Sosialpolitikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 10. mars 2008 14:34

Foreldre til et sterkt funksjonshemmet barn skal være gjesteforelesere et år ved et universitet i England. Datteren deres har plass ien barnebolig ved et bo- og habiliteringssenter, betalt av bostedsbydel. Hun bor dels der, men naturligvis også hos sine foreldre. Institusjonen tilbød seg full fleksibilitet ved å ta med fagfolk og etablere et botilbud til datteren i England, og uten at det skulle koste bydelen en krone mer enn i dag. Bydelen sa nei, men Osloombudet tok saken ...

Bydelen sa nei. Som foreldrene skrev: "De sier at de kan betaler for vår datters tilbud dersom resten av familien reiser til England og lar henne bli igjen i Oslo. For oss er dette fullstendig uhørt. Vi reiser slett ikke fra datteren vår. Vi er faktisk glad i henne, og hun utgjør en viktig del av familien. Samtidig vil vi så gjerne være i stand til å utføre jobbene våre på en faglig sett best mulig måte, og Englandsoppholdet innebærer en sjanse for oss som det ville være meget bittert å la gå fra seg."

Osloombudet gikk inn i saken, og saken ble løst. Bydelen omgjorde sin beslutning.

Om saken bakgrunn:

En henvendelse til Osloombudet fra foreldrepar til et funksjonshemmet barn

Jeg lurer på om du kan gi meg noen gode råd i forbindelse med en sak. Denne gangen gjelder det kun min datter og vår familie, selv om det også dreier seg om spørsmål av prinsipiell karakter.

Mannen min og jeg er begge forskere. Fra høsten av hadde vi tenkt å gjøre noe forskere her i landet innstendig oppfordres til å gjøre, nemlig å være gjesteforskere for en periode i internasjonale forskingsmiljøer av høy kvalitet. For et år fra august 2005 er begge velkomne til University of East Anglia i England som har fagmiljøer i fremste linje på begge våre områder. Vi har selvfølgelig full oppbakking fra våre institutter, og stipender for reisekostnader etc er innvilget. Samtidig skal vi få lønn som vanlig som norske lønnsmottakere. Vi vil leie ut boligen vår i Oslo og komme tilbake til denne etter det knappe året i England. Alt er med andre ord i orden på beste måte. Men så var det vår datter.

Det fantastiske er at der hun i dag har tilbud – ved Nordre Aasen Bo- og Habiliteringssenter – sier de at de kan stille med full fleksibilitet, ved at vi kan få med fagfolk som kan gi vår datter tilbud som er likestilt det tilbudet de i dag gir henne i Oslo. Og dette vil ikke koste noe ekstra for bydelen. Men hva sier bydelen? De sier at de kan betaler for vår datters tilbud dersom resten av familien reiser til England og lar datteren bli igjen i Oslo. For oss er dette fullstendig uhørt. Vi reiser slett ikke fra datteren vår. Vi er faktisk glad i henne, og hun utgjør en viktig del av familien. Samtidig vil vi så gjerne være i stand til å utføre jobbene våre på en faglig sett best mulig måte, og Englandsoppholdet innebærer en sjanse for oss som det ville være meget bittert å la gå fra seg.

Jeg trodde det var noen fastspikrede prinsipper både om at familier med funksjonshemmede barn skal gis mulighet til å leve livene sine på samme måte som dersom barnet var friskt, og jeg trodde det var et prinsipp som tilsa at foreldrenes ønsker bør tillegges avgjørende vekt i forhold til utforming av tilbud til funksjonshemmede barn. Men dette betyr tydeligvis ikke noe for bydelen.

Ut fra gjennomgang av informasjon som jeg hittil har samlet i saken, kan jeg sette opp en forsøksvis argumentasjon der hovedargumentet er at avslaget må betraktes som urimelig. Det er flere begrunnelser for dette.

1) Det innebærer ikke merkostnader for bydelen.

2) A får et godt tilbud som innebærer kontinuitet i forhold til Nordre Aasen Bo- og Habiliteringssenter. Dette er viktig i og med at det byr på store og sammensatte utfordringer å skape en god tilværelse for vår datter. Ved Nordre Aasen Bo- og Habiliteringssenter har de et meget godt fungerende tverrfaglig miljø, og de har opparbeidet seg en kompetanse på å ta seg av datteren på beste måte.

3) Det beste for vår datter er uten tvil å kunne være sammen med sine foreldre og storesøster hver dag. Det ville bli en stor belastning både for vår datter og for familien for øvrig om vi skulle tvinges til å være fra hverandre et helt år. Vi anser rett og slett ikke dette for å være forsvarlig, vi kan ikke reise fra datteren vår på den måten.

4) Vi som foreldre ønsker at tilbudet skal være slik Nordre Aasen Bo- og Habiliteringssenter har informert at de kan skreddersy det for oss i England. Siden våre ønsker ikke innebærer merkostnad for bydelen bør det gis avgjørende vekt. Dette vil være i samsvar med Lov om Sosiale tjenester, para. 8.4, som sier at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med klienten, og at det skal legges stor vekt på hva klienten mener. I Stort.meld. 40 2002-2003 om ”Nedbygging av funksjonshemmende barrierer” er ett av hovedmålene å sikre ”aktiv deltakelse og full likestilling”. Det heter bl.a. at fellesskapets sosiale ansvar er særlig viktig i forhold til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende. Det er et mål at familiene gjennom tiltakene skal ha mulighet til å kunne delta i arbeidslivet. Videre framheves betydningen av å utvikle mer fleksible og individuelt tilrettelagte tjenester (kap. 9).

5) For Oslo kommune som helhet burde det dessuten telle positivt at det å godta Englandstilbudet fra Nordre Aasen Bo- og Habiliteringssenter vil innebære et bidrag til en stabil drift for Nordre Aasen Bo- og Habiliteringssenter, mens i motsatt tilfelle kan det bli aktuelt med oppsigelser.

6) På nasjonalt nivå: Englandsoppholdet innebærer et bidrag til norsk forskning. I både den nye og den gamle forskningsmeldingen legges det stor vekt på internasjonal utveksling og samarbeid. I parentes kan nevnes at vi selvfølgelig har våre institutter i ryggen, og at Forskerforbundet – der vi begge er medlemmer – er beredt til å støtte oss.

7) På ansvarsgruppemøte høsten 2003 la vi fram våre tanker om et Englandsopphold, og tilbakemeldingen fra ansvarsgruppekoordinator C fra bydelen var følgende: Så lenge dette ikke medfører ekstrakostnader for bydelen vil ikke dette være problematisk. Dette kan bekreftes av C, som siden har gått over til ny stilling i E. Vi ble både skuffet og forbauset da vi ble klar over at Bestillerkontoret i bydelen ikke intenderte å følge opp på samme måte i dette spørsmålet.

8) Bestillerkontoret i bydelen påstår at en søker må oppholde seg i riket for å ha rett til denne typen tjenester. De hevder at eneste form for unntak dreier seg om forhold tilknyttet asylsøkere. Referansen her er para. 1-2 i Sosialtjenesteloven. På ansvarsgruppemøtet opplyste F fra Bestillerkontoret at hun ikke kunne se at det her dreier seg om noe skjønn. Det er imidlertid vanskelig å se at para. 1-2 i Sosialtjenesteloven er nødt til å tolkes slik det er gjort fra Bestillerkontoret. Man vet en rekke eksempler på at funksjonshemmede f.eks. kan oppholde seg i Spania med norsk støtte. Den tidligere fortolkningen fra bydelen innebærer dessuten anvendelse av et annet skjønn. I samtale med en jurist fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har vi fått opplyst at det her er snakk om et klart skjønn, og at det ikke finnes noe juridisk grunn til å avslå vår søknad.

9) Samtidig finnes det flere gode grunner til å omgjøre vedtaket om avslag. Disse dreier seg om politikk og rettigheter tilknyttet det å ha et funksjonshemmet barn. Dessuten dreier det seg om formålet med oppholdet. Videre kan man – på hensiktsmessig måte – formidle at dersom bydelen vil opprettholde vedtaket, så innebærer det omkostninger bydelen må være beredt på. Slik som saken har vært håndtert av bydelen hittil, så gir den, ikke minst, mulighet for medieoppslag som vil være svært uheldige for bydelen.

8. mars 2005