Sosialpolitikk

Tiggere: De er ikke late, de er fattige

Forslag om å forby tigging bunner i en tanke om at fattige fra andre land ikke er «vårt problem», skriver Asun Lera St. Clair, førsteamanuensis ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Etter at fattigdomsforsker St. Clair flyttet fra Barcelona til Bergen i 2000 har hun observert dyrere biler, flere kjøpesentre, mer rikdom — og økte forskjeller. Hun er skremt over at vi ikke ser sammenhengen mellom den økte velstanden og fattigdommen i byen.

Les kronikken her

Mindre forskjeller, men flere under EUs fattigdomsgrense

Forskjellen mellom den som tjente mye og den som tjente lite, ble mindre fra 2005 tl 2006. Samtidig havner litt flere under fattigdomsgrensen (145.000 kr.) 2006 tall. Skatt på aksjeutbytte bidro til inntektsutjevning for 2006. Dermed ble det litt lavere inntekt for dem som tjener mest. For alle andre økte inntekten jfr. SSBs tall. For de 10 prosentene av husholdningene som har den laveste innekten var inntektsøkningen 2,1% mot 2,5% i befolkningen generelt etter skatt og i økte priser. 9,7% av befolkningen falt under EUs fattigdomsgrense i 2006(145.000kr.for en enslig person), opp fra 9,6% året før

Les mer

Lønnsfest for de fattige?

Kalenderen viser februar og det bærer mot vår. Vår betyr lønnsoppgjør. Vi kan allerede lese om tidenes lønnsfest og at pengene flyter over.
Økt inntekt blir regnet som en viktig motivasjonskilde til videre arbeidsinnsats for de fleste av oss. For fattige og sosialhjelpsmottakere mener regjeringen derimot at lav inntekt skal gi motivasjon til å stå opp om morran og til å komme seg i arbeid. Dette er en selvmotsigelse, og vi vet gjennom forskning at virkeligheten ikke er sånn. For lavt inntektsnivå gjør at all energi går med til å overleve, og det gjør det vanskelig å mobilisere overskudd til å komme seg videre i livet, skriver Rolf Solvang fra Velferdsalliansen, Sturla J. Stålsett fra Kirkens Bymisjon og Randi Reese fra Fellesorganisasjonen i Dagbladet.

Ikke Huitfeldts jobb?

VG hadde 27. august i fjor en megettalende artikkel med tittelen "Klasseskiller i helse-Oslo". Artikkelen dokumenterte at folk som bor på Romsås dør to til tre ganger så ofte av kreft og av hjerte- og karsykdommer som beboere i den vestlige bydelen Vinderen. ikke min jobb å gjøre noe med det, sier Høyres byrådsleder Fritz Huitfeldt.

Kommunen skaper sosialklienter

Boligpolitikken i Oslo skaper unødvendige sosialklienter, sier sosialsjef Bente Walle Aulie ved Tøyen sosialkontor i bydel Gamle Oslo. Mange av dem som burde ha klart seg bra på egen hånd, må gå på sosialkontoret på grunn av stivbeinte trygderegler og usosial boligpolitikk, framholder Walle Aulie.

Les mer i Dagbladet

9000 har ikke råd til mat og medisiner

De kan ikke spise middag hver dag. De må velge om de skal kjøpe brød eller hente medisinene på apoteket.  For de har ikke råd til begge deler.  Slik er tilværelsen for mer enn 9000 personer mellom 16 og 67 år som bor i Norge, et av verdens rikeste land. Mer enn 80 000 nordmenn mottar grunnstønad. Noe over 10 prosent av disse, eller rundt 9000 personer, har  spesielt dårlige levekår.


Les mer i Aftenposten

Tusenvis får nødhjelp i Oslo

På ti år er nettoinntekten til Oslos fattigste redusert med 10.000 kroner. Tusenvis er avhengig av nødhjelp som mat og klær for å overleve. Uføretrygd og sosialhjelp strekker ikke til for en 38 år gammel trebarnsmor. Ofte må hun hente  familiemiddagen på Frelsesarmeens slumstasjon. Og forskjellene øker: I 1986 tjente den rikeste tiendedelen over fem ganger mer enn den fattigste. Ti år senere hadde inntektsgapet vokst ytterligere, de rike tjente 11 ganger mer, skriver Aftenposten.


Les  mer i Aftenposten

«Mamma, kan jeg få spise så mye brød jeg vil i dag?

- Å være fattig i Norge er en skam. Som mor er det også min største plage. Det forteller Ulrike på Romsås. Etter tretti år som hjelpepleier sa kroppen hennes «stopp» for fem år siden. Siden den gang har hun levd på  trygd. Fordømmelsen fra andre er verre enn sykdommen, forteller hun.  - Noen ganger går jeg på Frelsesarmeen for å få oss brød. Kan noen forestille seg  følelsen jeg hadde  da sønnen min etter  en tur dit spurte meg: «Mamma, kan jeg spise så mye brød jeg vil i dag?».


Les mer i Dagbladet

Når vi sorterer mennesker

Det er spennende når Per Fugelli, professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, drøfter voldsøkningen. Han leter etter svarene i samfunnslivet: En frisk, vellykket majoritet beriker seg grådig på bekostning av kronisk syke, uføre, arbeidsledige og fattige. Det å bli stemplet ikke god nok, ikke brukbar i skolen eller arbeidslivet, skaper et forståelig voldspotensial, skriver Fugelli.


Les mer i Dagbladet