Jeg synes dette høres fornuftig ut, men jeg kan nok tenke meg stat og kommune som mer aktive aktører enn bare til å gi "store offentlige tilskudd". Og så må det gjøres noe med skattesystemet. I dag blir de som eier sin egen bolig begunstiget skattemessig, mens leierne ikke blir det.

Innen hele EU området styrkes arbeidet med å bygge utleieboliger. Norge er det eneste landet i Europa som har gjennomført fullstendig det amerikanske prinsippet om å eie egen bolig. Boligmarkedet er derfor i ferd må bli en boble. Vi bør derfor bygge opp leieboliger slik at det i de største byene vil utgjøre 20 - 30% av merkedet. Det vil og tvinge leieprisene nedover. Kr. 12000.- i mnd for en 3 roms i Oslo er vanvittig. Kostnadene ved bygging av en ny leilighet burde ikke koste mer enn en ny Volvo. Derved ville vi få rimlig leie.

En leilighet i Oslo koster 3 x mer enn i Berlin enda tyskerne for ikke mange årene siden flyttet hele hovedstaden fra Bonn til Berlin. Noe er riv ruskende galt med boligprisene og leiemarkedet i dette landet. Andre land har reguleringer. Hvorfor tok regjeringen Bondevik og opphevet reguleringen av leiemarkedet?

Viktig, riktig og fornuftig, både offentlig satsing på utbygging/økt tilgang på utleieboliger og at boligbyggelagen e blir forvaltere. Samtidig: Det vokser fram et markant klasseskille mellom ungdom med foreldre som kan gi avkommet muligheter til å anskaffe seg egen bolig og ungdom som ikke har slik støtte. Større tilgang til utleieboliger bør derfor kombineres med muligheter for at leietakerne kan kjøpe boligen når/hvis tilværelsen gjør det tilrådelig, og det kan gjøres ved å utvide Husbankens "Startlån"-ordn ing til å gjelde grupper som ikke kan stille sikkerhet for lån og å gjøre nedbetalingstid en av lånet fleksibelt.

Det føles ofte som en betydelig større frihet å eie egen bolig enn å leie den, og det selv om det er kommunen man leier av. Jeg vet for eksempel at i en kommune så låser kommunalt ansatte seg inn i leietageres boliger hvis de ikke leietager er hjemme når de skal gjøre rutinesjekker av boligene, og hvor kommunen heller ikke gir forhåndsmelding om tidspunkt for slike rutinesjekker. Selv om dette ikke er lovlig praksis, så blir kommunene selvfølgelig sjelden straffet for slik praksis.

-

Dessuten så så jeg nylig en undersøkelse som viste at leietagere i mindre grad bruker penger på å gjøre boligen hjemmekoselig fordi de i liten grad vil bruke penger på å pusse opp andres bolig. Det pleier dessuten sjelden å være vanskelig for en utleier å kunne «fryse ut» leietager hvis utleier har bestemt seg for å ville gjøre det, og det for eksempel gjennom stadig vise seg sur og arrogant og stadig påpeke bagateller ved leieforholdet. Jeg har selv i mange år leid bolig i det private markedet, så jeg vet hva jeg snakker om.

-

Boligbyggelagsmodellen mener jeg derimot stort sett gir selvråderettsfø lelsen over egen leilighet som en eierleilighet. Jeg har selv bodd mange år i slik leilighet i barne- og ungdomsårene, så jeg vet hva jeg snakker om.

-

Så jeg mener man i større grad bør følge opp den opprinnelige intensjonen med Husbanken, og Husbanken er jo tilpasset både boligbyggelag og selveierboliger , men slik Husbanken har utviklet seg til å bli i de senere årene, så er den jo i stor grad hverken fugl eller fisk.

Tar man Maslow sin behovspyramide - kommer nettopp dette med bolig i starten av pyramiden. Vi bør gi flere muligheter med bl.a startlån bl.a, men selvsagt også bygge slik at alle har et sted å bo "fast".

Enten får vi innføre kommunismen hvor kapital og driftsmidler bare eies av det offentlige eller:
vi må påvirke og legge til rette for å bygge mer der hvor presset for å få boliger er stort og vi må gi direkte støtte eller rimelige lån til etablering av bolig. I Norge gjør vi dessverre ingen av delene!

Siden det snakkes om boliger her så hiver jeg meg på med mine frustrasjoner. Jeg er ingen ungdom, snarere tvert imot, men jeg vet faktisk ikke om jeg bor i en container på brygga eller under ei bru i Oslo om kort tid. Slike tilstander skulle aldeles ikke kunne forekomme noe sted i verden men aller minst i verdens rikeste land! For det første ble jeg lurt av en riking for mange år siden da jeg skulle selge huset mitt og for det andre hadde jeg som uføretrygdet ingenting å stille opp med mot denne mektige mannen. Jeg endte opp med å ikke få fem øre for huset men satt isteden igjen med gjeld. Siden jeg hadde blitt uføretrygdet hadde jeg ingen mulighet til å betjene gjelden og den vokste med hurtigtogsfart. Etter ti år møtte de opp for å sørge for at jeg skulle få beholde gjelden til evig tid (selv om banken hadde fått den trukket fra som tap for lengst). Siden har jeg bodd litt her og litt der og til slutt mange år på andre siden av kloden. At jeg i det hele tatt kom hit igjen var fordi jeg skulle få et nytt barnebarn og fordi jeg savnet ungene mine forferdelig. Dessuten begynte alderen å tynge og jeg hadde et par seriøse uhell og ingen til å hjelpe meg. Vel tilbake i Oslo sloss jeg og vant i kampen om å få en kommunal leilighet. Ordet hører ikke hjemme i sammenhengen etter min mening siden den er så liten og trang at en nesten bør gå utenfor for å skifte mening. Vel, jeg var tross alt glad for å ha tak over hodet og har gjort det beste ut av det. Jeg var til og med så heldig at jeg fikk en husleie jeg kunne leve med!

Nå er bildet totalt forandret. Hvem som har skylda kan være det samme men jeg vet det vel egentlig... Boligen var en trygdebolig hvor ca. 90% i blokka var gamle og syke. Ca. ett år etter at jeg flyttet inn sørget noen for at den fikk fjernet statusen som trygdebolig og de sa ikke engang fra til noen av beboerne. Vi lurte bare på en dag hvorfor det begynte å flytte inn så mange unge mennesker med rusproblemer og de gamle her ble reddere og reddere. Så kom sannheten for dagen men ingen kunne gjøre noe med det. Nå lever vi stort sett i skrekk og gru og Boligbygg som står ansvarlig for bygget sørger aldri for å gjøre noe som helst med ting som har forfalt gjennom en årrekke. Jeg har sittet som frivillig styreformann her nå i noen år og styret har kjempet en utrolig kamp mot noe som bare er håpløst. Vi har vel gått alle de veier som vi vet om å gå i hvertfall, men her er tilstandene de samme.

Nå nettopp kom den store smellen! Noen "flinke" politikere hadde klubbet igjennom at det skulle bli fritt fram når det gjelder leiepriser. I Boligbygg kaller de det gjengs leie. Det er jo en utmerket måte å gjøre det på; bruke ord som ingen vet hva betyr. Vi fikk sjekket opp alt sammen og vet nå at de husleiene vi kommer til å få rett rundt hjørnet er så høye at veldig mange av oss ikke vil komme til å ha et sted å bo. Mange faller nemlig mellom to stoler og får ingen bostøtte. Når en da har gjeld å betale på så går ikke regnestykket på langt nær opp. Ja, vi er klar over at det er noe som heter gjeldssanerings ordning, hvor en etter å ha gått den evig lange prosessen igjennom sitter igjen med så lite å leve av at en ikke får betalt medisin- og legeutgiftene engang. Hvor mange av oss orker i det hele tatt å gå gjennom prosessen og deretter se fram til å leve av praktisk talt ingenting? Vi er gamle, syke og slitne etter et langt og vanskelig liv. Vi var naive nok til å tro at vi skulle få en liten bit igjen for at vi stod på like inntil blodet i alle år. Nei, slik fungerer det ikke lenger i Norge dessverre. Her er det stort sett de nyrike og vellykkede som teller og regjeringen er så ugjengkjennelig at jeg vet at min far som utkjempet en gigantisk kamp for de svakeste og viet sitt altfor korte liv for dem ville snudd seg i graven om han hadde sett hva som foregår. Det var den gang det! Hvis det ikke kommer noe helt nytt og annerledes på banen i dette landet veldig raskt så klarer de å ødelegge absolutt alt! Det er merkelig at noen kan være så blinde at de ikke ser det...