Sosialpolitikk

Bostedsløse i Oslo: Ingen nedgang

Bostedsløse i Oslo: Ingen nedgang

I følge Frelsesarmeen sov 10-15 personer, de fleste med dobbeltdiagnoser, utendørs i Oslo-kulda hver natt i vinter. Og antallet bostedsløse som sover under broer, i trappeoppganger og parkeringshus er selvsagt betydelig høyere nå i sommer. Definisjonen på bostedsløs er den som ikke disponerer en eid eller leid bolig, men som er henvist til midlertidig botlbud eller oppholder seg hos slektninger, venner og kjente.

På det verbale plan snakker byrådet hele tida om at "det finnes overnattingstilbud til alle", da ment som en seng å sove i om natta. Og akkurat det er nok - i hovedsak - riktig. Det fungerer for dem som klarer å tilpasse seg det kravet til struktur som slike botilbud krever. Men verdig botilbud er mer, og noe annet, enn en seng for natta. Å ha et eget hjem er noe mer enn å bo på kommunale hybelhus.

Det er leit å se at Oslo ikke lykkes. Forleden kom NIBRs nye statusrapport, og den viser at Oslo har omtrent samme antallet bostedsløse i dag, som vi hadde i 2008: 1.376.  En av fire bostedsløse i Oslo har mindreårige barn. Rundt halvparten er avhengig av rusmidler og en tredjedel har psykiske lidelser. NIBRs nye opptelling viser oss også noe som kan være en farlig - ny - trend: 37 prosent av de bostedsløse er innvandrere som er født utenfor Norge, hvorav en stor andel fra Afrika og Asia. Fattige innvandrere uten ordinær inntekt og bolig kan opplagt være kimen til en betydelig sosial konflikt, om vi ikke klarer å sette inn sosialpolitiske tiltak.

Bystyreflertallet og Byrådet har opplagt ikke tilstrekkelig fokus på å skaffe byens fattigste et verdig botilbud.