Sosialpolitikk

Facebook-grupper: Karantenehjelp på østkanten

Facebook-grupper: Karantenehjelp på østkanten

Dagsavisen har et større nyhetsoppslag om to Facebook-grupper jeg har opprettet, grupper som samlet sett nå har nærmere 1.000 deltakere. Avisa skriver blant annet:

"På Facebook-grupper for Oslos østkant tilbyr flere å hjelpe naboer i karantene eller i risikogruppa med hverdagen.

–I Facebook-gruppene "Østkantfolk hjelper sine naboer" og "Groruddalsfolk hjelper sine naboer" oppfordres folk på Oslos østkant til å stille opp for sine naboer med hverdagslige gjøremål som mathandel, for de som er i risikogruppa, aleneforsørgere eller på andre vis sliter pågrunn av smittehensyn. 

I det første innlegget står det:

– Koronaviruset stiller krav til oss alle. Vi må alle solidarisk støtte opp under de tiltak som innføres for å begrense og stanse viruset. For noen skaper tiltakene betydelige problemer i den praktiske hverdag. Da kan vi stille opp overfor hverandre. Hjelpe hverandre. La oss spleise folk på Oslos østkant. Gruppa er til både for deg som vil hjelpe og for deg som trenger hjelp."

Meld deg gjerne selv inn i en av gruppene.

Nyttig arbeid!

Nyttig arbeid!

Nyttig Arbeid er et arbeidstiltak, organisert i Avdeling forebygging og sentrumsarbeid, Velferdsetaten. Tiltakets primære mål er å tilby arbeidstrening, avklaring og sysselsetting til LAR-pasienter og andre rusavhengige. Stine Westrum er leder for Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Oslo heier på tiltaket. Som gjesteblogger skriver hun:

"Å gi folk med en litt brokete fortid mulighet til ordinært arbeid er strålende. Det er mye rehabilitering i det å arbeide. Og at utvidelsen har funnet sted på Rådhuset har en god signaleffekt. Å gi folk muligheten til arbeid må ikke forveksles med arbeidslinja. Regjeringas herjinger med folk som av ulike grunner ikke har helse til å arbeide, er ødeleggende for den enkelte, og for oss som samfunn. At kommunen utvider tilbudet til Nyttig arbeid er å ta sitt samfunnsansvar på det største alvor. 

Årsakene til rusavhengighet er komplekse og sammensatte, og må møtes med ulike virkemidler. Vi som har arbeidet i feltet en stund, vet at pendelen svinger fra medisinsk fokus til sosialt fokus. Nå er det for stort fokus på medisinsk behandling. Hva om ressursene hadde vært brukt på annen måte? Hva om dette hadde vært brukt på arbeid og sosialfaglig innsats?

Det medisinske fokuset fortrenger andre perspektiver, som kompetanse på arbeid. God livskvalitet blir beskrevet som blant annet tilhørighet i et fellesskap og trygg relasjonsbygging. En vei ut av rusen kan være nettopp dette. Arbeid er for de aller fleste noe vi bruker mest tid på i løpet av døgnet og forskning viser at et godt arbeidsmiljø er gunstig for både psykisk og fysisk helse. Arbeid virker sykdomsforebyggende, gir bedre egenverdi, bedre økonomi og annerkjennelse i storsamfunnet. Arbeid bør derfor implementeres som en naturlig del av både behandling, rehabilitering og ettervern.

De fleste arbeidstilbudene for folk med rusavhengighet stiller ingen krav til rusfrihet. Disse tilbudene fremstår mer som skadereduserende tiltak enn et alternativ til endring i livssituasjonen. Brukeren kan noen timer per dag eller uke jobbe og få lønn som fortjent. Og selvsagt er det viktig med meningsfulle aktiviteter. Men det er noe annet et ordinært arbeid.

Arbeid er rus- og kriminalitetsforebyggende, strukturskapende og normaliserende. Arbeid er rehabilitering i seg selv og det på høy tid at arbeid sidestilles med annen form for behandling og rehabilitering. De fagpersoner som veileder dette arbeidet må likestilles som meningsbærere på lik linje med helsepersonell og sosialarbeidere. Rusbehandling har fått stadig kortere løp mot rehabilitering. Folk skal komme seg ut av tunge erfaringer, dårlig helse og ødelagte relasjoner på rekordfart. Det er urealistisk. Traumer og tunge ruserfaringer tar tid å reparere. Og skal folk ut av en hjelpesituasjon og over i ordinært arbeid, må oppfølging på dette feltet implementeres som en del av behandlingen.

Og så må vi la alle som av ulike grunner ikke kan arbeide, slippe!" skriver Stine Westrum.

Bydelenes bruk av startlån – utnyttelse og likebehandling

Bydelenes bruk av startlån – utnyttelse og likebehandling

I siste møte i Kontrollutvalget i Oslo kommune vedtok vi at det skal foretas en forvaltningsrevisjon av hvorvidt bydelenes praksis knyttet til startlån og boligtilskudd er  tilfredsstillende.

Startlån er et behovsprøvd lån for økonomisk vanskeligstilte personer. Lånet kan gis til kjøp av bolig, som refinansiering for å beholde boligen og til utbedring/tilpasning av boligen. Låntaker må ha evne til å betjene lånet over tid. Boligtilskudd gis til husstander som ikke klarer å betjene et tilstrekkelig stort startlån. Tilskuddet er et rente- og avdragsfritt lån som nedskrives med fem prosent årlig. Oslo kommune har de siste årene lånt ca. 1,2 mrd. kroner i startlånmidler og fått rundt 100 mill. kroner i tilskudd til etablering fra Husbanken. I 2018 fikk 531 husstander kjøpt egen bolig gjennom bruken av startlån. 212 husstander fikk videre tilskudd til etablering og 53 fikk tilskudd til tilpasning av bolig.

Oslo har 12 prosent av landets befolkning og 20 prosent av de økonomisk vanskeligstilte. Det er et presset boligmarked med høye priser og skjerpede krav til egenkapital (2016). Flere trenger hjelp til å etablere seg i egen eid bolig. Rundt 30 prosent av husholdningene i Oslo leier bolig og 59 prosent blant den fjerdedelen av husholdningene med lavest inntekt.

Søknad om lån og tilskudd behandles av bydelene. Regelverket for ordningen gir stort rom for skjønnsutøvelse. Velferdsetaten har en rådgivende og koordinerende funksjon på området. Etaten konkluderte i 2016 med at det var stor variasjon i bydelenes utnyttelse av tildelt kvote og i avslagsprosenten og at like saker ble vurdert svært ulikt. Leietakere i kommunal bolig skal prioriteres for startlån. I 2018 var det bydeler som ikke ga startlån til beboere i kommunal bolig.

Det kan være aktuelt å se nærmere på

- kriterier for tildeling – målgrupper, inntekt, gjeldsgrad, grunnfinansiering, betjeningsevne

- vilkår, herunder nedbetalingstid, avdragsfrihet, fastrente .koordinert bruk av bostøtte og boligtilskudd

- koordinert bruk av bostøtte og boligtilskudd

- årsaker til mer-/mindreforbruk av utlånsrammen

- praksis knyttet til tilsagn/informasjon om ordningen

Likebehandling vil være sentralt i undersøkelsen.Kommunerevisjonen vil gjennomføre en breddeundersøkelse med blant annet «vignetter» i alle bydelene. Det kan også være aktuelt å analysere et utvalg saker om startlån i et mindre utvalg bydeler. Dette tror jeg kan bli bra. Innspill i kommentarfeltet er svært velkomne.

Trygge og stabile ansettelsesforhold gir også trygghet og forutsigbarhet for hjelpetrengende

Trygge og stabile ansettelsesforhold gir også trygghet og forutsigbarhet for hjelpetrengende

"Vi har i mange år hatt engasjement som avlastere for en ungdom i bydel Ullern. Vi har gjentatte ganger bedt om fast stilling men har ikke fått svar fra bydelen. Vi jobber fortsatt på  oppdragsavtaler selv om vi er kjent med lovendringen for avlastere som kom i 2016," skrev ansatte i bydel Ullern til meg.

Oppdragsavtaler innebærer at man er en form for frilanser uten rettigheter som er vanlig i et arbeidsforhold med arbeidsavtale med fast ansettese. Jeg ønsket derfor å høre bydelens syn.

Avdelingsdirektør Anne Bakkeli skriver: "Bydel Ullern følger avtalen mellom Oslo kommune og arbeidstakerorganisasjonene om lønns -og arbeidsvilkår for avlastere inngått 22.11.19. Arbeidsavtalene mellom Bydel Ullern og avlastere gir rett til feriepenger og pensjons -og forsikringsrettigheter. Bydel Ullern benytter arbeidsavtaler om midlertidig ansettelse da arbeidet må betraktes som midlertidig da familienes behov for avlastning ofte endres. Noen har blitt tilbudt fast stilling som avlaster, men takket nei."

Bydelsdirektør Marie Anbjorg Joten legger til "Jeg anbefaler at den eller de som har tatt kontakt med deg, kontakter Anne Bakkeli for videre oppfølging når det gjelder fast ansettelse."

Ja, det er riktig at "familienes behov for avlastning ofte endres." Det er jo nettopp det som kjennetegner sykdom, fysiske begrensninger eller sosiale utfordringer: Behovet for bistand kan endre seg fra time for time, dag for dag, uke for uke... Kanskje mest typisk ser vi dette i behov for praktisk og helsefaglig oppfølging i rehabiliteringsfasen etter et sykehusopphold. Men det betyr jo ikke at hjemmetjenestens ansatte blir ansatt på midlertidige oppdragskontrakter. For selv om den enkeltes bistandsbehov kan endre seg, kommer det hele tiden til nye brukere med bistandsbehov.

Men viktigst er konsekvensen for brukerne: De bør få forholde seg til færrest mulige, stabile og kjente hjelpere. Løsarbeidere er å invitere til det motsatte. Det er nå en tendens til at BPA-vedtak, avlastningstiltak m.v. fattes med kort vedtakstid, gjerne 6 måneder. Det betyr at tryggheten for brukerne ikke er for mer enn 6 måneder av gangen, og så er det ut i en ny runde med legeattester, undersøkelser og papirer, papirer som forvaltningen forlengst sitter på. Med påfølgende klager til Fylkesmannen og sånt. Det sies at det skjer undere, men er du uten et bein eller blind er hjelpebehovet relativt permanent.

Trygge og stabile ansettelsesforhold gir også trygghet og forutsigbarhet for de hjelpetrengende.

Vektere jager fattige tiggere i Markveien? Dere er velkommen, lover Kiwi og gårdsforvalter

Vektere jager fattige tiggere i Markveien? Dere er velkommen lover Kiwi og gårdeier

I en folketom gate i Oslo sitter Mariana Lupu og lengter hjem til sine barn og sin familie 2.500 kilometer unna. Avbrekk fra kulda og tiggingen får hun på en sovesal. Journalist Jenny Dahl Bakken skrev i en reportasje for noen uker siden i Dagsavisen og Vårt Land:

"Det er fem minusgrader ute. En rekke romkvinner drar med seg trillebager og poser med alt de eier, ut i kulda og inn på stappfulle busser og trikker. En ny arbeidsdag er snart i gang. Mariana Lupu (42) går sammen med sin niese, Corina Dinu Maria. Kvinnen tidlig i 20-årene har to barn hjemme som trenger mat og klær. Hun og tanten pleier å slå følge. Fra overnattingsstedet, til trikken. Av på samme holdeplass.

Vårt Land møter dem et par uker før jul. Lupus faste plass er i Markveien. I seks år satt hun ved en matbutikk, før vekterne nektet henne det. Rett ved butikken kunne hun få pant fra kunder på vei inn. Nå sitter hun hundre meter lenger ned i gata i stedet. Det har gått ut over inntekten. – Jeg plaget ingen, sier hun selv. Hun vil så gjerne få plassen tilbake."

Mariana Lupu ønsker tilbake plassen utenfor KIWI i Markveien 35b. Jeg har tatt saken, og ryddet. Hun er nå velkommen.

Kiwi skriver til meg "Kvinnen du viser til har sittet utenfor butikken vår i mange år. Hun er ofte innom butikken, senest i dag, og handler eller veksler mynt. Som alle andre er hun selvsagt velkommen til oss, og vi har alltid hatt en hyggelig tone med hverandre. Vi kjenner overhodet ikke til at vektere har vist bort kvinnen fra fortauet utenfor butikken, KIWI har i hvert fall aldri bedt om dette."

Og gårdsforvalter Malling & Co skriver: "Vi benytter GSS som vekterselskap på senteret, men har ikke gitt dem instruks om å vise bort personer fra offentlig sted. Jeg tar uansett saken opp med GSS og presiserer at folk må få lov til å oppholde seg både på fortauet og ellers rundt eiendommen."

Da er den saken løst. Ta gjerne kontakt med meg om andre får tilsvarende erfaringer andre steder i byen.

Hurra for Boligbygg

Hurra for Boligbygg

Hurra for Boligbygg Oslo kommunes selskap for utleieboliger. Ikke bare fordi de som landets største boligutleier har opprettet et beboerråd, men også at beboerrådet selv har valgt Boligopprøret sin talskvinne Cathrine Skårn til leder. Som Leieboerforeningen sier: "et viktig steg på veien mot en mer sosial boligpolitikk i Oslo."

Boligbyggs beboerråd skal bidra til å styrke Boligbyggs tilbud til leietakere i de kommunale boligene i Oslo, ved å sikre at beboernes stemme blir hørt. Som det heter i mandatet:

- Beboerrådet skal være et rådgivende organ for Boligbyggs direktør i saker som gjelder tilbudet til beboerne, og være et bindeledd mellom beboere og Boligbygg.

- Beboerrådet skal arbeide for at kommunens boliger er trygge og gode hjem, og for en likeverdig behandling av beboere -uavhengig av alder, kjønn, bosted, etnisk opprinnelse, sosial status, sykdom/diagnose eller funksjonshemming.

- Beboerrådet skal bidra til god medvirkning fra beboere og deres pårørende.

- Beboerrådet skal gjenspeile og ivareta alle Boligbyggs grupper av beboere.

Dette er bra, og noe det er grunn til å ha store forventninger til.

Se intervju med lederen for beboerrådet, Cathrine Skårn. Du kan ta kontakt med Beboerrådet på e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Karin Andersen: Folk beskriver møtet med Nav som verre enn sykdommen de sliter med. Alle må forstå at da må det endres

Karin Andersen: Folk beskriver møtet med Nav som verre enn sykdommen de sliter med. Alle må forstå at da må det endres

Stortingsrepresentant Karin Andersen er tydelig:

"Nå må alle som er rammet av uretten finnes, feil må rettes og vi må plassere ansvar. Det trengs det rundvask i hele systemet.

Nav-skandalen er trolig den mest alvorlige trygdeskandalen i Norge noensinne. Representanter fra alle politiske partier var sjokkert, men tør de se sannheten – den manglende rettssikkerheten for folk som er vanskeligstilte?

Og denne uretten neppe kunne rammet noen andre grupper i samfunnet enn de uten makt og penger. Folk som er sjuke, arbeidsløse og vanskeligstilte

De er uglesett og mistrodd, og de har mindre rettssikkerhet enn andre. Vi vet det og det er ingen rettsstat eller et demokrati verdig.

Nå må det tas et oppgjør og en skikkelig rundvask med kulturen og politikken som rammer usosialt og brutalt.

Alarmen hadde ult lenge før regjeringen tok tak. Både politisk og administrativ styring sviktet. Det rammer vanskeligstilte og det er ikke bare i Nav dette skjer. For eksempel sa UDI-sjefen at de hadde «feiltolket» barnekonvensjonen i en skandaløs sak om utvisning av en tannlege, der Norge ville skille mor og barn for en bagatellmessig feil," skriver Karin Andersen blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Nye Deichman i Bjørvika: Folkebibliotek også for bostedsløse?

Nye Deichman i Bjørvika: Folkebibliotek også for bostedsløse?

28. mars kl. 13 går startskuddet for en to dagers folkefest når Deichmans nye hovedbibliotek i Bjørvika åpner dørene. Og som det heter i markedsføringen: "Det nye biblioteket blir nyskapende, synlig og tilgjengelig - en sosial møteplass med innhold som formes av menneskene som bruker det." Dette vil bli som en magnet. Det forventes minst to millioner besøkende i året. Kontrollspørsmålet jeg vil stille er: Vil dette være en sosial møteplass for alle, også de bostedsløse, folk med rus eller psykiske lidelser og andre som strever i hverdagen? Som ikke er helt A4. Eller vil det være en Securitas-vakt som sorterer verdige og ikke-verdige besøkende?

Tidsskriftet Bok og bibliotek minner oss om denne problemstillingen:

"I San Francisco er femten prosent av dei besøkande på hovudbiblioteket heimlause. I ti år har biblioteket hatt sin eigen sosialarbeidar tilsett. Der ser dei sosialt arbeid som ein del av hovudansvaret til biblioteket.

Med effektive skritt og eit stort smil går Ida Ibolins bort til skrivepulten ved vindauge på biblioteket i San Francisco og spør med typisk amerikansk sjølvsagtheit «How are you doing?» til den unge mannen som sit bøygd over ein bunke papir. Med utsikt til det overdådige rådhuset (med ein høgare kuppel enn kongressbygget i Washington DC) og staden der FN-pakta vart signert i 1945, sit Shawn og fyller ut skjema for å søke om sosial stønad. Rundt han står stort sett alt han eig i sekkar og bagar. 

Det er mange av dei besøkande på San Francisco offentlege bibliotek som har med seg mykje. Store ryggsekkar, store bagar og store plastsekkar med klede og personlege ting. Når ein ikkje har ein stad å bu, har ein mykje å bære på."

Utfordringen går til sjefen sjøl, biblioteksjef Knut Skansen: Hvordan legger dere til rette for at dette blir et inkluderende folkebibliotek?

Nettavisa Vårt Oslo fulgte opp dette bloggoppslaget og biblioteksjefen sier her blant annet "at han ikke ønsker at det nye biblioteket skal være en varmestue."

Når systemet kollapser

Når systemet kollapser

NAV-skandalen: Det må være et absolutt minstekrav at staten selv forstår loven, skriver Eivind Helland Marienborg ved det Juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

"Vår lovgivende statsmakt bør bidra til å gjenoppbygge tilliten ved å sørge for at folketrygdloven i større grad gjenspeiler EØS-reglene og andre internasjonale trygdeavtaler, og ved å sørge for at loven holdes oppdatert - også i fremtiden.

Samfunnet må nå betale regningen for at man tidligere ikke har tatt seg tid til å utarbeide en oversiktlig og klar lovtekst. Hvis samfunnet ikke nå sørger for å få vedtatt og satt i verk en enklere folketrygdlov, og holder regelkomplekset oppdatert og forståelig, blir omkostningene store også i fremtiden.

Ikke bare for enkeltmennesker som vil tape sin rett i møte med staten, eller bruke unødvendig mye krefter, tid og penger i kampen for å vinne frem. Men også for staten, som må bruke ekstra ressurser på å praktisere uklare og unødvendig kompliserte regelsett – både i forvaltningen, klageorganene og i domstolene," skriver han blant annet.

Les hele nedenfor.

NAV-skandalen - "Det største ansvaret har snikkarn som gjorde stegan av råtne bord"

NAV-skandalen - "Det største ansvaret har snikkarn som gjorde stegan av råtne bord"

Juristenes ydmykhet overfor New Public Management og uuttalte men tydelige politiske signaler har nå passert en kritisk grense. Juss-professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen er klar:

"Det er mye som er uforståelig og mye som må oppklares i denne saken. Og i mellomtiden leter alle etter sin yndlingssyndebukk; statsråden, byråkratiet, EU, NAVere eller suspekte utlendinger. Ingen av disse øvelsene er egnet til å gi oss noen troverdig forklaring på hvorfor alle statsmakter - lovgiver, regjering, påtalemyndighet og domstoler - kan ha sviktet så totalt og gitt oss et Kafkask brutalt forvaltningsapparat, et blindt samlebåndslignende påtaleapparat og et servilt domstolsapparat.

Hva er fellesnevneren her? En juristprofesjon som ikke tar sitt samfunnsansvar som forvaltere av rettssikkerhet for de mest sårbare blant oss alvorlig, eller som aksepterer at dette ansvaret i skyves til side for å oppnå politiske mål om effektivitet og handlekraft, for å realisere «arbeidslinja» eller «innvandringspolitiske formål». Vern av enkeltmenneskers frihet og velferd får vike for overordnede «systemhensyn».

Våre beste jurister i departementer, Justisdepartementets lovavdeling, påtalemyndigheter og domstoler fungerte som effektive håndhevere av et regelverk ingen hadde tatt bryet med å foreta en skikkelig faglig sjekk av. De små tilløpene til protest eller kritikk ble raskt oversett.

Dette er ikke bare et spørsmål om dårlig juridisk håndverk, det handler om en grunnleggende fagetisk svikt. Juristenes ydmykhet overfor New Public Management og uuttalte men tydelige politiske signaler har nå passert en kritisk grense. Vi må ta en ny debatt om vår samfunnsmessige rolle og etiske forpliktelser overfor rettsstatsidealet."

NAV som en sentral- og toppstyrt organisasjon: Villet og ønsket utvikling

NAV som en sentral- og toppstyrt organisasjon: Villet og ønsket utvikling

NAV som en sentral- og toppstyrt organisasjon: Villet og ønsket utvikling for noen politikere, skriver Morten Mjelve, tidligere sosialtjenestesjef og faglig rådgiver for skiftende byråd i 20 år:

"Det som er dyrket fram i NAV er ikke nødvendigvis å hjelpe folk, det kan virke som det går mer i retning av å lete etter grunner til å avvise og avslå.

Det har vært en villet og ønsket utvikling for noen politikere å lage NAV til en sentralstyrt og toppstyrt organisasjon. Og det er det blitt! Manglende fleksibilitet og mye kontroll (mistenkeliggjøring?/stå opp om morran) ser ut til å være utgangspunktet når folk med problemer tar kontakt. Kanskje bra for oss sosialarbeidere at ordet sosial nærmest er fjernet fra vokabularet i lovverket!

Sjokkerende at folk fengsles for å reise utenfor Norges grenser med en offentlig ytelse, straffen står ikke i forhold til «forbrytelsen»! Mange har sikkert visst at utenlandsopphold var mot reglene, men de hadde neppe forutsett fengsling, tilbakebetaling og tap av videre ytelse. Maktmisbruk også å anmelde og straffe de som ikke søkte om lov, når søknaden ville blitt innvilget hvis de hadde søkt!

Og så viste det seg at NAVs regeltolkning var feil i tillegg, som igjen har ført til den største skandalen i offentlig virksomhet ever....!

Den statlige sentraliseringen av velferden er feil politikk. NAV burde hatt sin base i kommunene, ikke staten som blir stadig mer sentralistisk. Kanskje bør vi børste støvet av de gamle ideene og idealene i Lov om sosial omsorg fra 1960-tallet, ikke i firkanta regler med skarpe grenser der fokuset blir om man er innafor eller utafor reglene. Kommunene har mindre og mindre rolle i NAV, den viktigste oppgaven for kommunene er etterhvert å finansiere et stadig økende sosialhjelpsbudsjett blant annet på grunn av statlige kutt i velferdsordninger (og uten kompensasjon). Rart at kommunepolitikerne godtar dette!

Folk som ber om hjelp bør få kjenne at de har storsamfunnet med seg og vil dem vel. Dette betyr ikke at det ikke skal stilles krav til folk om egeninnsats for å komme videre. Men dette må først og fremst være i tråd med de gamle prinsippene om hjelp til selvhjelp og hjelp til å overvinne en vanskelig livssituasjon."