Bydel Gamle Oslo: Ber om boligsosial innovasjon

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 20. februar 2017 05:47

Kan vi tenke helt nye tiltak? spør bydel Gamle Oslo i sin kommentar til boligbehovsplanen.

Leie før eie? Gradvis gjennom husleie eier du til slutt din bolig.

Prisregulerte boliger for førstegangskjøpere?

- Knyttet opp mot startlånsordningen?

- Prisøkning følger konsumprisindeksen?

Kollektivsamfunn – sosialt bidrag mellom grupper?

- Demente sammen med studenter?

- Barnefamilier sammen med unge, enslige flyktninger?

Oppfølgingsdokument fra Tøyen-konferansen for boligsosial innovasjon kommer i løpet av et par uker. Spennende!

Ny strategi for NAV Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 16. februar 2017 05:10

NAV Oslo har formulert en ny strategi.

Jeg merker meg særlig formuleringene om at innbyggere som trenger NAV skal oppleve:

- Tidlig og riktig innsats der overgang til arbeid er det viktigste virkemiddelet for å løse levekårsutfordringer

- Rett oppfølging til rett tid med utgangspunkt i den enkeltes behov og med bruk av alle NAV sine virkemidler

- At barnefamilier med risiko for langvarig fattigdom er prioritert

- Koordinerte tjenester med høy kvalitet som er likeverdige uavhengig av bosted og sosial status

og ikke minst at NAV skal:

- Ha kunnskap om forhold som påvirker innbyggernes levekår

- Prioritere barnefamilier og ungdom i oppfølgingsarbeidet. Dette innebærer å:- Identifisere familier som lever i fattigdom- Se barn og unge i familiene og anerkjenne at de er selvstendige individer med rett til å bli lyttet til- Samarbeide med andre aktører som treffer barn og unge i bydelen for å finne løsninger på levekårsutfordringer- Se familiens samlede behov og bruke tilgjengelige virkemidler til familiens beste

- Legge vekt på forebyggende arbeid, slik at helsemessige og/eller sosiale utfordringer oppdages på et tidlig tidspunkt

- Utvikle en felles forståelse for at helseproblemer og sosiale problemer må oppdages, løses og forebygges for at innbyggere som står utenfor arbeidslivet skal få mulighet til å komme i arbeid

- Innrette sin virksomhet med et helhetsperspektiv på tvers av enheter, tjenester, nivåer og andre aktører

- Bistå innbyggerne i deres prosess mot endring og mestring

- Ha god kunnskap om virkemidler som bidrar til overgang til arbeid og bruke handlingsrommet til det beste for bruker

- Samarbeide om barn og unge.

Hva synes  du om strategien? Skriv gjerne synspunkter i kommentarfeltet nedenfor. Les hele dokumentet under "les mer."

Bydel Alna har noe som hele verden trenger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 10. februar 2017 05:39

Dag Endal spør som gjesteblogger:

Hvorfor kommer ungdommene våre godt ut, også bedre enn unge på vestkanten? I manges forestillingsverden burde jo Groruddalen være et katastrofeområde.

Og han svarer:

"Som fotballspiller gjennom 55 år og som leder av et idrettslag med over 800 utøvere føles det litt rart å si det, men likevel er det slik: Noen ganger er det best å ligge på bunnen av tabellen! Det kommer an på hvilken tabell det er. Sist uke ble et offentliggjort en tabell der det er en ære og en stor fortjeneste å ligge på bunnen. Det var Folkehelseinstituttet som offentliggjorde nyeste tall for alkohol- og narkotikabruk i Norge, i den årlige publikasjonen «Rusmidler i Norge». 

Publikasjonen har mange tabeller og viktige tall. Blant annet en oversikt fra den europeiske ESPAD-undersøkelsen som sjekker bruk av rusmidler regelmessig blant 15-16-åringer i nesten 40 europeiske land pluss USA.  Med forbehold om alle statistiske usikkerhetsmomenter, som naturligvis blir godt drøftet i slike store undersøkelser, er en av konklusjonene veldig klar: Norsk ungdom kommer veldig godt ut når det gjelder utbredelse av narkotikabruk, og spesielt bruk av cannabis. Norge ligger rett og slett på bunnen av tabellen. Det er færre som prøver cannabis i Norge enn i andre europeiske land, og det er færre hos oss som blir regelmessige brukere. Tallene har dessuten vært stabilt lave over mange år, etter en betydelig nedgang tidlig på 2000-tallet.

Man skal være forsiktig med altfor enkle analyser og bastante konklusjoner. Det er mange bidragende årsaker til at området vårt er et godt sted å vokse opp. Èn faktor som uten tvil bidrar veldig sterkt: Det drives et systematisk forebyggende arbeid fra mange sentrale aktører i Alna og i hele Groruddalen: Bydelen, SaLTO, Forebyggende ved Stovnerpolitiet, skolene og frivillige organisasjoner.

Alt kan bli bedre, både i verden og i Bydel Alna. Derfor et forslag til tre utfordringer å gå løs på:

- Involvere frivillige og hele befolkningen i SaLTo.

- Flere voksne mellom husene gjennom Områdeløftet

- Eksportere SaLTo-modellen til andre land."

Les hele hans artikkel nedenfor.

Kommunale utleieboliger: Hele byen tas i bruk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 31. januar 2017 05:16

Gjennom mange år har det vært samstemmighet i Oslo bystyre på at kommunale utleieboliger må være en del av boligtilbudet over hele byen, og ikke i hovedsak være konsentrert om de tre indre-by-øst-bydelene. Men det har blitt med vakre ord.

Først ved Tøyen-avtalen mellom SV, Høyre, Venstre og Kr.F. i 2013 ble dette materialisert, ved vedtak om 600 nye kommunale utleieboliger innen 2017, stans i kjøp av nye utleieboliger i bydelene Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo – og en viss reduksjon i bydel Gamle Oslo. Gradvis begynte man også å kjøpe i de vestlige bydeler.

Med det nye bystyreflertallet har dette fått fart. Bare de siste måneder har det kommunale foretaket Boligbygg kjøpt 30 leiligheter i Neuberggata 24, og nå sist 16 leiligheter i Grønnegata 21.

De siste leilighetene i Grønnegata har god og enkel standard og er godt egnet som utleieboliger for kommunen. Leilighetene er fra 32 til 49 kvadratmeter store. 5 av boligene er ettroms, 8 er toroms og 3 er treroms. Boligbygg kommer også til å bygge om to store rom i 1. etasje til tre boliger, noe som gjør at det til sammen blir 19 boliger. Bygningen som huser leilighetene er i betong, og ble bygget i 1928.

Boligene i Grønnegata 21 har alle god ventilasjon og det er fjernvarme i bygget. Leilighetene har vinylgulv og fremstår som nyoppussede, og badene er kun 6 år gamle.

Dette er sånt jeg heier på. Det blir bra både for de nye beboerne og for nærmiljøet.

Godt å vokse opp i Bydel Grorud

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 29. januar 2017 05:00

En ny rapport fra forskningsinstituttet NOVA viser at de fleste ungdommene i Bydel Grorud har en god ungdomstid.

Flesteparten trives på skolen, har høyt velvære, en aktiv fritid, god helse og er fornøyd med lokalmiljøet. De fleste har en aktiv fritid; de deltar i organiserte fritids­akti­viteter og trener regelmessig. Flesteparten er fornøyd med vennene sine og har en god relasjon til foreldrene. Mange gjør det bra på skolen og har ambisjoner om høyere utdanning. Rusmiddelbruken er lavere enn i Oslo for øvrig. Flere av funnene i rapporten står derfor i kontrast til den bekymringen som ofte formidles i medieomtalen av Groruddalen.

Andelen med innvandrerbakgrunn er markert høyere enn i Oslo totalt sett, og mange familier har færre sosioøkonomiske ressurser enn andre steder (bl.a. foreldrenes økonomi og utdanning) enn øvrig osloungdom.  Vi finner også at dette ressursnivået er noe lavere enn blant ungdommene i nabobydelene Stovner, Alna og Bjerke. Flere av ungdommene sier at familieøkonomien er vanskelig, enn andre steder i byen. Flere av bydelens ungdommer vokser opp i trangbodde boliger, og flere bor med kun én av foreldrene enn hva som er tilfelle blant ungdom i resten av byen.

Dette er noe av grunnen til utfordringer på tre områder: psykososialt miljø, helse og utdanning.

Les mer på link nedenfor.

94-årige Eigil: Får han dobling av kommunal husleie?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 25. januar 2017 05:45

Jeg får mange henvendelser fra beboere i kommunale utleieboliger som får husleie oppjustert til såkalt gjengs leie, som ligger noe under markedsleie. Mange av eksemplene er opp mot dobling av husleia.

Jeg vil  la Eigil Norli, 94 år gammel, og som bor i kommunal omsorgsleilighet på Grorud, illustrere noen av henvendelsene:

«Undertegnede har en 2 roms omsorgsleilighet i den gamle høyblokka  (tidlgere Trondheimsvn. 387) med en husleie på kr.6784.

En annen leietager har en tilsvarende leilighet med en husleie på kr.5520- Hun har nå fått brev fra Boligbygg med beskjed om at hennes husleie fra 1/1-17 i den gamle blokka vil bli kr. 9732.- dvs. en økning på kr.4212 eller 76%. Dette skal være såkalt gjengs leie som med stigende boligpriser vil ligge under markedsleie.

Jeg vet ikke hvem som er bolighai, Boligbygg eller Oslo Kommune som i 2014/2015/16 tilsammen får overført 11350000 fra Boligbyggs overskudd.

Vi som bor i høyblokka vil i begynnelsen av mars bli flyttet til den nye lavblokka som da står ferdig og har fått varsel om at det vil bli oppkrevet markedsleie Det kan for noen bety 100% økning av husleia. Det blir fortalt at det nå skal bli omsorg+ men det ser ut til at det blir omsorghusleie+

Har du noen råd om hva som kan gjøres for å stoppe denne utviklingen?»

Først: Dette er lovlig, men ikke alt som er lovlig er klokt. Hvert tredje år kan utleier og leieboer kreve at husleien reguleres til såkalt «gjengs leie».

Temaet har flere sider:

Det Eigil ikke har oversikt over er at økt husleie til kommunen fører til økt statlig og/eller kommunal bostøtte. Jeg tror kommunen her ikke er god nok til å kommunisere/informere. Men dette blir ikke nødvendigvis et nullsumspill, bl.a. fordi trygdeordninger fra i fjor av blir regnet som inntekt – og skattlagt. Det fører til at bruttoinntekten blir større. Bostøtteordninger beregnes ut fra bruttoinntekt, og dermed: mindre bostøtte. Men for de fleste blir nettoregnestykket betydelig bedre enn det over.

Men dette er jo ikke sosial boligpolitikk, slik jeg vil ha den. Et kommunalt boligselskap skal ikke belastes med utbytte til kommunekassa, penger som bare kan hentes inn gjennom fattiges husleie.

Men viktigst: Det er en vesentlig verdi for oss alle å være sjølhjulpne. At vi sjøl, f.eks. gjennom arbeid, skaper oss en inntekt som gjør vi kan gjøre opp for oss. Det er helt ulogisk at et kommunalt boligselskap øker husleieprisene så mye at en annen del av den samme kommune må trå til med bostøtte og/eller økonomisk sosialhjelp. Det er ikke sosial boligpolitikk å skape sosialklienter.

Det nye rødgrønne bystyreflertallet bør gripe fatt i denne problemstillingen, og revurdere tidligere standpunkter.

17.000 barn lever i fattige familier i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 15. januar 2017 05:55

Kunnskapen er dessverre ikke ny, men jeg mener det er viktig igjen og igjen minne om dette faktum da kunnskap er en forutsetning for å sette inn tiltak: Mer enn 17.000 barn i Oslo lever i familier med vedvarende lav inntekt, og mer enn halvparten av disse familiene mottar sosialhjelp.

For å måle omfanget av barnefattigdom brukes lav inntekt som mål. Det vil si husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 % av medianinntekten i Norge. Dette er et relativt fattigdomsmål ​.

For å si noe om omfanget av barn som lever i risiko for fattigdom ​ måles også økonomisk sårbarhet med husholdninger som mottar ulike former for offentlige økonomiske stønader og husholdninger uten personer med yrkestilknytning.

10.616 barn bor i husholdninger som har mottatt sosialhjelp siste året

20.675 barn bor i husholdninger som mottar mer enn halvparten av samlet inntekt gjennom offentlige overføringer

15.469 barn bor i husholdninger uten yrkestilknyttede personer

5.428 barn bor i husholdninger der minst en person mottar uførepensjon

Kunnskapen har vi hatt lenge, uten at man har satt inn de avgjørende tiltakene for å endre denne situasjonen. Mitt ærend er å minne om forskjells-Norge og forskjells-Oslo, da dette selvsagt også handler om prioriteringer. (For ordens skyld: dette er 2014-tall)

Det er ingen kvikk fix som i en fei endrer dette, men folkevalgte må i enhver sak tenke: hvordan vil dette påvirke de sosiale forskjeller? F.eks. når det åpnes en en ny skatehall på Voldsløkka: hvordan sikre at også fattige familier har råd til å bruke denne?

Osloungdoms bosituasjon og levekår – sosiale og geografiske forskjeller

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 07. januar 2017 05:28

En av målsettingene med denne bloggen er å spre kunnskap. Kunnskap er en viktig forutsetning for endring.

NOVA har, på bestilling fra Husbanken, levert et notat om Osloungdoms bosituasjon. Analysene viser systematiske forskjeller i ungdommenes levekår og livskvalitet ut fra hvordan og hvor i Oslo de bor. Ungdommene som har de minst gunstige bosituasjonene – de som bor i leide eller trangbodde boliger, eller som har flyttet hyppig – kommer vanligvis dårligere ut på indikatorene, blant annet når det gjelder velvære, helse, utdanning og sosiale relasjoner. Samtidig viser analysene at mye av variasjonen i levekår mellom de i ulike bosituasjoner er relatert til ungdommenes familiebakgrunn (for eksempel familieressurser og -struktur.

Analysene gir imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med en direkte årsakssammenheng mellom ungdommenes bosituasjon og deres gene­relle livssituasjon. Selv om flere aspekter ved ungdommenes levekår og livs­situasjon varierer ut fra deres bosituasjon, viser analysene at slike sammen­henger ofte kan relateres til egenskaper ved ungdommenes familiebakgrunn.

Dette betyr ikke at boforholdene er uvesentlige for unges livssituasjon, men at boforholdene også må sees i sammenheng med egenskaper ved foreldrene som både påvirker ungdommenes livssituasjon og deres bosituasjon. Svært for­enklet kan vi si at foreldrene gir både husly og oppdragelse. Boforholdene kan med andre ord betraktes som en mellomliggende variabel, der stabile og gode boforhold trolig gir positive utslag på de unges livssituasjon og livssjanser. Dårlige boforhold har mest sannsynlig motsatt effekt – de kan medføre en ekstra bør for allerede utsatte barne- og ungdomsfamilier.

Les notatet på linken under.

Byrådsleder Raymond Johansen: Arbeidstilbud til fattige tiggere?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 26. desember 2016 05:32

"Mye av den arbeidskraften de har burde vært brukt til andre ting enn å tigge. Tenk om vi hadde klart, som en av de få hovedstedene, en av de store byene i Europa, å kunne tilby å komme noe videre i å ta vare på dette. Tenk om vi også her kunne vært et utstillingsvindu. Jeg vet det er langt fram og at det er krevende. Men la oss ikke simplifisere og forenkle dette problemet som er en del av en stor internasjonal utfordring," sa byrådsleder Raymond Johansen i siste bystyremøte:

"Ikke minst Oslo har nytt veldig godt av arbeidskraften vi har fått tilgang på fra blant annet Øst-Europa. I byggebransjen, fra Romania, Polen og Baltikum. Og som har vært med å bygd Oslo. Vi har hatt mange saker i bystyret hvor vi har tatt opp problemet med å utdanne også egen arbeidskraft innenfor en rekke områder, så det skal vi være veldig glade for. Blokkdelingen av Europa - som var før 1989 - har fått stort sett veldig bra konsekvenser. Viktige endringer har skjedd.

Men for deler av den nomadiske befolkningen – for det er det vi snakker om - er en del av det sikkerhetsnettet de hadde forsvunnet. Mange land i Europa ser en tilflytning i perioder av året av den nomadiske befolkningen, romfolk – eller sigøynere som det ble kalt før. De lever under uverdige forhold, utsatt for en rasisme som man må tilbake til mellomkrigstiden for å se lignende tilfeller i forhold til.

Mange kommer hit. Det er også folk derfra som helt sikkert – i følge politiet – er involvert i aktivitet som bør – og blir – straffeforfulgt. Det er ikke en kvikk fix som sier at det er et tiggeforbud som er løsningen på dette fattigdomsproblemet. Heldigvis er det sånn at vi gir noen EØS-midler tilbake til tiltak i de landene de kommer fra. Det er positivt.

Mye av den arbeidskraften de har burde vært brukt til andre ting enn å tigge. Tenk om vi hadde klart, som en av de få hovedstedene, en av de store byene i Europa, å kunne tilby å komme noe videre i å ta vare på dette. Tenk om vi også her kunne vært et utstillingsvindu. Jeg vet det er langt fram og at det er krevende. Men la oss ikke simplifisere og forenkle dette problemet som er en del av en stor internasjonal utfordring.

Så er det også viktig i disse juletider å snakke om det menneskeverdet som ligger her og den undertrykkelse det nomadiske folk er utsatt for. Det bør for mange av oss føre til en ettertanke. Det å kun snakke om et tiggeforbud som et virkemiddel i forhold til å gjøre noe tror jeg ikke er oss verdig.," sa byrådslederen.

Les mer om arbeidspotensiale gjennom konkrete eksempler under "les mer."

På vakt for Frelsesarmeens julegryte og deres arbeid for byens fattigste

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 17. desember 2016 05:12

I går hadde jeg min vakt ved Frelsesarmeens julegryte på Egertorget. 

Frelsesarmeens slumstasjon er et viktig tilbud til de av oss som sliter økonomisk og sosialt. Her kan de få tilskudd av matvarer og klær, samtaler og veiledning. Slumstasjonen jobber også med barne- og ungdomsfamilier med lav inntekt for å skape gode og sunne arenaer for å styrke familierelasjonene og for å forebygge sosial ekskludering, bl.a. ved å arrangere ferieturer og hyggelige opplevelser for barn og unge. For syvende år på rad vil de i 2017 dele ut Aktivitetskortet til barn og unge i lavinntektsfamilier. Aktivitetskortet gir gratis inngang til mange av byens aktiviteter og opplevelser.  

Frelsesarmeen utfordret bystyrets medlemmer til ta en vakt ved slumstasjonens julegryter. Inntektene fra julegrytene i Oslo sentrum går uavkortet til slumstasjonens aktiviteter for mennesker i Oslo som sliter i hverdagen. Noen av mine kolleger i bystyret vil ikke stille opp på grunn av Frelsesarmeens syn på homofili. Jeg deler deres kritikk av Frelsesarmeens homofilisyn, og markerte dette ved det jakkemerket jeg hadde på meg under vakta ved julegryta.  

Jeg mener det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg er f.eks. kritisk til deler av Evangeliesenterets virksomhet, men setter umåtelig pris deres særs viktige arbeid med å servere gratis middager til byens fattige, og distribusjon av matposer.  Jeg er glad  for at vi fikk til en halv million i bevilgning fra bystyrets side til dette arbeidet. 

På samme vis har jeg fulgt det viktige arbeidet som gjøres ved Frelsesarmeens slumstasjon overfor rusavhengige og fattige. Hver krone kanalisert gjennom dem går direkte til byens mest hjelpetrengende. Dette heier jeg på, helt uavhengig av Frelsesarmeens homofilisyn.