Sosialpolitikk
Slutt å mistenkeliggjøre syke mennesker!
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Sosialpolitikk
- Publisert onsdag 01. april 2015 03:04
Du er rett og slett nødt til å slutte å snakke om folk og heller snakke med folk, og lytte til historiene deres, skriver Marianne Grøtte til Carl I Hagen.
"Carl I Hagen sier til Dagens Næringsliv at veldig mange “som går på NAV burde få tettere oppfølging, og at deprimerte bør skjerpe seg.”
Depresjon er ikke å være lei seg. Depresjon er et stort svart hull som suger alle kreftene ut av deg. Som gjør det tungt å stå opp, umulig å sove, som gjør beina dine til betong, som tar fra deg matlysten. Som ødelegger hukommelsen og konsentrasjonen. I tillegg er den kritisk: til alt du gjør og alt du er. Du burde, du skulle, du bør skjerpe deg, du vet bedre.
Jeg trenger ikke at Carl I Hagen forteller meg at jeg bør skjerpe meg, jeg trenger at velferdsstaten støtter meg til jeg er på beina igjen. Jeg trenger å slippe å bekymre meg for økonomi, for regningene mine har ikke blitt færre av at jeg har blitt syk. At jeg får feriepenger slik at jeg kan ta litt fri fra å være syk hjemme. Jeg trenger et NAV som ser helheten, som støtter meg og dytter meg forsiktig i riktig retning slik at jeg sakte, men sikkert nærmer meg jobb igjen. Heldigvis gjør NAV nettopp det.
Jeg trenger færre råd fra andre om hva jeg trenger eller burde gjøre. Totalen av mer og mindre velmente råd gjør at jeg isolerer meg. Hvis jeg går på pub eller kino er det galt fordi jeg er syk, hvis jeg velger å hvile er det galt. Alle er eksperter på depresjon, særlig de som aldri har hatt det.
Carl Ivar, jeg ber om en unnskyldning. I tillegg utfordrer jeg deg til å sitte på et NAV- kontor en dag og snakke med folk. Så kan du kalle folk slubbert og snylter og be dem skjerpe seg og se om noen takker deg for det - og ikke minst se om det hjelper. Du er rett og slett nødt til å slutte å snakke om folk og heller snakke med folk, og lytte til historiene deres," skriver Marianne Grøtte blant annet som dagens gjesteblogger. Les hele teksten under "les mer."
Slutt å mistenkeliggjøre syke mennesker!
Av Marianne Grøtte
Carl I Hagen sier til Dagens Næringsliv at veldig mange “som går på NAV burde få tettere oppfølging, og at deprimerte bør skjerpe seg.” Jeg synes Carl Ivar bør skjerpe seg, og si unnskyld. Det er altfor lett å sverte de som ligger nede, og det har du gjort så lenge jeg har visst hvem du er.
Folk som har vært sjuke lenge blir mistenkeliggjort hele tiden, og det er visst helt greit. For det er jo noe mistenkelig med folk som bare er hjemme og ikke jobber, men som velger å bare ligge på sofaen. Ikke sant?
Jeg synes det er trist, og jeg blir skikkelig forbanna når tillitsvalgte for folk flest uttaler seg mot bedre vitende. De fleste som blir langtidssyke har jobbet, jobbet for mye, har skjerpet seg, holdt igjen. Har kanskje grått på vei hjem fra jobb, følt at jobben er meningsløs, hatt hyppige egenmeldinger og vært syke hver helg og ferie. Lenge. Fordi man vil bidra, man vil jobbe, man vil føle seg nyttig. Depresjonen tar ikke hensyn til det, den bestemmer en dag at det er nok. Depresjon lar seg ikke stoppe av viljen. Depresjonen tar over styringen.
Noen av oss er syke lenge. Vi er syke så lenge at vi mister jobben, kontakten med kolleger, vi mister en del av identiteten vår. Vi er syke så lenge at det er vanskelig å holde på vennskap og delta på sosiale arenaer, vi klarer ikke følge opp familien som vi ønsker, vi vil så gjerne, men kreftene strekker ikke til og det er vanskelig å planlegge ting. Det er tøft å være den som alltid må si nei.
Når man har vært syk i over et år, går man over på arbeidsavklaringspenger. Det betyr en betydelig reduksjon i økonomien fordi du da kun får 60% av det du tjente tidligere. Dette skjer fordi det skal lønne seg å jobbe, vi skal motiveres tilbake i arbeid. Problemet er bare at selv om vi skulle bli fratatt alle pengene våre, så er vi fortsatt ikke i stand til å jobbe. Det har ingen ting med vilje å gjøre.
Depresjon er nemlig ikke å være lei seg. Depresjon er et stort svart hull som suger alle kreftene ut av deg. Som gjør det tungt å stå opp, umulig å sove, som gjør beina dine til betong, som tar fra deg matlysten. Som ødelegger hukommelsen og konsentrasjonen. I tillegg er den kritisk: til alt du gjør og alt du er. Du burde, du skulle, du bør skjerpe deg, du vet bedre.
Jeg trenger ikke at Carl I Hagen forteller meg at jeg bør skjerpe meg, jeg trenger at velferdsstaten støtter meg til jeg er på beina igjen. Jeg trenger å slippe å bekymre meg for økonomi, for regningene mine har ikke blitt færre av at jeg har blitt syk. At jeg får feriepenger slik at jeg kan ta litt fri fra å være syk hjemme. Jeg trenger et NAV som ser helheten, som støtter meg og dytter meg forsiktig i riktig retning slik at jeg sakte, men sikkert nærmer meg jobb igjen. Heldigvis gjør NAV nettopp det.
Jeg trenger færre råd fra andre om hva jeg trenger eller burde gjøre. Totalen av mer og mindre velmente råd gjør at jeg isolerer meg. Hvis jeg går på pub eller kino er det galt fordi jeg er syk, hvis jeg velger å hvile er det galt. Alle er eksperter på depresjon, særlig de som aldri har hatt det.
Carl Ivar, jeg ber om en unnskyldning. I tillegg utfordrer jeg deg til å sitte på et NAV- kontor en dag og snakke med folk. Så kan du kalle folk slubbert og snylter og be dem skjerpe seg og se om noen takker deg for det - og ikke minst se om det hjelper. Du er rett og slett nødt til å slutte å snakke om folk og heller snakke med folk, og lytte til historiene deres.
Kommentarer
la han stå som arbeidsledig i noen mnd og bli behandlet av NAV på den måten de behandler folk. Se hvordan han vil skjerpe seg å unngå depresjon.
Han burde takke Gud for at han og hans nære og kjære er garantert å få være frisk og oppegående hele livet. For den garantien har de vel fått ...........,ell er ?
Med New Public Management blir arbeidstakere presset ut av jobbene. Systematisk ekskludering med veldig uetiske metoder mot arbeidstakere er ikke uvanlig i Oslo kommune. Dette medfører selvsagt et stort behov for et velferdssystem som fungerer, uansett hva Hagen prediker.
NAV blir endestasjon for arbeidstakerne. På den ene siden er intensjonen inkluderende arbeidsliv og å få folk til å stå lengst mulig i jobben, samtidig foregår en systematisk politisk "utrensking" av tilsatte i kommunen. Denne dobbelt kommunikative retorikken gjør mange helseløs, så her har vel statsministeren en jobb å gjøre på kommunalt nivå?
Og hva er viktigst ?
Situasjonen i dag er ikke noe bedre med et regelverk som er nærmest ugjennomtrengel ig.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.