Sosialpolitikk

Den delte byen

Inntektsforskjellene mellom Oslo øst og vest øker kraftig. Folk i og rundt Holmenkollåsen er de klare vinnerne. Fra 1999 til 2002 steg den gjennomsnittlige inntekten etter skatt med hele 50 prosent for beboerne på Oslos vestkant: Holmenkollen, Røa og Hovseter. - Oslo er en lagdelt by, og mellom ytre vest og indre øst er den polarisert. Inntekstutvikling er den eneste egenskapen som styrer hva slags bolig du kan få, og boligprisene sørger for en effektiv lagdeling som bygger murer, sier fattigdomsforsker Ivar Brevik hos Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR).

Les mer i VG
Les Familielivet rett øst
Les De rike lever lenger
Les Jevn skatt

Ydmyk tigging

”Snakker jeg med Liv Reidunn?” Ingen bruker mellomnavnet mitt unntatt telefontiggere og min mor ved kjærlige anledninger. Telefontiggeres påtrengende intimitet øker ikke givergleden selv om formålet er honorært – kreftsak, ungdom mot narkotika, krybbedød, hjertesak. Ikke bare bruker de mellomnavnet mitt, men de spør også hvordan det står til og om været i Oslo! Før de kommer til saken. Gatas tiggere ser derimot ut til å ha lært hvordan de skal oppføre seg for ikke å vekke anstøt, skriver kriminolog Liv Finstad i denne artikkelen.

Egenbetalinger for funksjonshemmede og kronisk syke: 9.000 kroner i året

En rapport utarbeidet av ECON (Senter for økonomisk analyse), viser bl.a. at funksjonshemmede og kronisk syke gjennomsnittlig har utgifter til helse- og omsorgstjenester på knapt 9.000 kroner i året. I undersøkelsen går det fram at over 6% har utgifter på over 20.000 kroner i året, mens hele 8% i løpet av 2001 har måtte avstå fra bruk av helse- og omsorgstjenester fordi det ble for dyrt. Rapporten bygger på en utvalgsundersøkelse blant 12 av FFOs medlemsorganisasjoner og omfatter 126.000 personer.

Les rapporten pdf)

Tusenvis faller utenfor i Oslo

Marryon er slett ikke rik. - Jeg har ikke råd  til å gå ut på pub eller spise ute. Jeg har nok med å takle utgiftene i hverdagen, sier Marryon (53). Hun har vært uføretrygdet siden 1989, og sliter med å få endene til å møtes. Men med 120.000 kroner netto i året har hun allikevel mer å rutte med enn mange i Oslo. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 8,3 prosent av Oslos befolkning har en inntekt som er under byens fattigdomsgrense på 93.800 kroner i årlig inntekt etter skatt. Det vil si over 42.000 personer lever under fattigdomsgrensen.


Les mer i Aftenposten

Norges fattigste mister oppturen

Det lysner i norsk økonomi. Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte i går det glade budskap om utviklingen i norsk økonomi de kommende to årene. I rapporten Økonomiske utsikter sier byrået at eksporten vil øke, arbeidsledigheten falle og renta vil fortsatt holde seg lav. Men mange enslige forsørgere, minstepensjonister, sosialklienter og arbeidsledige kan se langt etter bedre dager.


Les mer i Vårt Land

Sosialklienter må flytte

Flere sosialklienter blir tvunget til å flytte fordi sosialkontorene mener de bor for dyrt. I Oslo har utleieprisene på boliger generelt gått ned, og derfor setter sosialkontorene som krav at klientene må flytte til en billigere bolig. - Dette fører til en ustabil livssituasjon for mange barnefamilier, sier sosialombud i Oslo, Petter Holm. - Barna må bytte skole, og det å flytte kan være i strid med selve formålet med sosialhjelpen, nemlig å gjøre folk selvhjulpne, og det tror jeg krever et minumum av stabilitet og forutsigbarhet, sier sosialombudet.


Les mer hos NRK

Knut Kjeldstadli: Oslo - den delte byen

"Temaet for dette innlegget er Oslo, vår samtids delte by, sett i et historisk overlys. Byer er fortetninger av samfunnsformasjonene de inngår i. En by som Oslo er særegen ved sin romlige tetthet - men samtidig kommer allmenne trekk til uttrykk her med stor klarhet. To perspektiver skal følges: Hvordan er byen koplet til de store historiske prosessene - spesielt til statsdanning og kapitalakkumulasjon? Og: Hvordan virker de funksjonene byen fyller i disse større prosessene eller systemene inn på den indre strukturen i byen - den romlige og fysiske utformingen, men først og fremst de sosiale, klassemessige mønstrene", slik innledet Knut Kjeldstadli sitt foredrag om Oslo - den delte byen.

Sosialkontorene i Oslo med systematiske lovbrudd

En undersøkelse som fire sosionomstudenter i samarbeid med Velferdsalliansen har gjort på sosialkontorene i Oslo, resulterte i oppsiktsvekkende funn av lovbrudd. Ved et flertall av Oslos sosialkontorer må man legge fram sine problemer mens hele venterommet hører på og noen steder setter saksbehandler seg på venterommet og gjør saksbehandlingen der i stedet for inne på sitt eget kontor. Dette er alvorlige overgrep som må opphøre umiddelbart. Klientene ropes opp med fullt navn, på et sted er det utstillingsvinduer av typen kaffebar, der sosialklientene må sitte og fylle ut skjemaer og vente. På denne måten avsløres klientforhold for uvedkommende. Dette er forhold som både Sivilombudsmannen og Sosialdepartementet flere ganger tidligere har gått ut og sagt ikke skal forekomme, senest i juli 2000

Les hele undersøkelsen

Dyrt å være fattig: Trekkes for å bli trukket

Nytt eksempel på at det er dyrt å være fattig: Vivi-Anne Alhm trekkes i lønn for å bli trukket i lønnen. Arbeidsgiver Oslo kommune skor seg på Alhms økonomiske ulykke. For hvert trekk som gjøres i inntekten hennes i måneden, trekker Oslo kommune ytterlige 84,50 kroner i gebyr. Alhm har seks slike trekk. Dermed koster det henne over 6000 kroner i året bare å bli trukket i lønnen.

Det skal foreligge lovhjemmel eller avtale for å trekke en ansatt i lønn. Det er uakseptabelt om fattige presses til å godta rådyregebyrer som dette, sier SVs Ivar Johansen.

Osloombudet tok saken: Funksjonshemmet datter slipper å bli skilt fra sine foreldre

Foreldre til et sterkt funksjonshemmet barn skal være gjesteforelesere et år ved et universitet i England. Datteren deres har plass ien barnebolig ved et bo- og habiliteringssenter, betalt av bostedsbydel. Hun bor dels der, men naturligvis også hos sine foreldre. Institusjonen tilbød seg full fleksibilitet ved å ta med fagfolk og etablere et botilbud til datteren i England, og uten at det skulle koste bydelen en krone mer enn i dag. Bydelen sa nei, men Osloombudet tok saken ...