Sosialpolitikk

Bystyret inviteres til debatt om skjenkeforskrifter

Bystyret inviteres til debatt om skjenkeforskrifter

Byrådet sender nå fram sak om dette til bystyret. De skriver bl.a.:

«I 2006 vedtok bystyret forskrift om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger, Oslo kommune. Forskriften har blant annet bestemmelser om åpnings- og skjenketid for serverings- og skjenkesteder, samt salgstid for alkohol i butikk. Oslo kommune har ikke tidligere hatt en gjennomgående og helhetlig gjennomgang av forskriften, med unntak av mindre endringer. Byrådet legger nå fram forslag til ny forskrift. Hovedmålet er at forskriften på best mulig måte skal ivareta en levende, mangfoldig og trygg by, med likhet og forutberegnelighet for serverings-, salgs- og skjenkebransjen. Det må sørges for at beboere trives, samtidig som at det må satses på et trygt og seriøst uteliv som fremmer trivsel, Oslos attraktivitet som vertskapsby og for nærings- og byutvikling. Forslaget har vært på bred høring.

Byrådet foreslår at dagens åpningstider for skjenkesteder blir videreført med maksimal skjenke- og åpningstid til kl. 03.00 og 03.30. Det blir videre foreslått å opprettholde skjenkestart fra kl. 12.00 på helligdager, 1. - og 17. mai.

I tillegg foreslås følgende endringer i åpningstidsforskriften:

- Det gis fri åpningstid for rene serveringssteder som ikke serverer alkohol

- Salgsslutt endres fra kl. 15.00 til kl. 18.00 for påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften

- Dagens begrensninger for musikk på uteserveringer inntas i forskriften

- Grensene for sentrum og indre sentrum fastsettes i forskriften

- Grensene for sentrum og indre sentrum utvides

- Delegasjonen til bydelene om å bestemme åpningstider i egen bydel inntas i forskriften

- Vilkår om obligatorisk Salutt-kurs (Næringsetatens kurs i ansvarlig alkoholhåndtering) inntas i forskriften

- Behandling av søknad om salgs- og skjenkebevilling, dagens § 4, tas ut av forskriften.»

Forslaget skal nå behandles i bystyret. Ønsker du å påvirke? Skriv kommentarer her, eller henvend deg til bystyrets politikere.

Gatens stemmer: Er du interessert?

Gatens stemmer: Er du interessert?

Jeg skrev forleden dag om "Gadens stemmer," et dansk tiltak. Anne skriver til meg:

"Dette likte jeg svært godt å lese. Jeg tenker at Norge snart må våkne opp av dvalen og gjøre noe. Hele konseptet er vakkert og viktig. Danskene er langt flinkere til å tenke urbant. Det urbane er en "hipp vare". Jeg tenker også på Berlin og Amsterdam. I Oslo har vi vel og merke Løkka, men det er vel også en andedam for de med kapital.

Jeg kunne svært gjerne tenke meg å bidra i en ressursgruppe som selv lever på sidelinjen av det godt etablerte. Jeg har ennå tak over hodet på Oslos beste vestkant (leier), men jeg er bekymret for fremtiden min og faller mer og mer ut pga helse og økonomi. Jeg trodde jeg var full av ressurser, men når samfunnet ikke klarer å tenke annerledes, så faller man ut og får psykiske sår det blir tungt å leve med, og da går det nedover. Når årene går, tærer det å stå på utsiden deg i fillebiter. Man mister tro og og håp og fokus, og lever fra dag til dag. Jeg var med å starte =Oslo i 2005 og vet hva mennesker må tåle av forakt og avvisning, mennesker som ofte er svært begavede og kreative. Samfunnet er ikke smidig nok. Det er for rigid og for effektivt tenkende. Det å reflektere; at det kan være sundt at ting tar tid, har visst ikke folk nok kunnskap om lenger. Jeg er selv et sårt voksent barn, foreløpig pakket inn i noe jeg ikke kan bli tatt på.

Man kan ligge nede på mange plan. Det betyr ikke at man er ressursløs. Det provoserer meg når man definerer mennesker som svake istedenfor sårbare. Det er hele holdningen til at vi alle i bunn og grunn er sårbare som åpenbart er ute av kurs. Den passive trygden jeg mottar fra NAV holder ikke til et godt liv i rike Norge. Jeg har alltid skammet meg over å motta den, og har prøvd iherdig(!) å komme meg ut av det. Kommer det noen uforutsatte regninger, begynner det litt etter litt å rakne helt. Nå har det raknet helt. Jeg dekker meg bak at jeg er billedkunstner. Men jeg eier ikke snev av stolthet, for samfunnet vet ikke hvordan de skal forfalte kulturell kapital, mm man snakker om fancye nybygg til noen milliarder... Det er i mine øyne både skammelig og motbydelig. Tenk at Oslo kommune rev huset til Edvard Munch og bygget en parkeringsplass. Har man egentlig ord...

Jeg vet at det er en sterkt voksende andel fattige i dette landet. Man kan knapt gå ut døren før man må åpne lommeboken. Det skaper ikke et inkluderende samfunn. Vi lever i et kaldt land. Men jeg vil så gjerne bidra til å skape et varmere samfunn. Vi trenger flere åpne dører og lavterskeltilbud innendørs, også. Arenaer for diskusjon og dialog. Ikke flere stengte dører med kode og kort. Og ikke flere steder hvor det står et aksjeselskap klar i baren for å melke de som er der. I går satt jeg på Oslo S og tok meg en bolle og kaffe på en benk. Synest at jeg slapp billig unna. Men selv 25 kroner kan være for mye når man ikke har de. 25 kronerstykker med hull i fra en sparegris,"  skriver hun.

Anne vil gjerne delta i en ressursgruppe. Er det flere som har lyst, så kobler jeg dere sammen. Gi lyd ved å Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.!

Gadens stemmer

Gadens stemmer

Gadens stemmer er et initiativ som formidler guider med bakgrunn som bostedsløse i København. Disse tilbyr en tur rundt i byen der de bostedsløse selv forteller sin historie og viser steder der de har levet sitt liv på gaten.

De kan fortelle fra et hardt liv, og om hvordan det går an å komme seg videre, og gi en påminnelse om at det er viktig å høre historien fra de "som har skoene på".

De presenterer seg selv slik: "Gadens Stemmer er en socialøkonomisk virksomhed, som udbyder byvandringer, kanalrundfarter og foredrag med socialt udsatte borgere, som det ordinære arbejdsmarked ikke formår at rumme. Vi skaber meningsgivende beskæftigelse som guide og foredragsholder med fokus på personlige fortællinger fra et liv som socialt udsat og i skyggen af det ordinære samfund. Gadens Stemmer arbejder for øget livskvalitet for guiderne og styrket sammenhængskraft i samfundet via mødet mellem mennesker."

En tur med Gadens stemmer er et godt alternativ for alle som vil bli bedre kjent med København!

Er det noen som kunne tatt opp hansken i Oslo?

NTL-ansatte i NAV Stat Oslo med tilsvar til "sjefen"

NAVs fylkesdirektør for Oslo, Hege Farnes Hildrum, ga onsdag her på bloggen et spark til de ansatte i etaten: "Jeg kjenner meg ikke igjen i at vi er særskilt rigide, slik det hevdes fra de ansattes organisasjon, NTL," skrev hun blant annet.

De ansattes tillitsvalgte i den statlige del av NAV Oslo gir henne et klart svar, og skriver bl.a: «Har NAV i det hele tatt lov til å nekte å ta imot dokumenter og søknader? Vår landsforening, NTL NAV, har sendt henvendelse til Arbeids- og sosialdepartementet for å avklare dette spørsmålet juridisk. Vi er uansett av den oppfatning at man selvsagt skal ta i mot dokumenter som er av betydning for en innbyggers sak når innbyggeren først har tatt turen til NAV-kontoret. Man kan jo selv forestille seg det meningsløse i å møte opp med etterspurte dokumenter, bli avvist og sendt hjem for å skrive ut en førsteside og så til nærmeste post i butikk for å bruke porto på innsending. En del av innbyggerne finner det også tryggere å levere dokumenter personlig, og de må vi også møte med forståelse og respekt.

NAV-kontorene praktiserer dette ulikt, noe som er problematisk i seg selv. Ansatte melder til oss tillitsvalgte at de føler seg både dumme og unødvendig strenge overfor besøkende og mange synes det er flaut og belastende å måtte fronte en slik praksis hver eneste dag. Noen har gitt uttrykk for at det blir flere frustrerte og sinte besøkende, noe som går ut over arbeidsmiljøet,» skriver de bl.a.

Les hele teksten nedenfor.

NAVs fylkesdirektør: Tilgjengelighet er kvalitet på tjenestene

NAVs fylkesdirektør: Tilgjengelighet er kvalitet på tjenestene

NAVs fylkesdirektør for Oslo, Hege Farnes Hildrum, svarer på mitt bloggoppslag forleden vedrørende sviktende tilgjengelighet:

"Jeg kjenner meg ikke igjen i at vi er særskilt rigide, slik det hevdes fra de ansattes organisasjon, NTL. I hele endringsprosessen har vi lagt vekt på å henvise til selvbetjente løsninger, uten å avvise brukere. NAV-kontorene i Oslo har åpent hver dag, og flere timer daglig enn i noe annet fylke.

Tilgjengelighet er mer og noe annet enn en åpen dør. Tilgjengelighet er kvalitet på tjenester. Det er planlagte møter der den NAV-ansatte har rukket å forberede seg. Det er at du snakker med en ansatt med god regelverkskompetanse når du har spørsmål om ytelser. Når det gjelder mottak av dokumenter er det et fåtall av våre brukere som ønsker å levere dette over disk. Sender du dokumenter digitalt er det både tryggere og raskere – og de digitale løsningene har åpent hele døgnet."

Les hele hennes kommentar under "les mer."

Enn om det verkjeleg var nissen?

Enn om det verkjeleg var nissen?

Oddny Miljeteig: "Enn om det var sjølve nissen som tigga utanfor Bryn kyrkje i Bærum julaftan?"

"Eg forargar meg meir over biletet av nissen som verdas rikaste mann enn den tiggande nissen. Verdas rikaste mann – ein velferdsprofitør, gjerne, med formua henta frå dunkle skatteparadis – skulle det vera nissen?

Nei takk! Då heller ein tiggar med frynsete omdøme, lik så mange av dei Han omgav seg med, han som skulle bli fødd seinare på julaftan, etter at alle vi kyrkjegjestane hadde gått heim, kvar til vårt.... Og St. Niklas er både bornas, dei fattiges, tjuvar og fangar sin helgen. Mildt sagt ei salig blanding. Niklas gav avkall på å vera ein rik mann.

Det er krevjande at «vi» ikkje berre kan teikna nissen i vårt bilete. Men nissen står altså nærare tiggaren enn den rike. Lik det eller ikkje. Det er både julaftans og romjulas bodskap.

Eg håpar du har ei gild romjul – og at du kanhende sender bornas, dei fattiges, tjuvar og fangar sin helgen ein tanke i det 2017 glader," skriver Oddny Miljeteig blant annet.

Les mer under "les mer."

NAV-beskjed: Vi har en felles dør - men bruk helst post

NAV-beskjed: Vi har en felles dør - men ikke bruk den

Kjernen i NAV-reformen var bl.a. et partnerskap mellom stat og kommune:

Tanken var samordning – å gi NAV-brukere én dør, hvor brukeren skal møte en NAV-veileder som er generalist, en som kan hjelpe de fleste med det aller meste, om det er sosialhjelp, økonomisk rådgivning, sykepenger, arbeidsledighet eller trygdeordninger.

NAV-veilederen skulle være deres kontaktperson i NAV. Slik kunne man få en organisasjon med klart eierskap til problemene, som kunne gå på tvers av sosial-, trygd- og arbeidsetaten, av statlig og kommunalt ansvarsområde, og hjelpe folk med deres sammensatte problemer.

Men mange føler det stikk motsatte: At NAV-døra er stengt, ikke  minst pga reduserte åpningstider.

Og det blir sannelig ikke bedre med NAV Stats siste endring:

NAV-kontorene i en rekke fylker har satt opp plakater i mottakene, hvor de opplyser at man ikke tar i mot dokumenter som vedrører den statlige delen av tjenesteområdet til NAV. Brukerne henvises til internett og ordinær post. Dette på tross av at en rekke skjemaer ikke er tilgjengelig for elektronisk innsending og at det er til dels svært kompliserte rutiner for innsending. Tillitsvalgt for de ansatte i NTL, Yanni Vikan, opplyser til medlemsbladet deres - Gaiden - at hans medlemmer opplever ordningen som belastende, fordi håndhevingen av regelen har vært spesielt rigid i Oslo. Dette har ført til irritasjon hos brukerne, som igjen oppfattes som et arbeidsmiljøproblem.

Les mer om dette under "les mer", slik medlemsbladet til de fagorganiserte i NAV Stat ser på saken; fra bladet Gaiden. NAV Kommune (Oslo kommunes del av NAV-kontorene) har ikke innført tilsvarende begrensninger.

Sosialtjenesten: Familiene skal oppleve større respekt

Sosialtjenesten: Familiene skal oppleve større respekt

En tydelig byråd Inga Marte Thorkildsen:

"Nylig møtte jeg en kvinne med fire barn, hun var alene og gikk på sosialhjelp. Det hadde hun gjort i årevis. To av barna hennes var sterkt hjelpetrengende. Denne kvinnens kropp var bare 48 år, men hun virket som hun var 70. Hun var en eneste stor bunt av spenninger. Jeg spurte henne hva som var viktig for henne. Hun svarte: respekt. Hva er respekt for deg, undret jeg. Å ikke måtte fortelle det samme igjen og igjen til folk som ikke gjør noe med det, svarte hun. At ingen gir meg følelsen av egentlig å være uønsket her.

En av dem som jobber for meg, heter Karin Gustavsen, hun er egentlig levekårsforsker. Hun pleier å si at levekårsperspektivet de siste års er blitt litt borte fra kommunenes arbeid, og fra politikken. I barnevernet er det for eksempel vanlig å se på foreldrekompetansen, men hennes erfaring er at mange glemmer å undersøke hvordan familiene egentlig har det, økonomisk, helsemessig og sosialt. Hva de sliter med. Men også hvilke ressurser de har. Familiene opplever også at ingen egentlig har ordentlig hjelp å gi. De sendes rundt fra kontor til kontor. De fyller ut skjemaer, møter stadig nye saksbehandlere.

Karin har besøkt massevis av familier over hele Norge, og sett det samme: offentlige systemer er utrolig oppsplitta. Vi leter etter en ting av gangen, hjelper med en ting av gangen. Men det mangler et helhetlig ansvar. Dessuten er det ofte sånn at familiene ikke blir spurt hva som er viktig for dem eller blir bedt om å foreslå løsninger.

Det skal vi gjøre noe med nå! I 2018-19 starter vi et arbeid for å finne nye måter å hjelpe barnefamilier på sosialhjelp i Oslo på. Vi skal hjelpe NAV til å bli bedre til å ivareta barn, og trekke på gode erfaringer som er gjort ulike steder, også i Oslo. Målet er å unngå at barnefamilier blir gående på sosialhjelp over tid. Målet er også at familiene skal oppleve større respekt, akkurat som den kvinnen jeg møtte ba om.

I bunnen ligger et menneskesyn: Folk flest vil aller helst klare seg selv. Alle har ressurser. Folk ønsker ikke å leve sine liv i tett symbiose med kommunen. Verdt å tenke på når vi nærmer oss jul, og forskjellene mellom oss blir ekstra tydelige," skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

Bra at denne byråden er ansvarlig for barnevern, barnefeltet og barns oppvekst.

Store Sandaker gård: Tiltak ga bedre bomiljø

Store Sandaker gård: Tiltak ga bedre bomiljø

Den kommunale gården Store Sandaker gård på Torshov slet med bomiljøproblemer og mye rus og bråk i uterommet.

– Jeg har sett mange ting med mine egne øyne som er veldig skummelt, og som jeg ikke burde ha sett. Khawla (12 år) forteller om da hun så en mann som hadde blitt knivstukket. Slagsmål, alkohol, rus, knivstikking, hyppige politibesøk og bråk er ord som går igjen. – Vi barn burde egentlig ikke oppleve sånt. Barn burde ikke ha det sånn, sier Khawla.

I august 2016 satte beboere, Boligbygg og Bydel Sagenes bo- og nærmiljøteam i gang et felles arbeid for å bedre bomiljøet i gården. Boligbygg satte av midler til fysiske tiltak for et triveligere uteområde, og bystyret vedtok i mai 2017 å sette av midler til en bomiljøsatsing. Oppgradering av sandkasse og trappeoppganger, bygging av sykkel- og barnevognparkering. barnevognparkering, innkjøp av ny sklie, vippedyr og ballbinge, installering av nye søppelbrønner og LED-belysning i uterommet er blant tiltakene som er gjort.

Som et resultat har uterommet gått fra å være et sted beboerne hastet forbi, til å bli en bakgård for sosiale sammenkomster og aktiviteter for barna. – Vi pleier å ha grillfester og sånn her. Det har blitt mye finere, forteller Khawla. 

I gården har beboerne dannet en gårdskomite med flere undergrupper. Mange beboere bidrar og skaper trivsel i gården, blant annet gjennom sosiale arrangementer, planter i uteområdene og felles turer i skogen.

Dette er bra, og noe jeg heier på.

Les mer i beboermagasinet fra Boligbygg.

Boligbygg: Stat og kommune skaper sosialklienter

Boligbygg: Stat og kommune skaper sosialklienter

"SV-politiker Ivar Johansen mener byens vanskeligstilte blir brukt i et økonomisk spill som skaper sosialklienter," het det i et helsides oppslag i Dagens Næringsliv i går. Sånn har det dessverre vært i mange år, og ble innført da borgerligheta styrte denne byen.

Kommunen disponerer rundt 11 000 boliger kommunale utleieboliger, hvor det bor mer enn 25 000 mennesker. Slik bolig tildeles personer som trenger en tilpasset bolig, er i en vanskelig livssituasjon eller ikke har økonomisk evne til å skaffe seg bolig i det ordinære boligmarkedet.

Det er særlig fire problemer med de kommunale utleieboligene:

- Vi har alt for få, og de vi har er svært dårlig vedlikeholdt. Terskelen for å få leie bolig er svært høyt. Kommunen øker nå både antallet boliger og jobber med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.

- Kommunen tar ut et betydelig utbytte fra Boligbygg, penger som Boligbygg kunne beholdt til sårt trengt vedlikehold. Eller som Heikki Holmås har sagt mange ganger: "Det er forferdelig at Oslo kommune oppfører seg som en rå hushai overfor den delen av befolkningen som har dårligst råd og stiller svakest når det gjelder å finne et sted å bo."

- De færreste som bor i kommunale utleieboliger er i stand til å betale den såkalte gjengs leie (som er tilnærmet markedsleie). Dermed sier stat og kommune: Du kan få støtte fra oss til å betale, ved f.eks. bostøtte eller sosialhjelp. Dette blir jo helt bakvendt; kommunen tar en rådyr husleie som gjør at folk må gå til det kommunale sosialkontoret for å få bistand til å betale husleie til den samme kommunen. Folk som ellers kunne vært sjølhjulpne tvinges til å bli sosialklienter.

- Og parallelt: Ved omlegging av statlige trygdeordninger som gjorde disse skattbare, og dermed en del av bruttoinntekten, har mange mistet bostøtten, da denne beregnes ut fra bruttoinntekt. På papiret fikk noen «bedre» inntekt, men resultatet er det motsatte.

Jeg tror nok det første, og viktigste, tiltaket ville være å redusere husleiene, slik at folk har råd til å betale denne uten å få hjelp av stat eller kommune. Legger man statlig og kommunal bostøtte, sosialhjelpskostnader og utbyttet i potten burde dette være oppnåelig. Det er uverdig at kommunen i dag skaper sosialklienter.

Ett av ti barn i Oslo hadde foreldre som mottok sosialhjelp i fjor

Ett av ti barn i Oslo hadde foreldre som mottok sosialhjelp i fjor

Nær ett av ti barn i Oslo hadde foreldre som fikk sosialhjelp minst én gang i løpet av 2016. Hos ni av ti av disse barna var minst en av foreldrene innvandrer. Andelen barn med foreldre som får sosialhjelp, er høyere i Oslo enn i Norge som helhet, og varierer mellom bydelene. Bydel Gamle Oslo står i særstilling, hvor mer enn en femtedel av barna har foreldre som mottar økonomisk sosialhjelp, går det fram av en artikkel i siste Oslo-speilet.

I 2016 hadde 8,8 prosent av alle barn under 18 år i Oslo foreldre som mottok økonomisk sosialhjelp. For landet som helhet var tallet 5,9 prosent. Blant voksne i alderen 18–66 år i Oslo, var det 4,1 prosent som mottok økonomisk sosialhjelp. Det er store variasjoner mellom bydelene. Bydel Gamle Oslo peker seg ut, der nesten 21 prosent av barna har foreldre som mottar økonomisk sosialhjelp.

Nesten 90 prosent av barna som er berørt av sosialhjelp i Oslo, har foreldre som er innvandrere. Her er det store forskjeller mellom bydelene i andelen barn med innvandrerbakgrunn som er berørt. De aller fleste sosialhjelpsmottakere i Oslo er barnløse eller har ikke forsørgeransvar for barn, drøyt en fjerdedel har barn, og av disse er majoriteten enslige forsørgere. De store barnefamiliene, med tre eller flere barn, er overrepresentert. Sosialhjelpsmottakere med barn mottar økonomisk sosialhjelp over noe lengre tid enn de uten barn.

Les hele artikkelen av Velferdsetatens Sille Cathrine Ohrem under «les mer.»