Sosialpolitikk
Utenforskap og sosial ulikhet: Hvordan kan kommunene forebygge utenforskap?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Sosialpolitikk
- Publisert tirsdag 31. mars 2015 02:58
Dette skal vi drøfte i første møte i KS sitt hovedstyremøte.
Utenforskap er et begrep som står sentralt i mye nyere forskning knyttet til identitet, sosial eksklusjon, fattigdom, o.l. Det er satt i gang en mengde tiltak over mange år som har som formål å hindre sosial eksklusjon og andre negative utslag av sosial ulikhet i helse. I KS sitt hovedstyre skal vi 9. april ha en strategisk diskusjon på hvordan kommunesektoren mest målrettet kan forebygge utenforskap gjennom sine roller som tjenesteprodusent, arbeidsgiver og samfunnsutvikler.
Av spørsmål som stilles er:
- Hvilke rammebetingelser for å styrke kommunesektorens muligheter til å forebygge langvarig utenforskap er det mest avgjørende å få styrket innenfor realistiske statlige budsjettrammer? Aktuelle rammebetingelser kan være knyttet både til kommunesektoren som tjenesteprodusent, arbeidsgiver og samfunnsutvikler.
- Kan kommunesektoren ta et større ansvar enn i dag som arbeidsgiver for å fremme et inkluderende arbeidsliv? Hva er i så fall begrensende faktorer ut over eksterne rammebetingelser?
- Hva bør være KS rolle og hovedmål i utviklingen av et program for forebyggende folkehelsearbeid i kommunene, særlig rettet mot psykisk helse og rusforebygging blant barn og unge, som samtidig støtter opp om aktiviteter og tiltak som kommuner og fylkeskommuner allerede har iverksatt?
Administrasjonen har lagt fram et godt saksdokument (se link) og jeg tar gjerne i mot innspill.
Kommentarer
facebook.com/.../...
bytopia.no/.../...
Min basis, Vegetoterapi har som forutsetning at vi er en organisme og at vi må se på oss selv som en komplett organisme der alt henger sammen. Tankene, følelsene og våre handlinger henger alltid sammen i tid og rom. Og der vi som natur er tid og rom. Hvis vi følger dette litt lenger så kan vi, etter min mening hvis vi betrakter oss som enkeltindivider , så kan vi kalle oss en VÆREN.
Det betyr at jeg er en væren, at du er en væren og at vi alle til syvende og sist er en væren. Hvis vi betrakter oss som det, så vil jeg påstå at enhver væren er genuin, og at den er helhetlig, at den er ett med naturen, ikke en del av naturen, men at en væren er natur. For meg blir det da slik at alle våre handlinger og tanker er natur i sin basis, og at vi alle er en helhet slik all natur egentlig er.
En grunnleggende funksjonell enhet som har som basis å fungere i et mangfold. Dette betyr, slik jeg ser det at uten det unike, så eksisterer ikke mangfoldet. Vi skal ikke langt tilbake i den Europeiske historie, jeg er selv født inn i den, der basisen for velstand var den absolutte likhet.
Etter min mening fullstendig brudd med den vekstskapende naturen. Dette betyr, igjen etter min mening, at servilitetsbegr epet, den absolutte likhetstanken er absurd sett i naturens eksistens, Dette betyr ikke at vi ikke er like, snarere tvert imot. Det som er basis er at vi alle har hjerte, lunger, nyrer, hjerne, armer og bein. Vi har også haugevis med andre likheter, men de fungerer ulikt.
Slik er også naturens fremtoning. Jeg ville kalle det for det evolusjonære resultatet av likhetens utgangspunkt.
Likhetens mangfold, det individuelle unike er selve grunnlaget for vekst og utvikling.
Hva med å få kommunene til å satse på personell som faktisk kan jobbe med identitet, sosial ekslusjon, fattigdom, o.l? Barnevernspedag oger, sosionomer og vernepleiere. de slipper ikke til fordi man ikke er klar over den kompetansen disse profesjonene sitter med.
Jeg har mange ganger tenkt underveis i utdanningen min, hvorfor setter n ikke sammen med f.eks førskolelæreren på småtrinnet en av disse? som kan "bygge bro", være en trygg voksen som kan jobbe med barna..?? alt sakl dreie seg om det faglige og det pedagogiske i grunnskolene i dag..
Man har det så travelt i å nå målet og de kravene som er satt av f.eks UDIR, at en har ikke fokus på det viktigtse for barnet i skolearenane;- forutsetninger for å kunne lære, fungere sammen med andre barn og voksne... men dette er bar e et ekspempel jeg har da.. vet ikke om det er gjennomførbart. det hele kommet ned til hvordan kan man synliggjøre dette.. høres det.. MEN hvis en ser litt i hva studenter ved disse forskjellige profesjonene har som tema i sin B_oppgave , så er det faktiks mange som har skrevet om sosialt arbeid inn i grunnskolen..
OG når det itillegg legges frem den e ene forskningsrappo rten etter den andre, om at alt fra barn til gamle sliter pysikisk og klarer ikke å fungere i samfunnet i dag.. derblant nordlandsforskn ing, så er det akurat som at forskningsmiljø ene kjemper for sin anselese for å overleve som institutt der forskning pågår, så detter fokuset mellom alle stoler.. Når tid skal vi faktisk ta taki dette?? når tid skal kommuner forstå at det er ikke bare en sosiøkonomisk gevisnt å sette alle kluter til NÅ, men økonomisk også .
Ferie for born som har dårleg råd er eit viktig element. Her burde det funnest eit system.
Dei borna som ikkje kan hengja med på pc, telefon fronten vert sett utanfor.
Resultatet er at desse borna vert sluttarar i vidaregåande skule og nokre danner sub-grupper!
Utanforskapen viser seg og i eldreomsorga, tryggleiksalarm ar berre om du har råd? Mest heimehjelp til foreldre med søner.
Det er og utenforskap når det ikkje vert bygd bustader for menneskje med nedsett funkjsjonevner og rusavhengige. Å ikkje ha ein bustad må vera den største utenforskapen som finst?
Tiltak fattigdom (også såkalla barnefattigdom) gir inga meining utan minstenorm for sosialhjelp til livsopphald - og som fylgjer Statens institutt for forbruksforskin g (SIFO) sine budsjett for type hushald. Desse budsjetta vert også nytta av mange som mål for fattigdom. Folk er fattige fordi dei har lite pengar.
Sidan 2008 har eg hatt fagansvar for Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge i Oslo, ei utdanning som er skreddarsydd for tverrfagleg innsats i bydelar og kommunar overfor barn og unge. Om ein bydel eller ein kommune sender ei tverrfagleg gruppe til oss vil desse bli prioritert ved opptak. Arbeidsivar får økonomisk støtte som kompensasjon for ekstra kostnader. Studiet er gratis, og arbeidsgivar kan få sett igang tiltak og prosjekt med gratis vegleiing. Men bydelar og kommunar har i svært liten grad teke ordninga i bruk etter intensjonen. Det gjer me mildt sagt oppitt !!
Der finner du også prosjektrapport en med et kjapt og greit sammendrag.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.