Sosialpolitikk
Tigging og prostitusjon: Veien til ro og trygghet går ikke gjennom straff, men gjennom toleranse og raushet
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Sosialpolitikk
- Publisert søndag 09. mars 2008 21:45
Vi skal selvsagt å ha normer og regler for akseptabel adferd i denne byen, og disse regler skal gjelde alle - enten en er trikkekonduktør, prest, tigger eller byrådsleder. Politiet skal selvsagt ha hjemmel for å kunne reagere mot den som opptrer aggressivt eller truende, forulemper eller plager andre eller har en utilbørlig adferd. Oslo-politiet har allerede hjemmelsgrunnlag for å reagere mot dette, gjennom særlig straffelovens § 350 og 390. Og det er grunn til å understreke at de politivedtektene vi nå vedtar ikke gir politiet en tøddel av hjemmel som de ikke allerede har. Men det er en viktig forskjell: ved at bystyrets flertall særskilt framhever tigging og prostitusjon, kan det oppfattes som et signal til politiet om at aggressiv, truende og uønsket adferd er alvorligere når byens fattigste står for denne, sa Ivar Johansen bl.a. da bystyret behandlet forslaget til nye politivedtekter.
Oslo bystyre 15. november 2006
Ivar Johansen, SV
Sak 417 Forskrift om ny politivedtekt i Oslo
Ordfører,
Oslo skal være en inkluderende og romslig by.
Oslo skal også være en trygg by. Alle bør føle at deres behov for trygghet blir ivaretatt, enten det er pensjonisten på vei fra postkontoret etter å ha hentet trygden, kvinnen som står i drosjekø i sentrum en lørdagsnatt, familien på tur på Karl Johans gate en lørdag formiddag, den prostituerte i Kirkegata eller tiggeren ved T-banenedgangen.
Vi skal selvsagt å ha normer og regler for akseptabel adferd i denne byen, og disse regler skal gjelde alle - enten en er trikkekonduktør, prest, tigger eller byrådsleder. Politiet skal selvsagt ha hjemmel for å kunne reagere mot den som opptrer aggressivt eller truende, forulemper eller plager andre eller har en utilbørlig adferd. Oslo-politiet har allerede hjemmelsgrunnlag for å reagere mot dette, gjennom særlig straffelovens § 350 og 390. Og det er grunn til å understreke at de politivedtektene vi nå vedtar ikke gir politiet en tøddel av hjemmel som de ikke allerede har.
Jeg skulle ønske at Oslo-politiet i sterke grad var tilstede i gatebildet i Oslo sentrum og brukte de hjemler de i dag har for å reagere mot uønsket adferd. Kanskje nettopp toleransegrensen skulle være lavere, for eksempel når det gjelder den vold og kriminalitet som alkoholkonsum og skjenkenæringen generer på en tid av døgnet hvor tiggerne for lengst har trukket seg tilbake.
Turistnæringen i denne byen var krystall-klar på at det var uheldig – og ”sjenerende”, for å bruke byrådets uttrykk – at det første som møtte mange tilreisende var rusmiljøet på Plata. De krevde at rusmisbrukerne ble fjernet. Og politi og andre myndigheter brukte den hjemmel de har for renovasjon, men vi fikk verken en tryggere by, endret rusmisbrukernes adferd eller bedret deres livssituasjon. Problemet flyttet seg bare to kvartaler.
Når et enstemmig storting nylig vedtok å avkriminalisere tigging var dette basert på en erkjennelse av at det er galt å straffe offentlig lidelse og et prisverdig signal om en mer human tilnærming til fattigdomsproblematikken. Tigging og prostitusjon er ikke først og fremst et ordensproblem, men den synlige dokumentasjon på fattigdom og lidelse. Det er derfor viktig – og riktig – når Stortinget understreker at tigging først og fremst må møtes med sosialpolitiske, ikke kriminalpolitiske, virkemidler.
Viktigere – og riktigere – er det derfor når SV får enstemmig støtte for 2 av de forslag vi fremmer i denne saken. At den varslede fattigdomsmeldingen skal gi anvisning av sosialpolitiske tiltak som kan forebygge tigging. Og at SV får enstemmig støtte til at vi nå må få en fornyet handlingsplan mot prostitusjon, som både skal inneholde tiltak for å hindre rekruttering og tiltak for å hjelpe prostituerte ut av prostitusjon.
Det er mange grupper i denne byen som av og til har en adferd som virker både truende, aggressiv og pågående, og som er uakseptabel. Det kan være Hafslunds alarm-selgere, fulle menn i drosjekøen lørdagsnatta, etniske minoriteter som blir trakassert på grunn av sin hudfarge, homser som blir hundset på grunn av sin seksuelle legning, politikere som vil prakke på innbyggerne sitt politiske budskap – eller horekunder på jakt etter sex.
Jeg har understreket at de politivedtektene vi nå vedtar ikke gir politiet en tøddel av hjemmel som de ikke allerede har i straffeloven. Sånn er det. Men det er en viktig forskjell: ved at bystyrets flertall særskilt framhever tigging og prostitusjon, kan det oppfattes som et signal til politiet om at aggressiv, truende og uønsket adferd er alvorligere når byens fattigste står for denne.
Det synes SV er uheldig. Vi foreslår derfor en mer nøytral formulering i politivedtektene, innenfor rammen av gjeldende lovgivning. Det er en formulering som er krystallklar på at aggressiv eller truende er uakseptabel, og skal reageres på. Men som samtidig fanger opp i seg at reaksjonen skal være den samme, enten det er Kong Salomo eller Jørgen Hattemaker.
Bladet =Oslo har kanskje i løpet av siste året gjort mer for å forebygge tigging enn både Oslo kommune og politiet har klart de siste 10 år. Ikke minst har de gitt mange tiggere tilbake verdigheten. Lederartikkelen i siste nummer handler nettopp om forslaget til nye politivedtekter. Lederen avsluttes slik: ”Veien til ro og trygghet går ikke gjennom straff, men gjennom toleranse og raushet.”
Klokt sagt.
Les også:
Per Fugelli: I samme søppelkasse