varige endringer i et system som ikke virker til det beste for folk. NAV må bli den ene døren inn det var ment å være, og ikke bare mange stengte dører," skriver Trine Eskeland.

Facebook-grupper: Karantenehjelp på østkanten

Facebook-grupper: Karantenehjelp på østkanten

Dagsavisen har et større nyhetsoppslag om to Facebook-grupper jeg har opprettet, grupper som samlet sett nå har nærmere 1.000 deltakere. Avisa skriver blant annet:

"På Facebook-grupper for Oslos østkant tilbyr flere å hjelpe naboer i karantene eller i risikogruppa med hverdagen.

–I Facebook-gruppene "Østkantfolk hjelper sine naboer" og "Groruddalsfolk hjelper sine naboer" oppfordres folk på Oslos østkant til å stille opp for sine naboer med hverdagslige gjøremål som mathandel, for de som er i risikogruppa, aleneforsørgere eller på andre vis sliter pågrunn av smittehensyn. 

I det første innlegget står det:

– Koronaviruset stiller krav til oss alle. Vi må alle solidarisk støtte opp under de tiltak som innføres for å begrense og stanse viruset. For noen skaper tiltakene betydelige problemer i den praktiske hverdag. Da kan vi stille opp overfor hverandre. Hjelpe hverandre. La oss spleise folk på Oslos østkant. Gruppa er til både for deg som vil hjelpe og for deg som trenger hjelp."

Meld deg gjerne selv inn i en av gruppene.

Nyttig arbeid!

Nyttig arbeid!

Nyttig Arbeid er et arbeidstiltak, organisert i Avdeling forebygging og sentrumsarbeid, Velferdsetaten. Tiltakets primære mål er å tilby arbeidstrening, avklaring og sysselsetting til LAR-pasienter og andre rusavhengige. Stine Westrum er leder for Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Oslo heier på tiltaket. Som gjesteblogger skriver hun:

"Å gi folk med en litt brokete fortid mulighet til ordinært arbeid er strålende. Det er mye rehabilitering i det å arbeide. Og at utvidelsen har funnet sted på Rådhuset har en god signaleffekt. Å gi folk muligheten til arbeid må ikke forveksles med arbeidslinja. Regjeringas herjinger med folk som av ulike grunner ikke har helse til å arbeide, er ødeleggende for den enkelte, og for oss som samfunn. At kommunen utvider tilbudet til Nyttig arbeid er å ta sitt samfunnsansvar på det største alvor. 

Årsakene til rusavhengighet er komplekse og sammensatte, og må møtes med ulike virkemidler. Vi som har arbeidet i feltet en stund, vet at pendelen svinger fra medisinsk fokus til sosialt fokus. Nå er det for stort fokus på medisinsk behandling. Hva om ressursene hadde vært brukt på annen måte? Hva om dette hadde vært brukt på arbeid og sosialfaglig innsats?

Det medisinske fokuset fortrenger andre perspektiver, som kompetanse på arbeid. God livskvalitet blir beskrevet som blant annet tilhørighet i et fellesskap og trygg relasjonsbygging. En vei ut av rusen kan være nettopp dette. Arbeid er for de aller fleste noe vi bruker mest tid på i løpet av døgnet og forskning viser at et godt arbeidsmiljø er gunstig for både psykisk og fysisk helse. Arbeid virker sykdomsforebyggende, gir bedre egenverdi, bedre økonomi og annerkjennelse i storsamfunnet. Arbeid bør derfor implementeres som en naturlig del av både behandling, rehabilitering og ettervern.

De fleste arbeidstilbudene for folk med rusavhengighet stiller ingen krav til rusfrihet. Disse tilbudene fremstår mer som skadereduserende tiltak enn et alternativ til endring i livssituasjonen. Brukeren kan noen timer per dag eller uke jobbe og få lønn som fortjent. Og selvsagt er det viktig med meningsfulle aktiviteter. Men det er noe annet et ordinært arbeid.

Arbeid er rus- og kriminalitetsforebyggende, strukturskapende og normaliserende. Arbeid er rehabilitering i seg selv og det på høy tid at arbeid sidestilles med annen form for behandling og rehabilitering. De fagpersoner som veileder dette arbeidet må likestilles som meningsbærere på lik linje med helsepersonell og sosialarbeidere. Rusbehandling har fått stadig kortere løp mot rehabilitering. Folk skal komme seg ut av tunge erfaringer, dårlig helse og ødelagte relasjoner på rekordfart. Det er urealistisk. Traumer og tunge ruserfaringer tar tid å reparere. Og skal folk ut av en hjelpesituasjon og over i ordinært arbeid, må oppfølging på dette feltet implementeres som en del av behandlingen.

Og så må vi la alle som av ulike grunner ikke kan arbeide, slippe!" skriver Stine Westrum.

Bydelenes bruk av startlån – utnyttelse og likebehandling

Bydelenes bruk av startlån – utnyttelse og likebehandling

I siste møte i Kontrollutvalget i Oslo kommune vedtok vi at det skal foretas en forvaltningsrevisjon av hvorvidt bydelenes praksis knyttet til startlån og boligtilskudd er  tilfredsstillende.

Startlån er et behovsprøvd lån for økonomisk vanskeligstilte personer. Lånet kan gis til kjøp av bolig, som refinansiering for å beholde boligen og til utbedring/tilpasning av boligen. Låntaker må ha evne til å betjene lånet over tid. Boligtilskudd gis til husstander som ikke klarer å betjene et tilstrekkelig stort startlån. Tilskuddet er et rente- og avdragsfritt lån som nedskrives med fem prosent årlig. Oslo kommune har de siste årene lånt ca. 1,2 mrd. kroner i startlånmidler og fått rundt 100 mill. kroner i tilskudd til etablering fra Husbanken. I 2018 fikk 531 husstander kjøpt egen bolig gjennom bruken av startlån. 212 husstander fikk videre tilskudd til etablering og 53 fikk tilskudd til tilpasning av bolig.

Oslo har 12 prosent av landets befolkning og 20 prosent av de økonomisk vanskeligstilte. Det er et presset boligmarked med høye priser og skjerpede krav til egenkapital (2016). Flere trenger hjelp til å etablere seg i egen eid bolig. Rundt 30 prosent av husholdningene i Oslo leier bolig og 59 prosent blant den fjerdedelen av husholdningene med lavest inntekt.

Søknad om lån og tilskudd behandles av bydelene. Regelverket for ordningen gir stort rom for skjønnsutøvelse. Velferdsetaten har en rådgivende og koordinerende funksjon på området. Etaten konkluderte i 2016 med at det var stor variasjon i bydelenes utnyttelse av tildelt kvote og i avslagsprosenten og at like saker ble vurdert svært ulikt. Leietakere i kommunal bolig skal prioriteres for startlån. I 2018 var det bydeler som ikke ga startlån til beboere i kommunal bolig.

Det kan være aktuelt å se nærmere på

- kriterier for tildeling – målgrupper, inntekt, gjeldsgrad, grunnfinansiering, betjeningsevne

- vilkår, herunder nedbetalingstid, avdragsfrihet, fastrente .koordinert bruk av bostøtte og boligtilskudd

- koordinert bruk av bostøtte og boligtilskudd

- årsaker til mer-/mindreforbruk av utlånsrammen

- praksis knyttet til tilsagn/informasjon om ordningen

Likebehandling vil være sentralt i undersøkelsen.Kommunerevisjonen vil gjennomføre en breddeundersøkelse med blant annet «vignetter» i alle bydelene. Det kan også være aktuelt å analysere et utvalg saker om startlån i et mindre utvalg bydeler. Dette tror jeg kan bli bra. Innspill i kommentarfeltet er svært velkomne.

Trygge og stabile ansettelsesforhold gir også trygghet og forutsigbarhet for hjelpetrengende

Trygge og stabile ansettelsesforhold gir også trygghet og forutsigbarhet for hjelpetrengende

"Vi har i mange år hatt engasjement som avlastere for en ungdom i bydel Ullern. Vi har gjentatte ganger bedt om fast stilling men har ikke fått svar fra bydelen. Vi jobber fortsatt på  oppdragsavtaler selv om vi er kjent med lovendringen for avlastere som kom i 2016," skrev ansatte i bydel Ullern til meg.

Oppdragsavtaler innebærer at man er en form for frilanser uten rettigheter som er vanlig i et arbeidsforhold med arbeidsavtale med fast ansettese. Jeg ønsket derfor å høre bydelens syn.

Avdelingsdirektør Anne Bakkeli skriver: "Bydel Ullern følger avtalen mellom Oslo kommune og arbeidstakerorganisasjonene om lønns -og arbeidsvilkår for avlastere inngått 22.11.19. Arbeidsavtalene mellom Bydel Ullern og avlastere gir rett til feriepenger og pensjons -og forsikringsrettigheter. Bydel Ullern benytter arbeidsavtaler om midlertidig ansettelse da arbeidet må betraktes som midlertidig da familienes behov for avlastning ofte endres. Noen har blitt tilbudt fast stilling som avlaster, men takket nei."

Bydelsdirektør Marie Anbjorg Joten legger til "Jeg anbefaler at den eller de som har tatt kontakt med deg, kontakter Anne Bakkeli for videre oppfølging når det gjelder fast ansettelse."

Ja, det er riktig at "familienes behov for avlastning ofte endres." Det er jo nettopp det som kjennetegner sykdom, fysiske begrensninger eller sosiale utfordringer: Behovet for bistand kan endre seg fra time for time, dag for dag, uke for uke... Kanskje mest typisk ser vi dette i behov for praktisk og helsefaglig oppfølging i rehabiliteringsfasen etter et sykehusopphold. Men det betyr jo ikke at hjemmetjenestens ansatte blir ansatt på midlertidige oppdragskontrakter. For selv om den enkeltes bistandsbehov kan endre seg, kommer det hele tiden til nye brukere med bistandsbehov.

Men viktigst er konsekvensen for brukerne: De bør få forholde seg til færrest mulige, stabile og kjente hjelpere. Løsarbeidere er å invitere til det motsatte. Det er nå en tendens til at BPA-vedtak, avlastningstiltak m.v. fattes med kort vedtakstid, gjerne 6 måneder. Det betyr at tryggheten for brukerne ikke er for mer enn 6 måneder av gangen, og så er det ut i en ny runde med legeattester, undersøkelser og papirer, papirer som forvaltningen forlengst sitter på. Med påfølgende klager til Fylkesmannen og sånt. Det sies at det skjer undere, men er du uten et bein eller blind er hjelpebehovet relativt permanent.

Trygge og stabile ansettelsesforhold gir også trygghet og forutsigbarhet for de hjelpetrengende.

Vektere jager fattige tiggere i Markveien? Dere er velkommen, lover Kiwi og gårdsforvalter

Vektere jager fattige tiggere i Markveien? Dere er velkommen lover Kiwi og gårdeier

I en folketom gate i Oslo sitter Mariana Lupu og lengter hjem til sine barn og sin familie 2.500 kilometer unna. Avbrekk fra kulda og tiggingen får hun på en sovesal. Journalist Jenny Dahl Bakken skrev i en reportasje for noen uker siden i Dagsavisen og Vårt Land:

"Det er fem minusgrader ute. En rekke romkvinner drar med seg trillebager og poser med alt de eier, ut i kulda og inn på stappfulle busser og trikker. En ny arbeidsdag er snart i gang. Mariana Lupu (42) går sammen med sin niese, Corina Dinu Maria. Kvinnen tidlig i 20-årene har to barn hjemme som trenger mat og klær. Hun og tanten pleier å slå følge. Fra overnattingsstedet, til trikken. Av på samme holdeplass.

Vårt Land møter dem et par uker før jul. Lupus faste plass er i Markveien. I seks år satt hun ved en matbutikk, før vekterne nektet henne det. Rett ved butikken kunne hun få pant fra kunder på vei inn. Nå sitter hun hundre meter lenger ned i gata i stedet. Det har gått ut over inntekten. – Jeg plaget ingen, sier hun selv. Hun vil så gjerne få plassen tilbake."

Mariana Lupu ønsker tilbake plassen utenfor KIWI i Markveien 35b. Jeg har tatt saken, og ryddet. Hun er nå velkommen.

Kiwi skriver til meg "Kvinnen du viser til har sittet utenfor butikken vår i mange år. Hun er ofte innom butikken, senest i dag, og handler eller veksler mynt. Som alle andre er hun selvsagt velkommen til oss, og vi har alltid hatt en hyggelig tone med hverandre. Vi kjenner overhodet ikke til at vektere har vist bort kvinnen fra fortauet utenfor butikken, KIWI har i hvert fall aldri bedt om dette."

Og gårdsforvalter Malling & Co skriver: "Vi benytter GSS som vekterselskap på senteret, men har ikke gitt dem instruks om å vise bort personer fra offentlig sted. Jeg tar uansett saken opp med GSS og presiserer at folk må få lov til å oppholde seg både på fortauet og ellers rundt eiendommen."

Da er den saken løst. Ta gjerne kontakt med meg om andre får tilsvarende erfaringer andre steder i byen.