Sosialpolitikk

Utrygge nabolag: Handler om unge som er satt på sidelinja

Utrygge nabolag handler om unge som er satt på sidelinja

Klokt fra byråd Inga Marte Thorkildsen:"Høyre har vedtatt at vi må slutte å sende politiet etter folk med rusproblemer. Hjelp, ikke straff, må til, sier de, og det er jeg helt enig i. Å dytte folk lenger vekk fra samfunnet når de sliter, har aldri vært en god idé. Å bøtelegge mennesker som ikke har penger, er bare dumt. Høyre har erkjent at mange av disse folka er syke. Høyre fortjener ros.

I helga viste NRK en dramatisk reportasje fra noen av Oslos østlige bydeler. Når ungdom sier at de er redde i egne nabolag, og voksne ikke vil sende barna ut alene, så er det helt uakseptabelt, og det må gjøres noe med det. Gjengene som sprer frykt må brytes opp. Og igjen: Da må vi se at det ikke bare handler om å sende inn mest mulig politi. Men at dette handler om unge som er satt på sidelinja. Unge som ikke har håp, som ikke blir sett, som ikke føler seg som en del av fellesskapet. I noen av Oslos bydeler er arbeidsledigheten like stor som i Stavanger. I noen av bydelene er hvert tredje barn fra en fattig familie. Og fortsatt fanger vi bare opp en brøkdel av alle barn som utsettes for vold, i egen familie, i vennegjengen og på skolen. Det er velkjent at vold avler vold.

Vi har et stort ansvar for å gjøre noe med det. For å gi håp, sammen med foreldre og ildsjeler som står på hver eneste dag i sine nærmiljøer. På samme måte som i ruspolitikken, handler det om å se at politiet bare kan gjøre en bitteliten del av jobben. Det viktigste skjer egentlig alle andre steder."

Jeg er enig og heier på dette.

Storbyfaktoren, slik forskerne ser den

Storbyfaktoren, slik forskerne ser den

På oppdrag for KS har Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Senter for økonomisk forskning (SØF) analysert norske storbyers særlige utfordringer i jakten på den såkalte «storbyfaktoren», med et spesielt fokus på boligsosial sektor.

Og konklusjonen på det siste er: Storbyene har særskilte utfordringer i den boligsosiale sektoren knyttet til sterk befolkningsvekst over tid, presset boligmarked med utfordringer både på eie- og leiemarkedet og høy andel vanskeligstilte.

Casestudier basert på intervju med sentrale aktører og dokumentanalyse av den boligsosiale sektoren i storbyene bekrefter disse funnene og identifiserer i tillegg en rekke utfordringer for boligsosialpolitikk: (1) organisering og desentralisering av boligsosiale tjenester knyttet til at storbykommunene er store og komplekse, (2) virkemiddelbruk og ordninger som ikke er tilstrekkelig tilpasset storbyenes situasjon, (3) behov for bedre oppfølgingstjenester og flere, og bedre tilpassede, kommunalt disponerte boliger, samt (4) at boligsosiale perspektiv i for liten grad ivaretas i den generelle byutviklingen.

Mer forutsigbarhet for beboere i kommunens utleieboliger

Mer forutsigbarhet for beboere i kommunens utleieboliger

Normal leietid for Oslos kommunale utleieboliger er 3 til 5 år. Men virkeligheten er jo allikevel at mange er i en livssituasjon hvor de aldri vil bli i stand til å skaffe seg bolig i det ordinære boligmarkedet. Jeg stilte derfor - etter initiativ fra Leieboerforeningen - blant annet dette spørsmålet til byrådet: «Har bydelene lik rutine på å tilby langtidskontrakt med varighet på mer enn fem år, jfr. forskriftens § 12 om leietid, til beboere over 60 år og andre sårbare grupper? Hva ansees av byråden som langtidskontrakt mer enn fem år?»

I det svar byrådet har sendt fram til bystyret heter det blant annet:

«Bydelene melder i sine svar at det i liten grad tildeles leiekontrakter med varighet utover fem år. De fleste slike saker oppgis å være knyttet til boliger som er klausulert for eldre, enkelte samlokaliserte boliger med bemanning, og i enkelte saker hvor det er særlige behov knyttet til psykisk helsesituasjon. Bydelene oppgir at tildelingene gjøres etter individuelle vurderinger.

Blant svarene fra bydeler omtales utløp av kontrakt som et tidspunkt hvor endrede boligbehov eller nye muligheter blir kjent, og at dette kan være en positiv effekt av kortere kontraktsvarighet.

Oslo kommune innførte boplan i forbindelse med revisjonen av tildelingsforskriften som trådte i kraft i 2014. Boplan har som formål å gi kommunale leietakere et større eierskap til egen boligkarriere. Arbeidet med boplan er fortsatt i startfasen, men vil kunne tilføre ytterligere samarbeid og dialog inn i samspillet mellom bydel og husstanden som leier bolig.

De fleste bydelene som angir eventuelle leietider utover 5 år omtaler 10 år eller tidsubestemte leiekontrakter. Leietid bør tilpasses den enkeltes livssituasjon, alder og hensynet til husstandsmedlemmer.

Representantens spørsmål har synliggjort at det kan være behov for å tydeliggjøre regelverket på punktet som dreier seg om hovedregel om forlenget leietid. Det er viktig at det gjøres saklige vurderinger av leietiden for de som ikke anses for noen gang selv å kunne fremskaffe egnet bolig, slik det fremgår av forskriften § 12. Jeg vil derfor ta initiativ til at dette presiseres i instruks til forskrift om tildeling av kommunal bolig.»

Dette bør kunne gi mer trygghet for mange som bor i kommunale utleieboliger i Oslo. Les hele svaret på linken nedenfor.

Byrådet: Kontroll for å motvirke snoking i sensitive persondata

Byrådet: Kontroll for å motvirke snoking i sensitive persondata

Revisjonsselskapet BDO og advokatfirmaet Wiersholm har gjort en spørreundersøkelse blant 9.000 NAV-ansatte, dybdeintervju med 60 personer og gjennomgått logger. Det framgår at en av fem kjenner til at det snokes i fagsystemene. Det gjøres urettmessige oppslag på en selv, kolleger, venner og kjente.

Jeg tok derfor opp med byrådet om kommunens fagsystemer er organisert slik at tilgang bare gis for dem som naturlig har tjenestelig behov for tilgang? (saksområde, bydel, eget arbeidsfelt m.v.)? Om fagsystemer for sensitiv personinformasjon er organisert slik at bruk logges? Og om det er klare rutiner på at de som eier fagsystemene ved jevne mellomrom foretar kontroller for å avdekke uautorisert bruk?

I byrådets svar til bystyret heter det bl.a: «Vi ser av de kontrollene Kommunerevisjonen gjennomfører, at det fra tid til annen blir avdekket mangelfull kontroll av aktivitetslogger i bydelene og etatene. Dette er derfor et område hvor det er behov for økt innsats. Informasjonssikkerhetsarbeidet i Oslo kommune er nylig styrket med flere ressurser, og vi vil søke å bruke noen av disse ressursene på dette området.»

Det tror jeg er helt nødvendig, etter at det nylig igjen er avdekket betydelige svakheter i tilgangskontrollen til fagsystemer med sensitiv persondata.

Bydel Gamle Oslo: Ber om boligsosial innovasjon

Bydel Gamle Oslo: Ber om boligsosial innovasjon

Kan vi tenke helt nye tiltak? spør bydel Gamle Oslo i sin kommentar til boligbehovsplanen.

Leie før eie? Gradvis gjennom husleie eier du til slutt din bolig.

Prisregulerte boliger for førstegangskjøpere?

- Knyttet opp mot startlånsordningen?

- Prisøkning følger konsumprisindeksen?

Kollektivsamfunn – sosialt bidrag mellom grupper?

- Demente sammen med studenter?

- Barnefamilier sammen med unge, enslige flyktninger?

Oppfølgingsdokument fra Tøyen-konferansen for boligsosial innovasjon kommer i løpet av et par uker. Spennende!

Ny strategi for NAV Oslo

Ny strategi for NAV Oslo

NAV Oslo har formulert en ny strategi.

Jeg merker meg særlig formuleringene om at innbyggere som trenger NAV skal oppleve:

- Tidlig og riktig innsats der overgang til arbeid er det viktigste virkemiddelet for å løse levekårsutfordringer

- Rett oppfølging til rett tid med utgangspunkt i den enkeltes behov og med bruk av alle NAV sine virkemidler

- At barnefamilier med risiko for langvarig fattigdom er prioritert

- Koordinerte tjenester med høy kvalitet som er likeverdige uavhengig av bosted og sosial status

og ikke minst at NAV skal:

- Ha kunnskap om forhold som påvirker innbyggernes levekår

- Prioritere barnefamilier og ungdom i oppfølgingsarbeidet. Dette innebærer å:- Identifisere familier som lever i fattigdom- Se barn og unge i familiene og anerkjenne at de er selvstendige individer med rett til å bli lyttet til- Samarbeide med andre aktører som treffer barn og unge i bydelen for å finne løsninger på levekårsutfordringer- Se familiens samlede behov og bruke tilgjengelige virkemidler til familiens beste

- Legge vekt på forebyggende arbeid, slik at helsemessige og/eller sosiale utfordringer oppdages på et tidlig tidspunkt

- Utvikle en felles forståelse for at helseproblemer og sosiale problemer må oppdages, løses og forebygges for at innbyggere som står utenfor arbeidslivet skal få mulighet til å komme i arbeid

- Innrette sin virksomhet med et helhetsperspektiv på tvers av enheter, tjenester, nivåer og andre aktører

- Bistå innbyggerne i deres prosess mot endring og mestring

- Ha god kunnskap om virkemidler som bidrar til overgang til arbeid og bruke handlingsrommet til det beste for bruker

- Samarbeide om barn og unge.

Hva synes  du om strategien? Skriv gjerne synspunkter i kommentarfeltet nedenfor. Les hele dokumentet under "les mer."

Bydel Alna har noe som hele verden trenger

Bydel Alna har noe som hele verden trenger

Dag Endal spør som gjesteblogger:

Hvorfor kommer ungdommene våre godt ut, også bedre enn unge på vestkanten? I manges forestillingsverden burde jo Groruddalen være et katastrofeområde.

Og han svarer:

"Som fotballspiller gjennom 55 år og som leder av et idrettslag med over 800 utøvere føles det litt rart å si det, men likevel er det slik: Noen ganger er det best å ligge på bunnen av tabellen! Det kommer an på hvilken tabell det er. Sist uke ble et offentliggjort en tabell der det er en ære og en stor fortjeneste å ligge på bunnen. Det var Folkehelseinstituttet som offentliggjorde nyeste tall for alkohol- og narkotikabruk i Norge, i den årlige publikasjonen «Rusmidler i Norge». 

Publikasjonen har mange tabeller og viktige tall. Blant annet en oversikt fra den europeiske ESPAD-undersøkelsen som sjekker bruk av rusmidler regelmessig blant 15-16-åringer i nesten 40 europeiske land pluss USA.  Med forbehold om alle statistiske usikkerhetsmomenter, som naturligvis blir godt drøftet i slike store undersøkelser, er en av konklusjonene veldig klar: Norsk ungdom kommer veldig godt ut når det gjelder utbredelse av narkotikabruk, og spesielt bruk av cannabis. Norge ligger rett og slett på bunnen av tabellen. Det er færre som prøver cannabis i Norge enn i andre europeiske land, og det er færre hos oss som blir regelmessige brukere. Tallene har dessuten vært stabilt lave over mange år, etter en betydelig nedgang tidlig på 2000-tallet.

Man skal være forsiktig med altfor enkle analyser og bastante konklusjoner. Det er mange bidragende årsaker til at området vårt er et godt sted å vokse opp. Èn faktor som uten tvil bidrar veldig sterkt: Det drives et systematisk forebyggende arbeid fra mange sentrale aktører i Alna og i hele Groruddalen: Bydelen, SaLTO, Forebyggende ved Stovnerpolitiet, skolene og frivillige organisasjoner.

Alt kan bli bedre, både i verden og i Bydel Alna. Derfor et forslag til tre utfordringer å gå løs på:

- Involvere frivillige og hele befolkningen i SaLTo.

- Flere voksne mellom husene gjennom Områdeløftet

- Eksportere SaLTo-modellen til andre land."

Les hele hans artikkel nedenfor.

Kommunale utleieboliger: Hele byen tas i bruk

Kommunale utleieboliger: Hele byen tas i bruk

Gjennom mange år har det vært samstemmighet i Oslo bystyre på at kommunale utleieboliger må være en del av boligtilbudet over hele byen, og ikke i hovedsak være konsentrert om de tre indre-by-øst-bydelene. Men det har blitt med vakre ord.

Først ved Tøyen-avtalen mellom SV, Høyre, Venstre og Kr.F. i 2013 ble dette materialisert, ved vedtak om 600 nye kommunale utleieboliger innen 2017, stans i kjøp av nye utleieboliger i bydelene Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo – og en viss reduksjon i bydel Gamle Oslo. Gradvis begynte man også å kjøpe i de vestlige bydeler.

Med det nye bystyreflertallet har dette fått fart. Bare de siste måneder har det kommunale foretaket Boligbygg kjøpt 30 leiligheter i Neuberggata 24, og nå sist 16 leiligheter i Grønnegata 21.

De siste leilighetene i Grønnegata har god og enkel standard og er godt egnet som utleieboliger for kommunen. Leilighetene er fra 32 til 49 kvadratmeter store. 5 av boligene er ettroms, 8 er toroms og 3 er treroms. Boligbygg kommer også til å bygge om to store rom i 1. etasje til tre boliger, noe som gjør at det til sammen blir 19 boliger. Bygningen som huser leilighetene er i betong, og ble bygget i 1928.

Boligene i Grønnegata 21 har alle god ventilasjon og det er fjernvarme i bygget. Leilighetene har vinylgulv og fremstår som nyoppussede, og badene er kun 6 år gamle.

Dette er sånt jeg heier på. Det blir bra både for de nye beboerne og for nærmiljøet.

Godt å vokse opp i Bydel Grorud

Godt å vokse opp i Bydel Grorud

En ny rapport fra forskningsinstituttet NOVA viser at de fleste ungdommene i Bydel Grorud har en god ungdomstid.

Flesteparten trives på skolen, har høyt velvære, en aktiv fritid, god helse og er fornøyd med lokalmiljøet. De fleste har en aktiv fritid; de deltar i organiserte fritids­akti­viteter og trener regelmessig. Flesteparten er fornøyd med vennene sine og har en god relasjon til foreldrene. Mange gjør det bra på skolen og har ambisjoner om høyere utdanning. Rusmiddelbruken er lavere enn i Oslo for øvrig. Flere av funnene i rapporten står derfor i kontrast til den bekymringen som ofte formidles i medieomtalen av Groruddalen.

Andelen med innvandrerbakgrunn er markert høyere enn i Oslo totalt sett, og mange familier har færre sosioøkonomiske ressurser enn andre steder (bl.a. foreldrenes økonomi og utdanning) enn øvrig osloungdom.  Vi finner også at dette ressursnivået er noe lavere enn blant ungdommene i nabobydelene Stovner, Alna og Bjerke. Flere av ungdommene sier at familieøkonomien er vanskelig, enn andre steder i byen. Flere av bydelens ungdommer vokser opp i trangbodde boliger, og flere bor med kun én av foreldrene enn hva som er tilfelle blant ungdom i resten av byen.

Dette er noe av grunnen til utfordringer på tre områder: psykososialt miljø, helse og utdanning.

Les mer på link nedenfor.

94-årige Eigil: Får han dobling av kommunal husleie?

94-årige Eigil: Får han dobling av kommunal husleia?

Jeg får mange henvendelser fra beboere i kommunale utleieboliger som får husleie oppjustert til såkalt gjengs leie, som ligger noe under markedsleie. Mange av eksemplene er opp mot dobling av husleia.

Jeg vil  la Eigil Norli, 94 år gammel, og som bor i kommunal omsorgsleilighet på Grorud, illustrere noen av henvendelsene:

«Undertegnede har en 2 roms omsorgsleilighet i den gamle høyblokka  (tidlgere Trondheimsvn. 387) med en husleie på kr.6784.

En annen leietager har en tilsvarende leilighet med en husleie på kr.5520- Hun har nå fått brev fra Boligbygg med beskjed om at hennes husleie fra 1/1-17 i den gamle blokka vil bli kr. 9732.- dvs. en økning på kr.4212 eller 76%. Dette skal være såkalt gjengs leie som med stigende boligpriser vil ligge under markedsleie.

Jeg vet ikke hvem som er bolighai, Boligbygg eller Oslo Kommune som i 2014/2015/16 tilsammen får overført 11350000 fra Boligbyggs overskudd.

Vi som bor i høyblokka vil i begynnelsen av mars bli flyttet til den nye lavblokka som da står ferdig og har fått varsel om at det vil bli oppkrevet markedsleie Det kan for noen bety 100% økning av husleia. Det blir fortalt at det nå skal bli omsorg+ men det ser ut til at det blir omsorghusleie+

Har du noen råd om hva som kan gjøres for å stoppe denne utviklingen?»

Først: Dette er lovlig, men ikke alt som er lovlig er klokt. Hvert tredje år kan utleier og leieboer kreve at husleien reguleres til såkalt «gjengs leie».

Temaet har flere sider:

Det Eigil ikke har oversikt over er at økt husleie til kommunen fører til økt statlig og/eller kommunal bostøtte. Jeg tror kommunen her ikke er god nok til å kommunisere/informere. Men dette blir ikke nødvendigvis et nullsumspill, bl.a. fordi trygdeordninger fra i fjor av blir regnet som inntekt – og skattlagt. Det fører til at bruttoinntekten blir større. Bostøtteordninger beregnes ut fra bruttoinntekt, og dermed: mindre bostøtte. Men for de fleste blir nettoregnestykket betydelig bedre enn det over.

Men dette er jo ikke sosial boligpolitikk, slik jeg vil ha den. Et kommunalt boligselskap skal ikke belastes med utbytte til kommunekassa, penger som bare kan hentes inn gjennom fattiges husleie.

Men viktigst: Det er en vesentlig verdi for oss alle å være sjølhjulpne. At vi sjøl, f.eks. gjennom arbeid, skaper oss en inntekt som gjør vi kan gjøre opp for oss. Det er helt ulogisk at et kommunalt boligselskap øker husleieprisene så mye at en annen del av den samme kommune må trå til med bostøtte og/eller økonomisk sosialhjelp. Det er ikke sosial boligpolitikk å skape sosialklienter.

Det nye rødgrønne bystyreflertallet bør gripe fatt i denne problemstillingen, og revurdere tidligere standpunkter.

17.000 barn lever i fattige familier i Oslo

17.000 barn lever i fattige familier i Oslo

Kunnskapen er dessverre ikke ny, men jeg mener det er viktig igjen og igjen minne om dette faktum da kunnskap er en forutsetning for å sette inn tiltak: Mer enn 17.000 barn i Oslo lever i familier med vedvarende lav inntekt, og mer enn halvparten av disse familiene mottar sosialhjelp.

For å måle omfanget av barnefattigdom brukes lav inntekt som mål. Det vil si husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 % av medianinntekten i Norge. Dette er et relativt fattigdomsmål ​.

For å si noe om omfanget av barn som lever i risiko for fattigdom ​ måles også økonomisk sårbarhet med husholdninger som mottar ulike former for offentlige økonomiske stønader og husholdninger uten personer med yrkestilknytning.

10.616 barn bor i husholdninger som har mottatt sosialhjelp siste året

20.675 barn bor i husholdninger som mottar mer enn halvparten av samlet inntekt gjennom offentlige overføringer

15.469 barn bor i husholdninger uten yrkestilknyttede personer

5.428 barn bor i husholdninger der minst en person mottar uførepensjon

Kunnskapen har vi hatt lenge, uten at man har satt inn de avgjørende tiltakene for å endre denne situasjonen. Mitt ærend er å minne om forskjells-Norge og forskjells-Oslo, da dette selvsagt også handler om prioriteringer. (For ordens skyld: dette er 2014-tall)

Det er ingen kvikk fix som i en fei endrer dette, men folkevalgte må i enhver sak tenke: hvordan vil dette påvirke de sosiale forskjeller? F.eks. når det åpnes en en ny skatehall på Voldsløkka: hvordan sikre at også fattige familier har råd til å bruke denne?