Sosialpolitikk
Fattige i verdens rikeste land: Bolig til alle
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Sosialpolitikk
- Publisert mandag 07. september 2009 03:37
Arkitekt Rivertz (som i sin tid sto bak sosial boligbyggingingskomplekser på Østkanten) stilte seg skeptisk til at private eiendomsformer kunne løse boligproblemet i stor målestokk for arbeidsfolk. Et samarbeid med Oslo Kommune og andre, bidro til nasjonal og internasjonal interesse for ”den nordiske modellen”. Modellen er tuftet på verdier om fellesskap. Arven fra denne boligpolitiske retningen, har demmet opp mot boligbobler og samtidig gitt et større boligtilbud til alle grupper av folk. Bare dere politikere kan gjenreise slike verdier innen boligsektoren. I dag er det igjen bolignød, som rammer eldre, unge, funksjonshemmede og mange vanlige folk. Et felles problem er at folk ikke har råd og har ikke en egnet bolig. Det finnes en felles løsning – Prisstabilisering, sa Merethe Hannestad fra Rivertzke Beboerforening på Fattigdomshøringen.
FATTIG I VERDENS RIKESTE LAND
BOLIG TIL ALLE
- innfør en helhetlig sosial boligpolitikk
Innlegg på Fattigdomshøringen 2009 - 28. august på Youngstorget i Oslo. Arr.: Kirkens Bymisjon, Velferdsalliansen og Fellesorganisasjonen. Samarbeidsforum mot fattigdom.
Av Merethe Hannestad, Rivertzke Beboerforening, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..
Jeg vil begynne å fortelle om et fint eksempel på et godt bomiljø i Oslo -RIVER`N.
En bolig, det å skape seg et hjem – de fleste ser det som en selvfølge å ha et trygt sted å bo.
I min oppvekst i River`n på Sagene på 70 tallet var alle generasjoner til stede.
De eldre var naturlige læremestere som vi ungene så opp til. Muntlig overføring av kunnskap om alt fra sirkulasjonslufta når vi fyrte med ved til hvordan en skulle oppføre seg, ble overført fra generasjon til generasjon. Vi ble oppdratt gjennom ris og ros fra mange.
Å se naboene omkring og ta hensyn til hverandre var dypt forankret i nærmiljøet. Forankring, tilhørighet og trivsel skaper bærekraftige nærmiljøer og bidrar til positiv byutvikling.
A/S Kristiania byggeselskap for småleiligheter eller River`n på folkemunne, viser sosial boligbygging fra tidlig 1900 tall. Bolignøden var stor den gangen.
Det var arkitekt Rivertz som fikk bygget dette boligkomplekset, som har fått navnet etter han. Arkitekt Rivertz var en pioner,
han var full av pågangsmot, kunnskap og engasjement.
Byggeselskapet skulle kontinuerlig oppføre rimelige utleieboliger i Oslo.
Dette ble understreket med formålsparagrafer. Utbytte til eierne var begrenset til 4,5 prosent. Hvis selskapet ble oppløst, skulle overskuddet avsettes til et fond,som skulle brukes for å lette boligforholdene i Oslo.
Arkitekt Rivertz historiske formåls paragrafer og leietakernes husleieinnbetalinger, har gjort at River`n i dag er verdsatt til flere 100 talls millioner kroner.
Arkitekt Rivertz stilte seg skeptisk til at private eiendomsformer kunne løse boligproblemet i stor målestokk for arbeidsfolk. Et samarbeid med Oslo Kommune og andre, bidro til nasjonal og internasjonal interesse for ”den nordiske modellen”. Modellen er tuftet på verdier om fellesskap.
Arven fra denne boligpolitiske retningen, har demmet opp mot boligbobler og samtidig gitt et større boligtilbud til alle grupper av folk.
Bare dere politikere kan gjenreise slike verdier innen boligsektoren.
I dag er det igjen bolignød, som rammer eldre, unge, funksjonshemmede og mange vanlige folk. Et felles problem er at folk ikke har råd og har ikke en egnet bolig.
Det finnes en felles løsning – Prisstabilisering.
PRISSTABILISERING.
Merkelig at oppfatningen av svak økonomi også omfatter mottakere av en vanlig inntekt. At det er så lite igjen av lønninga for mange i dag øker forbruket og skaper fattigdom. Dette er en stor utfordring for dagens politikere og makthavere.
Er husleie i ikke-kommersielle boliger realøkonomi eller finansøkonomi?
Finansspekulasjon i eiemarkedet har utsatt leietakere for skyhøye leiepriser. Bankenes utlånsvillighet og fravær av rettferdig boligpolitikk påvirker byen negativt.
I dag utgjør bokostnader en urimelig høy andel av inntektene for mange.
Tidligere var det vanlig at boutgiftene utgjorde ca. 20 prosent av lønninga.
I dag er boligkostnader ukritisk blitt vanlig med 60 - 80 prosent av en ordinær lønning.
Nivået på husleiene i dag har ingenting å gjøre med økning av kostnader.
Det store innhogget i folks lommebøker, kall det realøkonomi, skyldes utleieres krav om økt fortjeneste.
I dag har vi en ekstrem kommersialisering av boligsektoren.
Ikke kommersielle boliger finnes ikke lenger.
Med vår stolte historie i River`n, vil jeg slå et slag for ikke-kommersielle boliger!
De siste 10-15 årene har jo markedsdominansen rådet, verden har opplevd en finanskrise og det er på tide å ta et skikkelig grep om hvilke verdier vi vil fremme.
Hva skjer med storbyene når det bare er næringslokaler og svindyre boliger igjen? Hvor skal vanlige folk få bo?
Mitt ønske og håp er at vanlige folk skal oppleve botrygghet.
Jeg velger å tro at det fortsatt er mulig å motvirke de negative tendensene vi ser i dag.
Et eksempel for dette er:
La noen utleieboliger være prisregulert - Innfør eller viderefør husleieregulering for rimelige utleieboliger, slik at det fortsatt kan finnes rimelige utleieboliger.
Frys husleienivået i regulerte boliger.
HVORFOR SKAL VI HA RIKTIG PRISSETTING? Jo, fordi MARKEDSKREFTENE HAR INGEN SAMVITTIGHET!
REGULERING.
Spekulative kapitalkrefter har slått hardt til i River`n. Mange tomme leiligheter står til salgs, mens leietakerne blir borte en etter en. Miljøet tappes.
Folk med lang botid og sterk tilknytning forsvinner til et annet sted, der de kjenner seg fremmede.
Kapitalen, den sosiale og den økonomiske, som vi har bygget opp med alminnelige lønninger og regulering av husleia gjennom generasjoner, tappes nå av kapitalkreftene.
Hva har vel ikke River`n greid av verdiøkning med regulering?
Overskuddet kunne finansiert en ny studentby!
Arkitekt Rivertz modell er nå rasert og gårdene har blitt seksjonert.Min familie har bodd i den samme leiligheten i nesten 100 år. Vi har vært med på å forme bydelen. Utflytting av «urbefolkningen» på Sagene på grunn av markedsprisen på leiligheter, gir husrom for dem som er villige til å betale markedspris.
Vi som har bodd her lenge må flytte eller motta bidrag. Dette er ikke verdig!
Norge har de siste hundre årene hatt prisregulering på leide boliger i store byer.
Fra 1. januar 2010 oppheves denne reguleringen.
Riktig prissetting på leide boliger gjennom regulering kan gi større boligtilbud til alle i samfunnet i dag også.
Å ha et lovverk for riktig prissetting av boliger er nødvendig om en ønsker å bryte markedsdominansen og forhindre nye boligbobler.
Men våre folkevalgte har bestemt å fjerne lovverket og systemet som sikret prisvern for dem som leier på lengre sikt.
De gjorde en stor politisk feil i 1999 da husleiereguleringsloven ble vedtatt avviklet med en overgangsperiode på 10 år.
Norge er det eneste landet i verden som ikke har prisstabilisering av utleieboliger.
Ca. 700.000 av befolkningen er leietakere i dette landet.
Ikke overlat alle disse menneskene til markedskreftenes klør. Det kan gjelde deg eller dine nærmeste!
PRISREGULERING I LEIE- OG EIERBOLIGER.
Å eie sin egen bolig har vært førende politisk i ca. 50 år.
Å kunne eie sin egen bolig krever at en er i stand til å ta de rette valgene til enhver tid. Skulle noe uforutsett inntreffe, for eksempel skilsmisse, arbeidsløshet, skade eller sykdom, er det kanskje ikke optimalt å eie sin egen bolig lenger.
Jeg tenker også på unge mennesker som i dag er gjeldsatt til opp over ørene.
Kanskje de unge hadde fart bedre i livet om de hadde sluppet å forholde seg tidlig til kjøp av bolig, men kunne leie bolig til en rimelig pris.
Det er jo ikke alle som ønsker å binde seg til gjeld tidlig i livet.
En egnet bolig gir trygghet.
Trygghet er et godt utgangspunkt for å igangsette bruk av egne ressurser.
Trygge hjem og felleskap er nødvendig for oss alle, om vi skal ha et godt liv.
For å «løse» problemet med økte husleier foreslår stat og kommune bostøtte til de som har svak økonomi. Men bostøtte er ingen varig løsning for vanlige folk.
Bostøtten klientifiserer deler av samfunnet. Mennesker som tidligere har vært en ressurs for seg selv og andre.
Bostøtten blir sosiale inntekter til utleiere, med leietakerne som mellomkonto.
Bostøttevedtaket stat og kommune har samarbeidet om, ble presentert i sommer.
For mange er bidragsordningen en fattigdomspakke.
Rikdom for noen, på bekostning av andre.
Et utelatt boligsosialt virkemiddel er riktig prissetting.
Den økonomiske utviklingen tatt i betraktning, så må man kanskje si at bostøtteordningen for økning til gjengs leie,
er lite gjennomtenkt.
Ved å videreføre historiske og demokratiske prinsipper om ikke-kommersielle formål, i dette tilfelle rimelige utleieboliger, kan samfunnet spare millioner.
Den ensidige eierlinja, det at alle, og nærmest for enhver pris skal eie bolig, har ført til skjev fordeling av fellesskapets ressurser.
’Husbanken er det viktigste verktøyet i boligpolitikken, sier statsråd Kleppa’. Husbanken er i dag redusert til en markedsbank, som sløser med fellesskapets midler når høy markedspris gjelder for alle typer boliger.
Det må velges en annen strategi. Poenget er å bo trygt, om man eier eller leier sitt hjem.
Jeg har sett mange vanlige folk med stolthet og verdighet som ikke lever over evne. De har kjent sin begrensning og ikke tatt opp store lån.
Noen har valgt en boform som leietagere med tidsubestemte leiekontrakter, som har gitt trygghet for å kunne bo, kanskje livet ut.
Leietakere med lang botid i regulerte leiligheter har selv bekostet modernisering og oppussing av sine hjem.
I motsetning til eiersiden har de ikke hatt skattefordeler av dette.
Bare i 2007 var eiersektoren subsidiert med ca. 64 milliarder kroner.
Ikke en eneste krone av disse pengene hadde leietakere fordeler av.
Dette er noe å tenke på foran økningen av husleienivået i 2010 for store norske byer, som Oslo og Trondheim. Og til slutt vil jeg oppsummere med noen utfordringer til politikerne:
• LA NOEN UTLEIEBOLIGER VÆRE PRISREGULERT
• FRYS HUSLEIENIVÅET I REGULERTE BOLIGER
• VÆR KRITISKE TIL EN ENSIDIG KOMMERSIELL BOLIGSEKTOR
• LAG ET LOVVERK FOR RIKTIG PRISSETTING AV UTLEIEBOLIGER
• Arkitekt Rivertz modell ga trygge hjem for folk flest og skapte bærekraftige og gode nærmiljøer for mennesker i alle aldre.
LA DERE INSPIRERE AV ARKITEKT RIVERTZ STOLTE IDE OM IKKE- KOMMERSIELLE BOLIGER!
Takk for ordet.
Kommentarer
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.