Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 07. august 2015 03:08

Det borgerlige bystyreflertallet mener markedet løser dette, uten nevneverdig kommunal innsats.

Alle skal ha råd til å ha et sted å bo, og det må være av de høyest prioriterte oppgaver at Oslo kommune har en offensiv boligpolitikk. Realiteten i dag er jo at kommunen ikke har en boligpolitikk. Det borgerlige bystyreflertallet har en klokketro på at dette løser det kommersielle markedet selv. Men vi ser jo at markedet ikke virker.

Det bygges nå årlig 2.000 nye boliger i Oslo, men dette er 4.000 for lite. Konsekvensen av dette er en boligprisvekst som er helt hinsides, og i praksis gjør det umulig for en med vanlig lønnsinntekt å komme seg inn i boligmarkedet, om man da ikke har rike foreldre som trår til.

Dette er et politisk ansvar.  De private boligprodusentene har vært helt tydelig nå i sommer: Vi trenger politikere som legger til rette for en kraftig vekst i boligbyggingen.  På tross av at behovet er 6.000 nye boliger pr. år har Høyrebyrådet, som har hatt makten i 18 år, bare en målsetting om å bygge 4.500 boliger. Men heller ikke det får man til: det blir bare bygd om lag 2.500.

Jeg mener det opplagt er slik at dem som i dag styrer i Oslo Rådhus ikke har en handlingsevne som står i forhold til disse utfordringene. De er altfor sidrompa. Dette skrev jeg om i en artikkel i Dagsavisen i går.

Les hele artikkelen nedenfor.

Oslo trenger en boligpolitikk

Av Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo for SV

Alle skal ha råd til å ha et sted å bo, og det må være av de høyest prioriterte oppgaver at Oslo kommune har en offensiv boligpolitikk. Realiteten i dag er jo at kommunen ikke har en boligpolitikk. Det borgerlige bystyreflertallet har en klokketro på at dette løser det kommersielle markedet selv. Men vi ser jo at markedet ikke virker.

Det bygges nå årlig 2.000 nye boliger i Oslo, men dette er 4.000 for lite. Konsekvensen av dette er en boligprisvekst som er helt hinsides, og i praksis gjør det umulig for en med vanlig lønnsinntekt å komme seg inn i boligmarkedet, om man da ikke har rike foreldre som trår til.

Dette er et politisk ansvar.  De private boligprodusentene har vært helt tydelig nå i sommer: Vi trenger politikere som legger til rette for en kraftig vekst i boligbyggingen.  På tross av at behovet er 6.000 nye boliger pr. år har Høyrebyrådet, som har hatt makten i 18 år, bare en målsetting om å bygge 4.500 boliger. Men heller ikke det får man til: det blir bare bygd om lag 2.500.

Jeg mener det opplagt er slik at dem som i dag styrer i Oslo Rådhus ikke har en handlingsevne som står i forhold til disse utfordringene. De er altfor sidrompa.

Vi skal selvsagt spille på de private utbyggerne. Forsere planarbeidet, og legge til rette for nødvendig infrastruktur.  De private utbyggerne har et potensiale for å bygge betydelig mer enn i dag.

Kommunen må også selv bli en aktør. SV ønsker å opprette et kommunalt tomteselskap med oppdrag å kjøpe tomter og legge til rette for boligbygging der det trengs. Ikke bare der kommersielle aktører ønsker å bygge.

Men også: leieboliger er et godt alternativ. I dag har kommunen sosiale utleieboliger, men alt for få, særlig etter at det borgerlige bystyreflertallet over mange år reduserte antall utleieboliger ved salg i markedet. Jeg er glad for at vi fra SVs side ved den såkalte Tøyen-avtalen fikk en stopp i denne politikken, og avtale om at kommunen igjen skulle kjøpe sosiale utleieboliger, i første omgang ved en netto økning på 600 utleieboliger innen utgangen av neste år. Dette er en avtale jeg er stolt over og er et viktig løft for byens fattigste.

Kommunen bør også være en sentral aktør i det ordinære utleiemarkedet, et marked som i dag preges av private boligspekulanter. Det bør opprettes et kommunalt foretak som skal bygge og drifte utleieboliger for hvermansen, boliger som skal leies ut til kostpris. Her kan det også legges opp til en leie-til-eie-ordning, der den enkelte etter hvert kan kjøpe leiligheten han/hun leier.

Oslo kommune må få en offensiv boligpolitikk.

(publisert i Dagsavisen 6. aug. 2015)