Sosialpolitikk

Hvorfor fokus på hudfarge, når det er levekår som er viktig?

Hvorfor fokus på hudfarge, når det er levekår som er viktig?Mange familier vil ikke sende barna sine til barnehager eller skoler med høy innvandrerandel. Både familier med innvandrerbakgrunn og familier med etnisk norsk bakgrunn sier de ikke ønsker å bo i områder med mye innvandrere. Hvorfor er man så opptatt av hudfarge når det er levekår som er viktig? spør bydelsdirektør Marit Jansen, Grorud bydel,  i en kronikk.

Les kronikken nedenfor



Hva gjør vi i Groruddalen
av Marit Jansen bydelsdirektør i Bydel Grorud i Oslo

Mange familier vil ikke sende barna sine til barnehager eller skoler med høy innvandrerandel. Både familier med innvandrerbakgrunn og familier med etnisk norsk bakgrunn sier de ikke ønsker å bo i områder med mye innvandrere. Hvorfor er man så opptatt av hudfarge når det er levekår som er viktig?

Flere innvandrere.

Klassekampen har i flere artikler rettet søkelyset mot ”Skole-Norge”. Rektorer forteller om foreldre som søker barna vekk fra skoler med høy innvandrerandel og at mange ressurssterke ville ha flyttet hvis det ikke var for fritt skolevalg. Bydel Grorud har høy andel innvandrere og andelen øker år for år. For oss som bor her eller jobber for å gi innbyggerne et best mulig tjenestetilbud, er bildet mye mer sammensatt enn innvandrere på den ene siden og etnisk norske på den andre siden. For oss handler det om levekår. Det er mye mindre forskjell på de to gruppene enn det mange tror. Det er levekårene som må heves og språksatsing på barna er et av de viktigste tiltakene.

Det nye Norge.

Norge har endret seg og utviklingen fortsetter. Det har blitt et Norge med innbyggere som har røtter i alle verdens hjørner. Hudfarge, religion og språk kan være ulikt, men vi skal alle være en del av samfunnet og bidra i samfunnet. For å få dette til å fungere må vi sørge for at alle ”innbyggere har de språklige og sosiale ferdigheter som er nødvendige for å fremme deres utdanning og yrkeskarriere, realisere muligheter og skape seg et selvstendig liv”. Det siste er hentet fra Bydel Groruds strategiske plan og er det vi jobber for i en bydel med en innvandrerandel på 43 prosent. Bydelen ville vært Norges 26. største kommune og hvert år øker innbyggerantallet med ca 250 personer. Hele den totale økningen er personer med innvandrerbakgrunn.

Levekårsutfordringer.

For å kunne gi innbyggerne et godt tilbud må vi hele tiden jobbe bedre og på nye måter. Bydelens høye innvandrerandel gjør at integreringsarbeidet er viktig for alle bydelens tjenester. Det er viktig å nevne at de aller fleste i Bydel Grorud er ressurssterke og lever gode liv, men vi ser at vi har utfordringer med levekårene til enkelte grupper og i enkelte områder i bydelen. Mange med innvandrerbakgrunn har dårlige levekår, men det har også etnisk norske. Det er derfor ikke sikkert at andelen innvandrere påvirker levekårene i bydelen. En gjennomgang av bydelens befolkning som vi gjorde i 2010 viser at det er mindre forskjeller enn mange kanskje tror på en rekke levekårsindikatorer. Sammenligner man etnisk norske og de med innvandrerbakgrunn så ser man at det er mindre forskjeller i utdanning, yrkesdeltakelse, inntekt og helse.

Barnehage er viktig.

Skal vi lykkes med bydelens målsetning om et godt liv for alle, må vi starte med barna. De må alle sikres gode språkferdigheter. I hovedsak må det settes inn tiltak for barn med innvandrerbakgrunn, men også etniske norske barn kan ha behov for dette. Det kan skyldes individuelle forskjeller hos barna eller det skal skyldes foreldrenes levekår. Derfor er vårt mål er at alle barn skal få 3 års språkopplæring før de begynner på skolen. Det starter allerede på bydelens helsestasjon som språkkartlegger barna når de er 2 og 4 år. Er det tvil om språkutviklingen, starter et tett samarbeid mellom helsestasjon, PPT, barnehage og vårt pedagogiske team som sitter på ledende språkutviklingskompetanse. For disse barna er det viktig å gå i barnehage. Regjeringen avviklet kontantstøtten for 2-åringer fra 1. august 2012. Etter det har vi sett en økning av barn i denne aldersgruppen som ønsker barnehage. Man kan være for eller imot kontantstøtte, men vår erfaring er at barna i vår bydel er barn som vil få en språklig framgang av å komme tidligere inn i barnehagen.

Gratis kjernetid virker.

Alle barn på 4 og 5 år i Bydel Grorud har tilbud om gratis kjernetid i barnehagen. Det er kun 5 av 378 barn i bydelen som skal begynne på skolen i 2013 som ikke går i barnehage. Gratis kjernetid gir større muligheter for oss til å gi systematisk språkopplæring, opplæring i grunnleggende matematikkferdigheter og utvikling av sosiale ferdigheter. Alle barn i bydelen uavhengig av etnisk bakgrunn er med i denne satsingen og vår erfaring er at dette språkarbeidet styrker kompetansen til hele gruppen. Selv om de fleste som får tilpasset språkopplæring er barn med innvandrerbakgrunn, så er det også etnisk norske barn som trenger det. Men forskjellen er at de aller fleste etnisk norske barna starter i barnehage som ettåringer.

Barneombud Anne Lindbo

sa til Aftenposten 8. februar om språksatsing at ”Dagens tilbud i utvalgte bydeler fungerer ikke. Å begynne i barnehage de siste par årene før skolestart er ikke godt nok. Vi er med på å skape skoletapere”. Vi er enige i at de barna som har størst utfordringer med norsk språk trenger flere år i barnehage før skolestart. Men det er uansett viktig å få fram at årene med gratis kjernetid virker. Vår erfaring er at tiden barna er i barnehage før skolestart er veldig viktig før de begynner på skolen. Derfor har bydelen har etablert et godt samarbeid med skolene i nærmiljøet for å sikre en god overgang fra barnehage til skole. Arbeid har gitt gode resultater og vi ser at i de områdene hvor samarbeidet har vært i gang lengst også har de beste resultatene. Skolene sier at barna er mer skoleklare nå enn de var før gratis kjernetid ble innført. For eksempel var Grorud skole i 2010 Oslos beste i både lesing og engelsk for 5. klasse.

Satser på språk.

En fagleder i en av bydelens barnehager fortalte meg sist uke at foreldre med innvandrerbakgrunn er minst like opptatt av barnas språkferdigheter som etnisk norske foreldre. Foreldre vil det beste for barna sine og tar valg som de mener skal gi barna best mulig forutsetninger for et godt liv. Vi skal jobbe systematisk for å gi alle barn uansett bakgrunn gode språkferdigheter. Lykkes vi, skal skolen og barnehagens kvalitet være det avgjørende for foreldrenes valg.

(også trykket i Klassekampen 28. februar 2013)

Følg Ivar Johansen på Twitter
Følg Ivar Johansen på Facebook
tilsendt temavise nyhetsbrev