Sosialpolitikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 15. desember 2014 04:09

"Sofie" er fortvilet for hun ikke oppnår kontakt med bydelens boligkontor. I fortvilelse skrev hun til meg på fredag:  

"Jeg har ringt kategorisk og jevnlig via Oslo kommunes nr 02180 de siste dagene, men kommer utelukkende direkte til mobilsvar. I fjor var jeg for svak til å orke å følge det opp, med den konsekvens at restegenkapitalen min forsvinner rett i lommen til utleieren min; i et alt for hastig tempo. 14.000 pr måned. Her har jeg bodd i 1,7 år. Måtte selge leiligheten min fordi jeg bodde på ett rom med alkove med min sønn på 14 år. Jeg sov på sofaen, og han i alkoven bak en gardin. Jeg jobbet over 100% til jeg knakk i to. Når jeg fikk barn, var det ingen tvil om hva jeg måtte velge. Det var å vie mitt hjerte og overskudd til å være en god mamma.

Jeg har kategorisk ringt og blitt satt over til de to saksbehandleren boligkontoret har disponible, men kommer ikke lenger enn til automatsvarere - i flertall. Også teamlederen har "stengt" telefonen. Og vakttelefonen det samme. Føler at jeg maser på et system som burde vært tilgjengelig for meg. Jeg liker ikke å mase og å føle meg til bry. Det kan gå så langt som til at jeg føler at jeg ikke fortjener det, fordi det er så inderlig mange som er verre stilt enn meg."   Hennes enkle ønske er: "Jeg har behov for en time til veiledning og hjelp til å fylle ut søknaden så den blir sendt fra meg på et korrekt grunnlag. Hvis jeg får den i retur med feil- eller mangefull informasjon, betyr det lett å miste noen måneder i køen. Jeg har 3 måneders oppsigelse på nåværende leieforhold."

Vi kan ikke ha det sånn: Jeg har utfordret bydelsdirektøren til å rydde opp, og bydelspolitikerne til å se på boligkontorets tilgjengelighet overfor innbyggerne. Bydelsdirektør og NAV-ansvarlig er på saken.

Sofie" skriver til meg: 

"Jeg har vært i kontakt med deg før ad boligkontoret (xxx bydel) i fm startlån. Tror det er ganske nøyaktig ett år siden. 

 Jeg har ringt kategorisk og jevnlig via Oslo kommunes nr 02180 de siste dagene, men kommer utelukkende direkte til mobilsvar. I fjor var jeg for svak til å orke å følge det opp, med den konsekvens at restegenkapitalen min forsvinner rett i lommen til utleieren min; i et alt for hastig tempo. 14.000 pr måned. Her har jeg bodd i 1,7 år. Måtte selge leiligheten min fordi jeg bodde på ett rom med alkove med min sønn på 14 år. Jeg sov på sofaen, og han i alkoven bak en gardin. Jeg jobbet over 100% til jeg knakk i to. Når jeg fikk barn, var det ingen tvil om hva jeg måtte velge. Det var å vie mitt hjerte og overskudd til å være en god mamma.   

Jeg har vært sterk disse dagene, og har ikke tenkt å gi meg. Hvis jeg ikke kommer meg inn på markedet igjen, vet jeg hvilken skjebne som venter meg, og det er køen i Det Kommunale Boligmarkedet. Det skremmer meg, med god grunn. Men tilbake til saken: Jeg har (som nevnt) kategorisk ringt og blitt satt over til de to saksbehandleren boligkontoret har disponible, men kommer ikke lenger enn til automatsvarere - i flertall. Også teamlederen har "stengt" telefonen. Og vakttelefonen det samme. Føler at jeg maser på et system som burde vært tilgjengelig for meg. Jeg liker ikke å mase og å føle meg til bry. Det kan gå så langt som til at jeg føler at jeg ikke fortjener det, fordi det er så inderlig mange som er verre stilt enn meg. Jeg er en humanist på min hals!  

Dessverre var jeg ikke tilgjengelig det ene øyeblikket xxx ringte meg opp igjen i går og la igjen en beskjed. Beskjeden inneholdt ikke mer veiledning enn at "han hadde returnert min samtale". Lett omformulert. Den andre kontaktpersonen er xxxx. Sentralbordet på Oslo kommune har vekslet mellom de to, ca annen hver gang, de gangene jeg har ringt. Hvis du har kapasitet kan du teste servicen selv ved å be om xxx Boligkontor ad startlån via Oslo kommunes nr 02180. Det verste er at det ikke trenger å ta deg så langt tid siden du bare kommer rett på mobilsvarere...  

Det er snart 2015, og jeg skylder meg selv og min sønn å ta ansvar for at vi kan finne et trygt lite kryp-inn som er vårt. Han forstår hvilken situasjon jeg er i, og jeg liker ikke at han skal bekymre seg over det. Ungdommen har et grusomt press for å henge med, og han henger godt med. Jeg skal gjøre alt som står i min makt til at han kan fortsette med det. Det å ha sitt eget hjem handler om å ha en fundamental trygghet i livet. Nå er jeg gjest, føler jeg. Til en svært høy pris.   

Jeg har behov for en time til veiledning og hjelp til å fylle ut søknaden så den blir sendt fra meg på et korrekt grunnlag. Hvis jeg får den i retur med feil- eller mangefull informasjon, betyr det lett å miste noen måneder i køen. Jeg har 3 måneders oppsigelse på nåværende leieforhold.   

Mottar gjerne råd av deg om hvordan jeg skal håndtere dette videre!"