Sosialpolitikk

Tigging og prostitusjon: Veien til ro og trygghet går ikke gjennom straff, men gjennom toleranse og raushet

Oslo skal også være en trygg by. Alle bør føle at deres behov for trygghet blir ivaretatt, enten det er pensjonisten på vei fra postkontoret etter å ha hentet trygden, kvinnen som står i drosjekø i sentrum en lørdagsnatt, familien på tur på Karl Johans gate en lørdag formiddag, den prostituerte i Kirkegata eller tiggeren ved T-banenedgangen.

Vi skal selvsagt å ha normer og regler for akseptabel adferd i denne byen, og disse regler skal gjelde alle - enten en er trikkekonduktør, prest, tigger eller byrådsleder. Politiet skal selvsagt ha hjemmel for å kunne reagere mot den som opptrer aggressivt eller truende, forulemper eller plager andre eller har en utilbørlig adferd. Oslo-politiet har allerede hjemmelsgrunnlag for å reagere mot dette, gjennom særlig straffelovens § 350 og 390. Og det er grunn til å understreke at de politivedtektene vi nå vedtar ikke gir politiet en tøddel av hjemmel som de ikke allerede har.  Men det er en viktig forskjell: ved at bystyrets flertall særskilt framhever tigging og prostitusjon, kan det oppfattes som et signal til politiet om at aggressiv, truende og uønsket adferd er alvorligere når byens fattigste står for denne, sa Ivar Johansen bl.a. da bystyret behandlet forslaget til nye politivedtekter.

Arbeidsmarkedstiltak: Lokalt ansvar til beste for brukerne

En av søylene i NAV-reformen er i følge St.prp. 46 (2004-2005) om Ny arbeids- og velferdsforvaltning mulighet for kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltakene. I "Ny lov om arbeids- og velferdsforvaltning" fulgte regjeringen dette opp ved å fastslå at regjeringen kan utarbeide forskrift om kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak. 


I stedet for å fremme denne forskriften legger regjeringen Stortingets vedtak til side via en meddelelse på side 58 i Statsbudsjettet der det heter at ”Regjeringen vil innhente erfaringer fra NAV-kontorene med sikte på å følge utviklingen på dette område og vurdere å komme tilbake til spørsmålet om å benytte forskriftshjemmelen for oppgavedifferensiering”.

Dette er særs uheldig. Forsøksvirksomhet, særlig bydel Sagene, viser at kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak er et særs egnet virkemiddel til å sikre at personer med lav forankring i arbeidsmarkedet får tilbud om praksisnære tiltak med tett oppfølging av tiltaksarrangør og saksbehandlerledd.

Etter en uke; venter fortsatt på avgjørelse om nødhjelp fra sosialkontoret

"Jeg klarer ikke la være å dele med komiteens medlemmer en liten orientering fra min førjulsvirkelighet.Jeg gjør dette ikke av ønske om medlidenhet - det får jeg nok av - men fordi jeg mener kunnskap om det jeg opplever for tiden desverre er meget relevant for dere alle", skriver Venstres bystyremedlem i Oslo, Jenni Johnsen, i en personlig mail til kolleger i bystyrets helse. og sosialkomite.

Arbeidsmaset....

En gang for ikke så lenge siden var sykefravær, sosialstønad og uføretrygd selvfølgelige rettigheter for den som i kortere eller lengre tid fikk svekket helse. Fremdeles omtaler vi slike ordninger som rettigheter, men med mindre overbevisning. Maktforholdet mellom klienten og det offentlige gjenspeiler den underliggende sannheten: Dette handler ikke lenger om rettighet, men om lønnsomhet, skriver Dagbladet på lederplass. Vi må beskytte velferdsordningene våre med en ring av tillit og stolthet, skriver Per Fugelli i en kronikk i samme avis, under overskriften "Arbeidsmaset".

Les Dagbladets lederartikkel
Les kronikken av Per Fugelli

Kvartal 6: Gal juss-forståelse vedrørende Kvartal 6

Byrådet krever at dersom beboerne skal overta de kommunale utleieleilighetene i Kvartal 6 må dette skje til markedspris. I et notat til bystyrets finanskomite skriver byrådet: "Salg til under markedspris vil innebære ulovlig statsstøtte i strid med EØS-avtalens art. 61, og et evt. salg til beboerne kan følgelig ikke skje til en pris som ligger under salgssummen som ble oppnådd i markedet, dvs. 240 millioner kroner."
Dette er opplagt gal lovforståelse, sier Ivar Johansen, som har konsulert tung EØS-ekspertise ved det Juridiske Fakultet på Universitetet i Oslo.

Jurister kjemper for de bostedsløse

Det hjelper ikke å ha rettigheter hvis du ikke kan hevde din rett, sier de på rettshjelpsprosjektet Gatejuristen i Oslo.Det er rundt 5500 personer uten bolig i Norge. Mange får ikke engang tilbud om akutt bolig for natten. Nå ønsker jurister å gå lovveien med boligsituasjonen. – Loven er god nok. Det er praktiseringen av lovverket som svikter, sier juristene. De forteller blant annet om en døende person som ikke fikk midlertidig bolig og som døde ute på gata.

Nå ”risikerer” sosialtjenesten i Oslo å møte bostedsløse utstyrt med en liten brosjyre om hvilke rettigheter man har til å få tak over hodet. Her står det å lese at: ”Sosialtjenesten i bydelen har plikt til å sørge for midlertidig bosted til deg, hvis du ikke klarer det selv. Dette står i sosialtjenesteloven § 4-5. Midlertidig bosted skal skaffes den dagen du søker om det”.

Les mer på side 6 til 9 i Norges Juristforbunds blad Juristkontakt (pdf-format)

Kvartal 6: Kun 31 av 170 beboere ønsker kjøp

Ved fristens utløp er det kun 31 av beboere i Kvartal 6 på Torshov som ønsker å kjøpe egen leilighet. Men byrådet legger fortsatt moralsk press på de rundt 170 beboerne.

Men beboerne har jo ikke økonomiske ressurser til å ta over gården.: Av 52 beboere som søkte om kommunalt lån og tilskudd til å finansiere kjøp av bolig fikk 27 avslag , i hovedsak fordi de ikke har fast inntekt. Og for de øvrige 25 som har fått tilsagn om lån har samtlige samtidig i lånetilsagnsbrevet fått fraråding i henhold til finansavtalelovens § 47: "Dersom långiveren før låneavtale inngås med en forbruker eller lånet utbetales til denne, må anta at økonomisk evne eller andre forhold på låntakerens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp lånet, skal långiveren skriftlig underrette låntakeren om dette."

Lav lønn og hardt arbeid = trygd

Det er for lett å få trygd, nordmenn er slappe, det er ulønnsomt å jobbe. Sosialklienter må komme seg opp om morran. Det er gjentatte påstander i diskusjonen om nordmenn som mottar trygdeytelser. Ikke fullt så mange peker på de store klasseforskjellene som skjuler seg bak tallet på trygdede.

I en undersøkelse fra 2006 gjort av Elisabeth Fevang og Knut Røed ved Stiftelsen Frischsenteret ved Universitetet i Oslo, vises forskjellene tydelig. Forskerne undersøkte andelen av befolkningen mellom 30 og 55 år som ble uføre i perioden mellom 1993 og 2003: Mer enn 24 prosent av de med bare grunnleggende skolegang ble uføre. Det samme gjaldt drøyt 16 prosent av de med noe videregående utdanning , 9 prosent av de med fullført videregående skole, mens bare litt over 6 prosent av befolkningen med høyere utdanning ble uføre.

Les mer i Dagbladet på nett

Professor Knut Halvorsen: Dropp kontraktene

Velferdskontrakter er ikke egnet til å bekjempe fattigdom og eksklusjon, skriver Knut Halvorsen, professor ved Høgskolen i Oslo, i en kronikk i Klassekampen. All retortikk om velferdskontrakt dreier seg i bunn og grunn om i større grad å laste ansvaret for fattigdom og "utenforskap" over på den enkelte, sier han. En kan være enig, eller uenig, men han har i alle fall viktige innspill til debatten.

Nye politivedtekter begrunnet i et ønske om en "rent" samfunn

"Det er et ønske om et "rent" samfunn som ligger til grunn for den utviklingen vi nå ser. Plata ble ryddet, Karl Johan må ryddes - de nye politivedtektene gjør at slike aksjoner kan igangsettes når som helst. Denne politikken vil kunne bli en del av hverdagen til tiggere, prostituerte og kontrollmyndightene, i større grad enn det er i dag," skriver Jenny Maria Lundgaard i sin fordypningsoppgave i kriminologi.

Les oppgaven (Word)
Les kronikk Aftenposten: Byens kontrollerte spetakkel