Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 26. mars 2013 00:47

I bystyrets finanskomite har vi til behandling Oslo-politiets forslag om å endre politivedtektene ved at det innføres forbud mot å sove ute, Bymisjonen er kritisk, noen politiledere er prinsipielle og jeg ser at idehistoriker Hilde P. Henriksen har nyttige perspektiver i siste nummer av tidsskriftet Rus § Samfunn:

"Politiet ønsker denne endringen for få et bedre rettslig grunnlag for å gripe inn overfor uønsket og sjenerende overnatting. Et bedre rettslig grunnlag? Politiets ønske om å nå straffe noen med bøter fordi de er fattige, kan leses som et pust fra en annen tid. Et slikt ønske må vi bla helt tilbake til de gamle fattiglovene fra 1800-tallet for å finne. Vi må til den tiden da den dominerende ideen om fattigdommens årsaker, var at du var fattig grunnet egen skyld. Og vi må tilbake til den tiden da man som fattig var prisgitt politiet, som Frode Ulvund skriver om i sitt bidrag i boken Virker straff? (2012). Det som er så spesielt med forslaget, er at det gir inntrykk av politiet ikke har fått med seg at det har skjedd en rettslig utvikling siden midten av 1800-tallet.

Det er nedslående å lese politiets forslag og se for seg Janus’ snerrende og tilbakeskuende ansikt. Det blir å gå helt motsatt vei når man vil vanskeliggjøre et vanskelig liv ytterligere. Oslo er allerede kjent som en by som ikke har herberger eller muligheter for å leie en seng. Som en engelsk uteligger oppsummerte det til Ole Martin Holte i boken Uteligger (2012): «Her sover jeg i parker, på benker. Oslo er ikke akkurat kjent for gode overnattingstilbud, står ikke akkurat med arma åpne for en skarve uteligger. – Å? Ikke det? – Det er rett og slett jævelig!»"

Kloke ord!

Les hele artikkelen her