Sosialpolitikk

Forskjells-Oslo: 1,6 milliarder til julefeiring

Vi står foran en ny jule- og nyttårsfeiring. For de fleste av oss en gledens høytid. Men også en tid for ettertanke. For eksempel  bør det mane til ettertanke at Oslofolk gjennom disse dagene vil bruke hele 1,6 milliarder kroner på feiring og gaver. Den kommersielle jula er i aller høyeste grad et dokumentasjon på overflodssamfunnet.  Det er også et eksempel på forskjells-Oslo. 7.000 unger i denne byen er ikke en del av denne kjøpefesten. De lever i familier som lever på et absolutt minimum, - under fattigdomsgrensen, sa Ivar Johansen bl.a. i bystyret da bystyret behandlet budsjettet.


Oslo Bystyre  13. des. 2000
Ivar Johansen, SV 
 
Sak 679 Oslo byråds forslag til budsjett 2001

Ordfører,

Vi står foran en ny jule- og nyttårsfeiring. For de fleste av oss en gledens høytid. Men også en tid for ettertanke. For eksempel  bør det mane til ettertanke at Oslofolk gjennom disse dagene vil bruke hele 1,6 milliarder kroner på feiring og gaver. Den kommersielle jula er i aller høyeste grad et dokumentasjon på overflodssamfunnet.

Det er også et eksempel på forskjells-Oslo.

7.000 unger i denne byen er ikke en del av denne kjøpefesten. De lever i familier som lever på et absolutt minimum, - under fattigdomsgrensen. Det er barn som melder forfall til klasseturen. Som ikke har råd til minimum av idrettsutstyr. Som ikke får med seg penger til brus og gotteri på fritidsklubben. Familien har ganske enkelt ikke råd. Barn som ikke kan delta på en fullverdig måte i det sosiale fellesskapet, blant vennene.

Da er det leit at bystyreflertallet skaper ytterligere merbelastning for byens barnefamilier. Kutter i tilleggspensjonen for aleneforsørgere. Øker barnehagetakstene. Ikke tar høyde for tilstrekkelig hjelpeapparat i barne- og ungdomspsykiatrien.

14.000 personer i denne byen har et betydelig boligproblem. Vi har lenge visst at rusmisbrukere og psykisk syke strever, men nå ser vi at også såkalte ”vanlige” folk med dårlig råd skvises ut av boligene på grunn av de høye boutgiftene. Da er det leit av bystyreflertallet tvinger ennå flere av byens trygdede og minstepensjonister til å måtte bli sosialklienter. Det er direkte umoralsk når en vil påtvinge byens trygdede 11 millioner i økt husleie.

5.000 mennesker i Oslo lever i sosial isolasjon. I et slikt perspektiv er sosiale møtesteder som ungdomsklubben eller eldresenteret lyspunktet i hverdagen. Da er det leit at bystyreflertallet kutter bydelsrammen med omkring 100 millioner. Konsekvensen er, som bydelsdirektøren på Røa, forleden uttalte; rammene blir så knappe at det bare strekker til de lovpålagte tjenester, og da ryker fritidsklubber og eldresentrene.

Og, ordfører, det er da også verdt å merke seg at noen i denne byen har fått en betydelig forbedring av levestandarden; topp-politikerne her i Rådhuset, hvor for eksempel ordfører og byrådsleder i løpet av de to siste årene har fått en lønnsøkning på hele 235.000 kroner.

Frelsesarmeen og Bymisjonen har større tilstrømning enn noen gang, av aleneforsørgere, enslige og eldre som ikke har penger til juletre, gaver og julemat. Fattigdommen øker i denne byen. 1.600 av byens fattigste får ikke tilstrekkelig hjelp av storsamfunnet – Oslo kommune – og må akseptere fornedrelsen og må tigge seg til en anstendig jul med bidrag fra Frelsesarmeen.

Offentlig velferdspolitikk dreier seg om fordeling. Den enkelte skal betale skatt etter evne, og få hjelp etter behov.  Nå er andre retninger i vinden, slik det bl.a. er formulert i  Bibelen, Matteus 13, 12. vers: ”For den som har, ham skal gis, og han skal ha av overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har”.  På mange måter er dette kjernen i bystyreflertallets budsjett.

Når Høyre, Venstre, Kr.F. og Fremskrittspartiet er opptatt av skattelettelser til den som, for å sitere fra Bibelen: ”har i overflod” blir det minstepensjonisten, aleneforsørgeren og byens fattigste som skal betale for dette. Den politiker som tørr å gå opp her å snakke om at dette er nødvendig fordi kommunens inntekter svikter, ja, den snakker ikke sant. Helt bevisst velger bystyreflertallet en omvendt Robin Hood-politikk.