Sosialpolitikk

Forskjells-Oslo

Forskjells-Oslo, slik Statistisk Sentralbyrå beskriver det:  Barnefamilier bosatt i Oslo indre øst har betraktelig lavere inntekt enn tilsvarende familier på vestkanten. En tobarnsfamilie på Vindern har  eksempelvis i gjennomsnitt mer enn tre ganger så høy inntekt etter skatt som en tilsvarende familie på Grünerløkka-Sofienberg. De bydelene der inntektsnivået er høyest, er også de bydelene der inntektsfordelingen er mest skjev. Størst inntektsulikhet finner vi på Bygdøy-Frogner, mens barnefamilier på Manglerud har den jevneste inntektsfordelingen.


Les mer hos SSB

Dette er fattigdom

- Jeg har ikke råd til det lenger. Skolefritidsordningen koster 1500 kroner i måneden, og sosialkontoret vil ikke hjelpe. Det er vondt at jeg ikke kan gi Isabella det samme tilbudet som alle andre, sier Nann-Rosita Sigurdsen. - Barna blir skadelidende når mor eller far har dårlig økonomi. For barna er det ekstra vanskelig ettersom fattigdom er blitt synlig, sier leder Janniche Wigdahl i Aleneforeldreforeningen.

Les regnestykket i Dagbladet
Les Janniche Wigdal i Dagbladet

Fattigdommen ingen ser

De nære stundene mellom mor og datter holder håpet oppe for Nann-Rosita Sigurdsen (26). Lønna strekker ikke til for å gi datteren Isabella den oppveksten hun fortjener. - De som sier at det ikke finnes fattigdom i Norge, vet ikke hva de snakker om, sier hun oppgitt. Hver morgen springer den lille jenta til skolen. Når skoledagen er over, går hun alene hjem, mens vennene fortsatt leker i skolegården i regi av skolefritidsordningen. I fire timer er hun alene før mamma kommer fra jobb.

Les mer i Dagbladet

Oslo kommune: en bolighai

Vi har tillatt kommunen å bli bolighai. Oslo selger unna gårder på østkanten, og sier: «Det er på tide at beboerne kommer seg ut på det private marked.» Slik gjør man hederlige folk til sosialklienter. Kommunen vil ikke subsidiere boliger, men gi den enkelte bostøtte, som havner rett i lommene på private utleiere som kan ta stadig høyere priser,skriver Kjetil Rolness bl.a.

Forskjellene øker

I overkant av 300.000 kroner. Det var gjennomsnittlig inntekt etter skatt for en norsk husholdning i 2000. De rike blir stadig rikere, mens de fattige sakker akterut. Fra 1999 til 2000 økte den gjennomsnittlige husholdningsinntekten med hele 6 prosent til 301900 kroner, og økningen var størst blant de rike. De rikeste finner vi i gruppen par uten barn, der eldste person er i alderen 45-64 år. Par med små barn kommer også godt ut av det inntektsmessig. De fattigste finner vi blant de unge enslige, og blant enslige forsørgere. Men også disse gruppene har hatt en positiv inntektsutvikling de siste årene. - Det gjør noe med samfunnet når det blir store avstander mellom folk. De 10 prosentene som ligger nederst på inntektsstatistikken får det relativt vanskeligere. Prisene stiger fordi mange har bedre råd, mens de fattiges kjøpekraft synker, sier professor i sosialpolitikk Else Øyen ved Universitetet i Bergen.


Les mer

Oslo kommune flerdobler husleien i bygårder: Tusener klarer ikke husleien

Folk må flytte fra kommunale leiegårder fordi de ikke klarer å betale husleien. Samtidig opplever de at tilsvarende leiligheter på det private markedet har en langt billigere husleie. Disse boligene tilbys kun vanskeligstilte beboere med lav inntekt. Enkelte av disse beboerne har nå fått firedoblet husleien sin, fra 1100 til 4300 kroner måneden, for en toroms-leilighet. - Oslo kommunes boligpolitikk har fått en utilsiktet negativ konsekvens. Vi ser at kommunen blir en prisdriver i områder med mange kommunale boliger, sier Ulla Rønnow, seksjonsleder for boliger i bydel Gamle Oslo. -Mange, spesielt eldre leietagere, opplever det som ydmykende at de må søke om hjelp til å bo, sier Rønnow.


Les mer

Tanker ved et nytt år

Vi er i et nytt år. Og noe av det siste vi behandlet i bystyret i det gamle året var kommunebudsjettet for 2003. I ukene vi har lagt bak oss sang mange de vakre strofene ”nå tennes tusen julelys”. Forskning forteller oss imidlertid at forskjellene øker i denne byen. Frelsesarmeen merker økning av antallet henvendelser. Det er bekymringsfullt at antallet henvendelser øker, men det bør også bekymre at Frelsesarmen forteller at det offentlige hjelpeapparatet svikter. Andelen som i jule- og nyttårshelgenen måtte slukke lysene økte. Som 75-åringen sa i avisa forleden: Hun måtte vurdere å redusere antall personer hun nå skulle sende julekort til. Bystyreflertallet flytter, dessverre, igjen noen grenser. Kuttet litt mer i de sosiale sikkerhetsnettene, og overlater ennå flere til seg selv, skriver Ivar Johansen.

Flere og flere må ha nødmat til jul

For to år siden fikk 800 husstander matvarehjelp fra Frelsesarmeens Slumstasjon til å komme seg gjennom julen. I år har tallet økt til over 1200. Brukerne er blitt 50 prosent flere siden 2000.  - Den bitre sannheten er at stadig flere blant oss har det vanskelig, og dermed har flere i Oslo behov for hjelp, påpeker Marit Solli, leder på Slumstasjonen.  Og 12. desember vedtok bystyret kommunens budsjett for 2003. Bystyreflertallet vedtok under parolen "vi må prioritere det viktigste først" å gi heltidspolitikerne en lønnsøkning på opptil kr. 40.000, samtidig som de kuttet i sosialhjelpsatsene til de som fra før av har minst.


Les mer

Oslo – flest fattige og størst ulikhet

Oslo er fortsatt det stedet i landet med størst forskjell i de økonomiske levekårene. Hovedstaden har den høyeste andelen fattige. Samtidig kan Oslo vise til den sterkeste økningen i toppen av inntektsfordelingen de siste 10-15 årene. I 1986 disponerte de 10 prosent rikeste 19 prosent av inntekten i byen. I 2000 hadde denne andelen økt til 27 prosent, heter det i en artikkel i bladet Samfunnsspeilet, utgitt av Statistisk Sentralbyrå.


Les mer

Fattigdommen øker i Oslo

Over 42.000 mennesker i Oslo lever under fattigdomsgrensen. Gapet mellom Oslo og resten av landet blir større og større. Fattigdom er langt på vei blitt et hovedstadsfenomen, konstaterer forsker Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå (SSB). En fersk rapport fra SSB viser at 3,3 prosent av befolkningen i 2001 hadde så små økonomiske ressurser at de regnes som fattige. Men i Oslo er tallet 8,3 prosent justert i forhold til boliginntekter og regionale forskjeller. Aaberge mener Oslo virker som en magnet på folk som sliter. Og at det kan være med på å øke forskjellene mellom by og land. I tillegg er boligprisene høye her.


Les mer i Aftenposten

Les mer fra SSB

Tar fra de fattige

De fattigste husholdningene i Norge finansierer økt velstand blant de rikeste. Det hevder sosiolog Vally Vegge, som kaller seg landets fattigste fattigdomsforsker. Sosiologen tar utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå: - Landets 30 prosent fattigste har fått redusert sin andel av inntektsmidlene fra 16 prosent i 1996 til 11 prosent i 2001. Samtidig har de 30 prosent rikeste økt sin andel fra 47 prosent til 54 prosent, sier Vally Vegge.


Les mer i Dagbladet