Forkjøpsrett til leiegårder: Oslo kommune må se på regelverk og praksis

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 13. juni 2017 05:10

Fra Aps og SVs side utfordrer vi nå byrådet til å se på regelverk og praksis vedrører beboeres forkjøpsrett ved salg av leiegårder.

Beboerne i en leiegård kan få mulighet til å kjøpe gården når den selges. Forkjøpsretten utløses når en leiegård selges, og det er kommunen som gjennomfører forkjøpsretten på vegne av beboerne.

Det er viktig at beboerne har en slik anledning til å sikre hjemmet sitt, der boligspekulanter forsøker på å gjøre kjappe fortjenester på folks bolig.

Men jeg ser at loven, og Oslo kommunes egne regelverk, ikke fungerer etter intensjonene når Fredensborg Eiendom og andre boligaktører kjøper opp leiegårder. I de siste årene har det praktisk talt ikke skjedd at kommunen har benyttet forkjøpsretten på vegne av beboerne. Trolig er dette først og fremst en konsekvens av at kommunens regelverk og praksis ikke er tilpasset dagens situasjon på boligmarkedet, hvor bl.a. et av problemene er at aktørene ikke kjøper gårder, men aksjeselskaper. Sist har vi sett problemer både når det gjelder Von der Lippesgate 15 og Maridalsveien 128.

Aps Victoria Marie Evensen og meg selv griper fatt i denne problemstillingen og ber byrådet besvare 14 spørsmål om temaet overfor bystyret.

Les våre spørsmål under "les mer."

Om normalitet, samvalg og tillit

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 11. juni 2017 05:44

Det er overraskende hvor sterkt normalitet står som regulerende prinsipp for hvordan velferd fordeles og utøves, skriver Cato Brunvand Ellingsen som nylig har skrevet en masteroppgave (Livet utenfor normalen) med en kvalitativ dokumentanalyse av avslag på søknader om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven.

"Dette opprører meg. At det er normalitet eller avvik fra normaliteten som styrer om en får hjelp, og ikke de faktiske behovene til den enkelte familie. Dine faktiske behov, helt uavhengig av familiene i husene ved siden av. Jeg lover at jeg skal følge opp dette. For jeg vil ikke ha et velferdssamfunn som tvinger folk inn i et normalitetsdilemma. Jeg vil ha et velferdssamfunn som ser dine problemer som dine problemer.

Jeg tror at forbedringspotensialet ligger i samvalg og tillit. Innen medisin er shared decision making en av de viktigste nye retningene. At lege og pasient sammen, på bakgrunn av kunnskap om hva som er bra og hva som er tilgjengelig finner gode løsninger. Altså sammen. En gjør det i kreftbehandling og knyttet til psykisk helse. Hvorfor skal en ikke kunne gjøre det i tildeling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven? Altså sammen.

Jeg tror også at dette i større grad må handle om tillit. At tillitsreformer som den vi ser i Oslo ikke bare handler om ledelse, men også om forholdet mellom saksbehandler og deg. At saksbehandler og kommune tør å vise sårbarhet. Tillit innebærer nemlig blant annet at A ikke tar forhåndsregler for å beskytte seg mot Bs mulige misbruk. Vi må tørre å utvikle en offentlig sektor som i mindre grad ser avvik fra en normalitet som inngangsport til tjenester, men som spør deg om hva som er viktig for akkurat deg. Ønsker vi at saksbehandlere skal bruke normalitet som et verktøy i deres portvaktsfunksjon eller skal de være mangfoldssensitiv i sin søken etter muligheter basert på dine verdier, ønsker og behov?" skriver Ellingsen blant annet.

Les mer under "les mer."

Fiendtlig arkitektur i Sinsenkrysset: Vegvesenet kjeppjager romfolk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 09. juni 2017 05:06

Sementen under Sinsenkrysset er for meg symbolet på at det i Norge finnes en kjeppjagings-strategi mot rom-minoriteten, skriver Karl Eldar Evang.

"Gjemt bak hygiene-regulativer og forbud mot telting og soving i bil. Det er kjeppjaging som foregår.

Visste du at mange av kampesteinene under Sinsenkrysset i 2013 ble oversprøytet med sement av Statens Vegevesen? Det ble også skiftet ut steiner, fra mindre steiner, til kampesteiner. Det er såkalt fiendtlig arkitektur, sementen er sprøytet for å presse fattige mennesker, særlig folk fra rom-minoriteten, til å lete etter andre steder å overnatte. Overflaten på sementen er skarp og lett å skade seg på. Steinene er så store, at det skal være umulig å rydde seg plass til et soveleie.

Steder å sove eller være, om du er fattig tilreisende og ikke har penger, blir færre og færre i Oslo. Det er for noen år siden innført lovbestemmelse om soveforbud, det vil si at det er ulovlig å overnatte i bil. Samtidig jages folk fra leirer i skogen, om de slår opp telt. Det har du sikkert sett på Dagsrevyen. Telt og madrasser blir da beslaglagt, det vil si kastet.

Overnattingsplasser, toaletter og dusj for fattige tilreisende er det lite av, og politikere passer seg vel for å snakke om det eller gå tydelig inn for slike tiltak. Men folk må ha en plass å ligge om natta i ly for regn og vind. Da jeg var under Sinsenkrysset forleden kveld, så jeg at folk, antagelig med felles innsats, har greid å flytte på kjempesteiner tross sementen og har greid å lage seg sengeplasser for natta. Noen hadde allerede lagt seg for å hvile.

Folk finner nødløsninger," skriver Evang.

Sosialtjenesten på Stovner: Mobiliserer innbyggerne til godt naboskap

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 03. juni 2017 05:50

Tidsskriftet Fontene med gode nyheter fra bydel Stovner: "Bruktmarked, leksehjelp og sommerfester bygger ned barrierer og gjør folk trygge. På få år er bomiljøet i den kommunale boligblokka på Stovner i Oslo blitt mye bedre.

– Aktiviteter har en positiv virkning på beboerne. Det er spennende å se hvordan folk møtes og bygger ned barrierer og rasistiske holdninger. For når man blir kjent, er det vanskelig å være fordømmende etterpå, sier Monika Libak Aaser, sosionom og prosjektleder for innbyggermobilisering til tidsskriftet Fontene.

Siden 2015 har hun ledet prosjektet Mulighetenes Hus. Ideen bak er at beboerne selv skal være med i planlegging og gjennomføring av tiltak som skal bedre bomiljøet. Oppskriften har vist seg å være veldig effektiv. Mange opplever nærmiljøet som tryggere. De av beboerne som har deltatt på dugnader og beboerråd skuler ikke lengre på hverandre når de møtes i utgangspartiet. De diskuterer neste sommerfest," skriver Fontene.

Dette er bra, og noe jeg heier på.

Dramatisk kommersialisering av attføring

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 30. mai 2017 05:27

Attføring handler om å bistå personer som av ulike årsaker har falt ut av arbeidsmarkedet tilbake til jobb. I dag kalles dette ofte arbeidsinkludering eller arbeidsmarkedstiltak, men «attførings»-begrepet har en politisk historie som går tilbake til etterkrigstidens behov for å mobilisere arbeidskraft og har siden det vært en integrert del av velferdsstatens tiltaksapparat.

I 2014 besluttet Høyre/Frp-regjeringen å sette attføringstilbudet ut på anbud.

Linn Herning, daglig leder av alliansen For velferdsstaten og Johan Martin Leikvoll, politisk rådgiver i LO-forbundet Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har gjennom rapporten «Milliarder – ikke mennesker» sett på hvordan dette har gått.

Og kortversjonen er som de skriver: «Det nye «attføringsmarkedet» er et skattefinansiert milliardmarked med en årlig utlyst verdi på nærmere 1,4 milliarder kroner. Vi dokumenterer i denne rapporten at resultatet av anbudsutsettingen er en dramatisk kommersialisering av attføringsfeltet.»

Regjeringen har mislyktes med å skape større mangfold i attføringssektoren. «-Tvert imot har det skjedd en dramatisk konsentrasjon på få aktører. For det største tiltaket, som tidligere het Arbeid med bistand, var det før anbudsutsettingen minst 148 tiltaksleverandører i hele landet. Det korresponderende anbudsutsatte tiltaket Oppfølging har i dag 39 leverandører,» heter det i rapporten.

Hagegata 30: Nye innovative og sosialt bærekraftige boformer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 23. mai 2017 05:07

Bystyret har vedtatt at Hagegata 30 skal benyttes til studentboliger. Tøyenrådet og bydelsutvalget i Bydel Gamle Oslo ber om at vedtaket oppheves. Byrådet anbefaler bystyret å følge disse innspillene.

Tøyenrådet ber om:

«Tøyenrådet ønsker at Hagegata 30 benyttes som pilot for nye innovative og sosialt bærekraftige boformer, som svarer til bydelens behov for et variert boligtilbud. Vi ser i dag at mange engasjerte naboer ikke finner ny bolig på Tøyen når leie-/ studieforhold opphører. Ofte er dette foreldre med barn og tilhørende vennenettverk på Tøyen skole. Slik mister vi viktige ressurser for nabolaget, og nærmiljøet destabiliseres. Hagegata 30 står i dag tom. Bystyret har tidligere vedtatt å benytte bygningen til studentboliger. I ettertid er det imidlertid blitt klart at SiO ikke ønsker dette, og vi tror heller ikke at flere studentboliger vil virke stabiliserende for nærmiljøet. Vi mener at vedtaket bør gjøres om, slik at Hagegata 30 kan åpnes mot de spennende muligheter som finnes for sosialt bærekraftige boformer. Dette tror vi vil ha den beste gevinsten for nabolaget på lang sikt. En endring i bystyrets vedtak må gjøres raskest mulig.»

Dette ble fulgt opp av bydelsutvalget i Bydel Gamle Oslo som har fattet følgende vedtak:

«BU ber om at bystyrevedtak om Hagegata 30 på Tøyen torg omgjøres slik at bygget kan bli en pilot for nye innovative boformer som svarer til bydelens behov for et variert boligtilbud. BU har bestilt en studie om ulike boformer som vil kunne bli aktuelle som pilot på Tøyen og andre steder i Bydel Gamle Oslo. Denne vil behandles i BU ved ferdigstillelse.»

Og nå vil byrådet at bystyret imøtekommer ønsket. Dette kan bli svært spennende prosjekter.

Den kommersielle tiggingen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 13. mai 2017 05:28

Igjen har vi en tiggedebatt. Den mest aggressive tigging jeg møter er Omega 3 eller Hafslundselgere på Karl Johansgate. Den kommersielle tiggingen. Men det er ikke den tiggingen debatten handler om.

Den mest pågående tiggingen er vel den Tove Henny Lehre påpeker: "Folk som er i arbeid som kommer med betalingsautomaten og har ikke slått inn prisen - men holder åpent for "tips." Det er i det store og hele arbeidsgiverne som vil ha det slik, for da trenger de ikke betale tarifflønn. Dette gjelder drosjer, restauranter og kafeer, for det meste. Denne tiggingen må vekk! Vi må kunne gå inn på en restaurant eller ta drosje, og vite at vi ikke skal betale mer enn den fastsatte pris. Prisene på menyene i restauranter er "lokke-priser"."

Høyres og Fr.Ps forslag om tiggeforbud er basert på et verdisyn hvor det skal være forbudt for fattigfolk og folk i nød i sin fortvilelse å strekke fram en hånd og be om hjelp fra sine medmennesker.

Høyre vet naturligvis at forslaget deres mer er et spill for galleriet, enn noe som er praktikabelt. De kaprer kanskje noen velgerstemmer, men tiggingen fortsetter. For tigging foregår ikke først og fremst med kaffekruset.

- Gatemusikanter er en form for tigging

- Frelsesarmeens salg av Krigsropet er tigging

- TV-innsamlingene er pågående tigging, der det ringes på alle byens boligdører

- Ja, foran valgkampen ser jeg også at partiet Høyre sender ut tiggerbrev

Skal alt dette forbys eller pålegges meldeplikt? Nei, sier Høyre. Det frivillige organisasjonslivet, registrert i Brønnøysund skal unntas, sier Høyre. Som om ikke fattigfolks organisasjoner også er registrert i Frivillighetsregisteret.

Den franske nobelprisvinneren i litteratur, Anatole France, formulerte seg slik en gang: «Loven, i sin majestetiske likhet, gjør det like ulovlig for rike og fattige å sove under bruene i Paris, å tigge i gatene, og å stjele brød."

Lene Løken: Ikke glem jobb nummer 2!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 04. mai 2017 05:15

Jobb nr. 1 er arbeid til alle! Ja, men ikke glem jobb nr. 2: Et verdig og levelig liv til de som faller utenfor, skriver Lene Løken.

"Jeg har kjent på utenforskapet. Jeg har vært langtids sykemeldt, jeg har gått på arbeidsavklaringspenger og jeg han gått mine runder mot et byråkratisk og sendrektig Nav. Jeg har kjent på sorgen, fortvilelsen og mindreverdigheten ved ikke lenger å gå på jobb. Maktesløsheten.

Jeg har ligget hjelpeløs på sofaen, rasende og oppgitt over partiledere og forskere i fjernsynsdebatt om sykepenger og uførhet. Om tiltak og unnasluntring. Om å stå opp om morra’n. Det svir, når man har en kropp som ikke vil står opp. Som ikke kan stå opp. Det rammer et sted der man er som mest sårbar.

Heldigvis har jeg også kjent på gleden ved å komme tilbake. Ved å kunne mestre igjen, være en del av fellesskapet. Kjenne at det var bruk for meg. Men det var aldri noen selvfølge. Legen anbefalte uføretrygd. Langsomt og sikkert arbeidet jeg meg opp. Først 20 % i jobb, tre ganger tre timer i uka. Så 50 %, 70 % og til slutt 80 %.

Jobb nr. 1, må følges opp av en jobb nr. 2. Det handler ikke bare om tilrettelegging og gode trygdeordninger. Det handler vel så mye om holdninger, om ordbruk og bisetninger. Det handler om å ta høyde for at ikke alle kan jobbe, ikke alle klarer å finne seg en plass i dagens arbeidsmarked. De er ikke dårligere samfunnsborgere av den grunn," skriver Lene Løken blant annet.

Les hele hennes tekst under "les mer."

Tre ting å huske på etter Brennpunkt-dokumentaren

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 24. april 2017 05:11

Mange har fått en anledning til å ta frem gammelt skyts mot fattige tilreisende og tigging. Nå er det viktig å holde tunga rett i munn.

"Med Brennpunkt-dokumentaren ser vi at mange fordommer mot menneske som tigger nå kommer til overflaten. Det er alvorlig hva denne dokumentaren byr opp til mot allerede utsatte mennesker, blant annet økt diskriminering. Vi advarer på det sterkeste mot å skjære alle over en kam og ty til generalisering. Det er uakseptabelt å tillegge alle representanter for en minoritet de samme egenskapene, eller å gjøre alle ansvarlige for det som noen har gjort. All vår kunnskap fra tiggermiljøer i Norge sier at NRKs dokumentar langt i fra er hele sannheten. Mennesker som tigger er ikke del av ett miljø, men mange miljøer.

I Kirkens Bymisjon møter vi daglig mennesker i byene som ikke får dekket sine mest grunnleggende behov –som en seng å sove i, dusj, toalett, hvile, klær og mat. Utnyttelse er en trussel som har hengt over de fattigste av oss i alle tider. Nå er det viktig at belastningen på de som er ofre i situasjonen ikke øker. Tvert imot skal vi verne ofrene. Kirkens Bymisjons tilbud til gruppa er kriminalitetsforebyggende fordi det kan holde folk unna vold og trusler. Med våre overnattingstilbud, og tiltak rettet mot mennesker som er ofrene for menneskehandel, kan vi være med på å hjelpe de som trenger hjelp og som lever i vanskelige livssituasjoner.

Dette skal ikke en kriminell bande på reise i Bergen få gjøre noe med. Tvert imot skal vi tale høyt om at det må politisk vilje til for at mennesker som lever på gata får dekket sine grunnleggende behov. De reelt fattige og sårbare skal ikke klandres for at kriminelle utnytter dem. Punktum.", skriver Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon blant annet.

Hele artikkelen kan du lese under "les mer."

FAFO-forsker Guri Tyldum: Alle som er rom er ikke enten offer for kriminalitet eller kriminelle

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 20. april 2017 05:26

FAFO-forsker Guri Tyldum, som har forsket på tilreisende rumenere i Oslo, reagerer på NRKs dokumentar om kriminelle rumenere i Bergen.

"Det er to ting jeg reagerer på i Brennpunkt dokumentaren: De tilreisende kriminelle kalles systematisk tiggere og et "tiggermiljø", selv om de fleste aldri blir sett med en tiggekopp. Og at de ser ut til å mene at denne beskrivelsen av en bestemt narko- og prostitusjonsliga er gyldig for alle rumenere i Norge.

Det er viktig at det nå settes fokus på utnytting og kriminalitet i de miljøene der det er et problem. Men vi må være forsiktige med å tenke at alle som går i lignende klesdrakt – alle som er rom – er enten offer for kriminalitet eller kriminelle. Det er ikke en beskrivelse som noen av de som jobber med de tilreisende rumenerne i Oslo vil være enige i.

I kjølvannet av Brennpunkt-dokumentaren har debatten om tiggeforbud kommet opp på nytt. Det synes som en del har litt urealistiske oppfatninger om hva man vil oppnå med et slikt forbud. Med fri bevegelse i EØS trenger ikke kriminelle skjule seg bak tigging for å komme til Norge, og vi har vanskelig for å se hvordan et tiggeforbud vil påvirke narko- og prostitusjonsmarkedet. I Danmark, hvor tigging er forbudt, er det rett nok færre tiggere på gaten, men rumenske kriminelle er likevel tungt involvert i narkotika, prostitusjon og tyveri," skriver FAFO-forsker Guri Tyldum blant annet.

Les hele kommentaren under "les mer."

"Prinsipielt er det vanskelig å forsvare en kriminalisering av å be om hjelp på gate," skriver Aftenposten på lederplass. Og VG: "Tiggerforbud er ikke løsningen."