Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 19. april 2015 04:02

Hvor lønnsom er en finansakrobat, en trendforsker eller en stortingsrepresentant?

"Produktivitetskommisjonen og andre forståsegpåere lager regnestykker som setter ulike « pris» på oss. De finner alltid noen som ikke er lønnsomme nok.

Det som er alvorlig er at disse regnestykkene kan ødelegge mye. Regnestykkene skaper negative holdninger til folk og brukes av myndighetene for å begrunne kutt. Hva slags liv skaper det for de som får minusstemplet i panna? Jeg følger med på nettdebatter og der hagler ukvemsordene over sjuke, uføre og innvandrere. Det kommer fra folk som tydeligvis tror de selv er immune mot sykdom.

Også for landet er denne regnemåten skadelig. Land der forskjellene er små og sikkerhetsnettet godt, gjør det bedre også økonomisk enn land med store forskjeller. Likestilling og velferd gir tryggere samfunn og utløser krefter og evner som ikke kommer fram i samfunn der de sterkeste får forsyne seg først og de rikeste og friske ikke bidrar til fellesskapet.

Skal vi lykkes framover må vi ikke regne på menneskers lønnsomhet, men sikre gode muligheter til utdanning, helsehjelp og trygghet. Folk må blir anerkjent og ikke uglesett og utstøtt når det butter imot. Å være en del av fellesskapet utløser vilje til å bidra, delta og ta ansvar både for seg selv og andre. Det lønner seg," skriver SVs stortingsrepresentant Karin Andersen blant annet. Les mer nedenfor.

Lønner du deg?

Av Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV

Hvor lønnsom er en finansakrobat, en trendforsker eller en stortingsrepresentant?

Produktivitetskommisjonen og andre forståsegpåere lager regnestykker som setter ulike « pris» på oss. De finner alltid noen som ikke er lønnsomme nok.

En kan jo undre seg på hvordan og hvorfor slike beregninger gjøres. Hvordan beregnes for eksempel lønnsomheten til en redaktør, en vekkelsespredikant, en frivillig hjelper, fremtids- og trendforskere, arbeiderne i våpenfabrikker, børs- og eiendomsmeklere, politikere, filosofer eller lurendreiere som selger humbugprodukter, men tjener store penger? Jeg bare spør, for det kommer vel akkurat an på hva og hvordan en setter en ” pris” på nytteverdien i samfunnet, og nytteverdien følger jo ikke alltid pengene. Hvorfor skulle i såfall en fotballspiller tjene voldsomt mye mer enn en sjukepleiere eller lærer? Og hvorfor får spekulanter som ikke selv har skapt noen ting framstå som pluss i regnskapet, mens den stakkaren som blir lurt for alt en eier og kanskje mister både helse, jobb og ekteskap i samme slengen, må stå i regnskapet som en minus?

At en ung, nyutdannet og sprek innvandrer er lønnsom, mens en syk og ødelagt krigsflykting ikke er det, trenger en faktisk ikke produktivitetskommisjonen, SSB eller andre til å finne ut. Slike regnestykker umulige og ubrukelige fordi vi kan ikke regne oss fram til rett og galt.

Det som er alvorlig er at disse regnestykkene kan ødelegge mye. Regnestykkene skaper negative holdninger til folk og brukes av myndighetene for å begrunne kutt. Hva slags liv skaper det for de som får minusstemplet i panna? Jeg følger med på nettdebatter og der hagler ukvemsordene over sjuke, uføre og innvandrere. Det kommer fra folk som tydeligvis tror de selv er immune mot sykdom.

De vil ha seg frabedt å ta ansvar for noe annet enn sin egen lommebok og er hellig overbevist om at de selv har gjort seg fortjent til å bli født i et rikt land, være frisk og tjene gode penger. Å måtte ta hensyn til sjuke folk og de som ikke har hatt slik flaks fra fødsel av, er de ikke interessert i. Å fyre opp under disse holdningene  med regnestykker om at «noen ikke lønner seg » er farlig for samhold og trygghet for alle.

Ingen har garanti verken for fred , helse, jobb eller familieforhold. Og unge er vi ikke i evighet heller. Hvor vi er født har ingen noen innvirkning på. Vi må ta vår etnisitet, nasjonalitet, kjønn, fattig eller rik, frisk eller syk som det kommer.

Også for landet er denne regnemåten skadelig. Land der forskjellene er små og sikkerhetsnettet godt, gjør det bedre også økonomisk enn land med store forskjeller. Likestilling og velferd gir tryggere samfunn og utløser krefter og evner som ikke kommer fram i samfunn der de sterkeste får forsyne seg først og de rikeste og friske ikke bidrar til fellesskapet.

Skal vi lykkes framover må vi ikke regne på menneskers lønnsomhet, men sikre gode muligheter til utdanning, helsehjelp og trygghet. Folk må blir anerkjent og ikke uglesett og utstøtt når det butter imot. Å være en del av fellesskapet utløser vilje til å bidra, delta og ta ansvar både for seg selv og andre. Det lønner seg.

Publisert i tidsskriftet Psykisk helse.