Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 20. august 2015 23:10

Offentlig sosialforsikring er mest effektiv og universelle ordninger er de mest treffsikre.

"Det gir ikke god mening å betrakte velferdsstaten som et system for å ta vare på såkalte svake grupper. Offentlig drevet sosialforsikring er ordninger som dekker normale behov i normale livsløp. Det er normalt å bli syk og det er normalt å bli gammel. Det er noe mer uvanlig å bli varig ufør, men det er en risiko vi alle kan være utsatt for.

Flertallet av vanlige mennesker har ikke noe økonomisk å vinne på skattelette som blir finansiert ved å bygge ned sosialforsikring. Det vi tjener på lavere skatt blir mer enn oppveid av høyere utgifter til forsikring," skriver Hilde Bojer blant annet.

Les hennes artikkel nedenfor.

Hilde Bojer:

Modernisering av velferdsstaten: Noen vink til Høyres programkomite.

Selvsagt kan ingen være mot modernisering av velferdsstaten i lys av trekk i tiden som globalisering, ny teknologi og alt det andre Astrup og Isaksen skrev om i Aftenposten 4. august. Likevel har jeg lyst til å minne de to herrer om noen gamle sannheter som fortsatt er gyldige.

1. Offentlig sosialforsikring er mest effektiv.

Med sosialforsikring mener jeg slike ytelser som folketrygden gir: forsikring mot arbeidsløshet, uførhet og sykdom samt alderspensjon. Jeg velger ordet sosialforsikring for å rette oppmerksomheten mot at trygd og forsikring er to ord for det samme: sikkerhet, trygghet. Offentlig sosialforsikring når alle, og er billigst.

Alternativet til offentlig sosialforsikring er privat forsikring. De aller fleste vil velge å forsikre seg mot slike uhell som sykdom, uførhet, arbeidsløshet, slik de fleste forsikrer seg mot brann og tyveri. Økonomisk teoretisk forskning tyder på at det ikke uten videre lar seg gjøre å drive privat forsikring med overskudd på alle områder. Privat forsikring mot arbeidsløshet er for eksempel utenkelig for de aller fleste yrkesgrupper. På andre områder oppstår problemet fordi lønnsom forsikring forutsetter at selskapet kjenner den aktuariske risikoen for hver enkelt forsikringstaker. Ellers kan det ikke beregne riktig forsikringspremie.Hvis selskapet setter premien for lav, vil for mange med høy risiko kjøpe forsikring. Med for høy premie vil for få med lav risiko kjøpe forsikring. Forsikringsselskapet er tvunget til store utgifter for å undersøke hver enkelt forsikringstaker, og klekke ut metoder til å skille mellom gode og dårlige risiki, slik vi kjenner det fra bilforsikring.

Her kan staten skjære gjennom og tvinge alle til å forsikre seg til en gjennomsnittlig premie. Da vil noen betale for mye, andre for lite i forhold til aktuarisk risiko. Men verken staten eller et eventuelt privat forsikringsselskap kan med sikkerhet vite hvem som er hvem. Og viktigst: Administrasjon en av ordningen blir betydelig enklere og billigere. Effektiv forsikring forutsetter følgelig i noen tilfelle statlig tvang. Ulempen ved tvang må veies mot fordelene for samfunnet og den enkelte med en effektiv forsikring som omfatter alle.

Helsevesenet i USA er som kjent verdens dyreste, uten å være verdens best målt ved resultat. En av grunnene er at de private sykeforsikringene er forskjellige fra pasient til pasient. Dermed må sykehus bruke mye og dyr administrasjon på å undersøke hver enkelts forsikring og hva den betaler for.  En annen fordel med offentlig sosialforsikring er at staten kan sørge for en viss omfordelende virkning ved å sette premien som en prosent av inntekten. En statlig ordning kan også omfatte folk helt uten inntekt.

Det følger av hva jeg har skrevet hittil at det ikke gir god mening å betrakte velferdsstaten som et system for å ta vare på såkalte svake grupper. Offentlig drevet sosialforsikring er ordninger som dekker normale behov i normale livsløp. Det er normalt å bli syk og det er normalt å bli gammel. Det er noe mer uvanlig å bli varig ufør, men det er en risiko vi alle kan være utsatt for.

Det følger også at flertallet av vanlige mennesker ikke har noe økonomisk å vinne på skattelette som blir finansiert ved å bygge ned sosialforsikring. Det vi tjener på lavere skatt blir mer enn oppveid av høyere utgifter til forsikring.

2. Universelle ordninger er de mest treffsikre.

I Norge har vi foreløpig få sosiale ytelser som er inntektsprøvd, også kalt behovsprøvd, det vil si at de bare blir gitt til folk med inntekt under en viss grense. I andre land er slike ytelser mer vanlige. Det er påvist at slike ytelser ofte ikke når fram til alle dem som er berettiget: underforbruk er det normale.

Tlltak som barnetrygd og bostøtte kan virke feil på to måter. Den første er at de kommer dem tilgode som ikke trenger det. Den andre feilen er at de ikke når dem de skal. Barnetrygden når 100 prosent av dem som har rett til den. Jeg har sett en undersøkelse som tyder på at bostøtten bare når omlag 80 prosent av dem som har rett til støtten. Barnetrygden er som kjent universell, bostøtten er inntektsprøvd.

Storbritannia har et betydelig innslag av inntektsprøvde ordninger. Professor A. B. Atkinson, blant andre, har pekt på det alvorlige problem at ordningene ikke når fram. Grunnene til slike svikt er flere. En viktig grunn er at mange ikke vet hvilke stønader de har rett til. Eller de vet ikke hvordan de skal gå fram for å få dem. Eller de har problemer med å fylle ut nødvendige skjema. Særlig vanskelig å nå fram blir det når de inntektsprøvde ordningene er mange, og kanskje forskjellige. Endelig kan det være forbundet med skam å måtte søke om hjelp. Forsorg var og er ydmykende. Ingen synes det er skam å motta barnetrygd.

En annen sak er at inntektsprøvde ytelser i praksis virker på samme måten som skatt på inntekt – hvis inntekten øker, faller ytelsen bort, og en del av inntektsøkningen forsvinner. Virkningen er som en særskilt marginalskatt på lave inntekter. Hvis ordningene er tilstrekkelig mange og kompliserte kan det forekomme marginale skattesatser på over 100 prosent: det er slik velmente ordninger skaper fattigdomsfeller ved at folk rett og slett taper penger på å ta lønnet arbeid.

(publisert i Aftenposten)