Tre ting å huske på etter Brennpunkt-dokumentaren

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 24. april 2017 05:11

Mange har fått en anledning til å ta frem gammelt skyts mot fattige tilreisende og tigging. Nå er det viktig å holde tunga rett i munn.

"Med Brennpunkt-dokumentaren ser vi at mange fordommer mot menneske som tigger nå kommer til overflaten. Det er alvorlig hva denne dokumentaren byr opp til mot allerede utsatte mennesker, blant annet økt diskriminering. Vi advarer på det sterkeste mot å skjære alle over en kam og ty til generalisering. Det er uakseptabelt å tillegge alle representanter for en minoritet de samme egenskapene, eller å gjøre alle ansvarlige for det som noen har gjort. All vår kunnskap fra tiggermiljøer i Norge sier at NRKs dokumentar langt i fra er hele sannheten. Mennesker som tigger er ikke del av ett miljø, men mange miljøer.

I Kirkens Bymisjon møter vi daglig mennesker i byene som ikke får dekket sine mest grunnleggende behov –som en seng å sove i, dusj, toalett, hvile, klær og mat. Utnyttelse er en trussel som har hengt over de fattigste av oss i alle tider. Nå er det viktig at belastningen på de som er ofre i situasjonen ikke øker. Tvert imot skal vi verne ofrene. Kirkens Bymisjons tilbud til gruppa er kriminalitetsforebyggende fordi det kan holde folk unna vold og trusler. Med våre overnattingstilbud, og tiltak rettet mot mennesker som er ofrene for menneskehandel, kan vi være med på å hjelpe de som trenger hjelp og som lever i vanskelige livssituasjoner.

Dette skal ikke en kriminell bande på reise i Bergen få gjøre noe med. Tvert imot skal vi tale høyt om at det må politisk vilje til for at mennesker som lever på gata får dekket sine grunnleggende behov. De reelt fattige og sårbare skal ikke klandres for at kriminelle utnytter dem. Punktum.", skriver Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon blant annet.

Hele artikkelen kan du lese under "les mer."

FAFO-forsker Guri Tyldum: Alle som er rom er ikke enten offer for kriminalitet eller kriminelle

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 20. april 2017 05:26

FAFO-forsker Guri Tyldum, som har forsket på tilreisende rumenere i Oslo, reagerer på NRKs dokumentar om kriminelle rumenere i Bergen.

"Det er to ting jeg reagerer på i Brennpunkt dokumentaren: De tilreisende kriminelle kalles systematisk tiggere og et "tiggermiljø", selv om de fleste aldri blir sett med en tiggekopp. Og at de ser ut til å mene at denne beskrivelsen av en bestemt narko- og prostitusjonsliga er gyldig for alle rumenere i Norge.

Det er viktig at det nå settes fokus på utnytting og kriminalitet i de miljøene der det er et problem. Men vi må være forsiktige med å tenke at alle som går i lignende klesdrakt – alle som er rom – er enten offer for kriminalitet eller kriminelle. Det er ikke en beskrivelse som noen av de som jobber med de tilreisende rumenerne i Oslo vil være enige i.

I kjølvannet av Brennpunkt-dokumentaren har debatten om tiggeforbud kommet opp på nytt. Det synes som en del har litt urealistiske oppfatninger om hva man vil oppnå med et slikt forbud. Med fri bevegelse i EØS trenger ikke kriminelle skjule seg bak tigging for å komme til Norge, og vi har vanskelig for å se hvordan et tiggeforbud vil påvirke narko- og prostitusjonsmarkedet. I Danmark, hvor tigging er forbudt, er det rett nok færre tiggere på gaten, men rumenske kriminelle er likevel tungt involvert i narkotika, prostitusjon og tyveri," skriver FAFO-forsker Guri Tyldum blant annet.

Les hele kommentaren under "les mer."

"Prinsipielt er det vanskelig å forsvare en kriminalisering av å be om hjelp på gate," skriver Aftenposten på lederplass. Og VG: "Tiggerforbud er ikke løsningen."

Husleieøkninger: Oslo kommune skaper sosialhjelpsmottakere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 25. mars 2017 05:17

Jeg mener det er helt grunnleggende at beboere i kommunale leieboliger bør ha en husleie som er til å leve med, og som gjør at folk som hovedregel er sjølhjulpne. Den politikk som er arvet fra tidligere bystyreflertall er ikke god.

Dette illustreres godt ved referat vedrørende pågående og framtidige husleieøkninger i Boligbyggs eiendomsmasse:

«Husleieøkningene som nå finner sted, i hhv januar og mars, omfatter totalt ca 300 leieforhold, hvor Hareveien 10 i bydel Nordre Aker utgjør en stor andel.

Leienivået i de berørte leieforholdene har vært på nærmere halvparten av gjengs leie. Leierne har hatt langt lavere leie enn leiere i tilsvarende boliger andre steder i kommunen. Kontraktsforhold som utløper i 2017 holdes utenfor justeringene.

Noen av beboerne har fått tildelt boligen i medhold av den ordinære tildelingsforskriften, og vil være berettiget kommunal bostøtte (BKB) når leien fastsettes til gjengs leie. Beboere i boliger som er tildelt etter omsorg+-forskrift vil ikke være berettiget BKB, og vil uavhengig av inntektssituasjon oppleve en betydelig økning i boutgifter. Dette poenget er særlig relevant for beboerne i Hareveien 10, hvor mange antakelig ble tildelt bolig før eiendommen ble til Omsorg+ i 2009.»

Det som her beskrives er at beboere i den tidligere trygdeboligen får en fordobling av husleia, og uten at dette kompenseres med bostøtte.  Konsekvensen er at beboerne tvinges til å bli varig avhengig av kommunal sosialhjelp, for å betale økt husleie til den samme kommunen. Dette er særs uklokt. Byrådet og det rødgrønne bystyreflertallet har her en jobb å gjøre, da det jo viser seg at "gjengs leie" har betydelige svakheter.

Bydel Sagene: Vellykket leie-til-eie-prosjekt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 20. mars 2017 05:42

Bydel Sagene har møtt bystyrets helse- og sosialkomite for å gi innspill til behandling av boligbehovsplanen og kommunale utleieboliger:

"Boligseksjonen i NAV har hatt et leie til eie-prosjekt i 2016 som har jobbet med å finne barnefamilier i kommunal boliger som kan få Startlån og tilskudd til å kjøpe egen bolig. Vi har benyttet Boplan som redskap og har samarbeidet med resten av sosialtjenesten og AAP-veiledere i den statlige delen av Nav-kontoret med det mål å bistå familier til å skaffe seg den økonomi som skal til for å ha mulighet til å kjøpe egen bolig ved hjelp av Startlån. Vi har bosatt 16 barnefamilier i eide boliger i 2016 og jobber med flere fremover. Dette er et effektivt tiltak som skaper sirkulasjon i den kommunale boligmassen slik at andre barnefamilier på ventelisten kan få tilbud om bedre boforhold.  Samtidig bidrar dette til at barnefamilier kommer over i en mer selvstendig tilværelse, over i arbeid og i eid bolig og kan få bedre og tryggere bomiljøforhold for seg selv og familien og ta del  i verdiøkningen som andre på eiemarkedet.

De kommunale boligene skal være et tilbud til de som ikke selv kan klare å skaffe seg en bolig for en kortere eller lengre periode i livet. Vi tilpasser derfor leiekontraktens lengde ut fra husstandens konkrete livssituasjon. Boplaner er et hjelpemiddel til å bevisstgjøre den enkelte ift sin egen boligkarriere. Ved å benytte Boplan i flere saker der husstanden har et økonomisk potensiale, kan man allerede ved innflytting begynne å jobbe for at man skal komme over i privat leid eller eid bolig når kontrakten går ut. I saker der den økonomiske situasjonen er stabilt dårlig kan en vurdere lengre kontrakter og beboer kan bo i kommunal bolig livet ut. Ved å være bevisst på bruken av leietid og bruke Boplaner kan en få frigjort flere boliger tidligere som kan tilbys andre på ventelisten, samtidig som man løfter de som kan klare det ut i en mer selvstendig tilværelse. Hjelp til selvhjelp er sosialtjenestens formål og det tar vi med oss inn i det daglige arbeidet på boligfeltet," sa Ide Hultqvist, leder for boligseksjonen i NAV Sagene.

Les hele innspillet nedenfor.

Utrygge nabolag: Handler om unge som er satt på sidelinja

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 13. mars 2017 05:57

Klokt fra byråd Inga Marte Thorkildsen:"Høyre har vedtatt at vi må slutte å sende politiet etter folk med rusproblemer. Hjelp, ikke straff, må til, sier de, og det er jeg helt enig i. Å dytte folk lenger vekk fra samfunnet når de sliter, har aldri vært en god idé. Å bøtelegge mennesker som ikke har penger, er bare dumt. Høyre har erkjent at mange av disse folka er syke. Høyre fortjener ros.

I helga viste NRK en dramatisk reportasje fra noen av Oslos østlige bydeler. Når ungdom sier at de er redde i egne nabolag, og voksne ikke vil sende barna ut alene, så er det helt uakseptabelt, og det må gjøres noe med det. Gjengene som sprer frykt må brytes opp. Og igjen: Da må vi se at det ikke bare handler om å sende inn mest mulig politi. Men at dette handler om unge som er satt på sidelinja. Unge som ikke har håp, som ikke blir sett, som ikke føler seg som en del av fellesskapet. I noen av Oslos bydeler er arbeidsledigheten like stor som i Stavanger. I noen av bydelene er hvert tredje barn fra en fattig familie. Og fortsatt fanger vi bare opp en brøkdel av alle barn som utsettes for vold, i egen familie, i vennegjengen og på skolen. Det er velkjent at vold avler vold.

Vi har et stort ansvar for å gjøre noe med det. For å gi håp, sammen med foreldre og ildsjeler som står på hver eneste dag i sine nærmiljøer. På samme måte som i ruspolitikken, handler det om å se at politiet bare kan gjøre en bitteliten del av jobben. Det viktigste skjer egentlig alle andre steder."

Jeg er enig og heier på dette.

Storbyfaktoren, slik forskerne ser den

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 07. mars 2017 05:08

På oppdrag for KS har Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Senter for økonomisk forskning (SØF) analysert norske storbyers særlige utfordringer i jakten på den såkalte «storbyfaktoren», med et spesielt fokus på boligsosial sektor.

Og konklusjonen på det siste er: Storbyene har særskilte utfordringer i den boligsosiale sektoren knyttet til sterk befolkningsvekst over tid, presset boligmarked med utfordringer både på eie- og leiemarkedet og høy andel vanskeligstilte.

Casestudier basert på intervju med sentrale aktører og dokumentanalyse av den boligsosiale sektoren i storbyene bekrefter disse funnene og identifiserer i tillegg en rekke utfordringer for boligsosialpolitikk: (1) organisering og desentralisering av boligsosiale tjenester knyttet til at storbykommunene er store og komplekse, (2) virkemiddelbruk og ordninger som ikke er tilstrekkelig tilpasset storbyenes situasjon, (3) behov for bedre oppfølgingstjenester og flere, og bedre tilpassede, kommunalt disponerte boliger, samt (4) at boligsosiale perspektiv i for liten grad ivaretas i den generelle byutviklingen.

Mer forutsigbarhet for beboere i kommunens utleieboliger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 23. februar 2017 05:24

Normal leietid for Oslos kommunale utleieboliger er 3 til 5 år. Men virkeligheten er jo allikevel at mange er i en livssituasjon hvor de aldri vil bli i stand til å skaffe seg bolig i det ordinære boligmarkedet. Jeg stilte derfor - etter initiativ fra Leieboerforeningen - blant annet dette spørsmålet til byrådet: «Har bydelene lik rutine på å tilby langtidskontrakt med varighet på mer enn fem år, jfr. forskriftens § 12 om leietid, til beboere over 60 år og andre sårbare grupper? Hva ansees av byråden som langtidskontrakt mer enn fem år?»

I det svar byrådet har sendt fram til bystyret heter det blant annet:

«Bydelene melder i sine svar at det i liten grad tildeles leiekontrakter med varighet utover fem år. De fleste slike saker oppgis å være knyttet til boliger som er klausulert for eldre, enkelte samlokaliserte boliger med bemanning, og i enkelte saker hvor det er særlige behov knyttet til psykisk helsesituasjon. Bydelene oppgir at tildelingene gjøres etter individuelle vurderinger.

Blant svarene fra bydeler omtales utløp av kontrakt som et tidspunkt hvor endrede boligbehov eller nye muligheter blir kjent, og at dette kan være en positiv effekt av kortere kontraktsvarighet.

Oslo kommune innførte boplan i forbindelse med revisjonen av tildelingsforskriften som trådte i kraft i 2014. Boplan har som formål å gi kommunale leietakere et større eierskap til egen boligkarriere. Arbeidet med boplan er fortsatt i startfasen, men vil kunne tilføre ytterligere samarbeid og dialog inn i samspillet mellom bydel og husstanden som leier bolig.

De fleste bydelene som angir eventuelle leietider utover 5 år omtaler 10 år eller tidsubestemte leiekontrakter. Leietid bør tilpasses den enkeltes livssituasjon, alder og hensynet til husstandsmedlemmer.

Representantens spørsmål har synliggjort at det kan være behov for å tydeliggjøre regelverket på punktet som dreier seg om hovedregel om forlenget leietid. Det er viktig at det gjøres saklige vurderinger av leietiden for de som ikke anses for noen gang selv å kunne fremskaffe egnet bolig, slik det fremgår av forskriften § 12. Jeg vil derfor ta initiativ til at dette presiseres i instruks til forskrift om tildeling av kommunal bolig.»

Dette bør kunne gi mer trygghet for mange som bor i kommunale utleieboliger i Oslo. Les hele svaret på linken nedenfor.

Byrådet: Kontroll for å motvirke snoking i sensitive persondata

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 22. februar 2017 05:21

Revisjonsselskapet BDO og advokatfirmaet Wiersholm har gjort en spørreundersøkelse blant 9.000 NAV-ansatte, dybdeintervju med 60 personer og gjennomgått logger. Det framgår at en av fem kjenner til at det snokes i fagsystemene. Det gjøres urettmessige oppslag på en selv, kolleger, venner og kjente.

Jeg tok derfor opp med byrådet om kommunens fagsystemer er organisert slik at tilgang bare gis for dem som naturlig har tjenestelig behov for tilgang? (saksområde, bydel, eget arbeidsfelt m.v.)? Om fagsystemer for sensitiv personinformasjon er organisert slik at bruk logges? Og om det er klare rutiner på at de som eier fagsystemene ved jevne mellomrom foretar kontroller for å avdekke uautorisert bruk?

I byrådets svar til bystyret heter det bl.a: «Vi ser av de kontrollene Kommunerevisjonen gjennomfører, at det fra tid til annen blir avdekket mangelfull kontroll av aktivitetslogger i bydelene og etatene. Dette er derfor et område hvor det er behov for økt innsats. Informasjonssikkerhetsarbeidet i Oslo kommune er nylig styrket med flere ressurser, og vi vil søke å bruke noen av disse ressursene på dette området.»

Det tror jeg er helt nødvendig, etter at det nylig igjen er avdekket betydelige svakheter i tilgangskontrollen til fagsystemer med sensitiv persondata.

Bydel Gamle Oslo: Ber om boligsosial innovasjon

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 20. februar 2017 05:47

Kan vi tenke helt nye tiltak? spør bydel Gamle Oslo i sin kommentar til boligbehovsplanen.

Leie før eie? Gradvis gjennom husleie eier du til slutt din bolig.

Prisregulerte boliger for førstegangskjøpere?

- Knyttet opp mot startlånsordningen?

- Prisøkning følger konsumprisindeksen?

Kollektivsamfunn – sosialt bidrag mellom grupper?

- Demente sammen med studenter?

- Barnefamilier sammen med unge, enslige flyktninger?

Oppfølgingsdokument fra Tøyen-konferansen for boligsosial innovasjon kommer i løpet av et par uker. Spennende!

Ny strategi for NAV Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 16. februar 2017 05:10

NAV Oslo har formulert en ny strategi.

Jeg merker meg særlig formuleringene om at innbyggere som trenger NAV skal oppleve:

- Tidlig og riktig innsats der overgang til arbeid er det viktigste virkemiddelet for å løse levekårsutfordringer

- Rett oppfølging til rett tid med utgangspunkt i den enkeltes behov og med bruk av alle NAV sine virkemidler

- At barnefamilier med risiko for langvarig fattigdom er prioritert

- Koordinerte tjenester med høy kvalitet som er likeverdige uavhengig av bosted og sosial status

og ikke minst at NAV skal:

- Ha kunnskap om forhold som påvirker innbyggernes levekår

- Prioritere barnefamilier og ungdom i oppfølgingsarbeidet. Dette innebærer å:- Identifisere familier som lever i fattigdom- Se barn og unge i familiene og anerkjenne at de er selvstendige individer med rett til å bli lyttet til- Samarbeide med andre aktører som treffer barn og unge i bydelen for å finne løsninger på levekårsutfordringer- Se familiens samlede behov og bruke tilgjengelige virkemidler til familiens beste

- Legge vekt på forebyggende arbeid, slik at helsemessige og/eller sosiale utfordringer oppdages på et tidlig tidspunkt

- Utvikle en felles forståelse for at helseproblemer og sosiale problemer må oppdages, løses og forebygges for at innbyggere som står utenfor arbeidslivet skal få mulighet til å komme i arbeid

- Innrette sin virksomhet med et helhetsperspektiv på tvers av enheter, tjenester, nivåer og andre aktører

- Bistå innbyggerne i deres prosess mot endring og mestring

- Ha god kunnskap om virkemidler som bidrar til overgang til arbeid og bruke handlingsrommet til det beste for bruker

- Samarbeide om barn og unge.

Hva synes  du om strategien? Skriv gjerne synspunkter i kommentarfeltet nedenfor. Les hele dokumentet under "les mer."