Sosialpolitikk

Vår alles Ion med saksofonen

Vår alles Ion med saksofonen

"Hvis du har tatt t-banen fra Nationaltheatret de siste årene, kan du ikke ha unngått å høre og se Ion med sin saksofon. Ion er en dyktig musiker som har gledet mang en passasjer som har stoppet opp et øyeblikk i hverdagsstresset og lyttet.

Jeg tok kontakt med ham da han var her i 2010. Ved flere anledninger var han med som musiker på fester i Hjelms gate hvor Gateavisa holder til. Da kom han med flere musikere og det var «live» sigøynermusikk og gode vibber langt inn i de tidlige timer, det var alltid vellykket. Siden har vi hilst på hverandre og jeg har gitt litt penger for kunsten hans.

I 2015 besøkte jeg ham i Romania. Han bor med sin storfamilie i Bacau, en by langt øst i Romania, i en fattig del av landet. Jeg ble ønsket velkommen og møtte familien og tilbrakte en natt sammen med dem. Da vi skulle sove for natten, redde han opp sin seng for meg. Selv sov han med sine kone i et annet rom. Det var den beste sengen jeg hadde sovet i på den turen, selv om jeg også hadde benyttet hoteller," skriver Harald Medbøe i tidsskriftet Folk er Folk.

Les mer under "les mer."

Byrådet om statlig bostøtte: 83 prosent har høyere boutgifter enn Husbanken tar hensyn til

Byrådet om statlig bostøtte: 83 prosent har høyere boutgifter enn Husbanken tar hensyn til

Jeg utfordret Byrådet på spørsmål om husleie, bostøtte og levekår for enkelte beboere i kommunale utleieboliger:

«Jeg har over tid mottatt mange henvendelser fra beboere i kommunale utleieboliger som ved en konsekvens av dramatiske husleieøkninger, omlegging til skattlegging av trygdeytelser – og dermed høyere bruttoinntekt og endring av bostøtteregelverk særlig på statlig side har fått svært stor endring av levekårene. Mange forteller om at de har gått fra ca. en tredjedel av sine inntekter i bokostnader til en ny situasjon med to tredjedel i bokostnader. Utviklingshemmede og 100 pst uføretrygdede er i en varig situasjon hvor de ikke har muligheter for å kompensere dette med inntektsgivende arbeid. Dermed blir disse skjøvet over til å bli varig avhengig av økonomisk sosialhjelp.

Jeg ber byråden klargjøre

1. hvilke endringer på statlig og kommunalt nivå som har skapt denne situasjonen?

2. hvor mange er berørt av disse endringene?

3. hvilke initiativ bør tas for raskt å korrigere for de særs uheldige utslag?»

I sitt svar til bystyret skriver Byrådet blant annet:

"I dag har 83 prosent av mottakerne i Oslo høyere boutgifter enn Husbanken tar hensyn til når de betaler ut statlig bostøtte. I 2010 var denne andelen på 52 prosent, og det viser at ordningen ikke har utviklet seg i takt med økende husleie og innbyggernes behov. At bostøtten ikke justeres i tråd med prisutviklingen, kommer i tillegg til endringene i regelverket for å få bostøtte: Inntektsgrensen for statlig bostøtte ble endret og beregnes nå ut fra søkernes inntekt siste måned, ikke ligningsinntekten for året før. Det er det mange som taper på. I tillegg ble inntektsgrensen er satt på et nivå som gjør at 100 prosent uføre og unge uføre får for mye trygd fra NAV til å få bostøtte.

Fra 2013 har antallet husstander som mottar statlig bostøtte vært fallende i Oslo og i landet for øvrig. Dette skyldes i stor grad manglende justering av satsene, noe som blant annet går frem av Prop. 1 2015-2016. Dette har spesielt medført at mottakere med varige trygdeytelser har falt ut av ordningen. For å kompensere har regjeringen f.o.m. juli 2017 innført årlig KPI-justering av satsene i bostøtten. Det er positivt, men det hjelper ikke på etterslepet av manglende justeringene de senere årene. Det er også et problem at ikke bostøttetakene justeres etter utviklingen i boligmarkedet innenfor kommunegruppene, her er det store forskjeller i utviklingene og pressområder som Oslo kommer dårligere ut."

Les hele notatet på linken nedenfor.

NAV-tillitsvalgt i Oslo: – Vi kjenner til folk som bor ute, fordi de ikke orker å ha med NAV å gjøre

NAV-tillitsvalgt i Oslo: – Vi kjenner til folk som bor ute, fordi de ikke orker å ha med NAV å gjøre

Tuva Tjernstad er nestleder i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd Oslo og hovedtillitsvalgt i NAV Gamle Oslo.

– Før møtte brukerne noen de kunne snakke med, mens de hentet skjema som de fylte ut og leverte de. Nå er skjemaene tatt vekk. Brukerne må printe de ut selv og møter en postkasse de skal leveres i. Nå er det en tendens til at det brukes noe som kalles kanalstrategi og andre metoder, som har effekten at folk stenges mest mulig ute. Vi har sett eksempler på reduserte åpningstider andre steder. Brukerne kan bare henvende seg mellom klokka 12 og 14. Dørene stenges fysisk, sier Tjernstad.

Her er noe av det Tuva Tjernstad mener er med på å gjøre Nav mindre tilgjengelig for brukerne:

• Åpningstider redusert til mellom 12:00 til 14:00.

• Fjerner skjemaer fra Nav for at folk skal skrive ut hjemme

• Brukerne møter postkasse der før møtte folk

• Reduserer antallet PC`er på kontoret og tar bort sitteplasser

• Ulikhetene øker og de rike drar fra

– Dette gir en veldig smal dør inn i Nav-systemet og at de som faktisk trenger aller mest hjelp, ikke får det i hele tatt. Det kan tyde på at brukerne velger andre løsninger, fordi de ikke orker mer av Nav. Vi kjenner til folk som bor ute, fordi de ikke orker å ha med Nav å gjøre. De tigger," sier Tuva Tjernstad blant annet.

Les artikkel i Fagbladet.

Rett skal være rett: Kommunen stopper Fredensborg Eiendoms kapring av 5 leiegårder

Rett skal være rett: Kommunen stopper Fredensborg Eiendoms kapring av 5 leiegårder

Det er grovt når en så erfaren eiendomsaktør som Fredensborg Eiendom bevisst opptrer lovstridig for å hindre at beboerne får en lovmessig rett til å kjøpe leiegården når den blir solgt. Og det er grovt når man sånn sett også omgår lovmessig rett for kommunen til på fellesskapets vegne å tre inn i salget. Det er bra når kommunen nå er tydelig på at dette ikke aksepteres og at kommunen trår til og tar gårder på forkjøpsrett der dette er hensiktsmessig for å ivareta fellesskapets interesser.

Det vil være uheldig om kommunen kjøper leiegårder, med det resultat at dem som i dag bor der må flytte ut av sitt hjem. Ut fra målet om god sosial mix i gårdene må det være mulig også å ivareta dagens beboere. Dette er ikke en problemstilling for de 5 gårdene bystyret nå har vedtatt å ta på forkjøp da disse brukes som såkalte appartments. Men det kan bli et tema i framtidige saker.

Det er viktig med god sosial mix, men dette er ikke i seg selv til hinder for at kommunen kjøper hele leiegårder. Men så kan en deretter tenke seg at noen selges videre, at det etableres leie til eie-ordninger, og ikke minst: at sammensetningen for øvrig har stor variasjon: Noen kan være Omsorg+, noen for flyktninger, barnefamilier, bokollektiver, småleiligheter for yngre osv. Variasjon er viktig, og at tilstrekkelig mange har et langvarig leieforhold.

Det er slike spørsmål som er viktig for å få gode bomiljøer i leiegårder.

Les nedenfor mitt innlegg i bystyret om saken.

Boligopprøret er i gang

Boligopprøret er i gang

Jeg heier når det nå er startet et boligopprør blant beboerne i Oslos kommunale utleieboliger. Ikke fordi jeg nødvendigvis er enig i alt, men fordi retningen er aldeles utmerket.

Dette initiativet støtter jeg.

Boligopprørets mål:

- husleienivået må ned

- alle uføre og beboere over 60 år får tidsubestemte leieavtaler, og øvrige beboere får tiårige tidsbestemte leieavtaler

- boligene skal være sunne · konsernbidraget må fjernes

- reell brukermedvirkning gjennom beboerrepresentanter med stemmerett i Boligbygg og Omsorgsbyggs foretaksstyrer

Les mer under "les mer."

Bedre og tryggere utleieforhold på Grønland

Bedre og tryggere utleieforhold på Grønland

Bydel Gamle Oslo har sterkt boligsosialt engasjement. På bestilling fra bydelen har antropolog Katja Bratseth utarbeidet en rapport om det private utleiemarkedet på Grønland, sett fra ulike perspektiver; leietakere, utleiere, medarbeidere i bydelen, naboer og andre aktører. Og som bydelsdirektøren skriver til bydelsutvalget:

"Boligleie er svært utbredt på Grønland. De fleste boligene leies ut av private eiere. Rapporten påviser at mange vanskeligstilte familier og enkeltpersoner på Grønland opplever uverdige boforhold og inngår husleiekontrakter med offentlig medvirkning (via statlig bostøtte, garanti for depositum, depositumslån og sosialhjelp).

Selv om rapporten viser at bydelen allerede har en omfattende saksbehandling av boligsosiale virkemidler og booppfølging, og har mange tiltak/prosjekter på gang for å forbedre tjenester, bomiljø og nabolag, er det klart behov for forbedret koordinering og samarbeid med offentlige, private og ikke-kommersielle/ frivillige aktører. Samarbeidet må omfatte både påvirkning av økonomiske, politiske og økonomiske rammebetingelser, utforming av virkemidler og gjennomføring av tiltak.

Bydelsdirektøren finner det urovekkende at den statlige bostøtten i de senere år ikke har fulgt den sterke prisøkningen i leiemarkedet. Bydelens innbyggere mottok det samme beløp i statlig bostøtte i 2018 (102,7 mill.) som i 2015 (102,0 mill.). Velferdsetaten rapporterer at selv etter mottak av statlig bostøtte, utgjorde boutgiftene i 2017 hele 71 prosent av inntektene til de husholdningene som fikk statlig bostøtte i Oslo. I 2014 var tilsvarende tall 62 prosent. I Bydel Gamle Oslo viser Velferdsetatens tall at hele 77 prosent av inntektene til de 2416 mottakere av statlig bostøtte i 2017 gikk til boligutgifter. Lav statlig bostøtte bidrar til trangboddhet og øker etterspørselen etter sosialhjelp. Av 306 mill. kroner som ble gitt i samlet boligstøtte i Bydel Gamle Oslo i 2017 utgjorde sosialhjelp til husleie og strøm 37 prosent, statlig bostøtte 35 prosent og kommunal bostøtte (som kun gis til beboere i kommunale boliger) 28 prosent. Trolig er sosialhjelp til bolig underrapportert fordi mange betaler boligleie før de søker om sosialhjelp til mat, klær, helse og annet nødvendig for livsopphold. Nye regler for vurdering av uføres inntekter ved søkning om bostøtte bidrar også til økt boligrelatert etterspørsel etter sosialhjelp."

Rapporten inneholder mye viktig kunnskap. Les på linkene nedenfor.

Å ha lite der de fleste har mye

Å  ha lite der de fleste har mye

Interessant artikkel i Tidsskrift for ungdomsforskning om nabolagets betydning for subjektiv fattigdom blant ungdom i Oslo.

Oslo er byen med flest inntektsfattige i Norge. Nærmere ett av fem barn, og to av fem barn med innvandrerbakgrunn, lever i vedvarende lavinntekt. Det er samtidig store variasjoner i levekår mellom de ulike bydelene og foreldrenes sosioøkonomiske status vil i stor grad påvirke hvor barna vokser opp.

Så hvordan er det å vokse opp i ulike deler av Oslo for ungdom som har mindre enn de fleste? Er den subjektive opplevelsen av fattigdom sterkere i nabolag der de fleste har mye? Og hvilken betydning har andelen unge med innvandrerbakgrunn i bydelen for disse sammenhengene? Artikkelen undersøker dette med utgangspunkt i 12 000 ungdomsskoleelevers svar på undersøkelsen «Ung i Oslo 2015».

I artikkelen skriver forskerne Ola Melbye Pettersen og Mira Aaboen Sletten blant annet: " Det er grunn til  å  tro  at  mange  av  dem  som  oppgir  at familien  har  hatt  dårlig  råd  de  to  siste  årene  faktisk  opplever  dette  som  en belastning  og at denne belastningen er større jo mer ungdommene skiller seg ut  fra  jevnaldrende  i  nabolaget.  Flere studier har vist at den største byrden for barn i fattige familier er det å skille seg ut og å ikke kunne delta på lik linje med andre i nærmiljøet.  Materiell fattigdom knyttes også ofte til skamfølelse, stress og tilbaketrekning. 

Sett  i  lys  av  denne  kunnskapen  kan  det  å  vokse  opp  i omgivelser der  mange  har  bedre  økonomi  enn  deg faktisk utgjøre  en  ekstra belastning for ungdom i fattige familier. Dette står tilsynelatende i motsetning til nabolagstudier som hovedsakelig har fokusert på de positive sidene ved å vokse opp i velstående nabolag, og tilsvarende negative framtidsutsikter for de som vokser opp i nabolag der de fleste har lite. Samtidig er utfallsmålene ulike. Det er fullt mulig å tenke seg at det å  skille seg ut fra normalen blant jevnaldrende i nærmiljøet utgjør en belastning i  ungdomstiden (i  form  av  sosial  eksklusjon,  skam  og  mindreverdighetsfølelse), samtidig som tilgang på kontakter, ressurspersoner og rollemodeller i  nærmiljøet  kan  være  med  å  bidra  til  at  disse  ungdommene  oppnår  høyere utdanning  og  bedre  jobber i framtiden enn  de  ville  gjort  hvis  de  bodde  i mindre velstående nabolag.

Tidligere studier som har forsket på ungdomsnære utfall (skam, sinne, normløshet, kriminalitet i ungdomstiden) antydet at det å være fattige i mer velstående nabolag kan utgjøre en ekstra risiko i ungdomstiden. Det å vokse opp i rike nabolag kan utgjøre en belastning, og bidrar dermed til å nyansere synet på oppvekst i ressurssterke  nabolag  som  en  beskyttelsesfaktor  for  barn i  inntektsfattige familier. Det er god grunn til å studere nærmere både hvilken betydning den subjektive  opplevelsen  av  å  være  fattig  i ellers  velstående  nabolag  har for livskvalitet i ungdomstiden og på lang sikt. Samtidig trengs mer kunnskap og bevissthet om hvordan opplevelsen av det å ha lite der de fleste har mye forsterkes eller  forebygges i  møtet med  nærmiljøet,  skolen og  andre  sosiale arenaer der barn og unge i fattige familier ferdes," skriver forskerne.

Vi blir flere uføre

Vi blir flere uføre

NAV Oslo skriver i en pressemelding blant annet dette:

"Ved utgangen av desember 2018 mottok 26 633 personer eller 5,6 prosent av Oslos befolkning uføretrygd. Dette er en økning på 6,9 prosent eller 1 723 personer sammenlignet med samme tid året før. Andelen uføre i landet er på 10 prosent. 

Økningen i antall uføre i Oslo 4. kvartal 2018 skyldes blant annet endring av regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 1. januar i fjor, som førte til økt overgang av personer fra AAP til uføretrygd.  – NAV har derfor behandlet flere søknader om uføretrygd i 2018 enn i 2017, sier direktør Sonja Skinnarland i NAV Oslo.

Uføreandelen øker med alderen og mer enn hver femte person (9 054 personer) i aldersgruppen mellom 60 og 67 år er uføretrygdet i Oslo. Denne aldersgruppen har likevel den minste økningen i antall uføre med 3 prosent. Økningen er høyest i aldersgruppene under 40 år, spesielt i aldersgruppen mellom 30—39 år hvor økningen er på over 20 prosent."

Jeg synes at det at andelen uføre her i landet er på 10 prosent er et høyt tall. Les mer under "les mer."

Mitt enkle spørsmål er: Forteller dette at vi er sykere enn før, eller forteller det om et utstøtende arbeidsliv som sykeliggjør folk? Skriv gjerne i kommentarfeltet nedenfor.

Utviklingshemmede Vegard lever fortsatt i utrygghet

Utviklingshemmede Vegard lever fortsatt i utrygghet

Pårørende til 55-årige utviklingshemmede Vegard, med Downs syndrom, er fortsatt fortvilet fordi bydelen lar dem leve i uvisse. Bydelen sier: Vi kan ikke gjøre noe som helst med husleienivået på 13.000 pr. måned, - den såkalte gjengs leie.

Bydelens forslag er: Vegard kan flyttes til en noe mindre leilighet litt lenger ned i gangen. Vegard elsker sin leilighet, og vil ikke over alt på denne jord flytte fra leiligheten sin. Hør han si noe om dette her.

Ved å flytte kan husleien reduseres med kr. 1.000 pr. måned. Vegard er uføretrygdet og har netto utbetalt en uføretrygd på kr. 19.000 pr. måned. Vegard klarte å betjene den tidligere husleien på kr. 8.000 pr. måned, men det var innføringen av gjengs leie i fjor sommer som skapte problemene. Han er selvsagt ikke i stand til å betale kommunen 12.000 pr. måned.

Dette handler ikke bare om Vegard. I Rustadgrenda bofellesskap er det flere utviklingshemmede som har havnet ut i samme fortvilede situasjon, og er i husleierestanse. De lever i utrygghet på om de får samme utkastelsesvarsel som Vegard. Og rundt i byen er det funksjonshemmede, minstepensjonister og uføretrygdede, m. fl. som er fortvilet. De bor i kommunal bolig fordi de ikke har betalingsevne til å klare seg på det ordinære boligmarkedets markedsleie. Heller ikke den samme markedsleie/gjengs leie i kommunale boliger.

Bydelen foreslår at Vegard skal søke på diverse støtteordninger, samtidig som de legger til: som han nok ikke har rett til. Det reelle er derfor at bydelen mener at Vegard - og mange i hans situasjon - skal være varig avhengig av å få kommunal sosialhjelp for å betale en rådyr husleie tilbake til den samme kommunen.

Men for å legge til: Det reelle ansvar ligger hos oss i bystyret og hos regjeringen, ikke hos bydelen. Det er bystyret som har innført gjengs leie, og bystyret kan og bør skrote ordningen. Staten har over tid i betydelig grad svekket den statlige bostøtteordningen, og regjeringen kan rydde opp. Det haster.

Å være i "folkets tjeneste" innebærer også å lytte til brukernes opplevelse av kommunen. Les Randi Røst Kile sin fortvilte oppsummering og rop om hjelp, under "les mer."

 

Morten Mjelve: Bør gjengs leie-prinsippet skrotes? Spørsmålet er om vi har råd til å la være!

Morten Mjelve: Bør gjengs leie-prinsippet skrotes? Spørsmålet er om vi har råd til å la være!

"Bør gjengs leie-prinsippet skrotes? Spørsmålet er om vi har råd til å la være!" sier Morten Mjelve, tidligere sosialtjenestesjef og faglig rådgiver for skiftende byråd i 20 år. Han er gjesteblogger.

"Spørsmålet er om tiden er inne for å se litt på prinsippet bak gjengs leie i stedet for å file på bostøtteordninger. Er det på tide å gjøre en utredning av prinsippet gjengs leie og kostnadene ved dette i et helhetsperspektiv? Det kunne vært veldig interessant å få mer innsikt i hva kostnadene ved å tildele, utregne, kontrollere og utbetale ulike former for bostøtteordninger ser ut i forhold til fordelene (økonomien) ved å unngå subsidiering av leien i kommunale boliger. Og da må alle kostnader med; ikke bare budsjettene til de ulike ordningene, men også saksbehandlingen, regelutformingen, dokumentasjonskravene, klagesakene, utkastelsene osv. Og i regnestykket må også lønningene til alle som jobber med dette være med på utgiftssiden.

Det kan også være at prinsippet med gjengs leie også har en annen negativ side. Kommunen er en relativt stor aktør på utleiemarkedet, og er dermed ledende i å fastsette pris på utleieboliger. Det kunne også være interessant å utrede effektene av dette; i hvor stor grad påvirker dette utleieprisene. Blant annet har sosialtjenesten erfart at kommunens husleiefastsetting har vært styrende for private og kan virke prisdrivende. Dette virker igjen inn på de kommunale budsjettene til bostøtteordninger, sosialhjelp m.v.

Det er slett ikke sikkert at gjengs leie-prinsippet er det rimeligste for kommunen. En hypotese er at det brukes uforholdsmessig mye tid/penger/ansatte/ressurser/ vedtaksprosesser/ klagesaker/ utkastelser og mulige prisdrivende effekter osv for å opprettholde prinsippet om gjengs leie. Kanskje tiden er moden for utrede til sammenligning hva slags effekt en subsidiering av husleier fra kommunens side vil ha i et totalperspektiv sammenlignet med kostnadene ved dagens system?

Eller for å si det litt enklere: er det på tide å skrote prinsippet om gjengs leie, og heller bruke kommunens eiendomsverdier til å tilby billige boliger til personer som likevel må ha støtte fra kommunen til å betale boutgiftene? Med andre ord; la en subsidiert husleie redusere og dels fjerne behovet for bostøtte.

Oslo kommune har i mange år deltatt i et europeisk nettverk som har sammenlignet politikken på området bolig til vanskeligstilte. En av byene i dette nettverket har vært Wien, som har hatt en helhetlig og omfattende boligpolitikk med ulike virkemidler for vanskeligstilte over mange år. Wien har tatt styringen over boligmarkedet med ulike virkemidler, og politikken bygger i stor grad på det motsatte prinsippet som i Oslo, utleieprisene er styrt og subsidiert før de leies ut. Blant annet har en et prinsipp om at ingen skal betale mer en en tredjedel av sin inntekt i husleie. Langt færre mennesker trenger da hjelp til boutgiftene.

Jeg synes tiden er overmoden for å se nærmere på dette. Så bør gjengs leie-prinsippet skrotes? Spørsmålet er om vi har råd til å la være!" skriver Morten Mjelve blant annet.

Les hele hans gjesteblogginnlegg nedenfor.

Dagbladet om utviklingshemmede Vegard som trues med utkastelse

Dagbladet om utviklingshemmede Vegard som trues med utkastelse

Dagbladet besøker leiligheten Vegard trues med utkastelse fra. Se video.

Som Dagbladet skriver: Vegard Kile (55) har Downs syndrom og har de siste åra bodd i et bofellesskap på Rustadgrenda i Oslo, der han trives godt. For snart et år siden fikk broren Gorm Ingar Kile og svigerinnen Randi Røst Kile et brev fra kommunen. De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd. De tok umiddelbart kontakt med kommunen for å finne en løsning som kunne gjøre at han fikk fortsette å bo i leiligheten sin, uten hell. I slutten av januar fikk de et nytt brev - et inkassovarsel med begjæring om utkastelse dersom det ikke ble betalt innen 14 dager.

"- At mennesker som har et langvarig behov for fellesskapets ressurser og som ikke kommer til å ha mulighet til å skaffe seg et inntektsgrunnlag opplever slike plutselige prishopp, det skal ikke skje. Å sende ut begjæring om utkastelse til en utviklingshemmet  mann via vergen, det gjør man bare ikke. Da skal man møte folk ansikt til ansikt og samtidig drøfte løsninger," påpeker jeg i Dagbladet.

"- Jeg er rimelig trygg på at de aldri hadde kastet han på gata, men hvorfor skape en sånn utrygghet? Det synes jeg er ille. Det blir å legge en ny stein til byrden det allerede er å være utviklingshemmet eller pårørende. Du skal være rimelig oppegående og ressurssterk for å klare å kjempe oppi alt dette."

Som stortingsrepresentant og leder for kommunal- og forvaltningskomiteen, Karin Andersen (SV påpeker: ansvaret ligger her på staten, og reduksjonen i den statlige bostøtta er den største synderen. Hun mener saken illustrerer at det er alvorlige feil i systemet. - Dette er jo helt umulig for folk. Bostøtta har blitt kraftig svekket under denne regjeringa, og det at uføre skal betale gjengs leie hører ikke hjemme noe sted. Det viser at det er alvorlige feil i systemet, sier hun.

I desember i fjor vedtok et enstemmig bystyre at det skal tas en vurdering av dagens praksis for gjengs leie-prinsippet, husleienivå og bostøtteordningene. Her må det ryddes.