Bilpleie til fingerspissene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 06. mai 2019 05:38

For de av oss som benytter Google, skal det godt gjøres å unngå ord som «kriminelt nettverk», «heleri» og «useriøse» ved oppslag på «bilvask» eller «vaskehall». I følge politiet har man ennå til gode å gjøre arbeidslivskontroller uten å finne en eller annen form for snusk blant aktørene som konkurrerer på pris i Oslo-regionen.

Dette er blant årsakene til at Konsernservice i Oslo kommune har ønsket å inngå kontrakt på vegne av alle kommunens virksomheter for bilvask og bilpleie, men ikke den eneste.

Oslo kommune har nemlig mange arbeidstreningsbedrifter. Disse tilbyr tilrettelagt arbeid for personer som trenger drahjelp for å komme seg inn i det ordinære arbeidslivet, eller som av andre årsaker har vanskeligheter med å mestre en jobb. Og: Dette er et tiltak jeg heier på!

Les mer nedenfor, under "les mer".

Den tredje boligsektor – en mulig løsning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 02. mai 2019 05:35

Leieboerforeningens Lars Aasen mener det er mulig og fornuftig å få bygget opp en skjermet boligsektor som baserer seg dels på subsidier,  men også boligutviklere må være med og dra lasset.

"Igjen ringer klokkene og vardene tennes. Boligprisene er blitt så høye at selv sykepleiere i full jobb må ta til takke med å leie dyrt, dårlig og usikkert. Noe må gjøres om ikke den norske, demokratiske boligmodellen skal forvitre. Og igjen diskuterer vi den «tredje boligsektor» som en mulig løsning.

Oslo kommune skal snart til å legge frem politisk sak om et alternativt boligmarked. Men er ideen om reetablering av ny, ikke-kommersiell boligsektor noe annet enn å tro på julenissen? Hva må til om ideen om den tredje boligsektor skal bli noe mer enn bare en våt drøm?

Det er mulig å gjøre noe med det norske boligmarkedet, men det vil koste mye og det er nødvendig med både pisk og gulrot. Stat, kommune og private boligutviklere må alle være med og dra lasset om man skal lykkes. At Oslo kommune sier de er klare for å gjøre en innsats er veldig bra, men ikke nok. Hvorvidt dagens regjering er interessert i å støtte Oslo kommune sine anstrengelser for å gjøre boligmarkedet bedre for alle, gjenstår å se," skriver Leieboerforeningens Lars Aasen blant annet.

Les mer nedenfor.

Nav Gamle Oslo svarer på kritikk: Innbyggere som kommer til publikumsmottaket blir møtt av en vert – ikke en postkasse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 23. april 2019 21:47

Tuva Tjernstad er nestleder i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd Oslo og hovedtillitsvalgt i NAV Gamle Oslo. – Før møtte brukerne noen de kunne snakke med, mens de hentet skjema som de fylte ut og leverte de. Nå er skjemaene tatt vekk. Brukerne må printe de ut selv og møter en postkasse de skal leveres i. Nå er det en tendens til at det brukes noe som kalles kanalstrategi og andre metoder, som har effekten at folk stenges mest mulig ute. Vi har sett eksempler på reduserte åpningstider andre steder. Brukerne kan bare henvende seg mellom klokka 12 og 14. Dørene stenges fysisk, sa Tjernstad til Fri Fagbevegelse.

Nå svarer bydelens ledelse: "Våre innbyggere som kommer til publikumsmottaket (åpent 09.00-15.00) blir møtt av en vert – ikke en postkasse. Vertene jobber etter etablerte felles prinsipper. De henvender seg til alle som kommer inn i lokalet og spør om de har avtale. Innbyggere som har en avtale blir henvist til venteområdet. Hvis de ikke har en avtale, vil vertene henvise dem til digitale løsninger som kontaktsenter eller chat og be dem sende søknad via elektronisk eller vanlig post. Sosialhjelpsøknader eller annen type dokumentasjon merkes med personnummer, legges i plastmappe og inn i postkassen."

Les hele svaret fra bydelsdirektør Tore Olsen Pran og NAV-leder Nina Larsen.

Hva er brukernes erfaringer?

Vår alles Ion med saksofonen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 17. april 2019 05:29

"Hvis du har tatt t-banen fra Nationaltheatret de siste årene, kan du ikke ha unngått å høre og se Ion med sin saksofon. Ion er en dyktig musiker som har gledet mang en passasjer som har stoppet opp et øyeblikk i hverdagsstresset og lyttet.

Jeg tok kontakt med ham da han var her i 2010. Ved flere anledninger var han med som musiker på fester i Hjelms gate hvor Gateavisa holder til. Da kom han med flere musikere og det var «live» sigøynermusikk og gode vibber langt inn i de tidlige timer, det var alltid vellykket. Siden har vi hilst på hverandre og jeg har gitt litt penger for kunsten hans.

I 2015 besøkte jeg ham i Romania. Han bor med sin storfamilie i Bacau, en by langt øst i Romania, i en fattig del av landet. Jeg ble ønsket velkommen og møtte familien og tilbrakte en natt sammen med dem. Da vi skulle sove for natten, redde han opp sin seng for meg. Selv sov han med sine kone i et annet rom. Det var den beste sengen jeg hadde sovet i på den turen, selv om jeg også hadde benyttet hoteller," skriver Harald Medbøe i tidsskriftet Folk er Folk.

Les mer under "les mer."

Byrådet om statlig bostøtte: 83 prosent har høyere boutgifter enn Husbanken tar hensyn til

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 07. april 2019 05:51

Jeg utfordret Byrådet på spørsmål om husleie, bostøtte og levekår for enkelte beboere i kommunale utleieboliger:

«Jeg har over tid mottatt mange henvendelser fra beboere i kommunale utleieboliger som ved en konsekvens av dramatiske husleieøkninger, omlegging til skattlegging av trygdeytelser – og dermed høyere bruttoinntekt og endring av bostøtteregelverk særlig på statlig side har fått svært stor endring av levekårene. Mange forteller om at de har gått fra ca. en tredjedel av sine inntekter i bokostnader til en ny situasjon med to tredjedel i bokostnader. Utviklingshemmede og 100 pst uføretrygdede er i en varig situasjon hvor de ikke har muligheter for å kompensere dette med inntektsgivende arbeid. Dermed blir disse skjøvet over til å bli varig avhengig av økonomisk sosialhjelp.

Jeg ber byråden klargjøre

1. hvilke endringer på statlig og kommunalt nivå som har skapt denne situasjonen?

2. hvor mange er berørt av disse endringene?

3. hvilke initiativ bør tas for raskt å korrigere for de særs uheldige utslag?»

I sitt svar til bystyret skriver Byrådet blant annet:

"I dag har 83 prosent av mottakerne i Oslo høyere boutgifter enn Husbanken tar hensyn til når de betaler ut statlig bostøtte. I 2010 var denne andelen på 52 prosent, og det viser at ordningen ikke har utviklet seg i takt med økende husleie og innbyggernes behov. At bostøtten ikke justeres i tråd med prisutviklingen, kommer i tillegg til endringene i regelverket for å få bostøtte: Inntektsgrensen for statlig bostøtte ble endret og beregnes nå ut fra søkernes inntekt siste måned, ikke ligningsinntekten for året før. Det er det mange som taper på. I tillegg ble inntektsgrensen er satt på et nivå som gjør at 100 prosent uføre og unge uføre får for mye trygd fra NAV til å få bostøtte.

Fra 2013 har antallet husstander som mottar statlig bostøtte vært fallende i Oslo og i landet for øvrig. Dette skyldes i stor grad manglende justering av satsene, noe som blant annet går frem av Prop. 1 2015-2016. Dette har spesielt medført at mottakere med varige trygdeytelser har falt ut av ordningen. For å kompensere har regjeringen f.o.m. juli 2017 innført årlig KPI-justering av satsene i bostøtten. Det er positivt, men det hjelper ikke på etterslepet av manglende justeringene de senere årene. Det er også et problem at ikke bostøttetakene justeres etter utviklingen i boligmarkedet innenfor kommunegruppene, her er det store forskjeller i utviklingene og pressområder som Oslo kommer dårligere ut."

Les hele notatet på linken nedenfor.

NAV-tillitsvalgt i Oslo: – Vi kjenner til folk som bor ute, fordi de ikke orker å ha med NAV å gjøre

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 04. april 2019 05:42

Tuva Tjernstad er nestleder i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd Oslo og hovedtillitsvalgt i NAV Gamle Oslo.

– Før møtte brukerne noen de kunne snakke med, mens de hentet skjema som de fylte ut og leverte de. Nå er skjemaene tatt vekk. Brukerne må printe de ut selv og møter en postkasse de skal leveres i. Nå er det en tendens til at det brukes noe som kalles kanalstrategi og andre metoder, som har effekten at folk stenges mest mulig ute. Vi har sett eksempler på reduserte åpningstider andre steder. Brukerne kan bare henvende seg mellom klokka 12 og 14. Dørene stenges fysisk, sier Tjernstad.

Her er noe av det Tuva Tjernstad mener er med på å gjøre Nav mindre tilgjengelig for brukerne:

• Åpningstider redusert til mellom 12:00 til 14:00.

• Fjerner skjemaer fra Nav for at folk skal skrive ut hjemme

• Brukerne møter postkasse der før møtte folk

• Reduserer antallet PC`er på kontoret og tar bort sitteplasser

• Ulikhetene øker og de rike drar fra

– Dette gir en veldig smal dør inn i Nav-systemet og at de som faktisk trenger aller mest hjelp, ikke får det i hele tatt. Det kan tyde på at brukerne velger andre løsninger, fordi de ikke orker mer av Nav. Vi kjenner til folk som bor ute, fordi de ikke orker å ha med Nav å gjøre. De tigger," sier Tuva Tjernstad blant annet.

Les artikkel i Fagbladet.

Rett skal være rett: Kommunen stopper Fredensborg Eiendoms kapring av 5 leiegårder

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 31. mars 2019 05:23

Det er grovt når en så erfaren eiendomsaktør som Fredensborg Eiendom bevisst opptrer lovstridig for å hindre at beboerne får en lovmessig rett til å kjøpe leiegården når den blir solgt. Og det er grovt når man sånn sett også omgår lovmessig rett for kommunen til på fellesskapets vegne å tre inn i salget. Det er bra når kommunen nå er tydelig på at dette ikke aksepteres og at kommunen trår til og tar gårder på forkjøpsrett der dette er hensiktsmessig for å ivareta fellesskapets interesser.

Det vil være uheldig om kommunen kjøper leiegårder, med det resultat at dem som i dag bor der må flytte ut av sitt hjem. Ut fra målet om god sosial mix i gårdene må det være mulig også å ivareta dagens beboere. Dette er ikke en problemstilling for de 5 gårdene bystyret nå har vedtatt å ta på forkjøp da disse brukes som såkalte appartments. Men det kan bli et tema i framtidige saker.

Det er viktig med god sosial mix, men dette er ikke i seg selv til hinder for at kommunen kjøper hele leiegårder. Men så kan en deretter tenke seg at noen selges videre, at det etableres leie til eie-ordninger, og ikke minst: at sammensetningen for øvrig har stor variasjon: Noen kan være Omsorg+, noen for flyktninger, barnefamilier, bokollektiver, småleiligheter for yngre osv. Variasjon er viktig, og at tilstrekkelig mange har et langvarig leieforhold.

Det er slike spørsmål som er viktig for å få gode bomiljøer i leiegårder.

Les nedenfor mitt innlegg i bystyret om saken.

Boligopprøret er i gang

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 18. mars 2019 05:59

Jeg heier når det nå er startet et boligopprør blant beboerne i Oslos kommunale utleieboliger. Ikke fordi jeg nødvendigvis er enig i alt, men fordi retningen er aldeles utmerket.

Dette initiativet støtter jeg.

Boligopprørets mål:

- husleienivået må ned

- alle uføre og beboere over 60 år får tidsubestemte leieavtaler, og øvrige beboere får tiårige tidsbestemte leieavtaler

- boligene skal være sunne · konsernbidraget må fjernes

- reell brukermedvirkning gjennom beboerrepresentanter med stemmerett i Boligbygg og Omsorgsbyggs foretaksstyrer

Les mer under "les mer."

Bedre og tryggere utleieforhold på Grønland

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 13. mars 2019 05:48

Bydel Gamle Oslo har sterkt boligsosialt engasjement. På bestilling fra bydelen har antropolog Katja Bratseth utarbeidet en rapport om det private utleiemarkedet på Grønland, sett fra ulike perspektiver; leietakere, utleiere, medarbeidere i bydelen, naboer og andre aktører. Og som bydelsdirektøren skriver til bydelsutvalget:

"Boligleie er svært utbredt på Grønland. De fleste boligene leies ut av private eiere. Rapporten påviser at mange vanskeligstilte familier og enkeltpersoner på Grønland opplever uverdige boforhold og inngår husleiekontrakter med offentlig medvirkning (via statlig bostøtte, garanti for depositum, depositumslån og sosialhjelp).

Selv om rapporten viser at bydelen allerede har en omfattende saksbehandling av boligsosiale virkemidler og booppfølging, og har mange tiltak/prosjekter på gang for å forbedre tjenester, bomiljø og nabolag, er det klart behov for forbedret koordinering og samarbeid med offentlige, private og ikke-kommersielle/ frivillige aktører. Samarbeidet må omfatte både påvirkning av økonomiske, politiske og økonomiske rammebetingelser, utforming av virkemidler og gjennomføring av tiltak.

Bydelsdirektøren finner det urovekkende at den statlige bostøtten i de senere år ikke har fulgt den sterke prisøkningen i leiemarkedet. Bydelens innbyggere mottok det samme beløp i statlig bostøtte i 2018 (102,7 mill.) som i 2015 (102,0 mill.). Velferdsetaten rapporterer at selv etter mottak av statlig bostøtte, utgjorde boutgiftene i 2017 hele 71 prosent av inntektene til de husholdningene som fikk statlig bostøtte i Oslo. I 2014 var tilsvarende tall 62 prosent. I Bydel Gamle Oslo viser Velferdsetatens tall at hele 77 prosent av inntektene til de 2416 mottakere av statlig bostøtte i 2017 gikk til boligutgifter. Lav statlig bostøtte bidrar til trangboddhet og øker etterspørselen etter sosialhjelp. Av 306 mill. kroner som ble gitt i samlet boligstøtte i Bydel Gamle Oslo i 2017 utgjorde sosialhjelp til husleie og strøm 37 prosent, statlig bostøtte 35 prosent og kommunal bostøtte (som kun gis til beboere i kommunale boliger) 28 prosent. Trolig er sosialhjelp til bolig underrapportert fordi mange betaler boligleie før de søker om sosialhjelp til mat, klær, helse og annet nødvendig for livsopphold. Nye regler for vurdering av uføres inntekter ved søkning om bostøtte bidrar også til økt boligrelatert etterspørsel etter sosialhjelp."

Rapporten inneholder mye viktig kunnskap. Les på linkene nedenfor.

Å ha lite der de fleste har mye

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 11. mars 2019 05:39

Interessant artikkel i Tidsskrift for ungdomsforskning om nabolagets betydning for subjektiv fattigdom blant ungdom i Oslo.

Oslo er byen med flest inntektsfattige i Norge. Nærmere ett av fem barn, og to av fem barn med innvandrerbakgrunn, lever i vedvarende lavinntekt. Det er samtidig store variasjoner i levekår mellom de ulike bydelene og foreldrenes sosioøkonomiske status vil i stor grad påvirke hvor barna vokser opp.

Så hvordan er det å vokse opp i ulike deler av Oslo for ungdom som har mindre enn de fleste? Er den subjektive opplevelsen av fattigdom sterkere i nabolag der de fleste har mye? Og hvilken betydning har andelen unge med innvandrerbakgrunn i bydelen for disse sammenhengene? Artikkelen undersøker dette med utgangspunkt i 12 000 ungdomsskoleelevers svar på undersøkelsen «Ung i Oslo 2015».

I artikkelen skriver forskerne Ola Melbye Pettersen og Mira Aaboen Sletten blant annet: " Det er grunn til  å  tro  at  mange  av  dem  som  oppgir  at familien  har  hatt  dårlig  råd  de  to  siste  årene  faktisk  opplever  dette  som  en belastning  og at denne belastningen er større jo mer ungdommene skiller seg ut  fra  jevnaldrende  i  nabolaget.  Flere studier har vist at den største byrden for barn i fattige familier er det å skille seg ut og å ikke kunne delta på lik linje med andre i nærmiljøet.  Materiell fattigdom knyttes også ofte til skamfølelse, stress og tilbaketrekning. 

Sett  i  lys  av  denne  kunnskapen  kan  det  å  vokse  opp  i omgivelser der  mange  har  bedre  økonomi  enn  deg faktisk utgjøre  en  ekstra belastning for ungdom i fattige familier. Dette står tilsynelatende i motsetning til nabolagstudier som hovedsakelig har fokusert på de positive sidene ved å vokse opp i velstående nabolag, og tilsvarende negative framtidsutsikter for de som vokser opp i nabolag der de fleste har lite. Samtidig er utfallsmålene ulike. Det er fullt mulig å tenke seg at det å  skille seg ut fra normalen blant jevnaldrende i nærmiljøet utgjør en belastning i  ungdomstiden (i  form  av  sosial  eksklusjon,  skam  og  mindreverdighetsfølelse), samtidig som tilgang på kontakter, ressurspersoner og rollemodeller i  nærmiljøet  kan  være  med  å  bidra  til  at  disse  ungdommene  oppnår  høyere utdanning  og  bedre  jobber i framtiden enn  de  ville  gjort  hvis  de  bodde  i mindre velstående nabolag.

Tidligere studier som har forsket på ungdomsnære utfall (skam, sinne, normløshet, kriminalitet i ungdomstiden) antydet at det å være fattige i mer velstående nabolag kan utgjøre en ekstra risiko i ungdomstiden. Det å vokse opp i rike nabolag kan utgjøre en belastning, og bidrar dermed til å nyansere synet på oppvekst i ressurssterke  nabolag  som  en  beskyttelsesfaktor  for  barn i  inntektsfattige familier. Det er god grunn til å studere nærmere både hvilken betydning den subjektive  opplevelsen  av  å  være  fattig  i ellers  velstående  nabolag  har for livskvalitet i ungdomstiden og på lang sikt. Samtidig trengs mer kunnskap og bevissthet om hvordan opplevelsen av det å ha lite der de fleste har mye forsterkes eller  forebygges i  møtet med  nærmiljøet,  skolen og  andre  sosiale arenaer der barn og unge i fattige familier ferdes," skriver forskerne.